LA-1993-583
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-18 |
| Publisert: | LA-1993-00583 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett 92-00621 - Agder lagmannsrett LA-1993-00583 A. |
| Parter: | Ankende part: As dødsbo v/arvingene (Prosessfullmektig: Advokat Arild Espegren). Ankemotpart: Bs dødsbo,v/arvingene (Prosessfullmektig: Advokat Torgils Skajaa). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Asbjørn Nes Hansen, formann 2. Lagdommer Tore-Jarl Christensen 3. Eks.ord. lagdommer Haakon Steen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §149, §176, §180, Arveloven (1972) §26 |
Saken gjelder tvist om gjennomføringen av det private skiftet etter A og før avdøde ektefelle B. Tvisten dreier seg i det vesentlige om tre forhold: Hvorvidt lengstlevende A reelt sett har overtatt fellesboet i kraft av gjensidig testamente slik at hennes arvinger får hele boet, hvorvidt en gammel ektepakt mellom ektefellene er gyldig slik at en større del av boet tilfaller mannens arving, og hvorvidt partene er bundet av en skifteavtale som forutsetter at ektepakten respekteres.
Kristiansand byrett - sorenskriver Jørn Ree som settedommer - avsa den 15. mars 1993 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Boet skiftes i overensstemmelse med arveloven §26 første ledd.
2. Av den halvpart av det samlede bo som tilfaller As arvinger har C krav på skinnmøblene, mens resten av innboet likedeles av As arvinger.
3. Hver av partene bærer sine omkostninger."
As dødsbo v/arvingene påanket den 27. mai 1993 dommen til Agder lagmannsrett. Bs dødsbo v/arvingene innga tilsvar og motanke den 3. juni 1993. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand den 1. og 2. februar 1994. Sammen med prosessfullmektigene møtte de ankende parter og motpartene personlig eller med fullmektig med skriftlig fullmakt. En av de ankende parter og syv vitner ga forklaring, og det ble foretatt protokollasjon slik rettsboken viser.
De ankende parter frafalt under hovedforhandlingen for lagmannsretten det vederlagskravet som ble fremmet for byretten. For øvrig står saken for lagmannsretten i det vesentlige slik den gjorde for byretten. Når det gjelder saksfremstillingen og partenes anførsler, nøyer lagmannsretten seg med å vise til byrettens dom.
As arvinger har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"Hovedanken:
Prinsipalt:
1. Ved skifte av boet etter A og før avdøde ektefelle B legges til grunn at A har overtatt hele boet som enearving i ht gjensidig testamente av 1. juni 1956.
2. Arven blir å fordele i samsvar med testamenter av 28. mai og 22. november 1991, som anses å omfatte hele boet.
Subsidiært:
Skiftet i boet etter A og B gjennomføres ved at D gis rett til å overta - - veien 55 i Kristiansand og C gis rett til å overta skinnmøblene mens E, F, C og D gis rett til å overta restboet mot at arvingene etter B tilføres verdier som tilsvarer halvdelen av det samlede bo, jfr. arveloven §26 første ledd.
Motanken:
Byrettens dom stadfestes så langt det er motanket.
I begge anker:
Arvingene etter A tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Bs arvinger har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"Hovedanken:
Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
Motanken:
Skifte av boet etter B og A skjer som bestemt i arveloven §26 annet ledd.
I begge anker:
Bs arvinger tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Lagmannsretten bemerker først at partene i saken både for byrett og lagmannsrett har benevnt seg hhv As dødsbo v/arvingene og Bs dødsbo v/arvingene. Det er imidlertid på det rene at A ved sin død 29. november 1991 satt i uskifte med tidligere avdøde ektefelle B. Fellesboet ble tillatt overtatt til privat skifte av arvingene etter de to ektefellene og skifteattest utstedt av Kristiansand skifterett den 22. januar 1992. Tvisten om hvorledes fellesboet skal skiftes er således en tvist mellom arvingene etter A, som er E, F, D og C, og arvingen etter B, som er G.
Når det gjelder realiteten i saken, er lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten. Lagmannsretten tiltrer også i det vesentlige byrettens domsgrunner, jf tvistemålsloven §149. Idet lagmannsretten heller ikke finner grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse, blir byrettens dom å stadfeste i sin helhet.
Når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten, stiller saken seg slik:
Hovedanken har ikke ført frem. Lagmannsretten finner at motparten bør tilkjennes saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Torgils Skajaa har levert omkostningsoppgave. Han har opplyst at hans samlede salær er på 60.000 kroner, hvorav 54.000 kroner anses å gjelde hovedanken. Dertil har han krevet godtgjort 2.000 kroner for utgifter til en juridisk betenkning. Advokat Espegren har i brev av 7. februar til lagmannsretten opplyst at advokat Skajaa har beregnet seg et samlet salær for byretten og lagmannsretten på 15.000 kroner. Han har anført at dette synes noe høyt. Lagmannsretten finner at utgiftene til betenkningen, som ikke er egnet til å gi noen veiledning for retten, ikke har vært nødvendige. Det oppgitte salæret for hovedanken overstiger også det som anses nødvendig. Under henvisning til loven §176 første ledd finner lagmannsretten at saksomkostningene passende bør settes til 35.000 kroner.
Motanken har heller ikke ført frem. Lagmannsretten finner at de ankende parter bør tilkjennes saksomkostninger etter hovedregelen i loven §180 første ledd. Advokat Arild Espegren har levert omkostningsoppgave. Det fremgår av denne at han har beregnet seg et salær på 43.000 kroner, hvorav 18.000 kroner skjønnsmessig er henført til motanken. Han har dessuten hatt utgifter med 3.600 kroner til en juridisk betenkning og 9.000 kroner til utdrag. Salæret for det merarbeid som anses å ha vært nødvendig som følge av motanken, finnes passende å burde settes til 15.000 kroner. Andelen av utgiftene til utdrag som antas nødvendig i motanken settes skjønnsmessig til 1.000 kroner. Utgiftene til betenkningen anses ikke nødvendige. Saksomkostningene i motanken fastsettes således til 16.000 kroner, jf loven §176.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. E, F, D og C tilpliktes in solidum innen to uker å betale til G 35.000 - trettifemtusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.
3. G tilpliktes innen to uker å betale til E, F, D og C 16.000 - sekstentusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.