LA-1993-315

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-05-12
Publisert:	LA-1993-00315
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1993-00315.
Parter:	Statsadvokaten Per Halsbog, Skien mot 1. A (Forsvarer: Adv. Helge Hjetland, Horten). 2. B (Forsvarer: Adv. Anne Owren, Tønsberg).
Forfatter:	1. Lagdommer Asbjørn Nes Hansen, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Hans Jacob Hallvang. 3. Eks.ord. lagdommer Martin Beer
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, §148, §229, §230, §291, §292, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §39, §54, §61, §62, §63, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5

År 1993 den 12. mai ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Tønsbergs Arbeiderforening, Vestfold lagsogn.

År 1993 den 13. og 14. mai fortsatte forhandlingene.

Retten trekte seg attende for rådlegging.

Det vart deretter sagt slik dom:

Statsadvokatane i Vestfold og Telemark har 3. mai 1993 sett A og B under tiltale ved Agder lagmannsrett, Vestfold lagsokn.

A er sett under tiltale til domfelling etter:

"I.

Straffeloven §148 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes, Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.15 i - - - 7 i Horten, satte A og B fyr på bl.a. en sofa eller en madrass og en stol ved hjelp av bar ild. Det oppsto brann og røykutvikling i bygningen, og den eneste leieboeren i huset, C, som lå og sov i 2. etasje, kunne lett ha omkommet om han ikke hadde våknet i tide.

II.

Straffeloven §291 første ledd, jfr. §292, første og annet ledd, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig og den skyldige vitende har voldt fare for noens liv eller helbred, eller medvirket til dette, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, sammen med B, forholdt seg som der beskrevet, slik at det oppstod meget store skader på huset, som var forsikret i Gjensidige Forsikring for kr 1.324.000,-, samt ble voldt fare for C s liv eller helbred, eller å ha medvirket til dette.

III.

Straffeloven §291, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 i Horten, sammen med B,

a) knuste en rekke vindusruter i 1. etasje i - - - 7, eller medvirket til dette,

- - -

c) knuste to doble frontlykteglass på Fiat personbil - - - tilhørende D, eller medvirket til dette.

IV.

Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan, ved at han onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.35 utenfor - - - 5 i Horten, da politikonstablene Høyland og Lohte var i ferd med å pågripe ham for bl.a. det under post I omhandlede forhold, slo og sparket efter Høyland, men uten å treffe, alt for å hindre politikonstablene i å pågripe ham.

V.

Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, for uten lovlig adkomst å ha vært i besiddelse av eller brukt narkotika m.v., jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvorefter bl.a. clonazepam og cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han

- - -

b) om kvelden tirsdag 17. november 1992 i en leilighet i - - - 5 i Horten, røkte hasjisj,

VI.

Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, II og IV, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet."

I tiltalevedtaket heiter det vidare:

"Straffeloven §62 første ledd, og eventuelt §63 annet ledd, får anvendelse. Også almene hensyn krever påtale efter tiltalens post III. Det tas forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning såvel for tap av økonomisk art som tap av ikke-økonomisk art (oppreisning), jfr. skadeserstatningsloven §3-5, til de fornærmede i saken. Eventuelle erstatningskrav vil bli klargjort før hovedforhandlingen. I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at påtalemyndigheten bemyndiges til overfor tiltalte å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 3 år.

Straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse for tiltalens samtlige poster i forhold til den betingede del av Horten herredsretts dom av 22. mai 1992. Tiltalebeslutningen er, for så vidt gjelder post I, utferdiget efter riksadvokatens ordre av 3. mai 1993."

B er sett under tiltale til domfelling etter:

"I.

Straffeloven §148 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til onsdag 18. november 1992 ca kl. 0015 i - - - 7 i Horten, satte A og B fyr på bl.a. en sofa eller en madrass og en stol ved hjelp av bar ild. Det oppsto brann og røykutvikling i bygningen, og den eneste leieboeren i huset, C, som lå og sov i 2. etasje, kunne lett ha omkommet om han ikke hadde våknet i tide.

II.

Straffeloven §291 første ledd, jfr. §292, første og annet ledd, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand om helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig og den skyldige vitende har voldt fare for noens liv eller helbred, eller medvirket til dette, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, sammen med A, forholdt seg som der beskrevet, slik at det oppstod meget store skader på huset, som var forsikret i Gjensidige Forsikring for kr 1.324.000,-, samt ble voldt fare for C s liv eller helbred, eller å ha medvirket til dette.

III.

Straffeloven §291, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 i Horten, sammen med A,

a) knuste en rekke vindusruter i 1. etasje i - - - 7, eller medvirket til dette,

b) knuste frontruten på Opel Kadett personbil - - - tilhørende A, eller medvirket til dette,

- - -

IV.

Straffeloven §127 første ledd, annet straffalternativ, for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan, og han tidligere er straffet for en forbrytelse av voldsom art, ved at han onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.35 utenfor - - - 5 i Horten, da politikonstablene Høyland og Lohte var i ferd med å pågripe A for bl.a. det under post I omhandlede forhold, tok tak rundt halsen og/eller skulderen på Lohte og forsøkte å trekke ham vekk fra A, alt for å hindre politikonstablene i å pågripe A.

V.

Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §230, for å skadet en annen på legeme eller helbred, og den skyldige tidligere er straffet for noen forbrytelse av voldsom art, ved at han torsdag 16. april 1992 ca kl. 01.10 utenfor Y Gatekjøkken i Horten, slo til og sparket F flere ganger i ansiktet og på kroppen, slik at F fikk et ca 1,5 cm. langt og ca 2-3 mm. dypt kutt i venstre øyelokk.

VI.

Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, for uten lovlig adkomst å ha vært i besiddelse av eller brukt narkotika m.v., jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvorefter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han om kvelden tirsdag 17. november 1992 i en leilighet i - - - 5 i Horten, røkte hasjisj.

VII.

Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, II og IV, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet."

I tiltalevedtaket heiter det vidare:

"Straffeloven §62 første ledd, og eventuelt §63 annet ledd, får anvendelse. Også almene hensyn krever påtale efter tiltalens post III. Det tas forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning såvel for tap av økonomisk art som tap av ikke-økonomisk art (oppreisning), jfr. skadeserstatningsloven §3-5, til de fornærmede i saken. Eventuelle erstatningskrav vil bli klargjort før hovedforhandlingen.

Straffeloven §64 første ledd får anvendelse for tiltalens post V i forhold til Horten herredsretts dom av 5. mai 1992. Straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse for tiltalens post I, II, III, IV, VI og VII i forhold til den betingede del av Horten herredsretts dom av 5. mai 1992. Tiltalebeslutningen er, for så vidt gjelder post I, utferdiget efter riksadvokatens ordre av 3. mai 1993."

Båe tiltalevedtaka er tekne inn slik dei lyder etter at statsadvokaten under hovudførehavinga fråfall to tiltalepostar i høve til A og ein tiltalepost i høve til B.

A er født xx.xx.1970 og bur i - - -vei 17 i Horten. Han er for tida innsett i varetekt i Sem kretsfengsel. Den sakgjevne er ugift og har ingen å forsyte. Etter grunnskulen har han gått på vidaregåande skule, allmennfagleg studieretning, i tre år, men utan å ha eksamen i alle fag. Etter skuletida har han dels arbeidd på fabrikk og dels vore arbeidslaus. Han opplyser å vere friteken for verneplikt. Då han vart varetektsfengsla, gjekk han arbeidslaus og fekk utbetalt kr 4.800 i månaden. Han har inga eige.

A er straffedømd ein gong tidlegare for grovt tjuveri, heleri, vald mot offentleg tenestemann, trugsmål og naskeri og brot på legemiddellova, vegtrafikklova og drukkenskapslova. Han er botlagd tre gonger.

A, som er framstilt frå varetektsfengsel, har forklara seg i retten. Han har sagt seg skuldig i tiltalepostane III a)og c) og V b), delvis skuldig i postane II og VI og ikkje skuldig i postane I og IV.

B er født xx.xx.1964 og bur i - - -gata 13 i Horten. Han er ugift og har ingen å forsyte. Etter 8 år i grunnskulen gjekk han ut i arbeidslivet og var ei rekkje år i ymse verksemder. Han opplyser å ha avtent verneplikta. Dei siste halvtanna åra har han vore arbeidslaus. Nyleg har han fått mellombels stilling i X kommune for prosjektmidlar, og har for dette arbeidet ei bruttoløn på kr 9.000 i månaden. Han har inga eige.

B er straffedømd fire gonger tidlegare. Dei tre fyrste domane gjeld lekamsfornærming, grovt tjuveri, bilbrukstjuveri og skadeverk og brot på drukkenskapslova og vegtrafikklova. Den siste domen gjeld narkotikabrot. Han er botlagd fire gonger.

B har møtt i retten og forklara seg. Han har sagt seg skuldig i tiltalepostane III a) og b), IV, V og VI, delvis skuldig i postane II og VII og ikkje skuldig i post I.

Det er lagt fram to spørsmålsskrift for lagretten, eit for kvar av dei sakgjevne.

For A inneheld spørsmålsskriftet 7 hovudspørsmål og lyder slik:

"1. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes, eller medvirket til dette, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.15 i - - - 7, Horten, satte fyr på bl.a. en sofa eller en madrass og en stol ved hjelp av bar ild, slik at det oppsto brann og røykutvikling i bygningen, og den eneste leieboeren i huset, C, som lå og sov i 2. etasje, lett kunne ha omkommet om han ikke hadde våknet i tide, eller medvirket til dette?

2. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig og/eller den skyldige vitende har voldt fare for noens liv eller helbred, eller medvirket til dette, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1 forholdt seg som der beskrevet, slik at det oppstod meget store skader på huset, og/eller ble voldt fare for Cs liv eller helbred, eller medvirket til dette?

3. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i rettstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 i Horten, knuste en rekke vindusruter i 1. etasje i - - - 7, eller medvirket til dette?

4. Hovedspørmsmål:

Er tiltalte A skyldig i rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 i Horten knuste to doble frontlykteglass på Fiat personbil - - - tilhørende D?

5. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan, ved at han onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.35 utenfor - - - 5 i Horten, da politikonstablene Høyland og Lohte var i ferd med å pågripe ham for bl.a. det i spørsmål 1 omhandlede forhold, slo og sparket efter Høyland, men uten å treffe, alt for å hindre politikonstablene i å pågripe ham?

6. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., ved at han om kvelden tirsdag 17. november 1992 i en leilighet i - - - 5 i Horten, røkte hasjisj?

7. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, 2 og/eller 5, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet?"

For B inneheld spørsmålsskriftet 8 hovudspørsmål og lyder slik:

"1. Hovedspørsmål:

Er tiltalte B skyldig i å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes, eller medvirket til dette, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.15 i - - - 7, Horten, satte fyr på bl.a. en sofa eller en madrass og en stol ved hjelp av bar ild, slik at det oppsto brann og røykutvikling i bygningen, og den eneste leieboeren i huset, C, som lå og sov i 2. etasje, lett kunne ha omkommet om han ikke hadde våknet i tide, eller medvirket til dette?

2. Hovedspørsmål:

Er tiltalte B skyldig i rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig og/eller den skyldige vitende har voldt fare for noens liv eller helbred, eller medvirket til dette, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, forholdt seg som der beskrevet, slik at det oppstod meget store skader på huset, og/eller ble voldt fare for Cs liv eller helbred eller medvirket til dette?

3. Hovedspørmål:

Er tiltalte B skyldig i rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 i Horten, knuste en rekke vindusruter i 1. etasje i - - - 7, eller medvirket til dette.

4. Hovedspørsmål:

Er tiltalte B skyldig i rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved at han natt til onsdag 18. november 1992 i Horten, knuste frontruten på Opel Kadett personbil - - - tilhørende E.

5. Hovedspørsmål:

Er tiltalte B skyldig i ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan, ved at han onsdag 18. november 1992 ca kl. 00.35 utenfor - - - 5 i Horten, da politikonstablene Høyland og Lohte var i ferd med å pågripe A for bl.a. det i spørsmål 1 omhandlede forhold, tok tak rundt halsen og/eller skulderen på Lohte og forsøkte å trekke ham vekk fra A, alt for å hindre politikonstablene i å pågripe A?

6. Hovedspørsmål:

Er tiltalte B skyldig i å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han torsdag 16. april 1992 ca kl. 01.10 utenfor Y Gatekjøkken i Horten, slo til og sparket F flere ganger i ansiktet og på kroppen, slik at F fikk et ca 1,5 cm. langt og ca 2-3 mm. dypt kutt i venstre øyelokk.

7. Hovedspørsmål:

Er tiltalte B skyldig i uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., ved at han om kvelden tirsdag 17. november 1992 i en leilighet i - - - 5 i Horten, røkte hasjisj?

8. Hovedspørmål:

Er tiltalte B skyldig i forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, 2 og/eller 5, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet?"

Når det gjeld A, har lagretten svara nei på spørsmål 1 og ja på dei andre spørsmåla. I høve til B har lagretten svara ja på alle spørsmåla. Retten - dei tre juridiske domarane - legg avgjerdene til lagretten til grunn for domen i saka.

A vert etter dette dømd for eit brotsverk mot straffeloven §291 fyrste leden, jf. §292 fyrste og andre leden, to brotsverk mot straffeloven §291, eit brotsverk mot straffeloven §127 fyrste leden 1. straffalternativet, eit brotsverk mot legemiddellova §43 andre leden, jf. §22 fyrste leden og misferd mot drukkenskapslova §17. Han vert frifunnen for tiltale om eit brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet.

Når det gjeld domfellinga av B etter tiltalepostane IV og V, har retten - dei tre fagdomarane, ordføraren i lagretten og dei tre uttrekte lagrettemedlemene - kome til at føresegnene om høgare strafferamme i gjentakingstilfelle vil gjelde, jf. straffeloven §61. B vert etter dette dømd for eit brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet, eit brotsverk mot straffeloven §291 fyrste leden, jf. §292 fyrste og andre leden, to brotsverk mot straffeloven §291, eit brotsverk mot straffeloven §127 fyrste leden 2. straffalternativet, eit brotsverk mot straffeloven §229 1. straffalternativet, jf. §230, eit brotsverk mot legemiddellova §43 andre leden, jf. §22 fyrste leden og misferd mot på drukkenskapslova §17.

I samband med straffutmålinga skal retten elles nemne:

Om kvelden 17. november 1992 var dei to sakgjevne A og B saman med ein tredje kamerat samla i eit husvære i - - - 5 i Horten, der dei sat og drakk opp ei heilflaske vodka. Både A og B har vedgått at dei ved dette høvet røykte hasjisj, jf. post VI b) i tiltalen mot A og post VI i tiltalen mot B. Dei har båe sagt at det var tale om eit par gram hasjisj. Trulegvis fram mot midnatt forlt dei to sakgjevne dette husværet og var innom bustaden til B, som ligg i same bygningen. Deretter gjekk dei ut og tok ein runde oppover mot sentrumsstroket i byen. Seinare kom dei attende mot - - - ved gå nedetter - - -gate. På veg ned denne gata gjorde B seg skuldig i det skadeverket på ein personbil som er nemnt under post III b) i tiltalen mot han. Like etterpå gjorde A skadeverk på ein annan personbil, jf. post III c) i tiltalen mot han.

Då dei to sakgjevne kom fram til eigedomen - - - 7, som ligg i krysset mellom - - -gate og - - -, tok dei til å knuse glasrutene i 1. høgda, rundt heile eller det meste av huset. Dei var saman om denne ruteknusinga, og må reknast som jamgode om handlinga, som dei båe har vedgått straffeskuld for og vert dømde for, jf. post III a) i tiltalen mot båe. Bråket og ulyden som fylgde med denne ruteknusinga førde til at fleire i grannelaget vart vekte eller uroa.

Så gjekk dei to sakgjevne inn i huset, som stod tomt i 1. høgda. I det husværet som vende mot grannebygningen - - - 5, tok B til å samle saman ymse ting i einhaug og sette eld på denne haugen fleire stader ved hjelp av ein lighter. A nytta og lighter til å tenne på den same skrothaugen. Ein sprayboks som inneheldt lightergass vart knekt over og kasta på den brennande haugen. A sette ein sofa eller madrass opp mot veggen slik at elden fata i denne og, medan B sette fyr på ein stol i ein annan ende av romet. Etter eldspåsetjinga sprang dei sakgjevne ut av huset og inn i grannebygningen, der dei var ei stutt tid. Etterpå gjekk dei ut og var tilskodarar til brannen saman med andre. Elden utvikla seg raskt og gjorde stor skade på huset.

I 2. høgda i - - - 7 budde det folk i det eine husværet. Det var C. Han hadde falle i lett svevn på sofaen i stova, men vart vekt opp av ruteknusinga i 1. høgda i huset. Etter at han hadde fått på seg klede, gjekk han ut og rundt huset og oppdaga at det brann inne i 1. høgda. Han såg og at to personar sprang vekk frå åstaden og han kjende att den eine av dei, B. C, som ikkje hadde telefon, sprang då til bort til politivakta for å melde frå om brannen.

Om lag kl. 00.30 natt til 18. november fekk politiet i Horten melding om at det var brann i - - - 7. Det var ein leigebuar i - - - 5 som melde frå over telefon. Nokre minuttar seinare kom C springande inn på politivakta og melde frå om det same. Han var delvis i sjokktilstand. Politiet og brannvernet rykte ut til brannstaden. Ettersom brannvernet kom så tidleg til stades, greidde dei å hindre at huset brann ned til grunnen, men det fekk som nemnt store skader. Huset var eit eldre, saneringsmoge trehus, som eigaren, X kommune, hadde i tankar anten å rive eller selje, utan at det var teke avgjerd om det. Det er opplyst at kommunen, som ikkje skal setje huset oppatt, har godteke eit tilbod frå branntrygdelaget om eit skadebotoppgjer på kr 200.000 med tillegg av kostnadene med riving, rydding og bortkøyring.

På eit visst tidspunkt medan brannen stod på, sprang B inn i huset og freista å trengje seg inn i husværet til C for å få han ut av det brennande huset. Han fekk då opplyst av ein polititenestemann at C var på politivakta.

Det fylgjer av avgjerda til lagretten at B er skuldig i brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet, jf. tiltalen post I. A vert frifunnen for denne tiltaleposten. Når det gjeld tiltalen om grovt skadeverk, jf. post II, vert dei båe dømde i samband med eldspåsetjinga. For B må det, ved domfelling for grovt skadeverk, leggjast til grunn at han skjøna eldspåsetjinga valda fare for liv eller helse til C. Det kan ikkje leggjast til grunn at A var klar over dette omstendet. Retten viser her til at A etter avgjerda til lagretten vert frifunnen for tiltalen etter post I.

I samband med at politiet skulle setje A fast, sette han seg til motverje. Han vert dømd i samsvar med post IV i tiltalen som gjeld han, og retten legg til grunn at han bar seg åt som nemnt i tiltalen. B freista å hindre politiet i utføringa av denne tenestehandlinga, og han vert dømd i samsvar med post IV i tiltalen som gjeld han.

Det vart teke blodprøve av B same natta, 18. november, kl. 02.00, og den viste ein alkoholkonsentrasjon på 1,05 o/oo i minsteverdi etter frådrag av tryggingsmargin. Av A vart det teke blodprøve kl. 02.10, og den viste ein alkoholkonsentrasjon på 1,76 o/oo etter frådrag. For båe dei sakgjevne vart det påvist tetrahydrocannabinolsyre i urinen.

A vert dømd for brot på drukkenskapslova §17, jf. tiltalen post VI, til tid og på stad som nemnt i postane II og IV. B vert dømd for det same straffebrotet, jf. post VII i tiltalen som gjeld han, til tid og på stad som nemnt i postane I, II og IV.

I tillegg til dei straffebrota som dei sakgjevne gjorde seg skuldige i natt til 18. november 1992, gjeld domfellinga av B og eit tilfelle av lekamskade, jf. tiltalen post V. Retten legg til grunn at den krenkte, F, som er av asiatisk ætt, vart sjikanert av B medan F stod i kø utanfor eit gatekjøken i Horten natt til torsdag 16. april 1992. Etter at ein annan person hadde rykt F ut av køen, vart han slegen til og sparka av B fleire gonger, i andletet og på kroppen, slik at han fekk dei skadene som er nemnde i tiltalen.

Retten har fastsett straffa for A til fengsel i 1 år og 2 månader. Straffa er fastsett under omsyn til straffeloven §62 fyrste leden, og §63 andre leden når det gjeld brota på legemiddellova og drukkenskapslova. Til frådrag i straffa kjem 123 dagar for den tid han har sete i varetektsfengsel. Domen vert gjeven som særskild dom i høve til vilkårsdelen av Horten heradsretts dom 22. mai 1992, jf. straffeloven §54 nr. 3.

Ved straffutmålinga har retten lagt til grunn at A vert dømd for straffebrot der allmennpreventive omsyn talar for ein streng straffereaksjon. Det gjeld særleg domfellinga for grovt skadeverk og for vald mot offentleg tenestemann. Eldspåsetjing i eit bustadhus midt i byen er ei alvorleg sak, jamvel om dei materielle skadene i dette høvet vart mindre enn i mange andre tilfelle. Handlinga lt til å vere utslag av rein øydeleggingstrong, utan noko mål og meining.

Det må i straffminkande lei takast noko omsyn til at A, bortsett frå domfellinga etter straffeloven §127, har vedgått dei handlingane han no vert dømd for. Retten legg og til grunn at det var B som gjorde opptaket til eldspåsetjinga. Det er likevel slik at A var aktivt med etter at B hadde gått i gang.

Det har kome fram at A strir med psykiske problem. Han har vore underlagd full judisiell observasjon, og dei sakkunnige har i si fråsegn konkludert med at han ikkje var sinnssjuk på gjerningstidspunktet og heller ikkje "bevisstløs eller ved sterkt nedsatt bevissthet". Denne konklusjonen har dei sakkunnige halde fast ved i retten. Når det derimot gjeld eit tidspunkt kring 12. juni 1992, meiner dei sakkunnige at A må reknast å ha vore sinnssjuk då, ut frå opplysningar han sjølv har gjeve.

A har vore innsett i fengsel sidan 18. november 1992, dels som varetektsinnsett og dels for soning av tidlegare dom. Han har i denne tida fått behandling for dei psykiske vanskane sine. Han har i tillegg eit stoffproblem, og skal ha vore rusfri sidan den nemnde dagen. Han skal vere motivert for behandling og ynskjer å verte innlagd ved ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vestfold Sentralsykehus. Retten går ut frå at A i samband med soning av fengselsstraffa framleis vil kunne få eit tilbod om behandling.

Når det gjeld B, vert straffa fastsett til fengsel i 2 år og 8 månader. Straffa er fastsett under omsyn til straffeloven §62 fyrste leden, og §63 andre leden når det gjeld brota på legemiddellova og drukkenskapslova. Det er teke omsyn til straffeloven §64 fyrste leden med omsyn til domfelling for lekamsskade. Til frådrag i straffa kjem 31 dagar for den tid han har sete i varetektsfengsel. Straffa vert gjeven som særskild dom i høve til vilkårsdelen av Horten heradsretts dom 5. mai 1992, jf. straffeloven §54 nr. 3.

Retten har i straffaukande lei teke omsyn til at sterke allmennpreventive omsyn talar for ein streng straffereaksjon for fleire av dei brota som B vert dømd for. Som nemnt ovanfor, må B reknast å vere den som gjorde opptaket til den meiningslause og farlege eldspåsetjinga i - - - 7. Og den lekamsskaden han vert dømd for, er av eit slikt slag at samfunnet bør reagere strengt mot denne framferda, jamvel om den krenkte ikkje fekk så store skader.

I straffminkande lei har retten teke noko omsyn til at A på eit tidleg steg under etterforskinga forklara seg om og vedgjekk den faktiske hendingsgangen. Det bør og kome han noko til gode at han etter at brannen hadde utvikla seg, sprang inn i huset for å freiste å berge ut C som han trudde var der inne.

Retten har fått opplysningar om at B i lang tid har hatt eit stoffproblem, og at han dei siste åra har freista å gjere noko med det. Såleis hadde han plass på Y-kollektivet frå tidleg i 1990 og var der i vel eit år. Han fekk eit tilbakefall til narkotikamiljøet medan han etterpå var på eit treningskollektiv, og braut med Y-kollektivet. Sidan sommaren 1992 har B på nytt vore i samband med Y-kollektivet og med utekontakten i X kommune. B strir og med lese- og skrivevanskar (dysleksi). Han ynskjer å byrje med soning av domen så snart råd er, og har eit sterkt ynske om å kunne sone ved Berg kretsfengsel. Då har han von om å kunne gjennomføre eit undervisningsopplegg, med di han har tankar om å ta landbruksskuleutdaning. Det er rekna med at han på grunn av lese- og skrivevanskane vil trenge aktiv støtteundervisning. Etter det som er opplyst, vil det vere mogeleg å finne fram til praktiske ordningar i så måte. Ut frå dette vil det vere ein føremon for B om han kan sone straffa ved Berg kretsfengsel, og retten vil be om at fengselsstyresmaktene vurderer dette nærare.

I samband med domfellinga for lekamskrenking har statsadvokaten på vegner av F sett fram påstand om at B skal betale skadebot med opptil kr 3.750 for økonomisk tap. Det er lagt fram dokumentasjon for betaling av to eigenandelar i samband med medisinsk behandling. Vidare er det kravd skadebot for ei skinnjakke som er verdsett til kr 3.000-3.500 som ny. Etter det som er opplyst, kan jakka ikkje reknast å ha vorte heilt verdlaus etter skaden. Dei juridiske domarane, som avgjer skadebotkravet, gjev namsdom for kravet, men set den samla skadebotsummen til kr 2.000 etter skjøn.

Sakskostnader er ikkje påstått, og vert etter omstenda ikkje pålagde.

Domen er samrøystes.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1970, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §291 fyrste leden, jf. §292 fyrste og andre leden, to brotsverk mot straffeloven §291, eit brotsverk mot straffeloven §127 fyrste leden 1. straffalternativet, eit brotsverk mot legemiddellova §43 andre leden, jf. §22 fyrste leden og misferd mot drukkenskapslova §17, alt samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden og §63 andre leden, til ei straff av fengsel i 1 - eitt - år og 2 - to - månader. I straffa går det frå 123 - eitthundreogtjuetre - dagar for varetektsfengsel. Han vert frifunnen for tiltale om eit brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet. Domen vert gjeven som særskild dom i høve til vilkårsdelen av Horten heradsretts dom 22. mai 1992.

2. B, født xx.xx.1964, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet, eit brotsverk mot straffeloven §291 fyrste leden, jf. §292 fyrste og andre leden, to brotsverk mot straffeloven §291, eit brotsverk mot straffeloven §127 fyrste leden 2. straffalternativet, eit brotsverk mot straffeloven §229 1. straffalternativet, jf. §230, eit brotsverk mot legemiddellova §43 andre leden, jf. §22 fyrste leden og misferd mot drukkenskapslova §17, alt samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden, §63 andre leden og §64 fyrste leden, til ei straff av fengsel i 2 - to - år og 8 - åtte - månader. I straffa går det frå 31 - trettiein - dagar for varetektsfengsel. Domen vert gjeven som særskild dom i høve til vilkårsdelen av Horten heradsretts dom 5. mai 1992.

3. B vert dømd til, innan 2 - to - veker frå forkynninga av domen, å betale skadebot til F med 2.000 - totusen - kroner.

4. Sakskostnader vert ikkje pålagde.