LA-1993-355

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-08-17
Publisert:	LA-1993-00355
Stikkord:	Konkurs
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1993-00355.
Parter:	Kjærende part: Direktoratet for arbeidstilsynet. Motpart: Sør Engineering & Mek. Verksted AS - dets konkursbo v/ advokat Pål Eide (Prosessfullmektig: Advokat Pål Eide).
Forfatter:	Lagdommerne Erling Strand, Gunnar Hanssen, Tore-Jarl Christensen
Lovhenvisninger:	Lønnsgarantiloven (1973) §10, Tvistemålsloven (1915) §179, §384, §14, Konkursloven (1984) §152

Ved behandling av konkursbo nr. 23/91: Sør Engineering & Mek Verksted A/S, Birkenes, avsa Sand skifterett den 22/3 - 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Bobehandlingen i konkursbo nr. 23/91: Sør Engineering & Mek. Verksted A/S, konkursbo av Birkenes, innstilles.

2. Godtgjørelse m.v. til bostyrer, adv. Pål Eide, fastsettes til kr 350623,60, kr 15654,- til bostyremedlem Øyvind Stausland, kr 15210,- til bostyremedlem Jostein Berg og kr 61600,- til borevisor Ove Eriksen.

3. I medhold av forskrift av 15. november 85 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. §14, pålegges lønnsgarantiordningen å refundere boet kr 243742,03."

Direktoratet for Arbeidstilsynet har påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett under henvisning til konkursloven §152 annet ledd forsåvidt gjelder slutningens punkt 3. I kjæremålet anføres at skifterettens begrunnelse er utilfredstillende, idet det ikke fremgår noe av kjennelsen som gir antydning om skifterettens vurdering og kontroll med bobestyrerens arbeidsoppgave, og at man derfor ikke har noen mulighet for å vurdere holdbarheten av betalingspliktens omfang. Det hevdes at det beløp lønnsgarantiordningen er pålagt å betale fremstår som dramatisk høyt, sammenlignet med andre saker av denne art.

I senere prosesskrift, etter å ha mottatt advokat Eides tilsvar, har Arbeidstilsynet anført at kjennelsen ikke viser at skifteretten har vurdert de rettslige spørsmål avgjørelsen foranlediger. I den forbindelse er vist til kjennelse inntatt i Rt-1992-902. Det forhold at skifteretten generelt viser til at den har vært kjent med at bobehandlingen har vært meget omfattende og at omkostningene ville bli betydelige, er ikke tilstrekkelig, hevdes det.

Til sammenlikning med kravet i denne saken har Arbeidstilsynet vist til fire angivelig tilfeldig valgte saker som ga et samlet gjennomsnitt i overkant av kr 900,- pr. lønnskrav/ansatt. Videre heter det i prosesskrift av 22/6 - 1993:

"I foreliggende sak er det fremmet krav fra 44 ansatte.

Riktignok vil den del av bostyrets godtgjørelse for merarbeid med lønnsgarantisaker som skal refunderes av lønnsgarantiordningen, jf. forskriftens §13, §14 og §15, i utgangspunktet måtte fastsettes på grunnlag av et visst skjønn i den enkelte sak, både når det gjelder arbeidets omfang og vanskelighetsgrad, anvendt tid og timesats.

Imidlertid er det ikke holdepunkter hverken i bostyrers oversendte lønnsgarantisøknader, innberetningen til skifteretten av 6. desember 91 eller av skifterettens kjennelse av 22. mars 93 for at det foreligger omstendigheter som skulle tilsi en godtgjørelse av en slik uvanlig størrelsesorden. For direktoratet fremstår de oversendte lønnsgarantisøknadene som ordinære, og av boinnberetningen av 6. desember 91 kan det tvertimot synes som om den del av bobehandlingen som refereres som omfattende knytter seg til arbeid som ikke kan kreves dekket over lønnsgarantien, såsom bl.a. gjennomgangen av aktiva, konkursdebitors mulige erstatningsmessige ansvar og straffbare forhold."

I avsluttende prosesskrift av 16/7 - 1993 har Arbeidstilsynet fastholdt anførselen om at skifterettens begrunnelse er mangelfull, og uttaler videre:

"Direktoratet har notert seg at kjæremålsmotparten slutter seg til vår oppfatning om at salæret er betydelig, og at det overstiger det som er vanlig nivå ut fra antall ansatte. Når det gjelder de omstendigheter i tilknytning til arbeidet med lønnsgarantisakene som påberopes som forklaring på det usedvanlig høye salærkravet, kan vi ikke se at disse forholdene er spesielt uvanlige i lønnsgarantisammenheng."

Direktoratet for arbeidstilsynet har lagt ned slik påstand:

"1. Kjennelsen av 22. mars 93 ved Sand skifterett oppheves forsåvidt gjelder boets refusjonskrav mot lønnsgarantiordningen, slutningens pkt. 3.

2. Direktoratet for arbeidstilsynet tilkjennes saksomkostninger." Sør Engineering & Mek. Verksted A/S, dets konkursbo v/ advokat Pål Eide har i tilsvaret anført:

"Det er redegjort for de totale omkostninger for bobestyrer i salær- og omkostningsoppgave, datert 5. februar 93 til skifteretten. Under bobehandlingen er det gitt opplysninger om boets omfang i innberetningen til skifteretten, datert 6. desember 91, i brev av 22. juni 92 sendt kreditorene, samt i sluttredegjørelse og regnskap datert 17. mars 92. Hertil kommer at skifteretten (2 dommerfullmektiger) hhv. Aas og Kleven) har vært holdt løpende orientert om boets stilling og arbeidets betydelige omfang.

Jeg vil anta at dette er et godt nok materiale for skifteretten til å avgjøre salær fra bobestyrer og bostyrets medlemmer.

Det er videre gitt redegjørelse for hvor meget av omkostningene som bør belastes Staten, herunder Lønnsgarantifondet, se sluttredegjørelsen 2. Etter forskrift nr. 1984 av 15. november 85 om statsgaranti for lønnskrav i konkurs m.v. har lønnsgarantiordningen ansvar for merutgifter i forbindelse med garantisakene, ikke underskuddet generelt. Det vises om dette til kjennelse inntatt i Rt-1992-902."

I prosesskrift av 8/7 - 1993 fra advokat Eide heter det:

"Jeg kan ikke se at det er påvist feil i saksbehandhandlingen for skifterettens kjennelse. I både innberetningen av 6. desember 91 og brev av 22. juni 92 er det gjort rede for at arbeidet med lønnssakene er omfattende."

Og nedenfor i prosesskriftet uttales videre:

"Jeg er enig i at salæret er betydelig og at det overstiger det som er vanlig nivå ut fra antallet ansatte.

Arbeidsmengden kan imidlertid ikke bare vurderes ut fra antall ansatte som i dette tilfellet. Sør Engineering var et konsulentfirma som "solgte" avansert tekonologisk kunnskap (de ansatte var for det vesentlige sivilingeniører) til oljerelatert virksomhet. De ansatte var bosatt rundt om i hele landet, en i Danmark.

Henvendelse til samtlige måtte gjøres for å gi veiledning om utfylling av søknadskjema og for å justere disse for å kunne gi en tilfredstillende innstilling til Lønnsgarantifondet. En rekke undersøkelser måtte gjøres for å kontrollere kravene, herunder fradragene. En rekke av de ansatte hadde også tatt med i sine krav utlegg m.v. som ikke dekkes av lønnsgarantiordningen. I samtlige av disse tilfellene måtte de ansatte forklares hvorfor dette ikke kunne tas med og at kravene måtte bli å registreres som vanlige konkurskrav. Noen var meget pågående for at lønnsgarantisakene ble behandlet omgående. Jeg nedla sommeren 1991 et betydelig arbeid for å få lønnssakene ferdig fortest mulig. Konkurs ble åpnet 3. juli 91 og lønnskravene innsendt 22.8. Jeg hadde i denne tiden ansatt 2 jusstudenter som sommervikarer.

Begge disse var i stor grad engasjert med lønnssakene til SE. Hertil kommer at min faste sekretær arbeidet med lønnssakene i betydelig grad. Hun foresto registrering og førstehånds gjennomgåelse av kravene, samt utbetalingene med skattetrekk og andre trekk, herunder kontroll med transporterklæringer. Etterfølgende kontroll ble utført av meg.

Det er på det rene at det ikke skjedde noen prøvelse av lønnskravene da det hele tiden var åpenbart at boet ikke ville få midler til dekning av disse.

Jeg legger også til at den daglige leder, Willy Kristiansen, ikke viste samarbeidsvilje overfor mitt kontor ved de undersøkelser som måtte gjøres om lønnskravene. På grunn av et effektivt beslagsarbeid, var det imidlertid mulig å få innsyn i datalister m.v., slik at lønnskravene derigjennom kunne kontrolleres.

Dette medførte imidlertid et betydelig "letearbeid."

Skifteretten, gjennom to dommerfullmektiger ble hele tiden holdt løpende underrettet om mitt arbeid. Dette gjorde jeg også fordi jeg var klar over at jeg påførte det offentlige utgifter ved mitt arbeid. Det har også vært en rekke drøftelser med forskjellige saksbehandlere i Arbeidstilsynet om de enkelte lønnssakene."

Konkursboet v/ advokat Eide har lagt ned slik påstand:

"1. Sand skifteretts kjennelse av 22. mars 93, pkt. 3, stadfestes.

2. Konkursboet til Sør Engineering Mek. Verksted AS v/adv. Eide tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten skal bemerke:

Kjæremålet er grunnet på saksbehandlingsfeil ved skifterettens avgjørelse i slutningens punkt 3 der lønnsgarantiordningen under henvisning til forskrift av 15. november 85 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. er pålagt å refundere boet kr 243742,03.

Det fremgår av kjennelsen at skifteretten fastsatte bobestyrerens godtgjørelse m.v. til kr 350623,60 i samsvar med hans forslag.Forslaget var da av bobestyreren redusert med kr 25000,- i forhold til hans salæroppgave, datert 04. mars 93.

I salær- og omkostningsoppgaven gir bobestyreren en oversikt over arbeidet med boet. Når det gjelder arbeidet med lønnskravene, heter det:

"Omfattende behandling av lønnskrav fra i alt 44 ansatte sivilingeniører, bosatt på forskjellige steder i landet, herunder Danmark, med krav på lønn- og feriepenger på til sammen kr 1094034,-. Lønnsinnberetning til skattemyndigheten og lønnsoppgaver til de vedk."

I bobestyrerens sluttredegjørelse og regnskap,datert 03. mars 93, heter det om kostnadene ved behandlingen av lønnsgarantisakene:

"De øvrige omkostninger som hittil ikke er dekket utgjør i sin helhet arbeid med behandling av lønnskrav fra de 44 ansatte siv.ingeniører, bosatt på forskjellige steder i landet, herunder i Danmark, med krav om lønn og feriepenger på tilsammen kr 1094034,- som er godkjent og utbetalt av Lønnsgarantifondet, herunder lønnsinnberetning til skattemyndigheter og lønnsoppgaver til de det angår, jfr. §14 i forskrift nr. 1984 av 15. november 85 om statsgaranti for lønnskrav i konkurs m.v.

Dette er merutgifter i forbindelse med garantisakene, ikke underskuddet generelt."

I forbindelse med fastsettelse av godtgjørelse til bobestyrer m.v., uttaler skifteretten i kjennelsen at den er kjent med at bobehandlingen har vært meget omfattende og at omkostningene ville bli betydelige.

Når det gjelder refusjonskravet til lønnsgarantiordningen heter det:

"Boets samlede utgifter til arbeid med lønnskravene har vært kr 243742,03. Dette beløp blir å dekke av Lønnsgarantifondet i henhold til forskrift nr. 1984 av 15. november 84, §14."

Etter §14 i forskriftene av 15. november 85 er det "de nødvendige kostnader ved behandling av lønnsgarantisaker etter §13" lønnsgarantiordningen skal refundere boet. Av Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1992-902 fremgår at det bare er merutgifter med garantisakene og ikke generelt arbeid med lønnssaker som kan belastes garantiordningen. Lagmannsretten finner at kjæremålet må føre frem idet kjennelsen ikke viser at skifteretten har vurdert de aktuelle rettslige spørsmål etter forskriftene når det gjelder vilkårene for å pålegge lønnsgarantiordningen å dekke kr 243742,03. Således kan det ikke sees at skifteretten har vurdert om det fastsatte refusjonsbeløpet har vært nødvendig for å dekke kostnadene ved behandlingen av garantisakene. Dette sett i sammenheng med at refusjonsbeløpet er meget høyt i forhold til antall ansatte, tyder på at fastsettelsen ikke er skjedd etter forskriftene.

Lagmannsretten finner det sannsynlig at den feil som er begått kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jfr. tvistemålsloven §384 første ledd, jfr. også annet ledd nr. 5.

Lagmannsretten vil bemerke at den er enig med den kjærende part i at de forhold ved behandlingen av lønnsgarantisakene som bobestyreren har trukket frem neppe kan sies å være spesielle i lønnsgarantisammenheng.

Punkt 3 i skifterettens kjennelse blir etter dette å oppheve og hjemvise til ny behandling av skifteretten.

Lagmannsretten finner at avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger bør utstå etter tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Sand skifteretts kjennelse av 22. mars 93 punkt 3 oppheves og hjemvises til ny behandling 2. Avgjørelsen av saksomkostningsavgjørelsen utstår etter tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.

Kjennelse:

Ved behandling av konkursbo nr. 23/91: Sør Engineering & Mek Verksted A/S, Birkenes, avsa Sand skifterett den 22/3 - 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Bobehandlingen i konkursbo nr. 23/91: Sør Engineering & Mek. Verksted A/S, konkursbo av Birkenes, innstilles.

2. Godtgjørelse m.v. til bostyrer, adv. Pål Eide, fastsettes til kr 350623,60, kr 15654,- til bostyremedlem Øyvind Stausland, kr 15210,- til bostyremedlem Jostein Berg og kr 61600,- til borevisor Ove Eriksen.

3. I medhold av forskrift av 15. november 85 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. §14, pålegges lønnsgarantiordningen å refundere boet kr 243742,03."

Direktoratet for Arbeidstilsynet har påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett under henvisning til konkursloven §152 annet ledd forsåvidt gjelder slutningens punkt 3. I kjæremålet anføres at skifterettens begrunnelse er utilfredstillende, idet det ikke fremgår noe av kjennelsen som gir antydning om skifterettens vurdering og kontroll med bobestyrerens arbeidsoppgave, og at man derfor ikke har noen mulighet for å vurdere holdbarheten av betalingspliktens omfang. Det hevdes at det beløp lønnsgarantiordningen er pålagt å betale fremstår som dramatisk høyt, sammenlignet med andre saker av denne art.

I senere prosesskrift, etter å ha mottatt advokat Eides tilsvar, har Arbeidstilsynet anført at kjennelsen ikke viser at skifteretten har vurdert de rettslige spørsmål avgjørelsen foranlediger. I den forbindelse er vist til kjennelse inntatt i Rt-1992-902. Det forhold at skifteretten generelt viser til at den har vært kjent med at bobehandlingen har vært meget omfattende og at omkostningene ville bli betydelige, er ikke tilstrekkelig, hevdes det.

Til sammenlikning med kravet i denne saken har Arbeidstilsynet vist til fire angivelig tilfeldig valgte saker som i gjennomsnitt ga et samlet gjennomsnitt i overkant av kr 900,- pr. lønnskrav/ansatt. Videre heter det i prosesskrift av 22/6 - 1993: (Innta fra dok 7 side 2 det avmerkede - fra "I foreliggende - -straffbare forhold.)

I avsluttende prosesskrift av 16/7 - 1993 har Arbeidstilsynet fastholdt anførselen om at skifterettens begrunnelse er mangelfull, og uttaler videre: (Innta fra dok 10 side 1, det avmerkede)

Direktoratet for arbeidstilsynet har lagt ned slik påstand: 1.Kjennelsen av 22. mars 93 ved Sand skifterett oppheves forsåvidt gjelder boets refusjonskrav mot lønnsgarantiordningen, slutningens pkt. 3. 2.Direktoratet for arbeidstilsynet tilkjennes saksomkostninger.

Sør Engineering & Mek. Verksted A/S, dets konkursbo v/ advokat Pål Eide har i tilsvaret anført: "(Det er redegjort - - 902" - Innta fra dok 6 det avmerkede).

I prosesskrift av 8/7 - 1993 fra advokat Eide heter det:

"Jeg kan ikke se at det er påvist feil i saksbehandlingen for skifterettens kjennelse.I både innberetningen av 6. desember 91 og brev av 22. juni 92 er det gjort rede for at arbeidet med lønnssakene er omfattende."

Og nedenfor i prosesskriftet uttales videre: ("Jeg er enig - - -lønnssakene." - innta fra dok 9, det avmerkede).

Konkursboet v/ advokat Eide har lagt ned slik påstand:

1. Sand skifteretts kjennelse av 22. mars 93, pkt. 3, stadfestes.

2. Konkursboet til Sør Engineering Mek. Verksted AS v/adv. Eide tilkjennes sakens omkostninger.