LA-1993-316

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-05-05
Publisert:	LA-1993-00316
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1993-00316.
Parter:	Statsadvokat Kjetil Omholt mot A. (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk, Oslo).
Forfatter:	Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Ekstraord. lagdommer Finn Elseth. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §233, §162, §229, §230, §257, §258, §263, §39, §54, §56, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §437

År 1993 den 3. mai ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i lagsogn.

År 1993 den 4. og 5. mai fortsatte forhandlingene.

Retten trakk seg tilbake til rådslagning.

Det ble deretter avsagt slik dom :

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 13. april 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av

"I.

Straffeloven §233 første ledd, for å ha forvoldt en annens død, ved at han onsdag 25. november 1992 ca kl. 17.00 ved - - -gata 3 i Porsgrunn, stakk en foldekniv i brystet til B, slik at kniven gikk 13 cm inn i brystet og skadet 4. og 5. ribbebrusk, brystbenet, høyre lunges overlapp, hjerteposen, høyre hjerteøre og hjerteskilleveggen og B døde etter kort tid av indre forblødning.

II.

Straffeloven §257, jfr. §258, jfr. §263, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, eller medvirket til dette, ved at han natt til mandag 26. oktober 1992 i Larvik, i uberettiget vinnings hensikt banet seg adgang til restaurant X ved å bryte opp og skade et vindu, og borttok en koffert inneholdende diverse kjøkkenkniver, eller medvirket til dette.

III.

Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §230, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han mandag 23. november 1992 om kvelden i - - -gate i Larvik, slo til C flere ganger i hodet, slik at C fikk et kutt over venstre øye, et kutt i pannen over høyre øye, to hevelser i bakhodet samt et "blått øye".

IV.

Straffeloven §162 første ledd, for ulovlig å ha ervervet stoff som etter regler med hjemmet i lov er ansett som narkotika, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabis og cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han 23. november 1992 i Larvik kjøpte ca 1,5 gram hasjisj av en angivelig ukjent person.

V.

Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabis og cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han:

a) 24. november 1992 i Larvik var i besittelse av ca 1,4 gram hasjisj,

b) i tidsrommet 24. november 1992 - 25. november 1992 i Larvik eller Porsgrunn, brukte cannabis."

I tiltalebeslutningen heter det videre:

"Straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse. Straffeloven §54 nr. 3, jfr. fengselsloven §41, kommer til anvendelse etter prøveløslatelse fra soning av Larvik byretts dom av 19. august 1992 med resttid på 71 dager.

I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at påtalemyndigheten bemyndiges til overfor tiltalte å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 10 år. Tiltalebeslutningens post I er utferdiget etter riksadvokatens ordre av 29. mars 1993."

A er født xx.xx.1969. Han er uføretrygdet og uten fast bopel. For tiden er han varetektsinnsatt i Sem kretsfengsel. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde og har ingen formue. Han har ikke fullført grunnskolen. Han er fritatt fra militærtjeneste. Han er i tiden 1984 - 1992 straffedømt 12 ganger. Straffens størrelse har variert fra 60 dagers betinget fengsel til 9 måneders ubetinget fengsel. Han ble i 1988 idømt sikring i 3 år etter straffeloven §39 nr. 1 a-f. Dommene gjelder i det vesentlige vinningsforbrytelser, men også narkotikaovertredelser. To av dommene gjelder trusler, og i 1988 ble han bl.a. dømt for legemsskade med bruk av kniv. Hans siste dom ble avsagt 19. august 1992 av Larvik byrett. Han ble da idømt 7 måneders fengsel for grovt tyveri, tyveri, forsøk på grovt tyveri, bilbrukstyveri, trusler, trusler overfor offentlig tjenestemann og narkotikaovertredelser. Han ble prøveløslatt fra denne dom 17. september 1992 med resttid på 71 dager og 1 års prøvetid.

Tiltalte har nektet seg skyldig etter tiltalens post I. Han har erkjent straffeskyld for de øvrige poster i tiltalen.

Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 6 hovedspørsmål. Spørsmålene er utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart alle spørsmålene med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme etter tiltalebeslutningen.

Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen.

Tiltalte har hatt en vanskelig oppvekst. Hans far forlot hjemmet da tiltalte var 2 år gammel. Tiltalte har hatt problemer under skolegangen. Han gjennomførte bare 5 år av grunnskolen, og har i tillegg oppholdt seg omkring ett år på spesialskole. Han begynte å misbruke narkotika og alkohol i 11-12-årsalderen. Han har aldri hatt arbeid.

Fra han var 16 år gammel har han tilbrakt det meste av tiden i fengsel eller i sikringsanstalt. I 1991 ble det konstatert at han hadde medfødt hjerneskade, diagnostisert som ADDN (Attention Defect Disorder with Hyperactivity). Etter at han ble prøveløslatt fra soning av siste dom den 17. september 1992, tilbrakte han tiden i løsgjenger- og narkotikamiljøene i Larvik og Porsgrunn. Han hadde ikke noe sted å bo, og overnattet hos venner og bekjente og undertiden også hos sin mor i Larvik. Han er foreskrevet amfetamin av lege på grunn av sitt narkotikaproblem.

De forhold som er beskrevet i tiltalens post II - IV ble begått mens tiltalte oppholdt seg i Larvik.

Foranledningen til drapet som er beskrevet i tiltalens post I, er at tiltalte kom i krangel med B. Også B var stoffmisbruker og han tilhørte det miljø tiltalte var en del av. Tiltalte hadde tidligere på dagen slått seg sammen D og E. Det var kjøpt inn vodka og vin, som alle hadde drukket av. De hadde også spist tabletter. Det var meningen å fortsette drikkingen hjemme hos E, men de øvrige tre ønsket ikke å ha med B. B forsøkte å trenge seg på og opptrådte aggressivt og utagerende, bl.a. ved å slå til D og E. Han hadde nektet å betale sin del av utgiftene til en drosjetur han hadde presset seg til å være med på. Han hadde under drosjeturen tatt frem en stor foldekniv som han holdt opp mot halsen til D. Kniven hadde han senere gitt fra seg til tiltalte.

Under slosskampen med tiltalte, sparket og slo B til tiltalte. Etter noen tid tok tiltalte fram kniven han tidligere hadde fått av B og støtte den inn til skjeftet i brystet på B. B falt straks om i bevisstløs tilstand og døde etter kort tid av indre forblødning.

Straffeutmålingen knytter seg i første rekke til det drap tiltalte er funnet skyldig i, mens de øvrige poster i tiltalen har en mer perifer vekt.

I skjerpende retning legges vekt på at drapet har et brutalt preg og framstår som utslag av en avstumpet moralsk holdning hos tiltalte. Det legges i denne forbindelse vekt på at tiltalte tidligere er dømt for voldsforbrytelser, og hans holdning belyses også av den legemsskade som er beskrevet i tiltalens post III og som bærer preg av et regulært overfall.

I formildende retning er det i noen grad tatt hensyn til at B tildels må sies å ha fremprovosertbasketaket med tiltalte. Dette forhold kan imidlertid ikke gi grunnlag for å nedsette straffen under loven minstestraff etter straffeloven §56 nr. 1 a eller b, slik forsvareren har gjort gjeldende. Tiltaltes handling fremstår i denne sammennheng som altfor alvorlig til i nødvendig utstrekning å kunne unnskyldes på grunn av fornærmedes opptreden.

I formildende retning er også lagt noe vekt på tiltaltes vanskelige oppvekstforhold. Det må også tas hensyn til hans hjerneskade, som medfører at tiltalte har en lavere toleranseterskel enn vanlig og ikke har de samme impulsskranker som normalt.

Retten tilføyer at de formildende omstendigheter som er nevnt, bare kan få en begrenset betydning ved utmålingen av straff for en så alvorlig forbrytelse som det her er tale om.

Påtalemyndigheten har påstått dom for sikring. De sakkyndige har konkludert med at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner på grunn av sin hjerneskade og at hans sjelsevner er blitt svekket på grunn av alkohol- og stoffmisbruk. Retten legger de sakkyndiges konklusjon til grunn. Retten antar videre at det etter avsoningen av en fengselsstraff fremdeles vil være fare for at tiltalte vil begå alvorlige forbrytelser mot liv eller legeme på grunn av sine mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. På grunn av sin tilstand har tiltalte en lav toleranseterskel som gjør ham farlig for andre. Det ble i slutten av august 1991 påbegynt et behandlingsopplegg for tiltalte ved Dikemark sykehus, som medførte en forbedring i tiltaltes tilstand, men behandlingen ble avbrutt da tiltalte ikke fulgte opp etter å ha blitt løslatt i januar 1992. Dette viser at det er muligheter for behandling av tiltalte, men at det på den annen side synes nødvendig å ha kontroll og tilsyn med ham. Alt i alt er retten kommet til at det er behov for å ha slik kontroll med tiltalte etter avsoningen av fengselsstraffen som en sikring innebærer, men at det ved vurderingen av sikringstidens lengde må tas hensyn til behandlingsmulighetene.

Retten er blitt stående ved at straffen passende kan settes til fengsel i 7 år og 6 måneder og sikringstiden til 5 år. Ved straffutmålingen er anvendt straffeloven §62 første ledd og, for så vidt gjelder tiltalens post V b, §63 annet ledd. Også straffeloven §230 og §263 kommer til anvendelse. I straffen inngår resttid på 71 dager etter avsoning av Larvik byretts dom 19. august 1992, jfr. straffeloven §54 nr. 3 jfr. fengselsloven §41. I straffen fragår 163 dager for varetektsfengsel.

Forsvareren har under sin prosedyre sterkt understreket at tiltalte må undergis avsoning av straffen i behandlingsinstitusjon. Han viser til at tiltaltes hjerneskade medfører store og konstante smerter som må dempes med vedvarende medisinering. Han har videre hevdet at det er fare for at tiltalte vil forsøke å ta sitt eget liv og har i denne sammenheng vist til at tiltalte igår ettermiddag og kveld, etter å ha fått lagrettens fellende kjennelse, to ganger forsøkte selvmord i ventecellen på Telemark politikammer. Retten forutsetter at påtalemyndigheten og fengselsmyndighetene på vanlig måte vurderer disse forhold når soningsalternativ skal bestemmes.

Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelser av straffeloven §233 første ledd, §257 jfr. §258 jfr. §263, §229 1. straffalternativ jfr. §230 og §162 første ledd samt legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 - syv - år og 6 - seks - måneder. I straffen inngår reststraff på 71 dager etter løslatelsen fra avsoningen av Larvik byretts dom 19. august 1992. I straffen fragår 163 dager for varetektsfengsel.

Påtalemyndigheten bemyndiges til for et tidsrom av 5 - fem - år å undergi A sikringstiltak som nevnt i straffeloven §39 nr 1 bokstav a - f.