LA-1993-377
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-08 |
| Publisert: | LA-1993-00377 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00377 M. |
| Parter: | Konstituert statsadvokat, politiinspektør Jon H. Borger mot A (Forsvarer: Advokat Geirr Frønes, Porsgrunn). Sakkyndig for aktor: Førstekonsulent Rune Junker, Telemark fylkesskattekontor, Skien. Sakkyndig for forsvarer: Advokat Thor Refsland, Ernst & Young AS, Oslo. |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, formann. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, §288, Merverdiavgiftsloven (1969) §25, §72, §268, §270, §271, §62, §45, §55, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Regnskapsloven (1977) §16, §1, §6, §8, §9, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
År 1993 den 1. juni ble rett satt i Statens Hus, Skien, i Telemark lagsogn.
År 1993 den 2. juni fortsatte forhandlingene.
År 1993 den 8. juni ble rett satt på ny i lagmannsrettens lokale i Statens Hus, Skien, med de samme dommere og meddommere.
Etter rådslagning og stemmegivning ble det avsagt slik dom :
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 5. mars 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"I.
Straffeloven §286, 1. straffalternativ, jfr. §288, første ledd, for forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, eller medvirket til dette, jfr. regnskapsloven av 13. mai 1977 nr. 35, §1, første og annet ledd, hvoretter enhver som driver næringsvirksomhet har regnskapsplikt for slik virksomhet, når ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne lov. Regnskapsplikt har dessuten alle aksjeselskaper jfr. regnskapsloven §6 første ledd, hvoretter det skal alltid føres de regnskapsbøker som er nødvendig av hensyn til virksomhetens art og omfang. Det skal alltid føres:
1) Kassabok for kontante inn- og utbetalinger.
2) Dagbok for alle andre forretningstilfeller.
3) Kontobok for mellomvær med fordringshavere og skyldnere.
4) Hovedbok for innføring av sammendrag av kontiene i kassabok og dagbok.
5) Årsoppgjørsbok for innføring av resultatregnskap, balanse og eventuelt styrets årsberetning, konsernoppgjør, revisjonsberetning og redegjørelse som er nevnt i §16 tredje ledd, jfr. regnskapsloven §8, første og annet ledd, hvoretter kostnader skal være legitimert ved bilag. Det samme gjelder for inntekter i den utstrekning det er mulig, bl.a. ved fakturakopier, kassasedler og kassastrimler. Hver postering skal foretas på en slik måte at det blir en klar forbindelse mellom bilag og bøker, jfr. regnskapsloven §9 første ledd, hvoretter regnskapsbøkene skal være tilfredsstillende ajour til enhver tid i samsvar med hva som anses å stemme med god regnskapsskikk, ved at han i egenskap av reell daglig leder og styreformann i B A/S, og som innehaver og daglig leder i C, begge selskaper i Porsgrunn,
a) for regnskapsårene 1987, 1988, 1989 og frem til 17. oktober 1990 unnlot å legitimere kontantsalget med tilfredsstillende bilag, ved bl.a. å holde omsetning utenom regnskapet og innskuddskvitteringer fra bank har dannet grunnlaget for føringen av kassaoppgjørsboken, eller medvirket til dette,
b) for regnskapsperioden som nevnt under post 1 a, unnlot å dokumentere kostnader med tilfredsstillende bilag, bl.a. ved at inngående fakturaer vedrørende B A/S i mange tilfeller er merket C, eller medvirket til dette,
c) for regnskapsperioden som nevnt under post I a, unnlot å sørge for at regnskapsbøkene ble holdt tilfredsstillende ajour idet det ikke var ført noe omsetning i kassaboken fra 31. august 1990, da politiet tok beslag i regnskapet, eller medvirket til dette.
II.
Merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr. 66, §72, nr. 1 og 3, for forsettlig å ha gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene, og derved unndratt avgift eller oppnådd uberettiget tilbakebetaling av avgift, og som straffes som for bedrageri etter straffeloven §270 og §271, eller medvirket til dette,
1. ved at han i egenskap av reell daglig leder og styreformann i B A/S, han i omsetningsoppgaver til Fylkesskattesjefen i Telemark uriktig oppga at selskapet for
a) 2. termin 1987, datert 6. juni 1987, hadde kr 362.923,- i omsetning i terminen, til tross for at slik omsetning inkl. merverdiavgift utgjorde kr 556.515,- slik at merverdiavgift på kr 20.169,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
b) 3. termin 1987, datert 12. august 1987, hadde kr 398.576,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 542.576,- slik at merverdiavgift på kr 10.714,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
c) 5. termin 1987, datert 14. oktober 1987, hadde kr 436.534,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 578.036,-, slik at merverdiavgift på kr 8.867,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
d) 6. termin 1987, datert 7. februar 1988, hadde kr 472.148,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 627.994,- slik at merverdiavgift på kr 10.237,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
e) 2. termin 1988, datert 19. juni 1988, hadde kr 322.756,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 441.417,-, slik at merverdiavgift på kr 9.019,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
f) 3. termin 1988, datert 5. august 1988, hadde kr 375.655,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 546.792,-, slik at merverdiavgift på kr 16.001,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
g) 5. termin 1988, datert 10. desember 1988, hadde kr 496.671,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 674.054,-, slik at merverdiavgift på kr 13.483,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
h) 6. termin 1988, datert 6. februar 1988, hadde kr 486.629,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 638.530,-, slik at merverdiavgift på kr 9.097,- ble unndratt, eller medvirket til dette.
2. ved at han i egenskap av innehaver og daglig leder av C i Porsgrunn, i omsetningsoppgaver til Fylkesskattesjefen i Telemark uriktig oppga at selskapet for
a) 2. termin 1989, datert 10. juni 1989, hadde kr 947.496,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.198.544,- slik at merverdiavgift på kr 10.258,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
b) 3. termin 1989, datert 31. juli 1989, hadde kr 1.152.084,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.443.464,-, slik at merverdiavgift på kr 10.162,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
c) 5. termin 1989, datert 27. november 1989, hadde kr 1.441.925,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.815.809,-, slik at merverdiavgift på kr 14.250,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
d) 1. termin 1990, datert 3. april 1990, hadde kr 519.118,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 655.441,-, slik at merverdiavgift på kr 5.417,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
e) 2. termin 1990, datert 30. mai 1990, hadde kr 913.084,- i omsetning terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.155.700,-, slik at merverdiavgift på kr 10.000,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
f) 3. termin 1990, datert 24. juli 1990, hadde kr 1.104.832,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.575.348,-, slik at merverdiavgift på kr 41.592,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
g) 4. termin 1990, datert 20. september 1990, hadde kr 1.386.967,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.676.757,-, slik at merverdiavgift på kr 2.067,- ble unndratt, eller medvirket til dette,
h) 5. termin 1990, datert 10. desember 1990, hadde kr 1.083.145,- i omsetning i terminen, til tross for at omsetningen inkl. merverdiavgift utgjorde kr 1.587.594,-, slik at merverdiavgift på kr 47.970,- ble unndratt, eller medvirket til dette."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 16. oktober 1992 ble tiltalte dømt for de straffbare handlinger som er omhandlet i tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder, med fradrag av 9 - ni - dager for utholdt varetekt. Han begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett, og Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 26. november 1992 å tillate lagmannsrettsbehandling.
Hovedforhandling ble holdt i lagmannsrettens lokale i Statens Hus, Skien, den 1. og 2. juni 1993. Tiltalte møtte og avga forklaring. Lagmannsretten mottok forklaring fra fem vitner, hvorav to var sakkyndige vitner. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
A er født xx.xx.1942, og bor i X, Porsgrunn. Han er markedssjef i firma D A/S, Y, er gift, uten forsørgelsesbyrde og oppgir å ha en bruttoinntekt på kr 24.000,- pr. måned. Han har noe formue som består av egen bolig og hytte. Han er handelsutdannet gjennom opplæring innen kooperasjonen og har i tillegg diverse kurs i regi av Handelshøyskolen. Han har i 1989 vedtatt forelegg for en trafikkforseelse, men er ellers ustraffet.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffeskyldig for noe punkt i tiltalen. Han har dog erkjent de faktiske forhold, slik de er beskrevet i tiltalebeslutningens post I a-c. Når det gjelder tiltalens post II har han erkjent at han som innehaver og daglig leder av firma C og som daglig leder og styreformann i firma B A/S, har innsendt uriktige omsetningsoppgaver til Fylkesskattesjefen i Telemark, og han har erkjent riktigheten av de omsetningstall som er lagt til grunn i tiltalens post II, pkt. 1 a-h og pkt. 2 a-h. Han har også erkjent at han har unndratt merverdiavgift, og at den omsetning som er nevnt i tiltalebeslutningen skriver seg fra "svart" kjøp av varer fra firmaene E A/S og F A/S og at også disse selskaper har holdt leveransene utenfor sine regnskaper, slik at det ikke på noe ledd er beregnet merverdiavgift. Tiltalte har ikke erkjent straffeskyld etter tiltalens post II, fordi han mener at det i de merverdiavgiftsbeløp som er nevnt i tiltalebeslutningen må gjøres fradrag for inngående merverdiavgift, med andre ord den merverdiavgift som nå - etter at de straffbare forhold ble oppdaget - vil bli innkrevet fra E A/S og F A/S.
På grunnlag av tiltaltes egen forklaring og bevisførselen forøvrig, legger lagmannsretten følgende faktiske forhold til grunn:
I det tidsrom som er omhandlet i tiltalebeslutningen drev tiltalte de to selskaper C og B A/S. C var et personlig selskap mens B A/S var et aksjeselskap hvor han selv var styreformann og daglig leder. I hovedsak solgte tiltalte gjennom begge selskaper dypfryste kjøtt- og fiskeprodukter til detaljister. Omsetningen foregikk i det vesentlige på den måte at tiltalte gjennom kontaktpersoner på ulike bedrifter mottok bestillingslister, og at han deretter kjørte ut varene og leverte disse til kundene mot kontant oppgjør. Kundene fikk ingen kvittering.
Tiltalte har erkjent at han holdt endel av salgsoppgjørene utenom regnskapene. Etter hver salgstur ble dagens omsetningsbeløp satt inn i bank, men det forekom at endel ble "stukket i egen lomme". I kassaoppgjørsboken førte han kun inn de beløp som ble satt inn i banken, og som regnskapsbilag benyttet han innskuddskvitteringen fra banken. Andre inn- eller utbetalinger fra kassen ble ikke ført. Noen annen legitimasjon for kontantsalget, for eksempel paragongjenparter eller kassastrimler fra kassaapparat, hadde han ikke. Kassaapparat ble forøvrig ikke benyttet. Lagmannsretten finner det helt utvilsomt at tiltaltes føring av kassaoppgjørsbok ikke tilfredstiller de krav til legitimasjon som kreves etter §8 i "forskrift om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende som går inn under bestemmelsene i MAL og IAL", fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven §45 og investeringsavgifteloven §7, og hans bokførsel har klart vært i strid med regnskapsloven §8, første og annet ledd. Den regnskapsføring tiltalte har praktisert har nærmest umuliggjort enhver kontroll med om avgifts- eller skatteunndragelse fant sted. Tiltalte blir etter dette å dømme for det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningens post I a.
Tiltalte har erkjent at han ved en rekke anledninger endret adressaten på inngående fakturaer fra leverandører, slik at varer som var levert til C ble endret til B A/S. Han har hevdet at dette kun ble gjort av praktiske årsaker, fordi det forekom at varer som var bestilt til B A/S feilaktig ble adressert og levert til C. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ved å forholde seg slik har fratatt skatte- og avgiftsmyndighetene muligheten til å føre kontroll med om regnskapene ga uttrykk for firmaenes reelle drift, og til å kontrollere om tiltalte overholdt sin avgiftsplikt og skatteplikt. Det er ved bevisførselen godtgjort at revisor ved flere anledninger påtalte forholdet, uten at tiltalte la om sin praksis. Lagmannsretten finner etter dette at tiltalte må bli å domfelle overensstemmende med tiltalebeslutningens post I b.
Når det gjelder det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningens post I c, har tiltalte erkjent at han ikke førte noen omsetning i kassaoppgjørsboken i tiden fra 31. august 1990 og inntil 17. oktober 1990. Forholdet ble oppdaget ved at politiet den 17. oktober tok beslag i tiltaltes regnskaper. Tiltalte har anført at årsaken til at regnskapet ikke var ajour skyldtes tidspress, - at andre gjøremål førte til at han ikke rakk å føre kassaoppgjørsboken daglig. Lagmannsretten antar at det medfører riktighet, slik tiltalte har hevdet, at mange næringsdrivende fra tid til annen må utsette den daglige bokføring. I dette tilfelle dreier det seg imidlertid om manglende føring over et så langt tidsrom at tiltalte ikke kan høres med at hans unnlatelse kan forklares med tidspress. Tiltaltes unnlatelse av å føre omsetningen inn i regnskapene er helt klart i strid med gjeldende regnskapsregler, således regnskapsloven §9 første ledd.
Tiltalte blir etter dette å dømme for alle de overtredelser av straffeloven §268, 1. straffalternativ, jfr. §288 første ledd som er gjengitt i tiltalebeslutningens post I, idet lagmannsretten på grunnlag av bevisførselen finner at tiltalte har handlet med den tilstrekkelige subjektive skyld. Det legges til grunn at hans handlinger har vært forsettlige.
De beløp som ble holdt utenom regnskapene, ble for en stor del benyttet til "svart" kjøp av varer fra firmaene E A/S og F A/S. Disse kjøp ble som nevnt holdt utenfor tiltaltes regnskaper, og etter avtale ble heller ikke salg registrert i leverandørenes regnskaper. Verken tiltalte eller hans leverandører beregnet eller betalte merverdiavgift. Etter at tiltaltes forhold ble oppdaget ved bokettersyn, har Telemark fylkesskattekontor med hjemmel i merverdiavgiftsloven §55 fastsatt beregningsgrunnlaget for den unndratte merverdiavgift. Denne skjønnsmessig beregnede avgift er lagt til grunn i tiltalebeslutningens post II. Det er for lagmannsretten opplyst at etterforskningen mot tiltalte førte til bokettersyn også hos hans leverandører, og at disse også nå avkreves merverdiavgift for sine "svarte" leveranser til tiltalte. Tiltalte har anført at det da ikke kan legges til grunn at han har unndratt avgift med de beløp som fremgår av tiltalen, men at det må gjøres fradrag for den inngående merverdiavgift som skal betales av hans leverandører. Dette må tillegges betydelig vekt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten er ikke enig i dette. Når det gjelder de overtredelser av merverdiavgiftsloven §72 som tiltalte forsåvidt har erkjent, bemerkes at det straffbare forhold består i forsettlig å ha gitt uriktige opplysninger til avgiftsmyndighetene, og derved unndratt avgift. At han har forholdt seg slik har tiltalte tilstått. Det straffbare forhold er fullbyrdet når den uriktige omsetningsoppgave er innlevert til avgiftsmyndighetene, og lagt til grunn for beregningen av merverdiavgiften. Det avgiftsbeløp tiltalte i forståelse med sine leverandører unndro, inkluderer også det beløp som ville blitt innbetalt som avgift av leverandørene, hvis alle parter hadde levert korrekte omsetningsoppgaver. Det dreier seg her om "svarte" vareleveranser, hvor heller ikke leverandørene har betalt merverdiavgift. Det har således ikke foreligget noen "inngående avgift" som kan komme til fradrag i det beløp tiltalte har unndratt. Forøvrig bemerkes at all den stund inngående avgift ikke var betalt, har tiltalte heller ikke kunnet legitimere noen fradragsrett i henhold til merverdiavgiftsloven §25.
Lagmannsretten finner ellers grunn til å bemerke at medvirkning til overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 straffes på samme måte som overtredelse, jfr. §72 nr. 3. Under denne synsvinkel vil tiltalte kunne anses som medvirker til leverandørenes avgiftsunndragelse, uten at lagmannsretten finner grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål.
At det beløp tiltalte til sist skal betale vil kunne bli redusert når merverdiavgift av de leveranser saken gjelder blir innkrevet av E A/S og F A/S, anses som en sivilrettslig følge av avgiftsberegningen, som ikke får noen betydning ved vurderingen av tiltaltes straffbare forhold.
Tiltalte blir etter dette å dømme for de forhold som gjengitt i tiltalebeslutningens post II, idet det legges til grunn at det beløp tiltalte har unndratt utgjør tilsammen kr 238.633. At unndragelsene utgjør et såvidt betydelig beløp, og den omstendighet at tiltalte forsettlig har ført uriktige regnskaper som et ledd i avgiftsunndragelsene, må lede til at strafferammen i straffeloven §271 får anvendelse.
Straffen fastsettes til fengsel i 10 - ti - måneder, som påstått av statsadvokaten. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. I straffen fragår 9 - ni - dager for utholdt varetekt.
I straffskjerpende retning legges vekt på at de avgiftsunndragelser tiltalte dømmes for er meget betydelige, og at de straffbare forhold har pågått over lang tid. Det dreier seg om en planmessig og systematisk utnyttelse av de muligheter for unndragelse som ligger i at avgiftsmyndighetene er henvist til å bygge på de omsetningsoppgaver som de næringsdrivende selv innsender. Slike lovbrudd som tiltalte dømmes for representerer således også et grovt tillitsbrudd overfor avgiftsmyndighetene, og det system avgiftsberegningen bygger på. I saker som den foreliggende vil de allmennpreventive hensyn tilsi en streng reaksjon.
Det virker som nevnt straffskjerpende at tiltaltes avgiftsunndragelser er skjedd planmessig, og i henhold til avtale med leverandører om at også disse skulle holde vareleveransene utenfor regnskapene, slik at heller ikke leverandørene har betalt merverdiavgift.
I formildende retning vites intet særskilt å fremholde. Lagmannsretten har dog merket seg at tiltalte har hatt en alvorlig sykdom i 1990, med tilbakefall i 1992, og at soning av fengselsstraff vil kunne ha uheldig virkning for prognosen.
Statsadvokaten har påstått tiltale dømt til å betale saksomkostninger. Lagmannsretten finner at tiltalte har økonomisk evne til å betale saksomkostninger, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd, og at han derfor bør betale endel av omkostningene forbundet med lagmannsrettsbehandlingen, jfr. straffeprosessloven §436 annet ledd. Den del av saksomkostningene som tiltalte skal betale, fastsettes til kr 10.000.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelser av straffeloven §286 1. straffalternativ, jfr. straffeloven §288, første ledd, jfr. regnskapsloven §1, første og annet ledd, jfr. §6, første ledd, §8, første og annet ledd og §9, første ledd og for overtredelser av merverdiavgiftsloven §72 nr. 1 og nr. 3, jfr. straffeloven §271 - alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd - til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder, med fradrag av 9 - ni - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 10.000,- titusen kroner.