LA-1993-130
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-16 |
| Publisert: | LA-1993-00130 |
| Stikkord: | Felleseieskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand skifterett nr. 91-1631 - Agder lagmannsrett LA-1993-00130 - Høyesterett HR-1994-00180K og Høyesterett HR-1994-00348K . Anket til Høyesterett: ankene avvises. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bente Bendixen). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Harald Holm Nilsen). |
| Forfatter: | Lagdommer John Årseth, formann, kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, herredsrettsdommer Anne Kristine Andreassen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §360, §365 |
Det ble avsagt slik dom:
Partene inngikk ekteskap i 1968 og ble separert i 1989. Deres fellesbo har siden august 1989 vært under skifte ved Kristiansand skifterett. Etter en rekke skiftesamlinger og avgjørelser av forskjellige tvister under bobehandlingen foretok skifteretten 7. november 1992 slutning og utlodning i boet. Ifølge utlodningen ble A skyldig boet kr 205878,-, hvorav kr 19506,- utgjorde gebyrer og kr 186372,- skulle overføres B. A med advokat Bente Bendixen som prosessfullmektig har anket utlodningen til Agder lagmannsrett. Anken ble i første omgang avvist på grunn av en rekke mangler, jfr. tvistemålsloven §360 jfr. §365, og det ble gitt frist for å inngi rettet anke. I rettet anke ble det påstått å være feil i 6 forskjellige punkter under utlodningen, og slik at As innbetaling til boet ble påstått redusert til kr 124793,-. B med advokat Harald Holm Nilsen som prosessfullmektig har imøtegått anken.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 27. oktober 1993. Partene møtte, sammen med sine prosessfullmektiger, og forklarte seg. Det ble ikke ført vitner, men det ble dokumentert en del skriftlige bevis som er nevnt nedenfor i den utstrekning de har hatt betydning for avgjørelsen.
Den ankende part har i det vesentlig anført:
1. Innbo og løsøre i - - -veien er i utlodningen fordelt feil, idet den ankende part har mottatt verdier for kr 25355,- mot oppført kr 30855,-, mens motpartens andel er oppført med kr 29995,-, men skal være kr 34835,-. Det er i denne forbindelsen vist til notater gjort i fremlagt registreringsforretning og som viser den riktige fordelingen mellom partene.
2. Når det gjelder bankinnskudd, hadde den ankende part på skjæringstidspunktet 11. februar 1988 4 forskjellige bankkonti med innskudd tilsammen kr 16111,-. For ankemotpartens vedkommende viser fremlagte oppgaver at hun hadde bankinnskudd på tilsammen kr 26437,- jfr. fremlagte selvangivelser for 1987 samt opplysning i brev 6. oktober 1992 fra hennes advokat. Dette utgjør tilsammen kr 42548,-, mens det i utlodningen feilaktig er lagt til grunn kr 50000,-.
3. Under aktiva i utlodningen er feilaktig utelatt et skifteutlegg på kr 3578,- som ankemotparten hadde i eiendommen gnr. ... bnr. ... i X og som var hennes farsarv. Skifteutlegget står fortsatt tinglyst på eiendommen og det er ikke fremlagt bevis for at det er betalt.
4. I utlodningen er ikke tatt med leie for ankemotpartens bruk av boets eiendom i X. Det hevdes at det var enighet under boskiftet om slik leie. Det vises i den forbindelsen til protokollasjon i skiftesamling 29. juni 1992 om at hun skulle betale en rimelig leie. I skiftedommerens utkast til utlodning som ble fremlagt til skiftesamling 6. november 1992 var leien på dette grunnlaget ført opp med kr 39500,-. Fra ankende parts side ble dette påstått å være altfor lavt. Ankemotparten har brukt eiendommen alene under hele booppgjøret og må betale for enebruken. Leien bør skjønnsmessig settes til 15 % av takstverdien, d.v.s. kr 27000,- pr. år. Det kreves leie for tiden 11. februar 1988 - 11. februar 1993, og beløpet blir da kr 135000,- som må tas med under aktiva. Skiftedommeren har henvist til de generelle regler som begrunnelse for ikke å ta med slik leie. Dette er uriktig, etter som det var enighet om at leie skulle tas med. Subsidiært anføres at siden den ankende part er belastet for leie av - - -veien, vil det være urimelig om ikke motparten skal betale leie for sin bruk av eiendommen i X.
I anken var opprinnelig dessuten gjort gjeldende at det under aktiva også skulle tas med et bankinnskudd som motparten skulle ha mottatt som arv etter sin grandtante i 1986. Det ble dessuten anført at gebyrer som i utlodningen er oppført under passiva som massekrav måtte utgå. Begge disse innvendingene mot utlodningen ble frafalt under ankeforhandlingen.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Utlodningen i Bs og As fellesbo rettes slik at As innbetaling til boet reduseres fra kr 205878,- til kr 127546,-.
2. B tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Ankemotpartens anførsler kan sammenfattes slik:
Fordelingen av innbo og løsøre i utlodningen er i samsvar med det som tidligere er avgjort under skiftet. Skiftetvist om fordeling ble avgjort 8. mai 1992 av Kristiansand skifterett (uriktig betegnet Mandal byrett). I skriv til partene 9. juli 1992 fremla skiftedommeren utskrift av registreringsforretningen med markering av hvordan fordelingen etter hans oppfatning måtte bli, på grunnlag av det som forut hadde skjedd under skiftet, og med oppfordring til partene om å melde fra om eventuelle feil. Til skiftesamling 6. november 1992 forelå utkast til utlodning, med en noe endret fordeling av innbo og løsøre, på grunnlag av tilbakemeldinger fra partene. I rettsboken fra nevnte skiftesamling er intet nevnt om noen tvist om fordelingen. Det har således vært all mulig grunn til eventuelt å ta fordelingsspørsmålet opp tidligere. Det ble ikke gjort og ved utlodningen er riktig lagt til grunn at fordelingen er skjedd slik utlodningen viser. Det er ikke ført noe bevis for at utlodningen er feil.
Når det gjelder bankinnskuddene, var partene under registreringen enige om å legge til grunn at disse utgjorde ca kr 50000,-. Dette er bygget på i de senere utkastene til utlodning, jfr. utkastet som fulgte skiftedommerenes forannevnte brev av 9. juli 1992, og i utkastet som ble fremlagt til skiftesamling 6. november 1992, uten at det ved noen av anledningene ble reagert på det. Skiftedommeren har derfor med rette lagt til grunn at det var enighet på dette punktet.
Skifteutlegget fra 1963, som var ankemotpartens farsarv, er forlengst oppgjort i løpet av de 25 årene i form av gjenstander og penger fra hennes mor under ekteskapet.
Det bestrides at det på noe tidspunkt under skiftet har vært enighet om at ankemotparten skulle betale leie for bruk av eiendommen i X. Ankemotparten har tvert om under hele skiftet bestridt dette kravet. Protokollasjonen fra skiftesamling 29. juni 1993, hvor det under et tilføyet punkt 7 er anført at det er enighet om at ankemotparten skal betale rimelig leie for bruken, er nytt for ankemotparten, og ikke i samsvar med det som var konklusjonen på skiftesamlingen. Dette bekreftes av at slik leie ikke var tatt med i skiftedommerens utkast 9. juli 1992. I det utkastet til utlodning som ble fremlagt i skiftesamling 6. november 1992 var et leiebeløp derimot tatt med. Dette ble protestert på, jfr. protokollasjonen fra skiftesamlingen hvor det er notert at leiespørsmålet ble diskutert og det er vist til utlodningen. Dette bekrefter at noen enighet om leie tidligere ikke var oppnådd. I protokollen er ellers intet nevnt om spørsmålet, og det må derfor være lagt til grunn at det ikke forelå noen tvist om spørsmålet. Noe leiebeløp ble derfor heller ikke tatt med i utlodningen, idet skiftedommeren har funnet at noe slikt leiekrav ikke var avtalt og at det heller ikke forelå noe rettsgrunnlag for det, jfr. begrunnelsen i utlodningen.
Det foreligger heller ikke noe rimelighetsgrunnlag for et slikt leiekrav. Forholdet kan ikke sammenlignes med partenes betaling av leie for bruk av eiendommen i - - -veien. For denne bruken betalte partene hver for seg en leie som tilnærmet tilsvarte de løpende utgifter på eiendommen. For eiendommen i X var situasjonen annerledes, idet ankemotparten under hele skiftet betalte alle utgiftene for denne eiendommen.
Det har vært en grundig skiftebehandling hvor partene under veis har fått anledning til bemerkninger og til eventuelt å reise skiftetvist, og skiftet endte opp slik partene var enige om. Det er ingen feil i utlodningen, som derfor må stadfestes.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Utlodningen stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Som det fremgår av det som er nevnt foran har skifte av boet pågått over flere år. Det har etter det opplyste vært 6 skiftesamlinger og 5 hovedforhandlinger i forbindelse med forskjellige tvister under bobehandlingen, samt et rettsmøte i anledning krav om midlertidig forføyning. Partene har således hatt rikelig med tid og anledninger til å ta opp eventuelle tvister eller uklarheter under skiftebehandlingen.
Som nevnt i ankemotpartens anførsler ga skiftedommeren i skriv til partene 9. juli 1992 uttrykk for hvordan fordelingen av innbo og løsøre etter hans oppfatning skulle skje, på grunnlag av det som forut hadde skjedd under skiftet, og han oppfordret partene om å melde fra om eventuelle feil. På grunnlag av tilbakemeldinger fra partene, herunder skriv 24. august 1992 fra den ankende part om visse rettelser, fremla skiftedommeren til skiftesamling 6. november 1992 et nytt utkast til utlodning. I nevnte skriv 24. august 1992 tok den ankende part forbehold om mulige ytterligere rettelser. I protokollen fra den avsluttende skiftesamlingen er imidlertid intet nevnt om ytterligere tvister eller uklarheter i forbindelse med fordelingen av innbo og løsøre. Hvis det fortsatt hadde vært noen uenighet, hadde det vært naturlig at denne ble tatt opp og funnet sin løsning på skiftesamlingen, eller at skiftetvist hadde vært reist, før utlodning kunne skje. Protokollen viser som nevnt intet om tvist eller uenighet på dette punktet, og det er heller ikke ført noe annet bevis for at ikke partene før utlodningen var enige om fordelingen, slik også skiftedommeren har lagt til grunn.
Når det gjelder bankinnskuddene, ble disse under registreringen oppført med ca kr 50000,-, etter partenes opplysninger. Dette beløpet er lagt til grunn i de senere utkastene til utlodning, og det foreligger ikke protokollasjon fra noen skiftesamling eller annet rettsmøte om uenighet om dette beløpet. I skiftesamling 29. juni 1992 er protokollert under punkt 7: "Mht. bankinnskudd legges til grunn at deling har skjedd." På bakgrunn av det som er nevnt foran kan dette vanskelig forstås på annen måte enn at det var nevnte beløp som skulle legges til grunn. Det er ikke fremkommet noe som kan bekrefte at uenighet om dette har vært varslet senere, heller ikke under den siste skiftesamlingen 6. november 1992. Partene var varslet av skiftedommeren på forhånd om at han anså nevnte skiftesamling for å være den siste og avsluttende før utlodningen. Det må etter dette legges til grunn at partene under skiftet har akseptert at bankinnskuddene skulle oppføres med kr 50000,- og fordeles slik det er gjort i utlodningen.
Skifteutlegget på kr 3578,- har ikke vært med i skiftedommerens utlodningsforslag, og det foreligger ingen dokumentasjon på at det har vært protestert på dette. Det har således under skiftet med rette vært oppfattet som enighet mellom partene på dette punktet. Skifteutlegget er ca 25 år gammelt, og etter lagmannsrettens oppfatning er det overveiende sannsynlig at det er betalt, slik ankemotparten har forklart, og lagmannsretten legger dette til grunn.
Når det gjelder kravet om husleie for ankemotpartens bruk av eiendommen i X, foreligger det noe uklare protokollasjoner fra skiftesamlingene. Fra skiftesamlingen 29. juni 1992 er det protokollert et punkt 7 om at det var enighet om at ankemotparten skulle betale rimelig leie for nevnte eiendom. Dette punktet er føyet til på en ny side i rettsboken, etter den øvrige protokollasjonen i møtet, herunder at det ikke var mer å forhandle og med dommerens underskrift på dette. Dette kan være en forklaring på den ankende parts anførsel om at hun ikke hadde sett den nevnte protokollasjonen under punkt 7 før under ankeforhandlingen. Som det fremgår av ankemotpartens anførsler foran, bestrider hun forøvrig at det på noe tidspunkt var enighet om leiespørsmålet, og hevder at hun hele tiden har bestridt et slikt krav.
Etter lagmannsrettens oppfatning er det flere omstendigheter som tyder på - til tross for nevnte protokollasjon 29. juni 1992 under punkt 7 - at partene ikke var enige på dette punktet. Det vises for det første til at det i skiftedommerens utkast 9. juli 1992 ikke var tatt med noe om slik leie, og spørsmålet ble ikke omtalt i skiftedommerens brev av samme dato til partene. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon for at den ankende part har gjort skiftedommeren oppmerksom på at dette var en feil. Selv om den ankende part har tatt opp spørsmålet om husleie med skiftedommeren før siste skiftesamling 6. november 1992, slik det er blitt hevdet, kan dette likevel ikke bekrefte at det forelå noen enighet om spørsmålet. I protokollasjonen fra skiftesamlingen 6. november 1992 er anført: "Diskutert leie for C. Det vises til utlodningen." Etter lagmannsrettens oppfatning tyder også dette på at det ikke tidligere var oppnådd noen enighet om spørsmålet. Det har formodningen mot seg at skiftedommeren hadde tatt boet opp til slutning og utlodning hvis det på nevnte skiftesamling fortsatt var ytret tvist eller uenighet om spørsmålet, idet boet i så fall ikke var klart til utlodning. Særlig gjelder dette i et slikt bo hvor det har vært adskillige tvister og i flere instanser. Eventuelt måtte det gis frist for å reise skiftetvist om spørsmålet. Det er ikke gjort. Som nevnt ble det i protokollasjonen henvist til utlodningen, og i denne er det nærmere begrunnet hvorfor ankemotparten er fritatt for den ankende parts krav. Det er i begrunnelsen ikke nevnt noe om den påståtte tidligere enigheten om leiespørsmålet.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det ikke på noe tidspunkt har foreligget noen enighet mellom partene om at ankemotparten skulle betale leie som nevnt.
Henvisningen i protokollasjonen til utlodningen, jfr. foran, kan etter lagmannsrettens oppfatning tyde på at det i skiftesamlingen har vært muntlig redegjort for hvorfor kravet etter skiftedommerens oppfatning ikke kunne føre frem, og begrunnelsen er inntatt i utlodningen. Når leien så ble tatt ut ved utlodningen, tyder det på at skiftedommeren har funnet at det verken forelå noen enighet om leiekravet eller noe rettskrav for det.
Det er heller ikke fremkommet noe som kan bekrefte at leiekravet ble opprettholdt på skiftesamlingen. Hvis det hadde kommet til uttrykk noen fortsatt uenighet, har det som nevnt foran formodningen mot seg at det ville blitt foretatt utlodning før spørsmålet var avklart.
Når det gjelder det rettslige grunnlaget for et slikt leiekrav, vises til begrunnelsen i utlodningen og som tiltres. Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger noe rimelighetskrav på slik leie, og finner det for så vidt tilstrekkelig å vise til det som er anført om dette fra ankemotparten, jfr. hennes anførsler foran.
Utlodningen blir etter dette å stadfeste.
Anken har ikke ført frem og lagmannsretten finner at den ankende part bør erstatte motpartens saksomkostninger ved lagmannsretten, i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det er ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. Ankemotpartens prosessfullmektig har levert omkostningsoppgave på kr 13420,-, hvorav kr 13000,- er hans salær og resten reiseutgifter. Den ankende part har ikke gitt bemerkninger til oppgaven og retten legger den til grunn. Erstatningen for saksomkostninger fastsettes således til kr 13420,-.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens utlodning stadfestes.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 13420,- - kronertrettentusenfirehundreogtyve - til B som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.