Hopp til innhold

LA-1993-269

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-08-30
Publisert: LA-1993-00269
Stikkord: Tvangsfullbyrdelse
Sammendrag:
Saksgang: Horten herredsrett nr. 92-00522 - Agder lagmannsrett LA-1993-00269 A. Rettskraftig.
Parter: Ankende part: A (Prosessfullmektig: B). Ankemotpart: C (Prosessfullmektig: Advokat Ole Søby).
Forfatter: Førstelagmann Arne Christiansen, formann, lagdommer Gunnar Hanssen, eks.ord. lagdommer Birger Lassen
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §176, Tvistemålsloven (1915) §180, §132, §175, Panteloven (1980) §1-5


Det ble avsagt slik dom:

Saken gjelder krav om mortifikasjon av en pantobligasjon i samsvar med §176 første ledd i tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 etter gjennomført 3. gangs tvangsauksjon over en fast eiendom, gnr. - - - bnr. - - - i Y. Innehaver av obligasjonen er A, som er sønn av b, tidligere eier av eiendommen og saksøkt ved tvangsauksjonen. Obligasjonen er tinglyst 10. januar 1990. Auksjonen ble begjært av X AS - heretter kalt X - på grunnlag av to avsetningsforretninger på 151467,40 og 12675 kroner, tinglyst henholdsvis 21. juli 1987 og 13. april 1988. Horten namsrett stadfestet ved kjennelse 27. februar 1992 et bud på 580000 avgitt av C, som engasjerte advokat Ole Søby til å foreta auksjonsoppgjør. Etter at pengeheftelser som sto foran Xs avsetning tinglyst 21. juli 1987 var dekket, gjensto 210878,20 kroner av kjøpesummen, og dette beløp ble godskrevet X i sin helhet. Namsretten utferdiget deretter auksjonsskjøte til C. A nektet å avlyse sin obligasjon idet han gjorde gjeldende at kjøpesummen dekket også hans krav og at X med urette var gitt dekning på hans bekostning.

C reiste søksmål ved Horten herredsrett mot A med påstand om mortifikasjon av obligasjonen. Ved herredsrettens dom 15. januar 1993 ble C gitt medhold. Retten fant det imidlertid uriktig å avsi dom for mortifikasjon under henvisning til at dette ville medføre at ikke bare panteretten men også den personlige fordring ville bortfalle. Retten antok derfor at det bare burde avsis dom for at dokumentet skulle slettes i grunnboken. Domsslutningen lyder slik:

"1. Pantobligasjon stor kr 50000,- - femtitusenkroner 00/100 - utstedt til Sparebanken NOR, tinglyst 28. januar 1988 med pant i gnr. - - -, bnr. - - - i Y senere tiltransportert A ved transport tinglyst 10. desember 1990, slettes i grunnboka.

2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse å betale C saksomkostninger med ialt kr 8250,- - åttetusentohundreogfemtikroner 00/100 -."

Nærmere om saken sammenheng, partenes anførsler for herredsretten og herredsrettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.

A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Ankeforhandlingen ble holdt i Tønsberg 25. august 1993. Ingen av partene møtte. Den ankende part var representert av sin far B, som opptrådte som prosessfullmektig for sønnen. C var representert av sin prosessfullmektig, advokat Ole Søby. Ingen vitner ble avhørt. Det ble dokumentert en del skriftlige bevis. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten.

A har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten, og det vises for så vidt til det som fremgår om dette i herredsrettens dom. Det er således gjort innvendinger mot at X har fått dekning fremfor A når tvangsauksjonsbegjæringen er bygget på to avsetningsforretninger, hvorav den ene har prioritet etter As obligasjon. Det hevdes videre å være i strid med auksjonsvilkårene at X er gitt dekning for renter og omkostninger innenfor kjøpesummen. Disse deler av kjøpesummen skulle vært dekket utenom budet. I hvert fall burde det vært klarere angitt i vilkårene dersom det skulle være adgang til slik dekning. Den ankende part mener forøvrig at det er begått flere andre feil ved oppgjøret og at dette er med på å svekke tilliten til at det er gått riktig frem. Den ankende part har nedlagt slik påstand:

"1. Panteobligasjon stor kr 50000,- utstedt til Sparebanken NOR, tinglyst 8. januar 1988 med pant i gnr. - - -, bnr. - - - i Y, senere tiltransportert A ved transport tinglyst 10. desember 1990, mortifiseres ikke.

2. Ankemotpart pålegges å dekke saksomkostningene for herredsrett og lagmannsrett."

Også C har for lagmannsretten gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Han påpeker således at namsrettens stadfestelse av auksjonsbudet har funnet sted på grunnlag av Xs eldste avsetningsforretning, som har prioritet foran As obligasjon. Kravet som knytter seg til denne avsetningsforretning overstiger det som gjensto av kjøpesummen etter at foranstående heftelser var dekket. I denne forbindelse skal renter medregnes. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §132 og auksjonsvilkårene om at renter m.v. skal dekkes utenom kjøpesummen gjelder bare renter m.v. av foranstående pengeheftelser. Forøvrig vises til gjengivelsen av Cs anførsler i herredsrettens dom. For lagmannsretten har C nedlagt slik påstand:

"1. Horten herredsretts dom av 15. januar 1993 stadfestes.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse herredsretten har gitt for sitt resultat. Lagmannsretten skal i tillegg bemerke følgende:

Den ankende part gjør gjeldende at Xs auksjonsbegjæring knytter seg til to avsetningsforretninger, hvorav den ene har prioritet etter den ankende parts obligasjon. Det må være åpenbart at Xs dekningsrett av denne grunn ikke kan bli dårligere enn om han hadde begjært tvangsauksjon bare på grunnlag av den eldste forretningen, som har bedre prioritet enn den ankende parts obligasjon. Det avgjørende blir derfor om det som gjenstår av auksjonssummen etter dekning av foranstående pengeheftelser, overstiger kravet som ligger til grunn for avsetningsforretningen som er tinglyst 27. juli 1987. Den ankende part har påpekt at kravet er tinglyst for 151468 kroner, mens hovedstolen i brev 4. januar 1993 fra Inkassosystem til advokat Søby er oppgitt til 136851,40 kroner. Såvidt skjønnes skyldes denne uoverenstemmelse at den tinglyste heftelse omfatter renter m.v. som er påløpt frem til tinglysingen ble begjært. I det nevnte brev fra Inkassosystem er kravet som knytter seg til den best prioriterte avsetningsforretning oppgitt til da å beløpe seg til 291722,47 kroner, inkludert påløpne renter og omkostninger. Gjenstående etter dekning av foranstående heftelser utgjør som nevnt 210878,20 kroner, altså et beløp som er mindre enn det krav som gjelder den første avsetningsforretning. Det er følgelig intet til dekning av heftelser med dårligere prioritet enn denne forretningen, herunder den ankende parts obligasjon. Det er på det rene at pantsikkerheten etter nevnte avsetning omfatter også renter og omkostninger, jfr. panteloven §1-5, og at renter og omkostninger som omfattes av pantsikkerheten etter denne bestemmelse, sammen med hovedstolen overstiger det som gjensto av auksjonssummen. Det bemerkes i denne sammenheng at Xs begjæring om første gangs tvangsauksjon er datert 14. desember 1989, og at det er regnet 15 % renter. Auksjonskjøperen skal ikke dekke auksjonsrekvirentens renter og omkostninger utenom kjøpesummen. Regelen i tvangsfullbyrdelsesloven §132 og auksjonsvilkårenes §2 om betaling utenom kjøpesummen gjelder bare for heftelser med prioritet foran rekvirentens krav. Det vises i denne forbindelse til Brækhus, Omsetning og kreditt 2 402.

Lagmannsretten tilføyer at det ikke er påvist feil ved betalingen av foranstående heftelser som kan ha betydning for dekningen av As fordring.

Herredsretten har avsagt dom for slettelse av obligasjonen i grunnboken og ikke om mortifikasjon av dokumentet, slik det ble nedlagt påstand om fra Cs side. Begrunnelsen for dette er at en mortifikasjon ville innebære også en utslettelse av den personlige fordring og ikke bare bortfall av panteretten. Det er imidlertid antatt at mortifikasjon etter tvangsfullbyrdelsesloven §175 ikke får virkning for selve skylderklæringen og at det er bare panteretten som mortifiseres, jfr. Augdahl, Den norske obligasjonsretts almindelige del, 5. utg. 349 note 3 med henvisninger. Herredsrettens domsslutning innebærer direkte bare at rettsvernet for panteretten bortfaller. Ankemotparten har begrenset sin påstand for lagmannsretten til å gjelde stadfestelse av herredsrettens dom, og lagmannsretten avsier sin dom i samsvar med påstanden.

Anken har vært forgjeves og den ankende part bør erstatte ankemotpartens hans omkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Erstatningen fastsettes i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave til 6000 kroner, som gjelder salær til prosessfullmektig. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

Herredsrettens dom stadfestes.

A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 6000 - sekstusen - kroner til C som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.