LA-1993-129
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-29 |
| Publisert: | LA-1993-00129 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00129 M. |
| Parter: | Midl.statsadv.flm. Bjørgulv Rygnestad mot A (Forsvarer: Adv. Ola Lunde, Oslo. Bistandsadvokater: 1. Adv. Tore Pettersen, Kristiansand 2. Adv. Anne Rita Meberg, Lyngdal). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Åse Berg, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Haakon Steen. 3. Eks.ord.lagdommer Martin Beer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §39, §212, §49, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 22. juni ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Tinghuset, Kristiansand i Vest-Agder lagsogn.
År 1993 den 23., 24., 25. og 29. juni fortsatte forhandlingene
Retten trakk seg tilbake.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Agder har den 16. februar 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
I.
Straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å tvinge noen til utuktig omgang ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, eller å medvirke til dette, og den utuktige omgangen var samleie. Grunnlaget er følgende forhold:
a. Torsdag 17. oktober 1991 ca kl. 06.00 på - - -veien i X, grep han tak i B, slengte henne i bakken og holdt armen rundt halsen hennes. Deretter dro han ned benklærne hennes og førte sin penis inn i hennes analåpning.
b. Natt til fredag 3. juli 1992 i - - -gaten 5 i Y, gikk han inn på soverommet til E og presset hånden og/eller ei pute mot munnen hennes. Deretter tok han kvelertak rundt halsen hennes og tiltvang seg samleie med henne.
II.
Straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart å forsøke å tvinge noen til samleie ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, eller å medvirke til dette. Grunnlaget er følgende forhold:
Natt til den 16. februar 1992 utenfor Z i X, forsøkte han å tiltvinge seg samleie med C som satt mellom to biler for å urinere.
Han slo eller dyttet henne i hodet slik at hun falt, og forsøkte å holde henne for munnen. Han fullbyrdet ikke forbrytelsen fordi hun satt seg til motverge ved å slå og sparke, slik at hun fikk løpt avgårde, samtidig som D kom tilstede og slo til ham."
Det er nevnt i tiltalebeslutningen at det vil bli nedlagt påstand om sikring i medhold av straffeloven §39 nr. 1 affor et tidsrom av 5 år. Det er videre tatt forbehold om erstatning (oppreisning) til fordel for de fornærmede.
A er født xx.xx.1966 og bor i Y. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han er uføretrygdet og oppgir å motta ca kr 6.000 brutto i trygd pr. måned. Han har ingen formue. Han har ingen utdannelse etter grunnskolen, som han forøvrig ikke har fullført. Han fikk i 1982 en sak (tyveri) overført til behandling i barnevernsnemnda. Samme år ble han ved Setesdal forhørsrett idømt 5 måneders betinget fengsel for blant annet skadeverk og vinningsforbrytelser. I 1984 ble han ved samme rett idømt 60 dager fengsel for vinningsforbrytelser. Ved Setesdal herredsretts dom av 25. april 1986 ble han idømt 90 dager fengsel for bilbrukstyveri samt overtredelser av vegtrafikkloven. Videre har han i årene 1986-1992 vedtatt 3 forelegg for overtredelser av straffeloven §212.
Tiltalte har erkjent seg skyldig etter tiltalens post Ia, men ikke skyldig etter post Ib og II.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med tre hovedspørsmål som i det vesentlige er i samsvar med tiltalepunktene. Lagretten har svart ja på alle tre spørsmålene. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, jfr. §49.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tidlig om morgenen den 17. oktober 1991 oppholdt tiltalte seg ved - - -veien i X der den 56 år gamle hjelpepleieren B kom gående ved 06.00-tiden. B var på veg til sitt arbeid på sykehuset som lå like i nærheten. Da hun nærmet seg stedet der tiltalte befant seg, blottet han seg for henne. Hun begynte da å løpe bortover veien, men tiltalte fulgte etter og nådde henne snart igjen. Hun slo etter ham og prøvde å stikke ham med en paraply som hun hadde med seg. Han klarte imidlertid å gripe tak i henne og kastet henne ned i grøftekanten. Deretter voldtok han henne slik det er beskrevet i tiltalen. Først forsøkte han å tiltvinge seg et vaginalt samleie med henne, men da han ikke lyktes i dette, kastet han henne rundt på magen og tiltvang seg analt samleie. Tiltalte forsvant fra stedet straks etter. B klarte å komme seg til sykehuset ved egen hjelp.
Natt til 16. februar 1992 forsøkte tiltalte å voldta den 19 år gamle C i et smau i nærheten av Z i X slik det er beskrevet i tiltalens post II. Tiltalte hadde først blottet seg for henne. Hun prøvde da å komme seg vekk, men tiltalte grep henne og slo til henne slik at hun falt i gaten. Tiltalte la seg så delvis over henne og prøvde å dra ned buksene hennes. Hun sparket og skrek og klarte dessuten å bite ham i hånden. En tilfeldig forbipasserende hørte skriket hennes og kom henne til unnsetning. Vedkommende slo til tiltalte, som prøvde å komme seg vekk, slik at tiltalte ble liggende bevisstløs i gaten. Han ble senere brakt til sykehuset der det ble konstatert at han var blitt påført en hjernrystelse.
Natt til 3. juli 1992 oppsøkte tiltalte den 80 år gamle E som bodde alene i sitt hus i Y. Tiltalte kjente E fra tidligere besøk hos henne, men da hadde han alltid vært i følge med andre. E var for øvrig kjent for å ta seg av hjemløse og andre sosialklienter som hun følte ikke fikk tilstrekkelig hjelp av myndighetene, og ga dem gjerne både mat og husrom. Da tiltalte kom og ringte på, bad hun ham derfor inn, idet han sa han var sulten og ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Hun serverte ham mat og gikk deretter opp på soverommet i 2. etasje og la seg. Tiltalte skulle sove på en divan i stuen i 1. etasje. Kort tid etter kom tiltalte inn på rommet hennes og voldtok henne to eller tre ganger slik det er beskrevet i tiltalens post Ib. Hun hadde på seg nattkjole, men den rev han i stykker. Hun skrek og bad ham holde opp, men han tok da tak rundt halsen hennes og truet med å legge en pute over ansiktet hennes hvis hun fortsatte å skrike. Han lukket også vinduet for at ikke naboer skulle bli varslet. Etter først å ha voldtatt henne en eller to ganger mens hun lå i sengen, skrek tiltalte til henne at hun skulle stå som en hund på gulvet, hvoretter han igjen tiltvang seg samleie med henne. Tiltalte forlot deretter huset. E fikk ikke ringt etter hjelp ettersom tiltalte hadde revet løs ledningen til telefonen. Hun klarte imidlertid samme formiddag å komme seg til politikammeret og anmeldte forholdet. Tiltalte ble så pågrepet og har siden vært holdt varetektsfengslet.
Retten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 6 år, som er i samsvar med aktors påstand. Til fradrag i straffen kommer 364 dager for utholdt varetekt.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning - når det gjelder tiltalens post I - særlig vekt på at saken gjelder grove krenkelser begått overfor kvinner som ikke hadde mulighet til å sette seg til motverge. Tiltalte er stor og kraftig, og spesielt fremheves at Es høye alder gjorde at den gamle kvinnen var fullstendig forsvarsløs. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor en streng reaksjon. Overgrepene har virket skremmende og meget krenkende på de fornærmede. De følte angst for å bli drept, og har fått typiske langtidsvirkninger av opplevelsen. Dette gjelder også C. B klarte lenge - takket være god hjelp og støtte - å følge sitt arbeid på sykehuset, men har nå siden begynnelsen av mars i år vært sykmeldt og går for tiden til jevnlige samtaler hos psykolog. Det er uvisst når/om hun kan gjenoppta sitt arbeid. Også Es helsetilstand er betydelig svekket. En periode var hun delvis sengeliggende og har blant annet vært mye plaget av svimmelhet. Hun har hatt to rekreasjonsopphold etter hendelsen. C føler mye angst og har blant annet fått problemer med å omgås gutter, som hun ikke lenger tør være alene med. Hun har så langt ikke søkt faglig hjelp, noe hun imidlertid tydelig synes å trenge.
Tiltalte har hatt en særlig vanskelig oppvekst med problemer både i hjemmet og på skolen, og har senere hatt psykiske problemer og misbrukt alkohol, tabletter og narkotika. Disse forhold henger sannsynligvis sammen med vanskelige oppvekstvilkår. De individuelle forhold hos gjerningsmannen finnes imidlertid å måtte tillegges mindre vekt når det er tale om så grove seksualforbrytelser som i nærværende sak. For øvrig er det intet å anføre i formildende retning.
Under etterforskningen har tiltalte vært undergitt judisiell observasjon, og de sakkyndige har konkludert med at han er en person med mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Statsadvokaten har derfor i tillegg til straff påstått sikring for et tidsrom av 5 år etter straffeloven §39 nr. 1 a-f. Lagmannsretten legger de sakkyndiges konklusjon til grunn. Dessuten finner lagmannsretten - i likhet med de sakkyndige - at tiltalte på grunn av sin tilstand i fremtiden vil fremby særlig fare for gjentakelse av lignende straffbare handlinger, og tar derfor aktors sikringspåstand til følge. Lagmannsretten finner for øvrig grunn til å understreke at gjentakelsesfaren tilsier at spørsmålet om hjelp og behandling blir faglig vurdert og tilrettelagt for tiltalte før han løslastes. De sakkyndige har anbefalt at soningen/sikringsoppholdet søkes tilpasset behandling i form av gruppeterapi. De var imidlertid noe usikre på om tiltalte i tilstrekkelig grad ville være motivert for en slik behandling, men fremholdt at det var i samfunnets interesse at behandling ble forsøkt.
Påtalemyndigheten har videre krevet at tiltalte skal betale oppreisning til de tre fornærmede i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jfr. §3-3. Fagdommerne er enig i at slik oppreisning bør idømmes, og beløpene fastsettes i samsvar med påstanden til kr 50.000 til B, kr 50.000 til E og kr 25.000 til C. Ved utmålingen av erstatningen er særlig tatt hensyn til grovheten ved de handlinger tiltalte har foretatt, mens det bare i begrenset utstrekning er lagt vekt på tiltaltes økonomiske situasjon. I tillegg bør tiltalte erstatte de utgifter E har hatt som følge av overgrepet. Dette gjelder blant annet egenandel og reiseutgifter i anledning rekreasjonsopphold samt besøk hos bistandsadvokaten. Til sammen utgjør disse utgiftene kr 2.242.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, jfr. §49, alt sammenholdtmed straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 6 år. I straffen fragår 364 dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler overfor A etter straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale erstatning for ikke-økonomisk skade med 50.000 - femtitusen - kroner til B, 50.000 - femtitusen - kroner til E, 25.000 - tjuefemtusen - kroner til C, samt erstatning for økonomisk skade med 2.242 - totusentohundreogførtito - kroner til E.