LA-1993-330
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-14 |
| Publisert: | LA-1993-00330 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00330 M. |
| Parter: | Statsadvokat Kjetil Omholt mot A (Forsvarer: Advokat Hans Lyder Haare, Drammen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Ekstraord. lagdommer Finn Elseth. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §166, §168, §229, §230, §54, §62, §63, §64, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 12. mai ble rett holdt i Statens Hus, Skien, i Telemark lagsogn.
År 1993 den 13. mai fortsatte forhandlingene. År 1993 den 14. mai ble dom avsagt.
Retten trakk seg tilbake for rådslagning.
Det ble deretter avsagt slik dom :
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 22. april 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelser av
"I.
Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §230, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han 20. februar 1993 ca kl. 02.00 i Notodden sentrum, slo til B flere ganger mot hodet, dyttet ham i bakken, satte seg skrevs over ham og slo til ham flere ganger i ansiktet, slik at B fikk brudd på nesebenet, neseblødning samt en del mindre skrammer i ansiktet.
II.
Straffeloven §168, 1. straffalternativ, for ved falsk anklage, anmeldelse eller forklaring til påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet eller på annen måte mot bedre vitende å ha søkt å pådra en annen siktelse eller fellelse for en forbrytelse, ved at han lørdag 20. februar 1993 ca kl. 09.50 ved Notodden politikammer, da han ble avhørt som vitne av lensmannsbetjent Sverre Kaasa, mot bedre vitende og uriktig forklarte at B ca kl. 02.00 samme natt hadde stukket ham i magen med en kniv, herunder fortiet at han selv ved hjelp av et barberblad hadde påført seg to kuttsår i magen etter den angivelige knivstikkingen, og med den følge at B senere samme dag ble siktet og pågrepet av politiet for legemsbeskadigelse med kniv eller annet særlig farlig redskap.
III.
Straffeloven §166, første og annet ledd, for å ha bevirket eller medvirket til, at en ham vitterlig usann forklaring, ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis, ved at han 20. og/eller 22. februar 1993 i Notodden, før C, D og E skulle avgi vitneforklaringer til politiet i straffesaken mot A og B, ba disse tre vitnene om å avgi usanne forklaringer når de seinere skulle forklare seg for politiet, slik at C under sin vitneforklaring 22. februar 1993 ved Notodden politikammer, mot bedre vitende og uriktig forklarte at A hadde påført seg skadene i magen selv, og slik at D under sin vitneforklaring 22. februar 1993 ved Notodden politikammer, mot bedre vitende fortiet at A hadde påført seg skadene i magen selv og slik at E under sin vitneforklaring 22. februar 1993 ved Notodden politikammer, mot bedre vitende fortiet at A hadde påført seg skadene i magen selv.
IV.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der."
A er født xx.xx.1968 og har som adresse - - -vei 5 i Notodden. For tiden er han varetektsinnsatt i Arendal kretsfengsel. Ved pågripelsen var han arbeidsledig og oppebar arbeidsledighetstrygd med ca 5.000 kroner i måneden. Han har ingen formue. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har ingen utdannelse utover grunnskole. Han er overført som tjenestepliktig til Sivilforsvaret. Han ble i 1987 dømt til 90 dagers betinget fengsel for grovt tyveri og tyveri. I 1992 ble han straffedømt to ganger, først for legemsbeskadigelse og overtredelser av drukkenskapsloven §17 og vegtrafikkloven §31 jfr. §5 første ledd til ubetinget fengsel i 90 dager og deretter for legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse, grovt tyveri og overtredelse av drukkenskapsloven §17 til ubetinget fengsel i 120 dager. Det ble utmålt særskilt straff ved den siste dom etter straffeloven §64 første ledd. De to dommene fra 1992 ble avsonet i sammenheng, og tiltalte ble prøveløslatt 23. desember 1992 med en resttid på 70 dager og en prøvetid på 6 måneder. I 1990 vedtok han en bot på 2.000 kroner for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §5 første ledd.
Tiltalte har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 4 hovedspørsmål. Spørsmålsskriftet er i det vesentlige utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart alle spørsmål med ja.
Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å straffedømme etter tiltalen.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
B og hans to kamerater, F og G, gikk gjennom Notodden sentrum noe før kl. 02.00 natt til lørdag 20. februar 1993. Der var på vei fra F til Bs mor. De var alle edru. De tre guttene er født i 1974 og 1975. De spiller i et såkalt "Heavy Metal"rockeband, og går utradisjonelt kledd og med langt hår. Samtidig befant også brødrene E og D og deres kamerat C seg i byen. D var edru mens de to andre hadde drukket. De kjørte rundt i en bil med D som sjåfør. De begynte å kjøre etter de unge guttene. De tre i bilen hadde forestillingen om at B og hans to kamerater var satanisttilhengere. Etter ønske fra C stoppet bilen for å ta med tiltalte, som befant seg i krangel med en annen person. Tiltalte var beruset. C ba tiltalte om hjelp til å gjøre opp med de tre guttene. Bilen kjørte forbi guttene på nytt og C pekte ut disse for tiltalte. Bilen stoppet, og tiltalte steg ut og gikk mot de tre guttene. Han begynte å bruke munn på dem, og de ga uttrykk for at de ikke ønsket noe bråk. Tiltalte dyttet til de tre og eglet seg inn på dem på en provoserende måte. De tre andre i bilen sluttet seg til tiltalte sammen med H, som befant seg på stedet og deltok i trakasseringen. F og G klarte å rive seg løs og søke tilflukt i oppgangen i det huset der mor til B bor. B ble slått i ansiktet av tiltalte og deretter lagt på ryggen i gaten med tiltalte sittende på skrevs over seg. Tiltalte fortsatte å slå B i ansiktet med knyttet hånd. Det lyktes for B å få frem en defekt springkniv fra jakkelommen og holde denne foran seg. Han prøvde ikke å stikke tiltalte og forsøkte for øvrig så godt han kunne å unngå slagene fra tiltalte. E sparket kniven ut av hånden på B. Etter noen tid kom B seg på bena og søkte tilflukt i bygningen der hans mor har sin leilighet. Tiltalte og H forfulgte ham. Han ble grepet i håret av H da han nådde inngangsdøren. Tiltalte slo flere ganger døren mot B slik at hodet ble truffet mens H holdt B fast ved sitt grep i Bs hår. Herunder fikk B revet av en relativt stor hårlokk. Deretter ble B lagt i gulvet innenfor inngangsdøren, og tiltalte slo ham på nytt flere ganger i ansiktet med knyttet hånd mens H hjalp til å holde ham fast. B fikk knekket nesebenet og ble påført en kraftig neseblødning og rifter i ansikt og hode.
Etter at tiltalte var ferdig med mishandlingen av B, kjørte han fra stedet i Ds bil, sammen med brødrene D og E, C og H. De kjørte innom Texacostasjonen i Notodden. Her forsynte tiltalte seg med en engangs barberhøvel. Han plukket ut bladet på denne og skar to snittsår i mageregionen. Dette gjorde han med tanke på å forklare politiet at B hadde stukket ham med kniv. Han ga slik forklaring til politiet dagen etter.
Den 20. og 22. februar hadde han samtaler med C der han ba C forklare til politiet av han - C - ikke hadde vært ute av bilen mens bataljen med B pågikk og at han - tiltalte - var blitt stukket med kniv av B. Han ba videre C om ikke å fortelle at han hadde skåret seg selv. Den 22. februar ba han D og E forklare politiet at B hadde stukket ham med kniv og ikke fortelle at han selv hadde påført seg skadene. C, D og E forklarte seg til politiet den 22. februar etter den samtale de hadde hatt med tiltalte. De var da klar over at tiltalte hadde skåret seg selv. De nevnte intet for politiet om dette. De forklarte ikke at B hadde stukket tiltalte.
I skjerpende retning legges vekt på at tiltalte har gjort seg skyldig i et regulært og uprovosert overfall på B og utsatt ham for mange slag over lengre tid, hvilket gir overgrepet karakter av en sammenhengende mishandling. Det må også legges vekt på at tiltalte så sent som 2 måneder tidligere var blitt prøveløslatt fra avsoningen av to dommer fra 1992, som gjaldt uprovosert legemsskader og legemsfornærmelse begått i beruset tilstand. På en utspekulert måte har han forsøkt å påføre B straffeskyld, og forsøket lyktes for så vidt som B ble pågrepet og satt over et døgn i varetektsarrest. I skjerpende retning legges også vekt på at tiltalte har fått 3 vitner til å forklare seg uriktig overfor politiet.
Almenpreventive grunner tilsier straff av en viss lengde. Uprovosert gatevold er et økende problem og dette tilsier en skjerpet straffereaksjon. Hans øvrige oppførsel med falske beskyldninger mot B og oppfordring til sine kamerater om å gi uriktig politiforklaring innebærer et angrep på rettsordenen som det er grunn til å reagere strengt mot.
I formildende retning er det ingen vesentlige omstendigheter å ta hensyn til. Tiltaltes psykiske problemer kan i noen grad tillegges en viss begrenset vekt.
Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse. Straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse for så vidt gjelder overtredelse av drukkenskapsloven §17. Minstestraffen etter straffeloven §168 jfr. §62 første ledd er 7 måneder. I utmålingen skal inkluderes reststraffen på 70 dager fra de foregående dommer som gjenstår etter prøveløslatelse den 23. desember 1992, jfr. straffeloven §54 nr. 3 jfr. fengselsloven §41. Med de skjerpende omstendigheter som foreligger er retten blitt stående ved at straffen ikke bør settes lavere enn fengsel i ett år og 2 måneder slik som påstått av statsadvokaten. I en sak som den foreliggende er det ikke aktuelt å gjøre noen del av dommen betinget. I straffen fragår 80 dager for varetektsfengsel.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelser av straffeloven §229 1. straffalternativ jfr. §230, §168 1. straffalternativ og §166 første og annet ledd samt drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. I straffen er inkludert resttid på 70 dager etter prøveløslatelse fra avsoningen av dommer avsagt av Tinn og Heddal herredsrett 9. mars og 28. oktober 1992. I straffen fragår 80 - åtti - dager for varetektsfengsel.