LA-1993-295
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-17 |
| Publisert: | LA-1993-00295 |
| Stikkord: | Erstatning i kontraktsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 91-00970 A - Agder lagmannsrett LA-1993-00295. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Arnar Hansson, Kristiansand (Prosessfullmektig: Advokat Jan Morten Olsen, Kristiansand). Motpart: O. Kartevoll AS, v/styrets formann, Kristiansand (Prosessfullmektig: Advokat Geir Langhelle, Kongsvinger). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Åse Berg, formann 2. Lagdommer Asbjørn Nes Hansen 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Jørn Ree. Fagkyndige meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder krav om erstatning i kontraktsforhold. En forstøtningsmur som en entrepenør har oppført, raste ut etter ca 12 år. Byggherren krever utbedringskostnadene dekket.
Kristiansand byrett avsa 28. desember 1992 dom i saken med slik domsslutning:
"1. O. Kartevoll A/S v/styrets formann frifinnes.
2. Arnar Hansson tilpliktes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til O. Kartevoll A/S v/styrets formann med kr 29955,-."
Nærmere om sakens bakgrunn, partenes anførsler for byretten og byrettens begrunnelse for resultatet, fremgår av dommen.
Arnar Hansson har påanket dommen til Agder lagmannsrett. O. Kartevoll AS (heretter kalt Kartevoll) har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 25. og 26. januar 1994. Arnar Hansen møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Jan Morten Olsen, og avga forklaring. For ankemotparten møtte daglig leder Olaf Kartevoll sammen med prosessfullmektigen, advokat Geir Langhelle. Retten foretok befaring av støttemuren. Under befaringen deltok, foruten rettens medlemmer, prosessfullmektigene og partene, som fikk påvise hva de mente hadde betydning for saken.
Saken står for lagmannsretten i alt vesentlig i samme stilling, såvel faktisk som rettslig, som for herredsretten.
Den ankende parts anførsler kan sammenfattes slik:
Som utførende entrepenør er Kartevoll erstatningsansvarlig for at muren raste ut. Årsaken til utrasingen er murens beskaffenhet kombinert med den omstendighet at massen som er benyttet til gjenfylling bak muren, er mindre drenerbar og telefarlig. Kartevoll svarer som entrepenør for begge forholdene.
Muren tilfredsstiller ikke de kvalitetskrav som stilles - og som ble stilt i 1977 da muren ble oppført. Det vises i den forbindelse til gjeldende retningslinjer fra Norsk byggforskningsinstitutt samt retningslinjer utarbeidet for vegvesenet. Konstruksjonen er uheldig og steinkvaliteten for dårlig. Når det gjelder kvaliteten på fyllmassen, vises til undersøkelser foretatt av firmaet Noteby, som bekrefter at det ikke er benyttet sprengstein som forutsettes i et tilfelle som dette, men en form for blandingsmasse. Heller ikke ble tomten rensket før arbeidet med selve muren og tilbakefyllingen startet. Dette synes klart, idet det ikke foreligger faktura over rensking av fjell.
Det avvises at utrasingen skyldes at det er lagt drensledninger ut i grunnen. Drensledningene som fører vann fra garasjen og fra taket på baksiden av huset, er ledet over nabotomten. Hvor drensledningen fra husets forside er lagt, er uvisst. Det var ikke mulig å lytte seg frem til dette. Selv om drensledninger skulle være lagt ut i fyllingen mot muren, endrer dette ikke ansvarsforholdet, idet Kartevoll hadde hele arbeidet med gjenfyllingen av tomten, inklusiv påfylling av sand og matjord. Ledningene må derfor ha vært lagt ned i et samarbeid med Kartevoll. Dessuten skulle muren i alle tilfeller ha tålt en vannoppsamling.
Det er enighet om at det ble reklamert i tide. Kartevoll plikter derfor å erstatte utbedringskostnadene, idet Kartevoll vegret seg mot selv å foreta utbedringsarbeidet slik at Arnar Hansson måtte engasjere andre til å foreta dette arbeidet.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"O. Kartevoll AS dømmes til å betale Arnar Hansson kr 94882,80 med tillegg av 18 % rente p.a. fra 21. september 1990 til 31. januar 1993 og 12% fra 1. januar 1994 til betaling skjer, samt sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotparten har henholdt seg til byrettens dom som hevdes å være korrekt både med hensyn til resultat og i det vesentlige også begrunnelse. Anførslene for lagmannsretten kan sammenfattes slik:
Det avvises at Kartevoll er erstatningsansvarlig, idet det ikke er Kartevoll som har forårsaket skaden. Den ankende part har ikke kunnet føre tilstrekkelig bevis for at muren er mangelfull eller at det er benyttet lite drenerbar eller telefarlig masse. For øvrig var det først under hovedforhandlingen i byretten at Arnar Hansson påsto at selve muren var dårlig.
Det er mange usikkerhetsmomenter i denne saken, noe som ikke minst skyldes at byggherren har valgt en løsning med sterkt oppsplittet entreprise. Det synes likevel ikke tvilsomt at årsaken til utrasingen er de to drensledningene som har ført vann ut i fyllingen mot muren. Disse ledningene har imidlertid ikke Kartevoll ansvaret for. Hans ansvar omfatter kun muren og tilbakefyllingen.
Av en rapport fra Arnar Hanssons forsikringsselskap fremgår det at Arnar Hansson under en befaring kort tid etter utrasingen opplyste at nedløp fra takrenner på huset ikke var tilkoblet drensledning, men ført ut fra byggegruben. Dette antok han var skadeårsaken. For øvrig kan vises til at det ikke har vært noen utrasing på steder der det ikke er ført vann ut i grunnen. Dette viser at muren som sådan er tilstrekkelig sikret. Det kan ikke kreves at muren skulle kunne tåle en slik konsentrert ansamling av vann som det her er tale om.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Arnar Hansson dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan på vesentlige punkter tiltre dens begrunnelse. Lagmannsretten finner således at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at det er feil eller mangler ved muren eller gjenfyllingsmassene som har forårsaket utrasingen. I tillegg vil lagmannsretten bemerke:
Når det gjelder muren, som har en tradisjonell oppførelse, kan kontruksjonen synes noe dristig, men likevel ikke for dristig. Videre avviker ikke utførelsen på vesentlig måte fra det som var - og er - vanlig ved slike forstøtningsmurer. Steinen som er benyttet, synes også å være alminnelig god selv om også noe dårlig stein var benyttet.
Etter bevisførselen legges også til grunn at fyllingen bak muren er tilfredsstillende, og antas hverken å være telefarlig eller vannømfiendtlig. Lagmannsretten har i den forbindelse lagt avgjørende vekt på vitneforklaringene til Ingvald Holtar som oppførte muren, og Jan Einar Døvig som i foretok utbedringsarbeidene. Lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge Notebys undersøkelser vesentlig vekt, særlig fordi fremgangsmåten som ble benyttet med blant annet prøvetaking kun 1 - 2 meter ned i bakken, ikke sier noe sikkert om kvaliteten på massen videre nedover i fyllingen.
Videre legges til grunn at to drensledninger var ført ut i fyllingen bak muren, og at det var vann fra disse ledningene som var den direkte årsak til utrasingen. Etter lagmannsrettens oppfatning ville skaden ikke ha skjedd dersom drensledningene var ført ut gjennom muren slik det var forutsatt. Da muren ble satt opp, var huset ennå ikke oppført. I en trasé under muren ble det imidlertid sammen med vann- og kloakkledningen lagt ned drensledning, klar til tilkobling. Denne ble imidlertid aldri tilkoblet. Hvorfor dette ikke ble gjort er uklart. Det er også uvisst hvor de to forannevnte drensledningene førte vann fra. Dette er det likevel unødvendig for lagmannsretten å ta stilling til, i og med at det ikke finnes sannsynliggjort at Kartevoll har hatt noen befatning med - og heller ikke kjennskap til - leggingen av ledningene. Selv om de var lagt 1-2 meter ned i grunnen, og således noe ned i steinfyllingen som Kartevoll hadde ansvaret for, utelukker ikke dette at ledningene kan ha vært lagt ned av andre etter at huset var oppført.
Den ankende parts anførsel om at muren under enhver omstendighet skulle ha tålt presset fra vannansamlingen, kan heller ikke føre frem. Det vil vanligvis være nødvendig med ekstra sikringstiltak dersom det skal føres så konsentrerte vannmengder ut i grunnen mot en mur. Ettersom det allerede var lagt ned drenslending før Kartevoll gikk i gang med oppføringen av selve muren, og som det var forutsatt skulle tas i bruk, kan det imidlertid ikke kreves at Kartevoll skulle tatt en slik eventualitet i betraktning.
Anken har ikke ført frem, og den ankende part bør erstatte motpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet det ikke foreligger særlige grunner som kan frita for erstatningsplikten. Advokat Geir Langhelle har inngitt omkostningsoppgave med kr 42340, hvorav salæret utgjør kr 38000. Det er ikke reist innsigelser mot oppgaven, som legges til grunn. Lagmannsretten finner imidlertid at omkostninger for byretten ikke bør tilkjennes under henvisning til at retten har funnet saken så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for Arnar Hansen til å bringe den inn for retten, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom - domsslutningens pkt. 1 - stadfestes.
2. Arnar Hansson dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til O. Kartevoll A/S v/styrets formann sakens omkostninger for lagmannsretten med 42340 - førtitotusentrehundreogførti - kroner. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.
Salærfastsettelse:
Domsmennene, som er oppnevnt etter forslag fra den ankende part og utenfor de faste utvalgene, har deltatt ved ankeforhandlingene som gikk over to dager med etterfølgende domskonferanse den andre dagen. I tillegg kommer medgått tid til forberedelse og gjennomgang av domsutkastet. Salæret finnes på denne bakgrunn å kunne fastsettes til kr 3500 for hver av domsmennene.