Hopp til innhold

LA-1993-16

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-02-17
Publisert: LA-1993-00016
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Agder lagmannsrett LA-1993-00016.
Parter: Førstestatsadvokat Bjørn A. Paulson mot A (Forsvarer: Advokat Kjell Bjørn Hoffstad, Bistandsadvokat: Advokat Tormod Bergem).
Forfatter: Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang. Ekstraord. lagdommer Martin Beer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §437


År 1993 den 15. februar ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Arbeiderforeningen, Tønsberg i Vestfold lagsogn.

År 1993 den 16. og 17. februar fortsatte forhandlingene.

Retten trakk seg tilbake for rådslagning.

Det ble deretter avsagt slik dom:

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 10. november 1992 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot

"I.

Straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet fra 1977 til 2. august 1981 på sin bopel i - - -veien 20 C, X, ved en rekke anledninger hadde samleie med sin datter B, født xx.xx.1967.

II.

Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I ved en rekke anledninger fikk sin datter B, født xx.xx.1967, til å onanere ham.

III.

Straffeloven §207 første ledd, annet straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I ved en rekke anledninger hadde samleie med sin datter B slik som nevnt der, samt ved en anledning i 1984 på bopel i - - -veien 42 D, X hadde samleie med henne."

I tiltalebeslutningen heter det videre:

"Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Det tas forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning (oppreisning) til fornærmede for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 §3-5, jfr. straffeprosessloven §3 første ledd. Erstatningsbeløpet vil i så fall bli oppgitt av den oppnevnte bistandsadvokat før hovedforhandlingen i saken."

A er født xx.xx.1932 og bor i - - -veien 42 D i X. Han er uføretrygdet og får utbetalt trygd med ca 6.700 kroner pr. måned. Han har ingen formue. Han er skilt og har ingen å forsørge. Han er fritatt for militærtjeneste og har ingen utdannelse utover folkeskolen. Han er tidligere ustraffet. Han har nektet seg skyldig etter tiltalen.

Under hovedforhandlingen har statsadvokaten med tiltaltes samtykke frafalt tiltalens post II som foreldet. Lagretten er blitt forelagt et spørsmålsskrift med følgende spørsmål:

"1. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie, ved at han i tidsrommet fra 1977 til 2. august 1981 på sin bopel i - - -veien 20 C, X, ved en rekke anledninger hadde samleie med sin datter B, født xx.xx.1967?

2. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I ved en rekke anledninger hadde samleie med sin datter B slik som nevnt der?

3. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje, ved at han ved en anledning i 1985 på bopel i - - -veien 42 D, X hadde samleie med sin datter B ?"

Lagretten har besvart alle spørsmål med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å straffedømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ og §207 første ledd annet straffalternativ.

Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:

Tiltalte giftet seg i 1967. Hvis kone hadde fra før en datter, C, født i 1966. Tiltalte og hans kone fikk to barn, B født i 1967 og D, født i 1970. Partene ble skilt i 1971. Tiltalte, som var trygdet, tok seg av omsorgen for alle tre barna, som ble boende hos ham. Da B var omkring 10 år gammel, begynte tiltalte å misbruke henne seksuelt. Dette skjedde på Bs soverom etter at hun hadde lagt seg for natten. Misbruket utviklet seg gradvis fra beføling til å få henne til å onanere seg og videre til samleier. Første samleie fant antagelig sted da B var 10-11 år gammel og de opphørte da hun var mellom 13 og 14 år. Samleiene fant sted med uregelmessige mellomrom, enkelte ganger flere dager i trekk, mens det ellers kunne gå opp til flere måneder mellom hver gang. Det må legges til grunn at det samlede antall samleier minst har ligger i en størrelsesorden av 10-15 ganger. Senere har tiltalte hatt et enkeltstående samleie med B. Det skjedde i 1985 da B kom hjem fra diskotek i beruset tilstand. I august-september 1991 gikk B på et kurs om skolefritidsordningen, der en av kursdagene gjaldt incest. Behandlingen av dette emnet medførte et psykisk sammenbrudd for B og til at hun etterhvert betrodde seg om saken til andre og anmeldte faren til politiet i desember 1991.

Lagmannsretten er blitt stående ved at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 6 måneder.

I skjerpende retning legges vekt på at tiltalte har forgått seg overfor sin datter gjentatte ganger over et lengre tidsrom. Det enkeltstående samleie i 1985 fant sted tiltross for protester fra fornærmedes side, og ligger nær et regulært voldtektstilfelle. Fornærmede har fått betydelig psykisk skade som følge av overgrepene. Frem til 1991 har hun forsøkt å fortrenge opplevelsene inntil hun fikk et sammenbrudd som medførte at hun har flyttet fra samboer og barn og ble behandlingstrengende. Hun fikk store psykiske problemer, og det er usikkert om og når hun vil bli noenlunde restituert. I beste fall vil det gå flere år før hun kan føre en tilnærmet normal tilværelse.

I formildende retning må i noen utstrekning telle at det er gått lang tid siden overgrepene fant sted. Etter Høyesteretts praksis kan dette moment tillegges bare en begrenset vekt, ettersom det er vanlig at ofre for seksuelle overgrep i barndommen først avdekker dette i voksen alder. I en viss formildende retning er også tatt hensyn til tiltaltes helsetilstand. Han er langt på vei blind og har hatt hjerteinfarkt. Han har nylig gjennomgått en maveoperasjon, såvidt skjønnes på grunn av mistanke om kreft. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at tiltaltes helsetilstand gjør det aktuelt å vurdere om straffen helt eller delvis bør gjøres betinget. Hans helsetilstand og soningsdyktighet bør på vanlig måte vurderes når avsoning blir aktuelt.

Straffeloven §62 første ledd er anvendt under straffeutmålingen.

Det er nedlagt påstand om oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 med et beløp på 60.000 kroner. Retten - de tre fagdommere - finner å kunne ta denne påstand til følge. Ved avgjørelsen er lagt vekt på de forhold som har vært bestemmende for straffutmålingen. Tiltaltes økonmomi er tillagt bare en underordnet betydning.

Det er videre nedlagt påstand om at tiltalte skal betale 20.000 kroner til fornærmede som erstatning for utgifter som fornærmede har hatt og vil få til honorar til privatpraktiserende sosionom Kåre Pettersen, som hun går til behandling hos. De tre juridiske dommere finner ikke å kunne ta denne påstand til følge. Det legges til grunn at fornærmede, slik som tilfellet er ved andre saker, kunne ha fått nødvendig hjelp og støtte gjennom det offentlige helsevesen.

Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

A, født xx.xx.1932 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ og §207 første ledd annet straffalternativ, jfr. §62 første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.

Han dømmes videre til innen 2 - to - uker fra i dag å betale til B 60.000 - sekstitusen - kroner som erstatning for skade av ikke-økonomisk art.

Han frifinnes for å betale erstatning for økonomisk tap.