LA-1993-18
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-11 |
| Publisert: | LA-1993-00018 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik byrett nr. 91-00675 - Agder lagmannsrett LA-1993-00018 M. |
| Parter: | Statsadvokat Kjetil Omholt mot A (Forsvarer: Advokat Anders Nesheim). |
| Forfatter: | Rettens formann: Førstelagmann Arne Christiansen. Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang. 3 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §12, §52, §53, Militære Straffelov (1902) §34, §31, §33, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 16. juni 1992 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"Vegtrafikkloven §31, første til tredje ledd, jfr. §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel, ved at han lørdag 2. juni 1990 ca kl. 08.00 i Fredrikshavn i Danmark, førte vogntog - - - og - - - fra fergen Stena Saga til spedisjonen på havna mens han var påvirket av alkohol, idet blodprøve tatt av ham samme dag kl. 09.04 viste at han da hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,76 promille i minsteverdi."
I tiltalebeslutningen heter det videre:
"Ved Larvik byretts dom av 7. februar 1992 ble tiltalte av rettens flertall, de to meddommerne, frifunnet for det forhold tiltalebeslutningen omfatter. I rettsmiddelerklæring av 18. februar 1992 begjærte politimesteren i Larvik fornyet behandling ved lagmannsrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 20. mai 1992 at lagmannsrettsbehandling tillates."
A er født xx.xx.1949. Han er lastebileier og sjåfør og bor i - - -vei 205, X. Han er gift og forsørger 2 barn. Han har en inntekt på ca 150.000 kroner i året. Han har ingen utdannelse utover grunnskolen og er fritatt for militærtjeneste. Han ble i 1971 dømt av Larvik forhørsrett til 24 dager fengsel for overtredelse av §34 første ledd i den militære straffelov. Denne straff ble ettergitt ved benådning. Han er tiden 1968-1989 bøtlagt 11 ganger, idet vesentlige for overtredelser av vegtrafikkloven. Han har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Lagmannsrettens flertall - alle medlemmer med unntak av meddommer Alf Henriksen - er kommet til at tiltalte er skyldig etter tiltalen. Flertallet legger følgende faktiske forhold til grunn:
Den 1. juni 1990 kjørte tiltalte sitt vogntog med en last 20 tonn laks bestemt for kontinentet og England ombord i passasjer- og bilfergen Stena Saga i Oslo. Om kvelden og tidlig på natten drakk han vin, øl og konjakk. Skipet ankom Fredrikshavn i 8-tiden neste morgen. Tiltalte kjørte selv bilen i land og ca 500 meter bort til havnespedisjonen der han skulle ordne med lastepapirer for den videre reise. Han var da påvirket av alkohol etter drikkingen den forutgående kveld og natt. Det vises i denne sammenheng til den blodprøve som er nevnt i tiltalebeslutningen. Politiet i Fredrikshavn var i mellomtiden blitt varslet om at tiltalte hadde kjørt bilen i land og var beruset. Politiet rykket ut, og fant bilen stående utenfor havneterminalen. Politiet beslagla førerkort og bilnøkler, og etterlot en beskjed om beslaget. I spedisjonen hadde tiltalte truffet en annen norsk sjåfør, B, og avtalte med ham at B skulle kjøre bilen for ham til den tyske grense. De oppdaget beskjeden fra politiet og med B som sjåfør kjørte de opp til politikammeret. De avtalte at B skulle forklare at han - B - hadde kjørt bilen i land. På politikammeret ble tiltalte avhørt og tatt med til blodprøveundersøkelse. B ble av politiet bedt om å bekrefte at han hadde kjørt bilen i land, hvilket han først gjorde, men trakk denne forklaringen tilbake etter å ha blitt kjent med straffeansvaret ved falsk forklaring. Tiltalte ble foreholdt Bs forklaring, og tilsto at han selv hadde kjørt bilen i land og skulle ha en hollansk pike med som passasjer. Han fikk deretter nøkler og førerkort tilbake, og fortsatte turen med B som sjåfør.
Tiltaltes forklaring for retten går ut på at han fikk en for ham ukjent person til å kjøre bilen i land, og at tilståelsen for dansk politi skyldes at han ble truet med beslag av last og bil om han ikke tilsto. Flertallet fester ikke lit til denne forklaring og finner ikke rimelig grunn til å tvile på at tilståelsen for dansk politi er riktig. Den stemmer med opplysninger fra vedkommende som anmeldte kjøringen, for så vidt som denne av en passasjer på fergen fikk opplyst at tiltalte og en ung pike var kommet hen til bilen. Tiltalte har avgitt vekslende forklaringer og det er visse innbyrdes avvik mellom hans forklaring for retten og hans forklaring for norsk politi ett år etter kjøringen, der den versjon han nå gjør gjeldende, ble fremsatt. Flertallet finner at tiltalte ikke har vært utsatt for den slags press og trusler fra dansk politi som han nå forklarer. Flertallet finner ikke å kunne feste tilstrekkelig lit til vitneprovet fra C, som har forklart at han så tiltalte sette seg inn i passasjersetet i bilen før utkjøringen fra bildekket og at det var en annen person som satt i førersetet. C ble fremskaffet som vitne fra tiltaltes side først kort tid forut for hovedforhandlingen i byretten 7. februar 1992.
Mindretallet - meddommer Alf Henriksen - er kommet til at saken frembyr slik tvil at tiltalte må frifinnes. Det foreligger en vitneforklaring om at tiltalte satt i passasjersetet under ilandkjøringen. Tiltalte sørget for å engasjere B som sjåfør frem til den tyske grense før han var klar over at dansk politi hadde aksjonert. Det kan videre være nærliggende å tro at tiltalte, i den tilstand han befant seg i, kan ha oppfattet det slik at politiet forlangte en tilståelse fra ham for at han skulle få kjøre videre.
En enstemmig rett er kommet til at straffen passende kan settes til betinget fengsel i 24 dager og 8.000 kroner i bot, subsidiært 20 dager fengsel. Som utgangspunkt ville en slik overtredelse det her dreier seg om resultere i en ubetinget fengselsstraff og en høyere bot enn den som her fastsettes. Retten har lagt vesentlig vekt på at saken er blitt svært gammel uten at dette i nevneverdig grad kan bebreides tiltalte. Det er videre tatt hensyn til dansk straffutmålingspraksis, hvoretter overtredelsen ville resultert bare i en bot av et nivå langt lavere enn etter norsk praksis. De her nevnte forhold må få betydning både for spørsmålet om betinget eller ubetinget fengselsstraff og for botens størrelse. Straffeloven §12 nr. 3 c kommer til anvendelse.
Retten er videre enstemmig kommet til at tiltalte ikke bør idømmes saksomkostninger. Han har i dag en anstrengt økonomi, som kan bli ytterligere forverret ved inndragning av hans førerkort som følge av dommen, jfr. veitrafikkloven §33 nr. 2. Det vises til straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Slutning:
A, født xx.xx.1949 dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31, første til tredje ledd jfr. §22 første ledd jfr. straffeloven §12 nr. 3 c til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. Fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 og §53. Han dømmes videre til å betale en bot til statskassen på 8.000 kroner - åttetusen - kroner, eller, hvis boten ikke betales, en subsidiær fengselsstraff på 20 - tjue - dager. Erstatning for saksomkostninger til det offentlige idømmes ikke.