LA-1993-189
| Instans: | Agder lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-03 |
| Publisert: | LA-1993-00189 |
| Stikkord: | Ekspropriasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00189 B. Delvis anket til Høyesterett - overskjønnet stadfestet så langt det var påanket (dissens 3-2) se HR-1995-00117 A ( Rt-1995-1506). |
| Parter: | Saksøker: Staten v/Samferdselsdep. (Prosessfullmektig: Advokat Lars Skjelbred). Saksøkt: Harald Jan Løberg, Halvor Ingar Bøe, Berit og Enok Bråthen, Halvor Dyrland, Ingeborg Eva og Thorbjørn Hegelstad, Nils Fjeld, Sigurd W. Andresen, Herman og Leopold Løvenskiold. (Prosessfullmektig: Advokat Nils Juel). |
| Forfatter: | Skjønnsstyrer: Førstelagmann Arne Christiansen med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §7, Skjønnsprosessloven (1917) §53, §54, §55, §56, §57, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§44, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, §10 |
Overskjønnet gjelder fastsettelse av erstatning for avståelse av grunn for utvidelse av fylkesvei H-43, Hyniveien i Skien fra Skotlandsbekken til Smiebrua, en strekning på ca 900 meter. Inngrepet omfatter 8 takstnummer. Utvidelsen er i samsvar med reguleringsplan godkjent av Skien bystyre 23. april 1992. I medhold av veiloven §50 vedtok veisjefen i Telemark den 27. april 1992 å ekspropriere grunn og rettigheter til gjennomføring av utvidelsen. Staten ved Samferdselsdepartementet begjærte skjønn ved Skien og Porsgrunn byrett til fastsettelse av ekspropriasjonserstatninger. Byretten avhjemlet skjønn 16. oktober 1992. Det vises til byrettens rettsbok, hvor erstatningsfastsettelsene fremgår og der det er redegjort for bakgrunnen og begrunnelsen for de resultater byretten er blitt stående ved.
Staten har begjært overskjønn for samtlige takstnummer, idet det hevdes at de erstatninger byretten har fastsatt er for høye. Overskjønnsforhandlinger ble holdt i Skien 3. og 4. august 1993. Fra Statens side ble det nedlagt slik påstand:
"Skjønnet fremmes. De tilkjente erstatninger nedsettes."
Advokat Nils Juel, som representerer samtlige grunneiere, nedla slik generell påstand:
"1. De saksøkte tilkjennes full erstatning for grunn, skader og ulemper i forbindelse med de spesielle påstander fra de saksøkte.
2. Skjønnsretten angir med henvisning til pel nr. eller eiendomsgrense de strekninger på de respektive eiendommer som de fastsatte erstatninger refererer seg til.
3. Erstatningsfastsettelsen for tømmer skal, med unntak for takst nr. 8, ikke tillegges mva. og ikke trekkes for skogavgift.
4. Ved erstatningsfastsettelse for skog må det tas hensyn til påregnelig kantskade, steinsprut på tømmer og generelle driftsulemper som følge av vegutvidelsen.
5. De saksøkte tilkjennes erstatning for rentetap fra arbeidstillatelse ble gitt beregnet med 11 % p.a. fram til utbetaling skjer.
6. De saksøkte tilkjennes full erstatning for utgifter til teknisk og juridisk bistand."
Advokat Juel nedla dessuten spesielle påstander for hvert takstnummer. Disse vil bli referert nedenfor under behandlingen av de enkelte takstnummer.
For overskjønnet ble det fremlagt slike generelle skjønnsforutsetninger:
"1. Skjønnsforutsetninger
A. Skjønnsforutsetningene angir det faktiske grunnlaget som skjønnsretten skal bygge på ved fastsetting av erstatninger: - omfanget av eiendomsinngrepet, - Saksøkerens framgangsmåte ved beregning og utbetaling av erstatning, - hvilke tiltak saksøkeren påtar seg, - hvilke forhold som skal holdes utenfor skjønnet.
Sammen med skjønnsforutsetningene blir det framlagt kart, arealoppgaver og lignende materiale. Ut over det som er fastsatt i skjønnsforutsetningene og det øvrige framlagte materialet som er nevnt foran, påtar saksøkeren seg ikke arbeid eller andre forpliktelser.
B. Skjønnsforutsetningene består av en alminnelig del og en spesiell del. De spesielle forutsetningene inneholder særbestemmelser for de enkelte takstnummer. For såvidt de spesielle forutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er framlagt, går de spesielle forutsetningene foran.
C. Saksøkeren forbeholder seg retten til å endre eller supplere det foran nevnte materialet inntil skjønnet blir tatt opp til avhjemling.
2. Omfanget av eiendomsinngrepet
A. Foruten grunn omfatter eiendomsinngrepet enhver rett som er nødvendig for bygging, utbedring, vedlikehold og drift av de offentlige veganlegg som inngår i ekspropriasjonstiltaket.
B. Grunn til offentlige veger blir ekspropriert til eiendom i samsvar med det som er angitt i skjønnsforutsetningene, og vist for skjønnsretten ved utstikning i marka, kart og vegprofiler.
Foruten vegbredden (kjørebane, skulder og eventuelt midtdeler), omfatter vegens eiendomsområde grunn til grøfter, fyllinger, skjæringer og andre tiltak som er nødvendige av omsyn til ekspropriasjonstiltaket.
C. Grunn blir ekspropriert ut til ca 1 meter fra fyllingsfot/skjæringstopp, likevel slik at grense for vegområdet ikke skal trekkes nærmere vegkant enn ca 3 meter. Alle mål gjelder horisontale avstander.
D. Utenfor vegområdet omfatter ekspropriasjonen rett til midlertidige og permanente eiendomsinngrep i samsvar med det som framgår av spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt med henvisning til kart, profiler og særskilte oppgaver. Ekspropriasjonen vil dessuten - som beskrevet i nevnte materialet - kunne gjelde - rett til å flytte eksisterende ledningsnett og anlegge nye ledninger, - rett til å etablere, legge om og holde vedlike private veger, - erverv av private bruksretter til fordel for andre enn saksøkeren.
E. Eiendomsinngrepet omfatter også matjord innenfor ekspropriasjonsområdet.
3. Erstatningsforhold med tilhørende bestemmelser
3.1 Fastsetting av grunnerstatning
A. Saksøkeren legger fram foreløpige oppgaver over det areal som skal erverves for hvert takstnummer, jfr. forutsetningenes pkt. 2 B og C. Endelig oppmåling skjer først når anlegget er avsluttet.
B. Saksøkeren ber om at skjønnsretten fastsetter grunnerstatning pr arealenhet (dekar/m2) for hvert takstnummer, spesifisert etter markslag/bonitet/ arealkategori, alt så langt det er nødvendig for erstatningsoppgjøret. Dersom grenser for markslag m.v. er usikre, ber saksøkeren om at grunnerstatningene blir spesifisert med henvisning til plankartets profilnummer eller på annen entydig måte.
3.2 Trær og annen vegetasjon
Grunn blir ekspropriert med påstående trær og annen vegetasjon dersom annet ikke er bestemt gjennom spesielle skjønnsforutsetninger.
3.3 Gjerde
A. Gjerde vil bli satt opp og holdt vedlike av vegsjefen i følgende tilfelle:
a) der gjerde er nødvendig av omsyn til vegen eller ferdselen på vegen, jfr. vegloven §44, annet ledd.
b) der gjerde er nødvendig for å verne omgivelsene mot spesielle farer som vegen representerer.
Opplysninger om hvor slikt gjerde er aktuelt, går fram av de spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt også av vegplanen.
B. Dersom saksøkte forøvrig krever erstatning for gjerde, og vegvesenet kommer til at kravet ikke kan imøtekommes, avgjør skjønnsretten om erstatningsplikt foreligger.
Når den eksakte gjerdelengden ikke kan oppgis under skjønnet, ber saksøker om at eventuell erstatning blir fastsatt pr løpemeter. Saksøker ber også om at det i skjønnsgrunnene blir opplyst om hvilken gjerdetype som er lagt til grunn.
Gjerdet skal plasseres etter anvisning fra vegvesenet.
Vegvesenet fraskriver seg ansvar for framtidig vedlikehold av gjerdet.
C. I den utstrekning veganlegget gjør det nødvendig å fjerne eksisterende gjerde, forutsettes det at saksøkte besørger dette. Frist for å fjerne gjerdet er gitt i de spesielle skjønnsforutsetninger.
Dersom gjerdet ikke er fjernet innen fristen, vil gjerdet bli fjernet av vegvesenet.
3.4 Midlertidige inngrep
Midlertidige inngrep utenfor ekspropriasjonsområdet blir angitt i spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. forutsetningenes pkt. 2 D. Skjønnsretten fastsetter erstatning for disse inngrepene i samsvar med de påvisninger som blir gitt.
3.5 Anleggsarbeidet
Erstatning for skade og ulempe som følge av anleggsdriften skal holdes utenfor skjønnet med mindre annet er bestemt i de spesielle skjønnsforutsetningene.
3.6 Andre erstatningsforhold
De erstatninger som skjønnsretten fastsetter, skal dekke alle erstatningsbetingende skader og ulemper i forbindelse med ekspropriasjonstiltaket, bortsett fra de forhold som i skjønnsforutsetningene eller ved skjønnsrettens avgjørelse uttrykkelig er holdt utenfor skjønnet. Således omfatter erstatningene også eventuell skade eller ulempe i forbindelse med forutgående stiknings- og målearbeider, grunnundersøkelser o.l.
4. Oppgjør og erstatning for avsavnstap
Erstatningsoppgjør skjer i samsvar med skjønnsloven §53, §54, §55, §56 og §57, eventuelt direkte med saksøkte.
Tap som følge av at utbetaling av erstatning skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter bestemmelsene i §10, tredje punktum i lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom. Dette gjelder både ved forhåndstiltredelse og når fullt oppgjør ikke kan skje før vegen er bygd og endelig oppmåling foretatt.
5. Andre bestemmelser
5.1. avkjørsler
A. Avkjørsler blir angitt i planer og spesielle skjønnsforutsetninger. Endret bruk av eksisterende eller nye avkjørsler er betinget av særskilt tillatelse.
B. Avkjørsler blir anlagt av vegvesenet. Når vegvesenet påtar seg arbeid med tilknytningsveg eller lignende, vil dette følge av kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger.
5.2 Ledninger, grøfter m.v.
A. Med mindre annet følger av særlige vilkår, sørger saksøkeren for nødvendig omlegging av eksisterende lovlig ledningsnett, - herunder elektriske ledninger, vann- og kloakkledninger, drensledninger og grøfter med eventuelle kummer m.v. Saksøkeren sørger for at eksisterende lovlige vannledninger, elektriske kabler m.v. blir lagt i varerør ved kryssing av vegen, dersom annet ikke blir bestemt i spesielle skjønnsforutsetninger.
B. Framtidig reparasjon og vedlikehold av ledningsnett som faller inn under pkt. A, er saksøkeren uvedkommende.
C. Reparasjon og vedlikehold av ledningsnettet innenfor vegområdet kan bare utføres etter tillatelse fra vegvesenet.
5.3 Bortledning av vann
A. De kulverter og stikkrenner gjennom vegen som skal anlegges/opprettholdes for nødvendig gjennomløp/ bortledning av vann fra vegområdet, framgår av kart, profiler m.v. eventuelt supplert med beskrivelse i spesielle skjønnsforutsetninger.
B. Når saksøkeren antar at ekspropriasjonstiltaket vil føre til skadelig endring av vannstand og vannføring utenfor ekspropriasjonsområdet, blir dette beskrevet i kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger. Ut over det som er beskrevet i skjønnsforutsetningene, påtar saksøkeren seg ikke arbeid med bortledning av vann eller vedlikehold av grøfter og ledningsnett utenfor ekspropriasjonsområdet.
5.4 Frisiktsoner
Frisiktsoner er vist på planer og kart. Innenfor disse er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerder, bygninger og opplag av enhver art m.v. som er høyere enn 0,5 m over tilstøtende veiers nivå.
5.5 Vedlikehold av private veger
A. Saksøkerens vedlikeholdsansvar for private veger er avgrenset til det bygningstekniske vedlikeholdet av bruer og underganger som blir bygd for kryssing av offentlig veg i forbindelse med ekspropriasjonstiltaket.
B. Øvrig vedlikeholdsvirksomhet, herunder snøbrøyting, på bruer over offentlig veg skal utføres i samsvar med de pålegg og anvisninger som til enhver tid blir gitt av vegmyndighetene."
Det er dessuten fremlagt spesielle skjønnsforutsetninger for hvert takstnummer, og disse vil bli gjengitt nedenfor under behandlingen av de enkelte takstnummer.
Generelt.
Den aktuelle veistrekning går gjennom et landlig område. Utvidelsen berører 7 boligtomter og legger forøvrig beslag på dyrket mark og skog. Vegvesenet innløser en bygning, som har tjent som forkjøkken for pelsdyrdrift og som ligger i ekspropriasjonslinjen. De øvrige inngrep som følge av ekspropriasjonen er relativt beskjedne.
Forsåvidt gjelder boligtomtene er erstatningene fastsatt etter det såkalte differanseprinsipp, slik at eierne har fått erstattet reduksjonen i eiendommens omsetningsverdi som følge av inngrepet. Det er ikke gitt erstatning for nærføringsulemper. Veiomleggingen medfører ikke for noen av eiendommene nevneverdige endringer med hensyn til ulemper som trafikken kan medføre.
For skoggrunn og dyrket mark er det gitt erstatning etter bruksverdi. Det dreier seg om små arealer, slik at det ved avkastningsberegningen ikke er grunnlag for å gjøre fradrag for reduserte driftsutgifter. Skogerstatningene er fastsatt til en grunnverdi med tillegg av verdi for ikke målbart virke (venteverdi). I tillegg er det gitt erstatning for oppmålt bestand.
For de områder som allerede er tiltrådt, er erstatningene fastsatt i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven §10 og slik at de fastsatte erstatninger inkluderer avsavnstapet for de arealer som allerede er tiltrådt. I tillegg påløper morarente frem til betaling skjer i tiden fra overskjønnet er rettskraftig og de eksproprierte arealer er tiltrådt.
Takst nr. 1. Harald Jan Løberg gnr. 7, bnr. 15, 16 og 122.
Ekspropriasjonen omfatter: 1. Ca 270 m2 tomtegrunn erverves til vegformål (7/122) 2. Ca 1200 m2 utmark/skog erverves til vegformål (7/15 og 16) 3. Dyreforkjøkken med frysemaskineri innløses.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Driftsavkjørsel ved profil 1860 V stenges.
2. Driftsavkjørsel ved profil 1880 V stenges.
3. Felles privat avkjørsel ved profil 1970 V opprettholdes.
4. Flyttefrist for dyreforkjøkken, 1. juni 1994.
5. Grunnen innløses fra og med dyreforkjøkkenets sydvegg og nordover.
6. Skjønnsretten bes fastsette den månedlige husleie saksøkte skal betale fra endelig oppgjør har funnet sted og fram til fraflytting skjer.
7. Buskfuruene på boligtomten erstattes.
Grunneieren har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for stengning av driftsavkjørsler.
2. Det betales full erstatning for medgått skoggrunn med påstående ikke målbart virke (venteverdi).
3. Det betales full erstatning for dyrket mark/ dyrkingsjord.
4. Det betales full erstatning for tomt-/hagegrunn etter differanseprinsippet.
5. Saksøker tilpliktes å innløse og således betale full erstatning for "dyreforkjøkken".
6. Det betales full erstatning for tap av prydbusker på boligtomta."
Dette takstnummer omfatter en landbrukseiendom med 55 dekar dyrka mark, 155 dekar skog og 15 dekar annet areal. Eierens våningshus er utskilt som et eget bruksnummer med en tomt på 1124 m2. Huset er relativt nytt.
Forsåvidt gjelder inngrepet i boligeiendommen, fastsettes erstatningen etter differanseprinsippet. Tomtens størrelse reduseres med nærmere en fjerdedel. Foran huset er det idag en større beplantning med buskfuruer som må fjernes. Erstatningen fastsettes til 30000 kroner.
Øvrig grunn erstattes etter bruksverdi. Det er tale dels om noe dyrket mark av vekslende bonitet og dels om skog med ikke målbar vegetasjon. Samlet erstatning settes til 8000 kroner.
Dyreforkjøkkenet som skal innløses er bygget omkring 1950. Bygningen er i to etasjer. Første etasje er oppført i mur og inneholder et fryserom med maskineri og forøvrig lokaler som har vært brukt til pelsing og andre gjøremål i forbindelse med pelsdyrdrift. Annen etasje er bygget i tre. Den er uinnredet og brukes til lager og garasje. Grunnflaten på bygget er 97 m2. Bygget er i relativt god stand og godt egnet til formålet som driftsbygning for pelsdyroppdrett. Det er bygget til en garasje på nordsiden av huset. Det står pelsdyrgårder på eiendommen. Det er ca 10 år siden Løberg sist drev med pelsdyr, og han har ingen aktuelle eller konkrete planer om å gjenoppta driften. Han har krevet erstatning for bygningen etter ekspropriasjonserstatningsloven §7, bestemmelsen om erstatning for utgifter til gjenanskaffelse. Staten har motsatt seg dette under henvisning til at det ikke foreligger en slik sterk og nærliggende brukerinteresse at vilkårene for gjenervervserstatning er til stede. Det hevdes også under henvisning til 151-52 i 2. utg. av Stordranges kommentar til ekspropriasjonserstatningsloven at det bare er adgang til å tilkjenne erstatning etter bruksverdien (eventuelt salgsverdien hvis denne er høyere) for et slikt bygg det her er tale om.
Lagmannsretten er kommet til at det er adgang til å erstatte forkjøkkenet etter gjenanskaffelsesverdi i samsvar med loven §7. Det har riktignok ikke vært drevet pelsdyroppdrett på eiendommen på 10 år og det er usikkert når det igjen kan bli slik drift. Forsåvidt kan det spørres om det foreligger en så sterk og nærliggende brukerinteresse at betingelsene etter §7 er til stede. Lagmannsretten antar likevel at vilkårene for gjenervervserstatning er oppfylt i et tilfelle som det foreliggende. Det vises til at pelsdyroppdrett har inngått og fortsatt vil kunne inngå som en del av det landbruksmessige driftsgrunnlag for eiendommen. Eiendommen drives og vil fortsatt bli drevet som en landbrukseiendom. Det er tale om et midlertidig opphold i en alternativ utnyttelse av eiendommen som har sammenheng med konjunkturene i pelsdyrnæringen. Lagmannsretten legger til grunn at pelsdyroppdrettet vil bli gjenopptatt av Løberg når mulighetene for økonomisk gevinst blir bedre enn idag. Dyregårdene står fremdeles på eiendommen og forkjøkkenanlegget er intakt. Den mulighet for næringsmessig utnyttelse som anleggene representerer for Løberg er av en slik art at han ikke vil bli holdt skadesløs om forkjøkkenbygget erstattes etter omsetnings- eller bruksverdi. Erstatning fastsatt etter omsetnings- eller bruksverdi ville bli relativt bagatellmessig. Det sentrale poeng er at Løbergs eiendom idag er i drift som en landbrukseiendom og at mulighetene for pelsdyravl med de anlegg som finnes på eiendommen, inngår som en integrert del av den samlede landbruksmessige utnyttelse av driftsenheten med dens alternative former for næringsvirksomhet. Den sterke og nærliggende brukerinteresse som kreves, foreligger derfor etter lagmannsrettens oppfatning også i forhold til forkjøkkenanlegget allerede ved at eiendommen idag drives på landbruksmessig måte selv om det for tiden ikke foregår pelsdyroppdrett. Spørsmålet om en slik interesse foreligger, kan være aktuelt også for andre driftsformer, f.eks. ved ekspropriasjon som omfatter driftsbygninger med fjøs på eiendommer hvor det for tiden ikke er melkeproduksjon.
Læren om at det i det hele tatt ikke er rom for gjenanskaffelseserstatning for næringseiendommer, som staten alternativt gjør gjeldende som innsigelse mot gjenervervserstatning, tar sikte på det tilfelle at hele næringseiendommen eksproprieres, og er derfor ikke anvendelig i det foreliggende tilfelle.
Gjenanskaffelsesverdien knytter seg til første etasje i bygget. Det er rommene i denne etasje som har vært brukt i pelsdyrdriften. Annen etasje er opplyst å kunne brukes til lagerutleie, et formål som ikke gjelder Løberg egen næringsvirksomhet. Denne del av bygget kan derfor erstattes bare etter bruksverdi eller omsetningsverdi. Denne utleieverdi eller salgsverdi er svært beskjeden, bl.a. som følge av vanskelig eller manglende adkomst for bil. Den garasje som er bygget til på nordsiden av huset har ingen nevneverdig verdi. Det aktuelle gjenanskaffelsesalternativ er bygging av et nytt forkjøkken på eiendommen. Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i byggeomkostningene for et nytt bygg med kjølemaskineri og av samme størrelse som første etasje i den eksisterende bygning. Det er gjort fradrag som fastsatt loven §7 tredje ledd. Det er herunder tatt hensyn til at frysemaskineriet i den eksisterende bygning må antas å ha en relativt begrenset levetid. I erstatningsfastsettelsen inngår også en beskjeden utleieverdi for annen etasje. Etter en samlet helhetsvurdering er lagmannsretten blitt stående ved en erstatning på 200000 kroner for bygningen med maskineri.
Lagmannsretten kan ikke se at Løberg er påført noe tap for stengning av driftsavkjørsler. Disse har til dels vært brukt som adkomst til forkjøkkenbygning som nå blir revet.
Den samlede erstatning for Harald Jan Løberg utgjør etter dette 238000 kroner.
Husleie etter skjønnsforutsetningenes pkt. 6 settes til 300 kroner pr. måned. Det tilføyes at det står Harald Jan Løberg fritt å fraflytte bygningen når han måtte ønske det.
Takst nr. 2. halvor ingar bøe gnr. 9 bnr. 6
Ekspropriasjonen omfatter: Ca 140 m2 tomtegrunn erverves til vegformål.
Det gjelder ingen spesielle skjønnsforutsetninger for dette takstnummer.
Grunneieren har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for tomt-/hagegrunn etter differanseprinsippet.
2. Det betales full erstatning for riving og oppsetting av nytt gjerde, inkl. nye portstolper.
3. Det betales full erstatning for økt nærføring, trafikkulemper og vanskeliggjort adkomst."
Eiendommen er en bebygget boligtomt på 1973 m2. Det eksproprieres 140 m2 av eiendommen. En særlig ulempe for denne eiendom er at grensen mot veien er flyttet helt inn til garasjen og at det vil oppstå problemer med inn- og utkjøring med bil. Bøe skal videre ha erstattet utgifter til gjerde og portstolper av samme type som han tidligere hadde. Erstatning etter differanseprinsippet - herunder for den nevnte ulempe - og for utgifter til gjerde settes til 25000 kroner.
Takst nr. 3. berit og enok arvid bråthen gnr. 9 bnr. 7
Ekspropriasjonen omfatter: Ca 50 m2 tomtegrunn erverves til vegformål.
Det gjelder ingen spesielle skjønnsforutsetninger for dette takstnummer.
Grunneierne har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for tomt-/hagegrunn etter differanseprinsippet.
2. Det betales full erstatning for riving og oppsetting av nytt gjerde, inkl. nye portstolper.
3. Det betales full erstatning for økt nærføring, trafikkulemper og vanskeliggjort adkomst.
4. Det betales full erstatning for tap av prydbusker."
Eiendommen er en bebygget boligtomt på 1007 m2. Det eksproprieres 50 m2. Det vesentligste del av tapet utgjør utgifter til oppsetting av nytt gjerde og portstolper. Det gis også erstatning for tap av prydbusker. Den samlede erstatning fastsettes til 16000 kroner.
Takst nr. 4. halvor dyrland gnr. 9 bnr. 9
Ekspropriasjonen omfatter: Det erverves ca 190 m2 tomtegrunn til vegformål.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Eksisterende avkjørsel til fylkesvegen stenges.
2. Eiendommen gis ny adkomst via felles privat adkomstveg som vist på plan ved profil 2090 V.
3. Vegvesenet legger asfalt i den felles private adkomstvei frem til veiskilt som står like ovenfor avkjørselen til takst nr. 4.
Grunneieren har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for tomt-/hagegrunn etter differanseprinsippet.
2. Det betales full erstatning for nærføring og trafikkulemper.
3. Det betales full erstatning for tap av epletre og prydbusk."
Eiendommen er en bebygget boligtomt på 2125 m2. Det eksproprieres ca 190 m2. Grunneieren skal også ha erstatning for epletre og endel prydbusker. Den samlede erstatning settes til 10000 kroner.
Takst nr. 5. ingeborg eva og thorbjørn hegelstad gnr. 9 bnr. 14
Ekspropriasjonen omfatter: Det erverves ca 130 m2 tomtegrunn til vegformål.
Det gjelder ingen spesielle skjønnsforutsetninger for dette takstnummer.
Grunneierne har nedlagt slik påstand:
"Det betales full erstatning for tomtegrunn etter differanseprinsippet."
Eiendommen er skilt ut som en byggetomt. Lagmannsretten legger til grunn at den vil kunne bebygges når grunneierne ønsker det. Tomten er 1810 m2, og det eksproprieres ca 180 m2. Inngrepet vil bare i beskjeden grad redusere eiendommens omsetningsverdi. Over den fraeksproprierte del gikk en driftevei til bruk for den eiendom (bnr. 4) tomten var utskilt fra. Det er tvilsomt om denne i det hele tatt ville blitt brukt i tiden fremover. Vegvesenet har forøvrig ordnet med fremføring av drifteveien på et annet sted. Erstatningen fastsettes til 5000 kroner.
Takst nr. 6. sigurd w. andresen gnr. 9 bnr. 11
Ekspropriasjonen omfatter: Ca 350 m2 tomtegrunn erverves til vegformål.
Det gjelder ingen spesielle skjønnsforutsetninger for dette takstnummer.
Grunneieren har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for tomt-/hagegrunn etter differanseprinsippet.
2. Det betales full erstatning for økte nærføringsproblemer ved å miste skjermende trær og busker mot vegen, samt erstatning for verdien av disse.
3. Det betales full erstatning for nødvendig oppsetting av gjerde på topp av skjæring.
4. Det betales full erstatning for lengre avkjørselsvei."
Eiendommen er en bebygget boligtomt på 2500 m2. Det eksproprieres ca 350 m2. Utvidelsen av veien har ført til at det i den nye grense mot veien er blitt en fjellskjæring på 3 meter eller mer, mens det tidligere var en skråning ned mot veien. Lagmannsretten kan ikke se at det av denne grunn kan kreves dekning for oppsetting av gjerde. Det var ikke tidligere noe gjerde mot veien. Skjæringen må imidlertid anses som en særulempe for eiendommen som kan ha en viss betydning for eiendommens verdi. Det er videre krevet erstatning for tap av skjermende trær og busker, såvidt skjønnes viltvoksende vegetasjon som har stått der grunnen er bortsprengt. Lagmannsretten kan ikke se at tapet av denne vegetasjonen har noen betydning for eiendommens verdi. Det bortsprengte område og toppen av skjæringen er ikke synlig fra huset. Det er heller ikke hjemmel for å gi erstatning for lengre avkjørselsvei. Utkjørselen til offentlig vei er på samme sted som før. Det dreier seg om en forlengelse på 10 meter som følge av at avkjørselen er lagt loddrett på veien mens den tidligere munnet ut i veien i en spiss. Omleggingen av avkjørselen er begrunnet i trafikksikkerhetshensyn og er ingen følge av ekspropriasjonen. Erstatningen settes til 10000 kroner.
Takst nr. 7. nils fjeld gnr. 9 bnr. 4
Ekspropriasjonen omfatter:
1. Ca 250 m2 dyrka mark erverves til vegformål. 2. Ca 1450 m2 skoggrunn erverves til vegformål.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Eiendommen opprettholder jordbruksavkjørsel ved profil 2620 H.
2. Boligavkjørsel ved profil 2205 V justeres i henhold til plan.
3. Avkjørsel til felles privat adkomstveg ved profil 2090 V opprettholdes.
4. Tømmerveg, som i dag har avkjørsel ved profil 2450 V, får ny avkjørsel ved ca profil 2465 V.
Grunneieren har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for medgått skoggrunn med påstående ikke målbart virke (venteverdi).
2. Det betales full erstatning for dyrket mark/ dyrkingsjord.
3. Det betales full erstatning for målbart tømmer i veglinja."
Eiendommen er en landbrukseiendom. Det avståes en stripe landbruksjord av god bonitet på ca 250 m2 som erstattes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris på 20 kroner. Det øvrige ekspropriasjonsområde på tilsammen ca 1450 m2 er av vekslende bonitet og verdi. Henimot 300 m2 er restarealer som er blitt liggende igjen mellom utskilte boligtomter og den gamle veigrense, og disse arealer er av liten verdi. Grunnverdien med tillegg av ikke målbart virke for de 1450 m2 er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kvadratmeterpris i en størrelsesorden av 1 - 1,50 kroner. I tillegg kommer verdien av påstående virke, der lagmannsretten har lagt til grunn de samme verdier som byretten. Det er tatt hensyn til kantskader. Samlet erstatning settes til 12500 kroner.
Takst nr. 8. herman l. og leopold a. løvenskiold gnr. 9 bnr. 2
Ekspropriasjonen omfatter:
1. Ca 135 m2 tomt/hage erverves til vegformål. 2. Ca 850 m2 dyrka mark erverves til vegformål. 3. Ca 400 m2 skoggrunn erverves til vegformål.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Eksisterende boligavkjørsel ved profil 2710 V reguleres som vist på plan.
2. Eksisterende boligavkjørsel ved profil 2545 V stenges.
Adkomsten legges om med avkjørsel ved profil 2570 V, jfr. plan.
3. Eksisterende avkjørsel ved profil 2725 H stenges.
4. Avkjørsel ved profil 2730 H opprettholdes.
5. Avkjørsel ved profil 2765 H opprettholdes.
6. Det anlegges jordbruksavkjørsel ved ca 2630 H (ca. profil) og venstre. 7. Det settes opp mur i en lengde av ca 13 meter langs bolighusets sydvegg, 1,5 meter fra denne (utfra veggen).
Ekspropriasjonsgrensen følger muren.
Grunneierne har nedlagt slik påstand:
"1. Det betales full erstatning for tomt-/hagegrunn etter differanseprinsippet.
2. Det betales full erstatning for medgått skoggrunn med påstående ikke målbart virke (venteverdi).
3. Det betales full erstatning for dyrket mark/ dyrkingsjord.
4. Det betales full erstatning for målbart tømmer i veglinja.
5. Det betales full erstatning for ulemper ved endring av boligavkjørsel ved Kise.
6. Det betales full erstatning for oppsetting av nytt gjerde, to prydbusker og en del av granhekken.
7. Det betales full erstatning for omlegging av overvann fra taknedløp ved Kise."
Avståelsen fra denne eiendom gjelder dels landbruksområder og dels berører den en boligeiendom.
Forsåvidt gjelder landbruksområdene - 400 m2 skog og 850 m2 dyrket mark - er lagmannsretten kommet frem til en erstatning på 21500 kroner ut fra de samme beregningsgrunnlag som er anvendt for landbrukserstatningene for takst nr. 7.
Når det gjelder boligeiendommen anvender lagmannsretten differanseprinsippet og beregner tapet ut fra reduksjonen i eiendommen omsetningsverdi. Det er idag et belte på ca 3 meter mellom veien og husveggen. Omkring halvparten av denne bredden eksproprieres utenfor husveggen, slik at eiendomsgrensen blir liggende bare 1,5 meter fra husveggen. For tomten forøvrig eksproprieres det i en bredde av ca 3 meter fra den gamle eiendomsgrense. Det eksproprierte område skal brukes til veigrøft og det blir i samsvar med skjønnsforutsetningene satt opp en mur i den nye grense utenfor husveggen. Selv om veibanen ikke blir flyttet nærmere huset, innebærer beskjæringen av beltet mot veien likevel en særlig ulempe for eiendommen ved at det private område blir beskåret på en utsatt del av eiendommen. Dette medfører en mindre usjenert tilværelse for beboerne og kan også føre til praktiske problemer for vedlikeholdsarbeider på husveggen nærmest veien. Det skal også gis erstatning for beplantning og gjerde. Endring av avkjørsel fra boligeiendommen er ikke erstatningsbetingende og kan forøvrig ikke ses å medføre noen reduksjon i eiendommens verdi. Det er ikke godtgjort at grunneierne vil bli påført utgifter til omlegging av takvannsnedløp som følge av inngrepet. Erstatning for boligeiendommen fastsettes til 40000 kroner.
Den samlede erstatning for dette takstnummer blir således 61500 kroner.
Saksomkostninger
Staten plikter å erstatte grunneierne deres saksomkostninger for lagmannsretten etter skjønnsloven §54. Advokat Juel har fremlagt omkostningsoppgave på 26424 kroner, hvorav 24300 kroner gjelder salær. Staten har gjort innsigelser mot oppgaven. Det hevdes at salærkravet er for høyt tatt i betraktning at overskjønnet var mindre omfattende enn underskjønnet. Det gjøres også innsigelser mot at utlegg til teknisk bistand - en takst fra Telefrost AS for forkjøkkenanlegget - er medtatt i oppgaven. Advokat Juel har kommentert innsigelsene og fastholdt omkostningsoppgaven. Overskjønnsforhandlingene varte i underkant av en og en halv rettsdag. Lagmannsretten har etter omstendighetene ikke noe å bemerke til advokat Juels salærkrav og til at det ble innhentet takst fra Telefrost AS. Omkostningene fastsettes etter dette til et avrundet beløp på 26400 kroner.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
Erstatningene til de saksøkte fastsettes slik det fremgår for de enkelte takstnummer foran, med tillegg av 18 prosent årlig rente fra overskjønnet er rettskraftig og de eksproprierte områder er tiltrådt og til betaling skjer.
Staten ved Samferdselsdepartementet plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet å betale til de saksøkte ved advokat Nils Juel 26400 - tjuesekstusenfirehundre - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.