LA-1993-24
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-19 |
| Publisert: | LA-1993-00024 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr.: 92-00642 - Agder lagmannsrett LA-1993-00024. |
| Parter: | Statsadvokat Kjetil Omholt mot A (Forsvarer: Advokat Anders Bahr). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann, 2. Eks.ord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeloven (1902) §410, §52, §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 18. februar ble rett satt i Arbeiderforeningen, Tønsberg i Vestfold lagsogn.
År 1993 den 19. februar fortsatte forhandlingene.
Retten trakk seg tilbake for rådslagning.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 12. januar 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 annet ledd, hvoretter eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den, ved at hun lørdag 18. mai 1991 ca kl. 02.00 i X, overlot føringen av sin personbil - - - til B og lot B føre bilen fra X sentrum til Y, og senere samme morgen ca kl. 06.00 til X sentrum og deretter tilbake til - - -krysset, til tross for at B var påvirket av alkohol, og dermed overlot føringen av bilen til en annen uten å forvisse seg om at vedkommende fylte vilkårene for å føre den."
I tiltalebeslutningen heter det videre:
"Ved Tønsberg byretts dom av 27. oktober 1992 ble tiltalte enstemmig domfelt for det forhold tiltalen gjelder. I rettsmiddelerklæring datert 9. november 1992 begjærte tiltalte bl.a. fornyet behandling ved lagmannsrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 10. desember 1992 at lagmannsrettsbehandling tillates."
A er født xx.xx.1963. Hun bor i - - -vei 5 i X og driver en frisørsalong. Hun er separert og forsørger ett barn. Hennes inntekter beløper seg til ca 6.000 kroner netto pr. måned. Hun har ingen formue. Utover grunnskole har hun gjennomgått utdanning i frisørfaget. Hun ble i 1990 bøtlagt for overtredelse av straffeloven §410 første ledd. Hun har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn:
Om ettermiddagen og kvelden 17. mai 1991 var tiltalte sammen med andre på flere spise- og skjenkesteder i X, således Bonanza, Esmeralda og Le-Ni. Under besøkene på Bonanza og Esmeralda drakk hun vin. Hun hadde parkert sin bil i X sentrum tidligere på dagen. På Le-Ni traff hun flere kjente, og det endte med at hun sammen med en rekke andre personer ble invitert på nach-spiel hos C, som bor på Z. Det kom opp spørsmål om hun og andre av deltagerne kunne bli kjørt ut i hennes bil. Hun ville ikke selv kjøre. B tilbød seg å være sjåfør, og svarte på spørsmål fra tiltalte at han ikke hadde drukket. Sannheten var imidlertid at han hadde inntatt i hvert fall en del øl tidligere på kvelden. Etter at tiltalte hadde vært noen tid på Le-Ni, forlot de som var invitert til C, stedet, og kjørte i flere biler ut til ham. Klokken var antagelig mellom 1 og 2 om natten. B kjørte tiltaltes bil, bl.a. med henne som passasjer. Ute hos C ble det drukket og danset. En del av deltagerne drakk kaffe. Etter noen tid kjørte B med de samme passasjerer som tidligere ut en tur for å hente bl.a. tiltaltes hund. På vei tilbake til C mistet han kontrollen over bilen i - - -krysset og kjørte inn i autovernet. Han klarte imidlertid å kjøre den gjenværende strekning frem til Cs hus til tross for at et av hjulene var punktert. Etter å ha kommet frem, drakk B nærmere en halv flaske hvitvin. Etter kort tid kom politiet til stedet etter å ha blitt varslet om kjøreuhellet og innbrakte B, tiltalte og de øvrige tre passasjerene til politikammeret for avhør. Blodprøve tatt av B kl. 08.08 viser en middelverdi på 1,54 o/oo. Ved Tønsberg byretts dom 17. desember 1991 ble B dømt til betinget fengsel i 25 dager og en bot på 12.000 kroner for overtredelse av veitrafikkloven §22 første ledd.
Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at B hadde en promille på omkring 1 da han fikk overlatt nøkkelen på Le-Ni og hadde en promille i denne størrelsesorden under hele den påfølgende kjøring.
Lagmannsretten er videre kommet til at tiltalte ikke har oppfylt de relativt strenge krav i veitrafikkloven §17 annet ledd med hensyn til å forvisse seg om at Bs tilstand ikke var slik at den ble rammet av promillebestemmelsene i veitrafikkloven §22 første ledd. Hun spurte riktignok B om han hadde drukket, og fikk et benektende svar på dette. Etter omstendighetene burde hun imidlertid ikke ha slått seg til ro med svaret. Hun kjente B bare mer flyktig fra før, og hadde truffet han denne kvelden kort før nøkkelen til bilen ble overgitt, anslagsvis 10 minutter tidligere. Tid og sted ved anledningen - et serveringssted i X sentrum 17. mai om kvelden - innbød til en særlig aktsomhet. Det må også legges til grunn at tiltaltes evne til å observere B var nedsatt på grunn av tiltaltes alkoholkonsum, og at hun - ut fra analyseresultatet for B blodprøve og de opplysninger som foreligger om hans alkoholinntak - i edru tilstand ville ha registrert at det i hvert fall kunne være tvil om B fylte kravene til å føre motorvogn.
Lagmannsretten bemerker imidlertid at det foreliggende tilfelle ligger i ytterkant av hva som rammes av veitrafikkloven §17 annet ledd. Tiltalte har ut fra sine subjektive forutsetninger forsøkt å vurdere situasjonen så godt hun har kunnet og trodde B var edru. Dette må få betydning for straffutmålingen. Lagmannsretten er blitt stående ved at en straff av betinget fengsel i 18 dager med 2 års prøvetid kan være passende. Det straffbare forhold er ikke av så graverende art at en ubetinget bot i tillegg fremstiller seg som rimelig.
Tiltalte frifinnes for å betale saksomkostninger i medhold av straffeprosessloven §437 tredje ledd. Hun har en anstrengt økonomi. Bl.a. på grunn av det tap som skaden på bilen har påført henne, har hun sett seg nødt til å flytte fra sin tidligere leilighet og å finne et rimeligere husvære.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1963 dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første ledd jfr. §17 annet ledd til en straff av fengsel i 18 - atten - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 år, jfr. straffeloven §52 flg.
Erstatning for saksomkostninger idømmes ikke.