LA-1993-398
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-21 |
| Publisert: | LA-1993-00398 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr. 92-00714 - Agder lagmannsrett LA-1993-00398. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Svein Johansen (Prosessfullmektig: Advokat Kåre Myklebust). Ankemotpart: Asmund Spiten (Prosessfullmektig: Advokat Nils Edvard Stenersen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erling Strand, formann 2. Lagdommer Trude Sæbø 3. Lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Bufeloven (1926), Lov om rett til å selja uhenta ting (1953) §2, §6, Beiteloven (1961) §9, Dyrevernloven (1974) |
Ved stevning av 27. mai 1992 reiste Svein Johansen, Lillestrøm, sak mot hingsteholder Asmund Spiten, Tjøme, med krav om erstatning kr 25000,- fordi Spiten sommeren 1991 slaktet hans avlshoppe Anni Luneborg.
Spiten bestred kravet, og la i motsøksmål ned påstand om at Johansen skulle dømmes til å betale ham et beløp begrenset oppad til kr 46000,- for utgifter til oppstalling av hoppa.
Den 15. februar 1993 avsa Tønsberg byrett dom i saken med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
Saksøkte, Asmund Spiten, frifinnes.
I motsøksmålet:
Saksøker, Svein Johansen, frifinnes.
For begge søksmål:
Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
Når det gjelder sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten, vises til dennes domsgrunner.
Svein Johansen, med advokat Kåre Myklebust som prosessfullmektig, har anket byrettens dom i hovedsøksmålet til Agder lagmannsrett.
Asmund Spiten, med advokat Nils E. Stenersen som prosessfullmektig, har imøtegått anken.
Byrettens dom i motsøksmålet er ikke påanket.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg den 5. januar 1994. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaringer. Det ble ikke ført vitner.
Svein Johansen har i hovedsak anført:
I juni 1987 hadde Johansen leiet ut hoppa for tre år til Terje Sørbo, Lena, jfr. byrettens dom side 2, der leiekontrakten er gjengitt. Sommeren 1988 satte Sørbo hoppa inn hos Spiten. Etter at det i oktober samme år hadde vist seg at Spiten ikke kunne få betaling av Sørbo for oppstallingen, tok han i begynnelsen av desember kontakt med Johansen om dette. Johansen benektet å ha ansvar for Spitens tilgodehavende hos Sørbo. I mars 1989 krevet han å få hesten utlevert av Spiten. Dette nektet Spiten medmindre Johansen betalte oppstallingsutgiftene.
Johansen hevder at byretten har tatt feil når den har kommet til at Spiten kunne utøve tilbakeholdsrett overfor ham som hestens eier for det Sørbo skyldte. Slik rett kan i dette tilfelle verken utledes av særlige lovregler eller ulovfestede regler om tilbakeholdsrett.
Johansen kjente ikke til at Sørbo fikk hoppa oppstallet hos Spiten. Det er på det rene at Spiten ikke kunne holde ham ansvarlig for oppstallingsutgiftene m.v.
Annonsen i " Trav og Galoppnytt" den 12/1 - 1989 om overdragelse av den misligholdte leieavtalen kan ikke tas som noen aksept av ansvar i så måte. Det var et forsøk på å avhjelpe den situasjonen Spiten var havnet i. Han fikk imidlertid ingen respons på annonsen.
Spiten fikk hoppa bedekt på ny, og brukte den således til avl i samsvar med Sørbos avtale. Det hevdes at han med dette må anses å ha trådt inn i den avtalen Sørbo hadde. Når han slaktet hoppa i 1991, uten å varsle Johansen, var det erstatningsmessig selvtekt. Spiten må erstatte Johansen det tap han led ved at han ikke fikk hoppa i 1989. Dens verdi da settes skjønnsmessig til kr 25000,-.
Svein Johansen har lagt ned slik påstand:
"1. Asmund Spiten dømmes til å betale til Svein Johansen erstatning med kr 25000,- med tillegg av 18 % p.a. rente fra 1. januar 1991 til 31. desember 1993 og med 12 % p.a. rente fra 1. januar 94 til betaling skjer.
2. Svein Johansen tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."
Asmund Spiten har i hovedsak anført:
Byretten avgjørelse i hovedsøksmålet om at Spiten må frifinnes for Johansens krav, er riktig både når det gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Da Sørbo satte hoppa inn hos Spiten ble den tatt imot av en av de ansatte hos Spiten. Det var ikke noen direkte kontakt mellom Spiten og Sørbo i den forbindelse, og det ble ikke satt opp noen skriftlig avtale mellom dem. Spiten regnet med at det var Sørbo som eide hesten. I oktober 1988 tok Spiten kontakt med Sørbo både pr. telefon og brev om oppgjør for oppstallingen, og meddelte ham at utgiftene var kommet opp i kr 12 - 13000,- kroner. Det viste seg imidlertid ikke å være mulig å få oppgjør fra Sørbo. Etter nærmere undersøkelser fikk Spiten rede på at det var Johansen som eide hesten, og tok kontakt med ham i begynnelsen av desember. Han sa at Johansen kunne hente hoppa mot å dekke Spitens utgifter, men Johansen var ikke villig til å betale. Han ville heller ikke sende hestens sertifikat som Spiten måtte ha for å kunne selge den og/eller føllet. Johansen satte imidlertid inn den nevnte annonsen i " Trav og Galoppnytt", som ikke ga noe resultat.
Den 26. mars 1989 kom Johansen til Spiten og krevde å få hoppa med seg. Spiten var ikke villig til å utlevere den medmindre Johansen betalte de oppstallingsutgiftene som var påløpt fra 22. juni 1989, tilsammen kr 31421,- inkl. merverdiavgift. Dette var utgifter som Sørbo i første rekke var ansvarlig for. Spiten hadde imidlertid tilbakeholdsrett i hesten som sikkerhet for sitt krav, også overfor Johansen, slik at han handlet fullt ut rettmessig når han ikke var villig til å gi den fra seg uten å få dekket beløpet. Tilbakeholdsretten følger av alminnelige sedvanerettslige regler. I dette tilfelle var det en naturlig sammenheng mellom eierens utleie av hesten til avl, og oppstallingen. Spiten har i denne sammenheng vist til Sandvik: Norsk Panterett, side 411 flg.
Videre anfører Spiten at tilbakeholdsretten må kunne utledes av prinsippet i lov av 29. mai 1953 om rett for håndverkere o.a. til blant annet å selge ting §2, jfr. §6, lov av 9. juli 1926 om skade på bufe, beiteloven av 16. juni 1961 §9 flg. samt dyrevernloven av 20. desember 1974. Flere av disse lovene fremholder også det spesielle ansvar for dyr som eieren har. Han må blant annet ha ansvaret for at dyret får forsvarlig stell, når han ser at den han har leiet det bort til ikke gjør det.
Spiten bestrider at han gikk inn i kontrakten med Sørbo ved at han lot hoppa bedekke på ny. Han gjorde dette etter råd fra sin advokat for å begrense utgiftene forbundet med tilbakeholdet av hesten. Den som utøver tilbakeholdsrett har en plikt til å redusere omkostningene, og oppstallingsutgiftene øket jo stadig på. Det ene av de to føllene hoppa fikk hos Spiten døde like etter fødselen. Det andre slaktet Spiten da det var nærmere 2 år, fordi han fant at det verken ville være regningssvarende å beholde det eller å forsøke å selge det. Slakteverdien var meget beskjeden.
Johansen har for lagmannsretten ikke bestridt de spesifiserte tallene bak Johansens krav på kr 31421,- i oppstillingen av 22. mars 1989. Verdien av hoppa var etterhvert ikke større enn det den kunne utbringe ved slakt, som var noe under kr 8000,-. Det var selvsagt at Spiten måtte sørge for at det ikke påløp flere utgifter, og han hadde full rett til å slakte hesten sommeren 1991. I ettertid ser Spiten at han burde gjort det lenge før. Det hevdes at Johansen ble varslet før han gikk til slakting. Det er en misforståelse når det i advokat Myklebusts brev av 12. desember 1990 heter at Spiten hadde meddelt Johansen at hoppa var slaktet. Det riktige er at Johansen ble meddelt at han kom til å slakte den, slik situasjonen var. Han hevder at han på alle måter opptrådte forsvarlig ved tilbakeholdet av hesten, og ved måten han brakte det til opphør på.
Spiten har for øvrig anført at hoppa langt fra var verdt kr 25000,- i 1989, slik Johansen hevder. Av den grunn var det heller ingen som meldte sin interesse for den etter annonsen i "Trav og Galoppnytt" i januar dette året.
Asmund Spiten har lagt ned slik påstand:
"Asmund Spiten frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og i hovedsøksmålet for byretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Da Spiten i begynnelsen av desember 1988 kom i kontakt med Johansen, var det på det rene at Sørbo ikke kom til å betale for oppstallingsutgiftene, som i følge Spitens purrebrev av 30. oktober da var kommet opp mot kr 13000,-. Det legges til grunn at Spiten gjorde det klart for Johansen at han ikke ville levere fra seg hoppa uten å få sine utgifter dekket. I brev av 8. desember 1988 ba han Johansen om å få hestens sertifikat i undertegnet stand, hvilket var nødvendig for å kunne selge den. Han skrev samtidig at han ikke kom til å gjøre noe før den 15. januar 1989. Johansen sendte imidlertid ikke sertifikatet, men satte inn den foran nevnte annonsen i "Trav og Galoppnytt" om overtagelse av leiekontrakten. Etter det Johansen har forklart, var hensikten med annonsen blant annet å hjelpe Spiten.
Et hovedspørsmål i saken er om Spiten kunne gjøre tilbakeholdsrett gjeldende overfor hestens eier Johansen for det han hadde tilgode hos Sørbo for oppstallingsutgifter m.v. Lagmannsretten er kommet til at Spiten hadde tilbakeholdsrett for utgiftene - ikke bare overfor Sørbo - men også overfor Johansen ut fra de alminnelige sedvanerettslige regler for tilbakeholdsrett, jfr. Brækhus: Pant og annen realsikkerhet, side 488. Etter omstendighetene kan det i denne sammenheng ikke være avgjørende at Johansen ikke heftet personlig overfor Spiten for oppstallingsutgiftene, jfr. byrettens dom i motsøksmålet, som ikke er påanket. Det anses på det rene at leieavtalen mellom Johansen og Sørbo ga Sørbo rett til å sette hesten til oppstalling, slik han gjorde hos Spiten, og Johansen ville normalt ikke kunnet kreve hesten tilbake fra Sørbo før leietiden utløp. Det legges også vekt på at utgiftene må sies å være påløpet med sikte på å forøke og/eller bevare verdien ved at hoppa og føll ble tatt vare på, jfr. Brækhus: lc.,side 515 flg.
Etter bevisførselen legges til grunn at oppstallingsavtaler som den Sørbo inngikk hos Spiten er vanlige, og at det nærmest er etablert faste satser for hva oppstallingen koster. Spiten har forklart at det var en del av bakgrunnen for at det ikke ble utformet noen konkret avtale mellom ham og Sørbo. Johansen har heller ikke bestridt den tallmessige oppstilling over utgiftene pr. 22. mars 1989, kr 31421,-.
Lagmannsretten finner ikke at Spiten de facto overtok leieavtalen ved å bedekke hoppa på ny. Dette ble gjort for om mulig å redusere utgiftene til den fortsatte oppstalling som var nødvendig under utøvelse av tilbakeholdsretten. Det ga imidlerid ikke særlig gode resultater, og Spiten fant til slutt ingen annen utveg enn å slakte hesten. Lagmannsretten legger til grunn at Johansen ble varslet i god tid om at hesten ville bli slaktet. Situasjonen var slik at Spiten måtte gå ut fra at Johansen ikke ville betale, og lagmannsretten finner at han ikke kan klandres for å ha slaktet hesten. Dens salgsverdi var da neppe særlig høyere enn slakteverdien. Spitens tilbakeholdskrav, kr 31421,-, som lagmannsretten legger til grunn at han kunne gjøre gjeldende, anses å ha vært høyere enn verdien av hoppa i 1991 og det føllet Spiten tidligere hadde slaktet.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Johansens erstatningskrav ikke kan tas til følge.
Anken over dommen i hovedsøksmålet for byretten har vært forgjeves og Svein Johansen bør dømmes til å erstatte Asmund Spiten saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Prosessfullmektigen har levert omkostningsoppgave på kr 27950,- for lagmannsretten, hvorav kr 25000,- er salær. Lagmannsretten fastsetter erstatningen for saksomkostninger, inkludert de oppførte utleggene, til kr 20000,-, som anses å ha vært tilstrekkelig til å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd.
Lagmannsretten finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes når det gjelder hovedsøksmålet for byretten etter tvistemålsloven §172 annet ledd, jfr. §180 annet ledd, idet saken anses å ha vært så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for Johansen til å la den komme for byretten.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom i hovedsøksmålet stadfestes.
2. Svein Johansen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Asmund Spiten saksomkostninger for lagmannsretten med 20000,- - tyvetusen - kroner.