LA-1993-254
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse og dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-06 |
| Publisert: | LA-1993-00254 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lista jordskifterett. - Agder lagmannsrett LA-1993-00254 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Vivi Pettersen (Prosessfullmektig: Advokat Oddvar Fosaas, Oslo). Motpart: 1. Ruth Solveig Holmen 2. Alma Hagestad (Prosessfullmektig: Advokat Paul Rynning, Vanse). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann. 2. Lagdommer Asbjørn Nes Hansen. 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Jørn Ree |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §359, §85, Jordskifteloven (1979) §88 |
Vivi Pettersen fremsatte den 9. april 1991 krav om grensegangssak etter jordskifteloven §88 for å få klarlagt, avmerket og beskrevet grensen mellom sin eiendom gnr. 36 bnr. 3 og 4, og naboeiendommene gnr. 46 bnr. 1 og 5, eier Ruth Solveig Holmen, og gnr. 46 bnr. 2, 3 og 4, eier Alma Hageland.
Lista jordskifterett avsa den 25. mai 1992 dom med slik domsslutning:
"Gårdsgrensa mellom Ås, gnr. 36, bnr. 3 og 4 på østsida og Hagestad, gnr. 46, bnr. 1-4 på vestsida går fra pkt.4 (omlag i grensa mot Austad) i nordlig retning i samsvar med den grensa som framgår av ØK gjennom punktene 2 og 3 til uomtvista punkt 1."
Når det gjelder saksforholdet, partenes anførsler og påstander for jordskifteretten og jordskifterettens domsgrunner, vises til jordskifterettens dom.
Vivi Pettersen v/advokat Oddvar Fosaas har den 11. februar 1993 påanket dommen til Agder lagmannsrett, for så vidt gjelder grensefastsettelsen på strekningen mellom grensepunktene 13-29 (jfr. jordskiftekartet), den såkalte Hagestadstrengen. Grensepunkt 13 på jordskiftekartet tilsvarer grensepunkt 1 i grensen inntegnet på det tilsvarende kartblad fra Økonomisk Kartverk (ØK). Ruth Solveig Holmen og Alma Hagestad, begge v/advokat Paul Rynning, har inngitt tilsvar den 4. mars 1992 og prinsipalt påstått avvisning av anken, subsidiært stadfestelse av jordskifterettens dom. Avvisningspåstanden, som knyttet seg til anførsel om at verdien av det omtvistede område ikke tilfredsstiller vilkåret etter tvistemålsloven §359 nr. 5, er senere frafalt.
Ankeforhandling ble holdt i Lyngdal den 28. april 1994. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. Ved forhandlingens begynnelse opplyste advokat Oddvar Fosaas at den ankende part har funnet å ville respektere den grenselinje som er lagt til grunn i jordskifterettens dom, på strekningen fra pkt. 1 til pkt. 3 på det fremlagte kart, og at påstanden vil bli korrigert i samsvar med dette. Dette får den betydning at det ikke lenger er tvist mellom den ankende part og ankemotpart Alma Hagestad, slik at ankesaken vil bli begjært hevet i forhold til henne. Advokat Rynning hadde ingen bemerkninger til dette.
Under forhandlingene avga partene forklaring og lagmannsretten mottok forklaring av to vitner, slik det fremgår av rettsboken. Det ble fortatt befaring av det omtvistede areal. Under befaringen deltok parter, prosessfullmektiger samt begge vitner. Lagmannsretten gikk opp begge parters påstandslinjer, hvorunder partene og vitnene påviste hva de mente hadde betydning for saken.
Den ankende part har sammenfatningsvis anført:
Ved fastsettelsen av grensen er det lite konkret å holde seg til. Det foreligger protokoll fra to utskiftningsforretninger, for den ankende parts eiendom Ås en utskiftning avsluttet i 1877, og for eiendommen Hagestad en utskiftning avsluttet i 1878. Det er ikke funnet noen kart med tilknytning til disse utskiftningsforretninger. For avgjørelsen av hvor grensen går har man således kun grensebeskrivelsene å holde seg til. Det blir således tale om en fortolkning av grensebeskrivelsene, sammenholdt med hva som kan påvises av merker i terrenget. Den ankende part mener at utskiftningsforretningen for Ås beskriver en grense som samsvarer med hennes påstandslinje. Fra pkt. 4 og ned mot Hagestadvannet er det påvist et gammelt steingjerde som klart markerer grensen mellom Ås/Hagestad og Austad. På denne grensen mener den ankende part å kunne påvise et grensepunkt som gir utgangspunktet for den ankende parts grensepåstand. Den ankende part har fra flere vitner, bl.a. vitnet Egil Otto Johannessen, fått bekreftet at den påviste stein er et grensepunkt. Dette gir også en mer naturlig grense mellom Ås og Hagestad. Den grenselinje jordskifteretten har lagt til grunn, med grensepunkt helt oppunder Kirkekniben, medfører at det blir en unaturlig "knekk" i overgangen mellom grensen mot Hagestad og grensen mot Austad. Den ankende parts grensepåstand er forøvrig godt forenlig med beskrivelsen fra Ås-utskiftningen, hvor det heter at grensen går "i nordlig Retning hen over Mosefjeldet til Vatlandsbrokka". Den ankende parts påstandslinje går slik at det er full dekning for å hevde at grensen går over Mosefjellet.
Den tidligere bruk av det omtvistede areal gir ingen særlig vegledning. Det har nok vært beitet i området, uten at det på dette grunnlag kan konstateres noe sikkert om grensene. Det er imidlertid opplysninger om at det under krigen ble hugget ut i skogen fra Kirkekniben og ned mot Hagestadvannet. Det var Ås som foretok denne hogsten, uten at det kom noen protester fra Hagestad eller Holmen, hvilket til en viss grad støtter den ankende parts grensepåstand.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Ankesaken heves i forhold til Alma Hagestad, eier av eiendommen gnr. 46, bnr. 2, 3 og 4.
2. Grensen mellom eiendommen Ås, gnr. 36, bnr. 3 og 4 på østsiden, og eiendommen Hagestad, gnr. 46, bnr. 1 og 5 på vestsiden, går fra grensen mot Austad i samsvar med påstandslinje som fremgår av kartkopi av Økonomisk Kartverk til uomtvistet punkt 3.
3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."
Ankemotparten har anført at jordskifterettens dom er riktig, og har ellers i det vesentlige gjort gjeldende: De foreliggende utskiftningsforretninger gir en kun diffus beskrivelse av grensene. Visse holdepunkter finnes likevel. I protokollen for Hagestad-utskiftningen er grensen mellom Holmen(A) og Hagestad(B) beskrevet slik: "Linien gaar fra Hagestadvandet over Mosefjelduren efter A's gamle Bytte til Klovstenen i Aasstrengen. Herfra grændser A mot Aas sydover til Austad og derpaa mod Austad ned til Hagestadvendet." Denne beskrivelse angir samtidig grensen mot Ås, og grensebeskrivelsen samsvarer helt klart med jordskifterettens domsresultat. Enda klarere blir dette når det forannevnte sitat fra Hagestad/Holmen-utskiftingen sammenlignes med grensebeskrivelsen i Ås-utskiftningen. Her er grensen mellom Hagestad og Ås i retning syd - nord beskrevet slik: "Fra indenfor Kjerkeknibben gaar Linien i nordlig Retning hen over Mosefjeldet til Vatlandsbrokka, .... ". "Indenfor Kirkeknibben" må bety at grensen tar sitt utgangspunkt ovenfor, m.a.o. øst for Kirkekniben. Det kan da ikke være grunnlag for den ankende parts påstand om at grensen syd-nord tar sitt utgangspunkt i en stein nesten nede ved Hagestadvannet.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Ankesaken heves i forhold til Alma Hagestad, eier av eiendommen gnr.46 bnr.2,3 og 4.
2. Lista jordskifteretts dom av 25. mai 92 stadfestes så langt den er påanket.
3. Ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."
Lagmannsretten skal bemerke: Den ankende part har trukket anken tilbake og påstått ankesaken hevet i forhold til Alma Hagestad, eier av eiendommen gnr. 46, bnr. 2, 3 og 4. Ankemotpartenes prosessfullmektig har sluttet seg til hevningspåstanden. Lagmannsretten tar påstanden til følge.
Slik saken etter dette står for lagmannsretten, gjelder tvisten grensen mellom eiendommen Ås og eiendommen Hagestad i retning syd-nord, fra grensen mot Austad og nordover til omforenet grensepunkt 3.
Lagmannsretten legger til grunn at det steingjerde som ble påvist under befaringen, og som i gammel tid ble satt opp fra Kirkekniben og ned til Hagestadvannet, markerer eiendomsgrensen mellom Austad og Hagestad/Ås. Spørsmålet blir å fastslå hvor på denne grensen det skal tas utgangspunkt for grensen nordover, med Hagestad "til venstre", Ås "til høyre".
Den ankende part har hevdet at grensen tar sitt utgangspunkt i den stein som ble påvist under befaringen, og som ligger ved det forannevnte steingjerde, nærere Hagestadvannet enn Kirkekniben. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge dette til grunn. Det påviste "grensemerke" har ikke en utforming som gjør at man med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan fastslå at det virkelig dreier seg om et grensepunkt. Dessuten finner lagmannsretten at et utgangspunkt for grensen på dette sted, strider mot en naturlig forståelse av de fremlagte utskiftningsforretninger.
Om disse utskiftningsforretninger skal lagmannsretten særlig bemerke: Hagestad-utskiftningen beskriver ankemotpartens grense slik at grensen går fra Hagestadvannet og opp "over Mosefjelduren" til den møter "Aasstrængen". Derfra går grensen mot Ås sydover til den møter grensen mot Austad, - "og derpaa mod Austad ned til Hagestadvandet". Denne beskrivelse må forstås slik at på det punkt grensen møter eiendommen Austad, knekker den til høyre (mot vest) og følger Austads grense ned til Hagestadvannet. Denne beskrivelse er forenelig med begge parters grensepåstand, idet Hagestadgrensen i begge tilfeller vil gjøre en knekk mot høyre (mot vest) der hvor den møter Austads grense. Grensebeskrivelsen gir ingen sikre holdepunkter for å fastslå grensen mellom Hagestad og Ås.
En naturlig forståelse av Ås-utskiftningen vil etter lagmannsrettens oppfatning derimot tale mot den ankende parts oppfatning av hvor grensen går. Grensen mellom Hagestad og Ås fra syd mot nord (Hagestad til venstre), er beskrevet slik: "Fra indenfor Kjerkeknibben gaar Linien i nordlig Retning hen over Mosefjeldet til Vatlandsbrokka, ... ". Beskrivelsen må forstås slik at grensen tar sitt utgangspunkt innenfor, dvs. øst for Kirkekniben. Under befaringen fikk lagmannsretten påvist det steingjerde som markerer grensen mot Austad. Dette gjerde går omtrentlig fra vannet og opp til Kirkekniben. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at Kirkekniben, som er en spiss lett kjennelig heiknatt i terrenget, har vært et naturlig grensepunkt og legger på grunnlag av den foran siterte beskrivelse i utskiftningsprotokollen til grunn at den omtvistede grense har sitt utgangspunkt ved Kirkekniben, og da innenfor denne. Grensen synes således å ta sitt utgangspunkt lengre mot øst (lengre fra vannet) enn jordskifteretten har lagt til grunn.
Beskrivelsen av grensen "hen over Mosefjeldet" indikerer etter lagmannsrettens mening at det er tale om en rettlinjet grense frem til det uomtvistede pkt. 3. Også dette tilsier at grensens utgangspunkt ikke er nedenfor Kirkekniben, slik jordskifteretten har lagt til grunn, fordi grensen i såfall ikke blir rettlinjet. Trekkes grensen med utgangspunkt innenfor Kirkekniben, slik lagmannsretten legger til grunn, blir derimot grensen tilnærmet rettlinjet frem til uomtvistet grensepunkt 3. Et slikt grenseforløp er forøvrig også det mest naturlige ut fra de topografiske forhold, idet grensen da stort sett vil følge den fjellkant som avgrenser det bakenforliggende terreng mot den nedenforliggende bratte ura. At grensen skulle gå langt nede i denne ura, slik den ankende parts grensepåstand innebærer, synes lite sannsynlig.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at grensen med høy grad av sannsynlighet tar sitt utgangspunkt innenfor Kirkekniben, med andre ord lenger mot øst enn hva som følger av jordskifterettens dom. Lagmannsretten er imidlertid avskåret fra å avsi dom i samsvar med dette, idet ankemotpartene ikke har motanket, men begrenset seg til å påstå jordskifterettens dom stadfestet. Lagmannsretten kan ikke gå utenfor denne påstand, jfr. tvistemålsloven §85. Jordskifterettens dom blir derfor å stadfeste.
Anken har ikke ført frem, og saksomkostningsspørsmålet avgjøres etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Den ankende part bør derfor erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan frita for erstatningsplikten. I forholdet til Alma Hagestad vil ankesaken som foran nevnt bli å heve. I forhold til henne følger den ankende parts saksomkostningsansvar av tvistemålsloven §175 første ledd. Det foreligger ingen slik omstendighet som kan frita for erstatningsplikten.
Advokat Paul Rynning har innsendt omkostningsoppgave med kr 17000,- som i sin helhet er advokatsalær. Den ankende parts prosessfullmektig har ikke hatt innvendinger mot salærkravet, som legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Det gjøres ingen endring i jordskifterettens omkostningsavgjørelse.
Såvel dom som kjennelse er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesaken heves i forhold til Alma Hagestad, eier av eiendommen gnr.46, bnr.2,3 og 4.
2. Lista jordskifteretts dom stadfestes så langt den er påanket.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom og kjennelse betaler Vivi Pettersen til Ruth Solveig Holmen og Alma Hagestad v/advokat Paul Rynning kr 17000,- sytten tusen kroner 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten.