LA-1993-479
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-11 |
| Publisert: | LA-1993-00479 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00479. |
| Parter: | Kjærende part: Tor Johannessen, Tolvsrød (Prosessfullmektig: Adv. Per N. Pedersen, Holmestrand). Motpart: Elin Fischer, Fjellhamar (Prosessfullmektig: Adv. Jan M. Jahnsen, Tønsberg). |
| Forfatter: | Kst.lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, lagdommerne Trude Sæbø, Gunnar Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-13, Tvistemålsloven (1915) §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §65, §16-2 |
Saken gjelder rett til utlegg og tvangsfullbyrdelse i gjenstander som påstås å tilhøre en tredjemann.
Namsmannen i Tønsberg holdt 3. februar 1993 utleggsforretning hos Tor Johannessen i Skogsnaret 8 i Tønsberg på bakgrunn av pantobligasjon som i Tønsberg byretts kjennelse av 17. september 1992 var fastslått å være tvangsgrunnlag.
Det ble tatt utlegg i visse gjenstander som Johannessen har påstått tilhører sin mor.
Avholdelsen av tvangsforretningen ble påklaget til Tønsberg namsrett som 27. april 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Klagen tas ikke til følge
2. Tvangsfullbyrdelsen utsettes ikke.
De nærmere omstendigheter fremgå av byrettens kjennelse.
Kjennelsen ble rettidig påkjært til Agder lagmannsrett.
Den kjærende part, Tor Johannessen, har ved sin prosessfullmektig advokat Per N Pedersen gjort gjeldende: Namsrettens avgjørelse er gal hva angår de gjenstander som omfattes av utlegget, og fordi tvangsfullbyrdelsen ikke er utsatt som følge at grunnlaget for kravet er til behandling ved annen domstol.
Grunnlaget for kravet er en skifteavtale, og gyldigheten av denne er bestridt ved at sak er reist for Nedre Romerike herredsrett. Fullbyrdelsen må utsettes inntil rettskraftig dom foreligger.
Det er bl a tatt utlegg i en gammel spisestue med 8 stoler, skap og skjenk, en gammel klokke og en kiste fra 1737. Dette eies av Johannessens mor, Gudrun Johannessen. Møblene ble plassert i Tor Johannessens og Elin Fischers felles hjem da moren i 1981 flyttet til en mindre leilighet.Det er kjæremotparten som må ha bevisbyrden for at disse skal være overført ved gave eller arv til den kjærende part/ dennes felleseie.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Tvangsfullbyrdelsen utsettes til tvisten om skifteavtalen er rettskraftig avgjort.
2.De gjenstander som tilhører Gudrun Johannessen omfattes ikke av utleggsforretningen og utlegget slettes i disse.
3. Tor Johannessen tilkjennes saksomkostninger
Kjæremotparten, Elin Fischer, har ved sin prosessfullmektig, advokat Jahn M Jahnsen gjort gjeldende: Gjenstandene har i sin tid tilhørt Johannessens mor, men de ble i sin tid gitt ekteparet Fischer/ Johannesssen som forskudd på arv. Ekteparet giftet seg i 1975, og Elin Fischer har hele tiden oppfattet det slik at det tilhørte dem. Bevisbyrden for det motsatte hviler på den kjærende part.
Utleggsforretningen er basert på panteobligasjonen, som er gyldig. Sak vedrørende det underliggende forhold, skifteavtalen, har ikke noe med denne saken å gjøre og det er derfor ikke grunnlag for å utsette denne fullbyrdelsen av den grunn.
I prosesskrift av 15. juni 1993 er dom fra Nedre Romerike herredsrett vedlagt.
Hun har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten
Lagmannsretten ser saken slik:
I Nedre Romerike herredsretts dom av 14. juni 1993 ble kjæremotparten i denne saken, Fischer, frifunnet for kravet om at skifteavtalen skal settes ut av kraft. Ved telefon til Nedre Romerike herredsrett av 8. oktober 1993 er opplyst at ankefristen er gått ut og at dommen ikke er påanket. Lagmannsretten legger derfor til grunn at dommen er rettskraftig slik at den kjærende parts påstand nr 1 under ingen omstendighet kan tas til følge.
Hovedregelen i dekningsloven §2-2 er at fordringshaver har "rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden".Når det gjelder spørsmålet om eiendomsretten til det omstridte inventaret, reguleres dette av tidligere tvangsfullbyrdelseslov §65 og av den någjeldende lov §7-13.
Den nye loven gjelder for saker der begjæringen om tvangsfullbyrdelse er inngitt etter at loven trådte i kraft 1. januar 1993, jf ny tvangsfullbyrdelsesloven §16-2. Det som er påkjært i denne saken, er en fortsettelse av den utleggsforretning som ble begjært allerede 17. februar 1992. Det innebærer at den tidligere lov, §65, kommer til anvendelse på forholdet. Lagmannsretten bemerker imidlertid at man ville komme til samme resultat også om den nye lov anvendes.
Begge bestemmelser gir uttrykk for den presumsjon om at saksøkte er eier av løsøre som han besitter. Forskjellen blir i hovedsak at etter den tidligere lov kreves det at påstanden om at løsøre tilhører en tredjemann, "godtgjøres". Etter den nye lov kan det ikke tas utlegg i det som er i saksøktes besittelse dersom det "sannsynliggjøres" at en annen er eier.
Ut fra loven presumsjonsregel er den kjærende part som må godtgjøre eller etter ny lov sannsynliggjøre at han ikke er eier av det som er i hans besittelse. Disse vilkårene er ikke oppfylt. En påstand om at han ikke er eier og etterfølgende krav fra tredjemann, Gudrun Johannessen, om å få gjenstandene tilbake er ikke tilstrekkelig.
Lagmannsretten viser for øvrig til namsrettens begrunnelse.
Tønsberg namsretts avgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Den kjærende part har ikke vunnet frem. Lagmannsretten finner at den kjærende part bør pålegges å erstatte motpartens omkostninger ved kjæremålet i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Kjæremotparten har krevet sakskostnader kr 1200,- Det er ikke kommet innsigelser, og beløpet legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Tønsberg namsretts kjennelse i sak nr 238 - 93 D stadfestes.
2. Tor Johannessen tilpliktes å betale til Elin Fischer innen 2 - to - uker av forkynnelsen av denne kjennelsen kr 1200 - tolvhundre - som sakskostnader ved lagmannsretten.