LA-1993-601
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-28 |
| Publisert: | LA-1993-00601 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00601. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Gunnar S. Andreassen) mot A (Forsvarer: Advokat Helge Abrahamsen, Farsund). Bistandsadvokat: Advokat Tore H. Pettersen, Kristiansand. |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann 2. Ekstraord. lagdommer Haakon Steen 3. Tilkalt dommer, byrettsdommer Torje Torjesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, §196, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1994 den 26. april ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Tinghuset, Kristiansand, lagsogn.
År 1994 den 27. april fortsatte forhandlingene. År 1994 den 28. april ble dom avsagt.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Agder har 8. juli 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot
"I.
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgangen var samleie.
Grunnlaget er følgende forhold:
I tiden 1973 - 30. desember 1979 i X, hadde han ved en rekke anledninger samleie med B, f. 1965.
II.
Straffeloven §196 som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med noen som er under 16 år, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold:
I tiden 30. desember 1979 - oktober 1980 i X, hadde han ved en rekke anledninger samleie med B, f. 1965.
III.
Straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, og den utuktige omgangen var samleie.
Grunnlaget er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sitt barnebarn B.
IV.
Straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlaget er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. II, forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sitt barnebarn B."
Under hovedforhandlingen frafalt statsadvokaten tiltalens poster II og IV som foreldet.
A er født i 1915. Han er pensjonist og bor på - - - - - - i X. Han er enkemann og har ingen å forsørge. Han oppebærer trygd med ca 5800 kroner pr. måned og har ingen formue. Han er ikke tidligere straffet eller bøtlagt. Han har nektet seg skyldig etter tiltalen og vedkjenner seg bare utuktig omgang som ikke er samleie.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med følgende spørsmål:
"1. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgangen var samleie, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
I tiden 1973 - 30. desember 1979 i X, hadde han ved en rekke anledninger samleie med B, f. i 1965, hvorav ved minst en anledning etter 8. juli 1978.
2. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, og den utuktige omgangen var samleie, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Til tid og på sted som nevnt under 1. spørsmål, forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sitt barnebarn B."
Lagretten har besvart begge spørsmål med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 2. straffalternativ og §207 første ledds 2. straffalternativ.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Fornærmede bodde i oppveksten på - - - - - - i X, ikke langt unna besteforeldrene på morssiden. Hun var hyppig på besøk hos besteforeldrene, særlig om sommeren. Svært ofte overnattet hun ved besøkene. Fra 7-8 årsalderen ble hun utsatt for seksuelle overgrep fra morfaren, og nokså snart utviklet forholdet seg dithen at tiltalte jevnlig hadde samleie med fornærmede. Forholdet opphørte først i 1980, da fornærmede var 14-15 år gammel. Samleiene fant sted relativt hyppig - opp til 4-5 ganger i måneden - og særlig om sommeren. Overgrepene skjedde for en stor del ved at tiltalte kom og la seg hos fornærmede i det rommet hun overnattet i. Noen ganger ble fornærmede utsatt for overgrep i besteforeldrenes soverom og undertiden også på låven eller ute i skogen. Fornærmede var redd for bestefaren og torde ikke fortelle om overgrepene til andre.
I skjerpende retning må det legges vekt på at overgrepene begynte da fornærmede var bare 7-8 år gammel og pågikk hyppig over en rekke år. Tiltalte har forgått seg på en måte som innebærer et grovt tillitsbrudd overfor hans barnebarn. Særlig graverende blir forgåelsene ved at fornærmede var noe tilbakestående evnemessig.
Det er i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte ikke synes å forstå det forkastelige ved de handlinger han har foretatt. Han virker utelukkende opptatt av hvilke vanskeligheter fornærmedes anmeldelse har skapt for ham og mener at fornærmede har like stor skyld i det inntrufne som han selv. Så vidt lagmannsretten kan forstå må denne holdning ha sin bakgrunn i et grunnfestet karakteravvik hos tiltalte. Det vises i denne sammenheng til at tiltaltes fire døtre, herunder fornærmedes mor, som vitner under hovedforhandlingen har stått fram og opplyst at også de har vært utsatt for langvarig seksuelt misbruk med samleie fra tiltaltes side. På grunnlag av døtrenes og fornærmedes forklaringer må det legges til grunn at tiltalte over en samlet periode på nærmere 30 år har hatt regelmessig samleie med sine 4 døtre og fornærmede, slik at de har avløst hverandre som objekter for tiltaltes seksuelle aktivitet. Det er grunn til å reagere strengt overfor en slik kynisk holdning som tiltalte åpenbart er preget av.
I skjerpende retning må det videre i vesentlig grad tas hensyn til de følger som fornærmede må antas å ha bli påført. Hun har i dag - 14 år etter at overgrepene opphørte - betydelige psykiske problemer som har sammenheng med morfarens misbruk. Dette er plager som hun sannsynligvis må trekkes med i lang tid fremover, og trolig kan hun være merket for livet. Hun hadde lærevansker på skolen, og hennes problemer på dette felt må antas å ha blitt vesentlig forsterket. Fornærmede har opplyst at hun før tiltalte begynte sine overgrep, hadde vært utsatt for misbruk, bl.a. samleie, også fra sin farfar. Hun måtte således ha vært i en særlig sårbar stilling da tiltalte forgrep seg på henne, hvilket i sin tur igjen har medført at de psykiske skader har fått et større omfang. Fornærmede har som følge av overgrepene ikke maktet å etablere et mere varig forhold til personer av det motsatte kjønn. På mange måter må det sies at tiltaltes misbruk har ødelagt hennes barndom og ungdom, og at hennes livskvalitet også med sikte på fremtiden er sterkt forringet.
I formildende retning må det påpekes at saken er blitt svært gammel og først ble anmeldt 12 år etter at det straffbare forhold opphørte, d.v.s. da tidspunktet for foreldelse av forholdet begynte å nærme seg. Forholdet ble anmeldt lenge etter at fornærmede var blitt voksen; hun var på tiden for anmeldelsen 26-27 år. Det kan derfor reises spørsmål om straffen kan gjøres betinget, i hvert fall for en del, jfr. Rt-1993-1255. I tillegg kommer tiltaltes alder - han er i dag 79 år - og hans helseproblemer. Han har vanskeligheter med å gå på grunn av ryggproblemer og er plaget av isjassmerter, som gjør at han må bruke smertestillende midler. Han har vært operert flere ganger for maveproblemer og har fjernet en del av mavesekken. Han har også hatt hjertevanskeligheter. Hans hørsel er vesentlig svekket.
På bakgrunn av de skjerpende omstendigheter i saken og hensynet til den virkning dommen vil ha utad, finner retten ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre noen del av straffen betinget. Det påpekes at den lange tid som gikk før fornærmede anmeldte saken, skyldes at hun ikke maktet å gjøre dette av psykiske grunner. Først da hun fikk rede på at morfaren hadde misbrukt også sine egne døtre, klarte hun å mobilisere styrke til å gå til politiet. Som følge av disse opplysningene fikk hun for øvrig sammenbrudd som medførte opphold på psykiatrisk institusjon. Det vises videre bl.a. til Rt-1992-914 hvor det framgår at høy alder i seg selv ikke er avgjørende for om straffen skal gjøres betinget i tilfeller som det foreliggende. Etter omstendighetene bør tiltaltes helsetilstand ikke tillegges annen vekt enn at den kan vurderes av fengselsmyndighetene ved avgjørelsen av spørsmålet om tiltalte kan anses soningsdyktig.
Retten er etter dette blitt stående ved å idømme en straff av 2 års fengsel som i sin helhet gjøres ubetinget, slik statsadvokaten har påstått. Straffeloven §62 første ledd er anvendt ved straffutmålingen.
Det er videre nedlagt påstand om oppreisning til tiltalte i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3 med et beløp på inntil 75000 kroner. Retten - de tre lagdommerne - tar påstanden til følge helt ut. Ved avgjørelsen er det lagt vekt på de skjerpende omstendigheter som er nevnt foran ved begrunnelsen for straffutmålingen. Den lange tid som er gått siden det straffbare forhold ble begått, kan ikke anføres som et erstatningsreduserende moment. Tidsforløpet har tvert i mot bekreftet at det har inntruffet slik skade som oppreisningsinstituttet tar sikte på å avbøte. Forhold som er knyttet til tiltaltes evne til å betale - således hans helsetilstand og økonomiske stilling - er tillagt bare en begrenset vekt. Heller ikke kan det legges nevneverdig vekt på at fornærmede også har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra andre.
Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født i 1915, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 2. straffalternativ og §207 første ledds 2. straffalternativ jfr. §62 første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år.
A dømmes videre til innen 2 - to - uker fra idag å betale til B 75000 - syttifemtusen - kroner som erstatning for skade av ikke økonomisk art.