LA-1993-318
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-01 |
| Publisert: | LA-1993-00318 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00318 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Wiig, Trondheim). |
| Forfatter: | Ekstraord. lagdommer Martin Beer, med meddommere - Mindretall: Lagdommer John Årseth, formann, en meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §317, §318, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §373, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 21. april 1992 A under tiltale ved Tønsberg byrett for overtredelse av straffeloven §317 første ledd jfr. §318 første ledd, og for overtredelse av samme lovs §257 jfr. §258. Ved byrettens dom 24. september 1992 ble tiltalte dømt i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 120 dager som fellesstraff med Trondheim forhørsretts dom av 2. august 1990. Han ble dessuten dømt til å betale erstatning til UNI Storebrand med kr 82227,- og til Gunnar Aase med kr 1500,-, for begge beløpene i solidaransvar med medskyldig B. Etter begjæring fra domfelte om fornyet behandling av saken besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg 20. januar 1993 at lagmannsrettsbehandling tillates for så vidt gjelder domfellelsen for grovt tyveri - tiltalens post II - og at lagmannsrettsbehandling forøvrig nektes.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har deretter, 29. januar 1993, satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av "Straffeloven §257, jfr. §258, for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, ved at han natt til onsdag 10. juli 1991 i Tønsberg, sammen med B, i uberettiget vinnings hensikt banet seg adgang til Gunnar og Marit Aases bolig i - - ved å knuse et baderomsvindu, og fra boligen borttok ialt sølvtøy i 140 deler, samt diverse ur, smykker og mansjettknapper, alt til en samlet verdi av ca kr 84000,- og tilhørende familien Aase, eller medvirket til dette."
Tiltalen svarer til post II i tiltalen av 21. april 1992.
Det er i tiltalen opplyst at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning med kr 82227,- til UNI Storebrand, Tønsberg, og med kr 1500,- til Gunnar Aase, Tønsberg. Det er videre anført at straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse i forhold til Trondheim forhørsretts betingede dom av 2. august 1990.
A er født xx.xx.1958. Han bor i - - i Trondheim. Han er ugift og har ingen å forsørge, er uføretrygdet fra 20-års alderen og mottar uføretrygd brutto kr 7724,- pr. mnd. Han har ingen formue, og oppgir å ha gjeld på tilsammen ca kr 320000,-.
Han er i tiden 1974 - 1981 straffedømt i alt 9 ganger, siste gang for grovt ran og diverse andre forbrytelser, og for øvrig i det vesentlige for tyverier og andre vinningsforbrytelser. I tillegg fikk han en betinget dom på 30 dager ved Trondheim forhørsrett 2. august 1990 for heleri.
Fornyet behandling ble holdt i Tønsberg 1. september 1993. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 6 vitner.
Under hovedforhandlingen for lagmannsretten har vitnet B forklart at det tyveriet som er omhandlet i tiltalen ble begått av ham og tiltalte til tidspunkt og på den måte som er nevnt i tiltalen. Denne forklaring ga han like etter han ble pågrepet som mistenkt, og fastholdt den i senere formelt politiavhør, samt for byretten og senest under hovedforhandlingen i lagmannsretten. Tiltalte har bestemt benektet enhver medvirkning til tyveriet og har gitt en forklaring i samsvar med den forklaring har ga i byretten og tidligere for politiet. Han har hevdet at han under besøk hos Pedersen våknet om natten av at to personer kom inn i leiligheten med en bag full av gull- og sølvvarer, og at tyveriet ellers er fullstendig ukjent for ham. Vitnet C, som etter anmodning fra tiltaltes forsvarer og med aktors samtykke ble tillatt avhørt pr. telefon, har forklart at han lå og sov i stua hos C og våknet av at B ut på natta og sammen med en tredjeperson kom til leiligheten med en bag full av sølvgjenstander og at tiltalte da kom ned fra loftet, hvor han hadde ligget og sovet. Dette vitnet mente bestemt at tiltalte ikke kunne ha vært med på tyveriet.
Lagmannsrettens flertall, som består av ekstraordinær lagdommer Beer og meddommerne Anne Lerbo Karlsen og Turid Fevang Jensen, kan ut fra en samlet bedømmelse av det som er kommet frem i saken, ikke finne bevismessig grunnlag for å fastslå at tiltalte har foretatt den handling som er beskrevet i tiltalen.
Mindretallet - rettens formann og meddommer Hjalmar Paulsen - finner det bevist utenfor rimelig tvil at han har handlet slik som beskrevet i tiltalen og har vært klar over hva han har foretatt seg.
I samsvar med flertallets standpunkt blir tiltalte å frifinne for overtredelse av straffeloven §257 jfr. §258.
Etter straffeprosessloven §373 siste punktum skal lagmannsretten i et tilfelle som dette fastsette ny straff for den overtredelsen av straffeloven §317 jfr. §318 som tiltalte ble funnet skyldig i ved Tønsberg byretts dom 24. september 1992. Det har ikke vært noen særlig bevisføring om dette forholdet i lagmannsretten og retten legger ved straffeutmålingen til grunn den fremstilling av de faktiske forhold som er gitt i herredsrettens dom, dog slik at det etter det som er kommet fram må legges til grunn at tiltalte ikke har vært den sentrale personen i heleriet. Dette lovbruddet er begått i prøvetiden for Trondheim forhørsretts dom av 2. august 1990, og er et lovbrudd av samme art som ved sistnevnte dom. Lagmannsretten finner at det bør utmåles en felles straff for begge heleriene, jfr. straffeloven §54 nr. 3. I skjerpende retning tas hensyn til at det nye forholdet er som nevnt begått i prøvetiden for tidligere dom, og at tiltalte også har en rekke tidligere dommer for vinningskriminalitet. I formildende retning er det ikke noe spesielt å anføre. Retten finner at fellesstraffen pasende kan settes til fengsel i 60 dager som gjøres betinget med 2 års prøvetid.
Pådømmelse av erstatningskravene er ikke aktuelt etter rettens standpunkt, jfr. foran.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes heller ikke, jfr. straffeprosessloven §437 første ledd.
Dommen er avsagt med slik dissens som nevnt foran.
Domsslutning:
1. Tiltalte A, født xx.xx.1958, frifinnes for overtredelse av straffeloven §257 jfr. §258.
2. For den overtredelsen av straffeloven §317 første ledd jfr. §318 første ledd som han ble funnet skyldig i ved Tønsberg byretts dom 24. september 1992 dømmes han til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager, som fellesstraff med straff fastsatt i Trondheim forhørsretts dom av 2. august 1990, sammenholdt med straffeloven §54 nr. 3 og §62 første ledd.
Dommen gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid.