Hopp til innhold

LA-1993-242

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-05-13
Publisert: LA-1993-00242
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Flekkefjord herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00242 M.
Parter: Statsadv. Gunnar S. Andreassen mot A (Forsvarer: Adv. Odd R. Torstrup, Stavanger). Bistandsadvokat: Adv. Kjell Bentestuen, Kristiansand.
Forfatter: 1. Lagmann Ola Rygg, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Haakon Steen med meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §196, §198, §209, §12, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §373


År 1993 den 11. mai ble rett satt i Tinghuset, Kristiansand i Vest-Agder lagsogn.

År 1993 den 12. og 13. mai fortsatte forhandlingene.

Retten trakk seg tilbake.

Det ble deretter avsagt slik dom:

Ved Flekkefjord herredsretts dom av 30. oktober 1992 ble A domfelt for overtredelser av straffeloven §196, straffeloven §209 og straffeloven §198 jfr. §12 nr. 3 litra c), og idømt en straff av fengsel i 6 måneder hvorav 90 dager betinget med en prøvetid på 2 år.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har den 19. januar 1993 samtykket i fornyet behandling ved lagmannsrett forsåvidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §196 og §209.

Statsadvokatene i Agder har deretter, den 23. mars 1993, satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett, for overtredelse av

"I.

Straffeloven §196 som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med noen som er under 16 år, eller å medvirke til dette. Grunnlaget er følgende forhold:

Natt til torsdag 21. januar 1988 på bopel på X, hadde han samleie med B, født xx.xx.1972.

II.

Straffeloven §209 som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller myndling som står under hans myndighet eller oppsikt. Grunnlaget er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under pkt. I, hadde han samleie med sin fosterdatter B, født xx.xx.1972.

Straffeloven §62 første ledd får anvendelse."

Tiltalte A er født i Oslo xx.xx.1955 og bosatt i Y. Han er gift og forsørger 3 barn som er født i 1979, 1983 og 1987. Han er lærer, men har vært sykemeldt siden november 1992 og mottar netto ca kr 11.000,- i sykepenger pr. mnd. Han har ingen formue.

Fornyet behandling ble holdt i Kristiansand 11., 12. og 13. mai 1993. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 18 vitner, hvorav 10 var nye for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke: I den opprinnelige tiltalen var det forhold den fornyede behandling gjelder tidfestet til "Natt til 10. januar 1988". 10. januar 1988 var en søndag. I den foreliggende tiltalen er handlingen tidfestet til "Natt til torsdag 21. januar 1988".

B, som nå heter B, var fosterhjemsplassert hos familien A og C i X fra våren 1985 til august 1988. Hun anmeldte det forhold tiltalen gjelder den 16. april 1991. Hun har forklart at tiltaltes hustru C var bortreist den kvelden overgrepet skal ha funnet sted. C har som vitne forklart at hun med sikkerhet kan si at hun var hjemme i X både 21. januar og de nærmeste dagene før og etter denne dato. Hun hadde fødselspermisjon på den tiden, var ikke hos sine foreldre i Stavanger og hadde ingen slektninger eller kjente i X som hun overnattet hos.

B har videre forklart at hun reiste til Stavanger torsdag 21. januar, at tiltalte ringte til denne der fredag 22. januar og ba henne komme tilbake til X, og at hun reiste tilbake fredag 22. eller lørdag 23. januar og ble hentet av tiltalte på bussholdeplassen i X. Tiltalte har på sin side forklart at han reiste fra X til Stavanger fredag 22. januar i forbindelse med legebehandling og var der til mandag 25. januar. Et vitne har bekreftet at han var sammen med tiltalte i Stavanger hele dagen lørdag 23. januar. Det er på det rene at tiltalte møtte til behandling hos kiropraktor i Stavanger mandag 25. januar 1988.

Lagmannsretten kan, ut fra en samlet bedømmelse av det som er fremført i saken, ikke finne bevismessig grunnlag for å fastslå at tiltalte har foretatt den handling som er beskrevet i tiltalen. Han blir etter dette å frifinne for overtredelse av straffeloven §196 og §209.

Etter straffeprosessloven §373 siste punktum skal lagmannsretten i et tilfelle som det foreliggende fastsette ny straff for den overtredelse av straffeloven §198 som tiltalte er funnet skyldig i ved Flekkefjord herredsretts dom.

Det har ikke vært noen bevisførsel vedrørende dette forhold i lagmannsrettssaken, og lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn den fremstilling av de faktiske forhold som er gitt i herredsrettens dom.

Straffen for dette forhold finnes passende å kunne settes til fengsel i 120 dager, som i sin helhet gjøres betinget. Lagmannsretten kan ikke se at det ved selve handlingen er spesielle straffskjerpende eller formildende omstendigheter. Ved straffutmålingen er tatt hensyn til at handlingen ble foretatt for snart 7 år siden, og at siktelsen og tiltalen for de forhold A nå frifinnes for har medført en sterk psykisk belastning for ham og hans familie.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Tiltalte A født xx.xx.1955, frifinnes for overtredelse av straffeloven §196 og straffeloven §209.

2. For den overtredelse av straffeloven §198 som han er funnet skyldig i ved Flekkefjord herredsretts dom av 30. oktober 1992, dømmes han til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.

I medhold av straffeloven §52 nr. 1 utsettes fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.