LA-1993-141

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-03-12
Publisert:	LA-1993-00141
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1991-00222 - Agder lagmannsrett LA-1993-00141.
Parter:	Statsadvokat Per Halsbog, Skien mot A (Forsvarer: Advokat Anders Bahr, Tønsberg).
Forfatter:	Lagdommer Gunnar Hanssen, formann. Ekstraord. lagdommer Hans Jacob Hallvang. Byrettsdommer Didrik Behrens
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §400, §12, §131, §161, §291, §352, §391, §49, §54, §62, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §437

År 1993 den 10. mars ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Tønsbergs Arbeiderforening i Vestfold lagsokn.

År 1993 den 11. og 12. mars fortsatte forhandlingene.

Det ble avsagt slik dom:

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 10. august 1990 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot:

"I.

Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha innført eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. kokain og heroin skal regnes som narkotika, ved at han

a) i slutten av april 1987 innførte til Norge og/eller oppbevarte ca 50 gram kokain, eller medvirket til dette,

b) i begynnelsen av mai 1987 innførte til Norge og/eller oppbevarte ca 50 gram kokain, eller medvirket til dette,

c) sommeren/høsten 1988 innførte til Norge og/eller oppbevarte ca 18 gram heroin, eller medvirket til dette,

d) i februar 1989 innførte til Norge 58,694 gram heroin, eller medvirket til dette.

II.

Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha ervervet stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jfr. de samme forskrifter som nevnt under post I, hvoretter bl.a. kokain skal regnes som narkotika. ved at han 11. april 1989 i Amsterdam i Nederland, kjøpte ca 0820 gram kokain, eller medvirket til dette.

III.

Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49, for ulovlig å ha forsøkt å innføre stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å ha medvirket til dette, jfr. de samme forskrifter som nevnt under post I, hvoretter bl.a. kokain skal regnes som narkotika, ved at han 11. april 1989 forsøkte å innføre til Norge via Sverige den kokain som er nevnt under post II, men uten å lykkes fordi han ble pågrepet av politiet på fergeleiet i Fredrikshavn i Danmark.

IV.

Straffeloven §131 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha bevirket til, at noen, som er dømt eller siktet for en straffbar handling lovlig er berøvet friheten, ulovlig er sluppet løs eller unnveket fra de rom hvor han holdes forvart, eller fra den, under hvis bevoktning han befant seg, ved at han torsdag 15. juni 1989 på X, etter forutgående avtale tok opp sin bror B som hadde rømt fra X kretsfengsel, og kjørte ham til Y, og på denne måten medvirket til at den innsatte unnvek."

Agder lagmannsrett avsa den 8. april 1991 dom i saken med slik domsslutning:

"2. A, født xx.xx.1961, vert dømd for fire brotsverk mot straffeloven §162 andre leden, jfr. fyrste og femte leden, eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste leden, jf. femte leden, jf. §12 fyrste leden nr. 3 a), eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste leden, jf. femte leden, jf. §49, jf. §12 fyrste leden nr. 3 a) og eit brotsverk mot straffeloven §131 fyrste leden 1. straffalternativ, alt samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden, til ei straff av fengsel i 3 - tre - år og 8 - åtte - månader.

I straffa går det frå 48 - førtiåtte - dagar for den tid han har sete i varetektsfengsel. Straffa vert fastsett som særskild dom i høve til dom 29. september 1988 av Tønsberg byrett, jf. straffeloven §54 nr. 3.

4. Sakskostnader vert ikkje pålagde."

På vegne av tiltalte har hans forsvarer - advokat Anders Bahr - begjært gjenopptagelse for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd - tiltalebeslutningens post I a, b, c og d. Agder lagmannsrett avslo begjæringen ved kjennelse av 2. oktober 1992. Avslaget ble imidlertid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg som den 10. desember 1992 avsa kjennelse med slik slutning:

"Gjenopptagelse tillates når det gjelder domfellelsen etter tiltalebeslutning av 10. august 1990 postene I a) og b). Gjenopptagelse tillates ikke for så vidt gjelder domfellelsen etter samme tiltalebeslutning postene I c) og d)."

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 31. januar 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot:

"Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført eller oppbevart stoff som efter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvorefter bl.a. kokain skal regnes som narkotika, ved at han

a) i slutten av april 1987 innførte til Norge og/eller oppbevarte 50 gram kokain, eller medvirket til dette,

b) i begynnelsen av mai 1987 innførte til Norge og/eller oppbevarte ca 50 gram kokain, eller medvirket til dette. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse."

I samsvar med straffeprosessloven §400 første ledd har det vært foretatt en fullstendig ny behandling av saken for de nevnte punktene i den nye tiltalebeslutningen. A har ikke erkjent straffeskyld på noe punkt etter denne tiltalen.

A er født xx.xx.1961 og bor i - - -gt. 12 B på Z. Han er ansatt som assistent på kart- og oppmålingskontoret i Æ kommune. A er samboende og forsørger to barn på henholdsvis fire og ett år. Han har ingen formue, men oppgir sin inntekt i 1992 til ca kr 130.000,-. A har treårig videregående utdanning fra Æ gymnas. Etter delvis avtjening av militær verneplikt ble han dimmitert.

A er den 6. april 1979 dømt ved Jarlsberg forhørsrett for overtredelse av straffeloven §291, §352 og §391 til domsutsettelse. Han er videre dømt ved Tønsberg byrett den 29. september 1988 for overtredelse av straffeloven §161 første ledd og legemiddelloven §43 jfr. §22 til betinget fengsel i 30 dager og en ubetinget bot på kr 5.000,-. Tiltalte er dessuten bøtelagt flere ganger ved Tønsberg politikammer.

Lagretten er blitt forelagt et spørsmålsskrift med to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Hovedspørsmålene svarer til de to handlinger som er nevnt i tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart de to hovedspørsmålene med nei. Retten - de tre juridiske dommere - har lagt lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte blir etter dette å frifinne for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd jfr. første og femte ledd. Ved straffutmålingen legges til grunn at han dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd jfr. første og femte ledd, en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, jfr. §12 første ledd nr. 3 a, en forbrytelse mot straffeloven §162 førte ledd jfr. femte ledd, jfr. §49,jfr. §12 første ledd nr. 3 a og en forbrytelse mot straffeloven §131 første ledd 1. straffalternativ. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse.

De straffbare handlinger tiltalte er kjent skyldig i er foretatt i prøvetiden for Tønsberg byretts dom av 29. september 1988. Det fastsettes en særskilt dom for de forhold tiltalte ble dømt for den 8. april 1991 jfr. straffeloven §54 nr. 3.

Tiltalte har sittet 48 dager i varetektsfengsel. Han har derimot ikke påbegynt soning av lagmannsrettens dom av 8. april 1991.

Tiltalte har gjort seg skyldig i to tilfeller av grov narkotikaforbrytelse samt kjøp og forsøk på innførsel av mindre kvanta kokain. Han har dessuten medvirket til at broren B rømte fra X kretsfengsel.

Retten - de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmer - legger til grunn at tiltalte sommeren eller høsten 1988 innførte til Norge og oppbevarte ca 18 gram heroin. Stoffet ble sendt fra Nederland til Norge etter avtale med C som da var på frifot etter at han den 27. juli 1988 hadde rømt fra Moss hjelpefengsel. C ble pågrepet i Nederland 8. september 1988. Dette partiet er ikke beslaglagt.

Retten legger videre til grunn at 58.694 gram heroin ble sendt i posten fra Nederland til en utenforstående kvinnelig leieboer i - - -gate 25 i Æ. Hun fikk tak i sendingen og varslet politiet som byttet ut heroinet med pepper og la det i postkassen på nytt den 13. februar 1989. Politiet observerte at tiltalte sammen med en annen person kom og hentet sendingen. Disse ble pågrepet. Det er ikke bragt klarhet i hvem som etter avtale med tiltalte sendte dette partiet fra Nederland.

Analyse av det siste partiet viser en blanding av heroinbase, koffein og paracetamol. Ved straffutmålingen kan det ikke legges vekt på at det etter omstendighetene gjelder en svak blanding.

Retten har funnet en straff av fengsel i 2 år passende.

Ved straffutmålingen legges det vekt på at tiltalte har gjortseg skyldig i innførsel av svært skadelige og farlige narkotiske stoffer. Allmennpreventive hensyn gjør det nødvendig med en streng straff. Etter det som er opplyst har tiltalte ikke selv vært en sterkt belastet misbruker. Økonomisk vinningsmotiv antas derfor å ha vært bakgrunnen for innførsel av heroinpartiene. I straffskjerpende retning må det også legges vekt på at de straffbare handlingene har pågått over noen tid. Han er dessuten tidligere straffedømt for befatning med narkotika. I formildende retning legges det en viss vekt på at det er gått lang tid siden de straffbare handlingene ble oppdaget, uten at dette kan legges tiltalte til last. Tiltalte har dessuten etablert seg med samboer og to barn på henholdsvis 1 og 4 år.

Saksomkostninger er ikke påstått og pålegges ikke jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Det utformes en ny domsslutning i saken til erstatning for domsslutningens pkt. 2 og 4 i lagmannsrettens dom av 8. april 1991.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

A, født xx.xx.1961, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd, en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd, jfr. §12 første ledd nr. 3 a, en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd jfr. §49 jfr. §12 første ledd nr. 3 a og en forbrytelse mot straffeloven §131 første ledd 1. straffalternativ - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 48 - førtiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel. Straffen er fastsatt som en særskilt dom i forhold til Tønsberg byretts dom av 29. september 1988, jfr. straffeloven §54 nr. 3.

A frifinnes for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd - tiltalebeslutningen av 13. januar 1993 pkt. a og b.

Saksomkostninger pålegges ikke.

Denne domsslutning trer i stedet for Agder lagmannsretts dom av 8. april 1991 - domsslutningens pkt. 2 og 4.