LA-1993-119
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-20 |
| Publisert: | LA-1993-00119 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik byrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00119. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: A/S Hovlandbanen v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Eriksen). Ankemotpart: Knut V. Rimstad (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Sørlie). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann. 2. Lagdommer Gunnar. Hanssen. 3. Eks.ord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Kjøpsloven (1988) §45 |
Den ankende part - AS Hovlandbanen - har opprinnelig vært et familieaksjeselskap med de fire Rimstadbrødrene som aksjonærer. For en rekke år siden ble aksjene delt mellom tre av brødrene - Walter, Jacob og Knut Vetlesen Rimstad. Den siste er ankemotpart i denne saken. Fra ca 1988 har Walter Rimstad, som nå er styreformann i og daglig leder av selskapet, vært eier av 88 prosent av aksjene mens ankemotparten Knut Rimstad har de resterende 12 prosent. Selskapet eier en travbane med tilhørende staller og bygninger. Frem til rundt 1990 har Knut Rimstad leiet staller og utearealer av AS Hovlandbanen til sine rideskoler.
Fra 1960-årene har AS Hovlandbanen hvert år arrangert Vestfoldutstillingen i Larvik. Denne utstillingen har utgjort en vesentlig del av selskapets virksomhet. Knut Rimstad, som har vært styreformann i selskapet en rekke år frem til Walter Rimstad overtok som hovedaksjonær, har deltatt i utstillingsarbeidet som medlem av et særskilt utstillingsstyre. I dette styret satt også andre representanter for AS Hovlandbanen, bl.a. Jacob Rimstad som daglig leder, og representanter fra handelsstanden i Larvik. Tor Hærdig, som er Jacob Rimstads svigersønn, fungerte som sekretær for utstillingsstyret en rekke år. I tillegg tok han i mot bestilling av, planla og fordelte utstillingsplassene (stands).
Mot slutten av 1987 oppsto det uro blant tillitsmenn og ansatte i AS Hovlandbanen, bl.a. som følge av at Jacob Rimstad forsøkte å selge sine aksjer i selskapet til utenforstående. Dette var bakgrunnen for at utstillingsstyret på møte 2. desember 1987 valgte sine styremedlemmer med Arvid Unneberg fra handelsstanden som formann og Jacob og Knut Rimstad som styremedlemmer for 1988 og 1989. Jacob Rimstad ble valgt til daglig leder av utstillingen og Knut Rimstad til nestleder mens Tor Hærdig og Øivind Hammer skulle utføre sekretariatsfunksjoner. Det ble videre - for de samme årene - fastsatt godtgjørelser til styremedlemmene Arvid Unneberg og Knut Rimstad med kr 35000,- på hver. I tillegg skulle Unneberg ha en ekstra godtgjørelse på kr 30000,- for vervet som styreformann og arbeidet med pressetjenesten. Lagmannsretten har forstått det slik at Jacob Rimstad hadde sin lønn som daglig leder av selskapet, og at denne også skulle dekke hans arbeid med utstillingen. Tor Hærdig og Øivind Hammer ble godtgjort på timebasis.
Referat fra utstillingsstyrets møte ble lagt frem for styret i AS Hovlandbanen den 7. desember 1987. Styret tok referatet til etterretning.
I utstillingsstyrets møte 8. februar 1989 ble det "bestemt at Knut Rimstad står ansvarlig for fordeling av stands". Til stede på møtet var bl.a. Walter Rimstad som daglig leder av selskapet og Knut Rimstad. Bakgrunn for vedtaket var at Jacob Rimstad hadde trukket seg ut av selskapet, og Tor Hærdig, som tidligere hadde hatt ansvar for fordeling av utstillingsplasser, ikke fant det naturlig å fortsette.
I tillegg til sitt styreverv gjennomførte Knut Rimstad arbeidet med å planlegge og fordele utstillingsplasser i 1989. Hvor omfattende arbeidet med utstillingsplasser har vært er omtvistet.
I brev av 25. september 1989 fremsatte Knut Rimstad krav om et vederlag på kr 20000,- for arbeidet med fordeling av utstillingsplasser. Kravet ble bestridt i brev av 9. oktober 1989 fra AS Hovlandbanen, som gjorde gjeldende at et romslig styrehonorar skulle gi dekning for slikt arbeid. Partene kom ikke til enighet og advokat Steinar Sørlie reiste sak ved Larvik byrett på vegne av Knut Rimstad. AS Hovlandbanen tok ikke til motmæle i tide, og Larvik byrett avsa den 10. april 1992 uteblivelsesdom med slik domsslutning:
"A/S Hovlandsbanen dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til Knut V. Rimstad kr 20000,- tjuetusen - med tillegg av 18 - atten -% årlig rente fra 03. september 1991 til betaling skjer og saksomkostninger med kr 6520,- sekstusenfemhundreogtjuekroner."
Advokat Bjørn Eriksen begjærte oppfriskning av uteblivelsesdommen på vegne av AS Hovlandbanen.
Den 25. november 1992 avsa Larvik byrett - dommerfullmektig Morten Bentzrød som enedommer - dom i saken med slik domsslutning:
"1. Larvik byretts uteblivelsesdom av 10. april 1992 stadfestes.
2. AS Hovlandsbanen dømmes til å betale motparten saksomkostninger med kr 10000,- - kronertitusen.
3. Oppfyllelsesfristen for pkt 1 og 2 settes til 14 - fjorten - dager fra denne doms forkynnelse."
Når det gjelder sakens bakgrunn for øvrig, partenes anførsler for byretten og dens avgjørelsesgrunner, vises det til byrettens dom.
Advokat Bjørn Eriksen har på vegne av AS Hovlandbanen i rett tid påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Byrettens bevisvurdering og rettsanvendelse er angrepet. Advokat Steinar Sørlie har tatt til motmæle på vegne av Knut Rimstad.
Ankeforhandling i saken ble holdt i Larvik 16. desember 1993. Som styreformann og daglig leder i AS Hovlandbanen møtte Walter Rimstad sammen med sin prosessfullmektig. Det samme gjorde Knut Rimstad. I tillegg til partene ble det avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken og som lagmannsretten vil komme tilbake til i den utstrekning den har betydning for avgjørelsen. AS Hovlandbanen har ved sin prosessfullmektig sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Utstillingsstyret "bestemte" den 8. februar 1989 at Knut Rimstad skulle foreta planlegging og fordeling av utstillingsplasser på Vestfoldutstillingen det året. Dette vedtaket kom til uttrykk i en arbeidsinstruks som Knut Rimstad ikke har hatt innvendinger mot. Han ble pålagt dette arbeidet i egenskap av styremedlem for utstillingen, et verv han hadde en meget romslig godtgjørelse for. Det foreligger ingen avtale om at han skal ha særskilt godtgjørelse for arbeidet med fordeling av utstillingsplasser. Knut, som var klar over at Walter mente arbeidet ikke ga grunnlag for vederlag ut over styrehonoraret, var den nærmeste til å ta uttrykkelig forbehold om betaling. I løpet av sommeren 1989 ble det avklart mellom Walter og Knut at det ikke skulle ytes ekstra vederlag. Det foreligger heller ikke grunnlag for en påstand om at selskapet skal være bundet på grunn av konkludent adferd. For øvrig hadde ikke utstillingsstyret kompetanse til å pådra AS Hovlandsbanen en slik forpliktelse som Knut Rimstad nå gjør gjeldende:
At et styrehonorar på kr 35000,- var meget romslig, følger av den omstendighet at Knut Rimstad for de ti årene før 1988 fikk kr 125000,-, eller kr 12500,- pr. år. I dette lå det at Knut måtte finne seg i betydelig arbeid ut over de månedlige styremøtene, som hadde begrenset varighet, når honoraret ble økt til kr 35000,-. Som ny styreformann og daglig leder av selskapet ønsket Walter Rimstad å pålegge styremedlemmene mer arbeid i stedet for å sette dette ut til andre.
Den litteratur motparten har påberopt er ikke relevant for dette tilfellet, der Knut Rimstad allerede hadde mottatt styrehonorar fra selskapet. For øvrig ble det påståtte arbeidsforholdet ikke meldt fra til f.eks. arbeidskaterregisteret. Knut Rimstad er heller ikke sikker på om det er snakk om et tilsettings- eller entrepriseforhold.
For at det skal foreligge en betalingsforpliktelse for selskapet, må det foreligge en bindende avtale med et tilbud og en aksept. Det eneste som foreligger her er utstillingsstyrets vedtak av 8. februar 1989. Dette har på ingen måte karakter verken av tilbud eller aksept. Knut Rimstad må ha bevisbyrden for at det foreligger en forpliktelse for selskapet.
Under en hver omstendighet gjøres det gjeldende at et krav på kr 20000,- er vesentlig for høyt. Arbeidet, som ble basert på allerede tilgjengelige tegninger, kan ikke ha tatt mer enn noen dager. Det er vist til at Tor Hærdig fikk en godtgjørelse for dette arbeidet og utstillingens sekretærarbeid i månedene juni-august på tilsammen ca kr 30000,-.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. AS Hovlandbanen frifinnes.
2. AS Hovlandbanen tilkjennes saksomkostninger i fortsettelsessak for Larvik byrett og fulle saksomkostninger for lagmannsretten."
Knut Vetlesen Rimstad har ved sin prosessfullmektig sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Det foreligger en bindende avtale mellom AS Hovlandbanen og Knut Rimstad om at han skal utføre et arbeid eller et tjenesteoppdrag mot særskilt vederlag. Utstillingsstyret hadde myndighet til å slutte slike avtaler på vegne av selskapet, i alle fall når Walter Rimstad som daglig leder og styreformann i selskapet deltok. Under enhver omstendighet må selskapet være bundet på grunn av konkludent adferd.
Planlegging og fordeling av utstillingsplasser tillå ikke utstillingsstyret. Dette arbeidet hadde tidligere vært utført av Tor Hærdig og kunne ikke pålegges styremedlemmene uten særskilt vederlag. I en slik situasjon må det være selskapet som har tvilsrisikoen for om bindende avtale er inngått eller ikke. Det er vist til Kai Kruger: Norsk kontraktsrett side 670 og Paal Berg: Arbeidsrett side 93. Walter Rimstads tanker om at styremedlemmene skulle ha økte oppgaver uten særskilt godtgjørelse var ikke kommet til uttrykk på noen måte da Knut Rimstad utførte sitt arbeid i 1989. Først i 1990 ble Walters tanker gjort kjent og satt ut i livet. Det må gå ut over Walter Rimstad at styremedlemmene ikke hadde fått kunskap om nye forutsetninger for sitt arbeid.
At det ikke forlå noen klar avtale om det arbeidet Knut Rimstad skulle utføre, er ikke påfallende. Dette var vanlig mellom partene, også den omstendighet at Knut sendte krav en stund etter arbeidets utførelse.
Ved avgjørelsen av kravets størrelse må prinsippet i kjøpsloven §45 legges til grunn. Dette er et velkjent prinsipp som anvendes ved slikt regningsarbeid som dette. Knut Rimstad måtte lage nye tegninger og har utført et betydelig arbeid.
Knut Vetlesen Rimstad har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. AS Hovlandsbanen dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er enig med byretten og kan på vesentlige punkter tiltre dens begrunnelse. I tillegg vil lagmannsretten bemerke:
Det forelå en klar avtale mellom partene om at Knut Rimstad skulle planlegge og fordele utstillingsplassene på Vestfoldutstillingen 1989. Det var derimot ikke inngått noen uttrykkelig avtale om at han skulle ha særskilt vederlag for dette arbeidet - et vederlag ut over det styrehonorar han tidligere var tilkjent. Da Knut under møtet i utstillingsstyret den 8. februar 1989 påtok seg dette arbeidet, antar lagmannsretten det var hans forutsetning at han skulle ha et særskilt vederlag. Han ga imidlertid ikke uttrykk for sin forutsetning på dette punkt. Videre må retten legge til grunn at Walter Rimstad, som nylig hadde overtatt styringen av selskapet og og dermed også ansvaret for Vestfoldutstillingen, hadde den forutsetning at styrehonoraret også skulle dekke dette arbeidet. Walter Rimstad ga heller ikke uttrykk for sin forutsetning. Lagmannsretten ser det slik at Walter Rimstad, som leder av selskapet og den som ønsket å endre tidligere rutiner, var nærmest til å ta uttrykkelig forbehold om sin forutsetning, uten at dette moment alene tillegges avgjørende vekt. Lagmannsretten finner det utvilsomt at Walter Rimstad som styreformann og daglig leder av selskapet hadde kompetanse til å inngå avtale med Knut Rimstad om at han skulle fordele utstillingsplassene mot særskilt vederlag.
Større vekt legger lagmannsretten på den omstendighet at arbeidet med fordeling av utstillingsplassene hadde vært særskilt godtgjort tidligere og dessuten ble pålagt Knut Rimstad etter at hans styrehonorar var blitt fastsatt. Ser en dette i sammenheng med at formann i utstillingsstyret fikk særskilt godtgjørelse for sitt arbeid med pressen, synes det naturlig at også Knut Rimstad skulle ha særskilt godtgjørelse for sitt arbeid, som antas å falle utenfor de ordinære plikter for medlemmer av utstillingsstyret. At Walter Rimstad ikke fikk særskilt godtgjørelse for sitt arbeid, kan ikke være avgjørende. På samme måte som for Jacob Rimstad må forutsetningen ha vært at Walter Rimstads godtgjørelse som daglig leder av selskapet også skulle gi dekning for hans arbeid med utstillingen. Det er vel mulig at styrehonorarene for 1988 og 1989 var romslige, men dette kan etter omstendighetene ikke være avgjørende.
At Knut Rimstad utførte arbeid for AS Hovlandbanen mot særskilt vederlag, var heller ingen ny situasjon. Dette hadde han gjort ved en rekke anledninger tidligere mot vederlag. Knut Rimstad, som tidligere leiet deler av lokalene på Hovland til rideskole, hadde i en rekke år utført bl.a. snerydding og kalking av områdene.
Partene har sterkt avvikende syn på hvilket omfang Knut Rimstads arbeid med å planlegge og fordele utstillingsplasser har hatt. Han har selv anslått arbeidet til ca 3 ukeverk, mens Walter Rimstad mener det ikke kan ha tatt mer enn 3 dager. Lagmannsretten legger Knut Rimstads forklaring til grunn på dette punkt. Under en hver omstendighet kan ikke retten se at hans krav fremstår som urimelig. Også på dette punkt er lagmannsretten enig med byretten.
Anken har ikke ført frem, og tvistemålsloven §180 første ledd kommer til anvendelse på saksomkostningsavgjørelsen. I samsvar med hovedregelen pålegges AS Hovlandbanen å dekke Knut Rimstads saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Knut Sørlie er oppgitt sitt salær til kr 14000,-, et salær lagmannsretten finner nødvendig og rimelig. Retten kan ikke se at det foreligger slike særlige omstendigheter at unntaksbestemmelsen i §180 første ledd bør komme til anvendelse. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. AS Hovlandbanen v/formann i styret dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom å erstatte Knut Vetlesen Rimstad sakens omkostninger for lagmannsretten med 14000 - fjortentusen - kroner.