LA-1993-607
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-24 |
| Publisert: | LA-1993-00607 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 91-00487 - Agder lagmannsrett LA-1993-00607 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: A, Porsgrunn (Prosessfullmektig: Advokat Tom H. Glosimot, Oslo). Motpart: DnB Finans AS v/styrets formann, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Aniken Bugge, Oslo) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erling Strand, formann 2. Eks. ord. lagdommer Finn Elseth 3. Eks. ord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180 |
I tvist mellom DNB Finans A/S, som saksøker, og A om ansvar i henhold til erklæring om selvskyldnerkausjon, avsa Skien og Porsgrunn byrett den 5. april 1993 dom med slik domsslutning.
"1. Saksøkte A dømmes til å betale til saksøker kr 410000,- - firehundreogtitusen - + 24 % rente p.a. fra 8. februar 1990 og frem til betaling skjer.
2. Saksøkte A dømmes til å erstatte saksøker omkostninger til inkasso med kr 10240,- - titusentohundreogførti -.
3. Saksøkte A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 28543,-, Beløpene forfaller til betaling 14, - fjorten - dager etter forkynnelsen av denne dom."
Sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår av dennes dom.
A, med advokat Tom H. Glosimot som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.
DNB Finans, med advokat Aniken Bugge som prosessfullmektig, har imøtegått anken.
Ankeforhandling er holdt i Skien den 18. mars 1994. A møtte uten sin prosessfullmektig, og avga forklaring. For ankemotparten møtte foruten prosessfullmektigen markedssjef Tore Berge med fullmakt fra selskapet. Han avga forklaring.
A har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførslene som for byretten, og det vises til disse, slik de er inntatt i byrettens dom.
A erkjenner underskriften på selskyldnerkausjonen der garantisummen er angitt til kr 410000,- + renter og omkostninger. Summen svarer forsåvidt til den som er nevnt i en leasingavtale A inngikk for Simbas Labrador A/S om en brukt caterpillar, men han mener likevel at kausjonen gjelder en annen leasingavtale, nemlig for et tårn + kompressor der prisen inkl. mva. og omkostninger bare var kr 160000,-.
Som for byretten hevder A at kausjonsansvaret under enhver omstendighet måtte opphøre da alle hans aksjer i Simbas Labrador ble solgt i 1989. Etter forholdene kan det ikke være avgjørende at ingen avtale om endring av kausjonsansvaret ble inngått.
A har videre fremholdt at advokat Ole Fredrik Olsen i brev av 25. oktober 1989 på vegne av de nye eierne i Simbas Labrador tilbød leverandørkreditorene oppgjør av hovedstolen innen utgangen av januar 1990, og at Nevi Finans - nå DNB Finans - ikke reagerte på dette brevet. DNB Finans har vist til at det ble sendt krav til Simbas Labrador i brev den 20. og 21. oktober 1989. A hevder at motparten ikke kan høres med denne anførselen fordi brevene ble sendt til feil adresse. DNB Finans forsømte dermed muligheten til å få dekning, og kan ikke velte ansvaret for forsømmelsen over på kausjonisten. Det må også anses som en forsømmelse at kravet ikke senere er meldt i konkursboet til Simbas Labrador.
Subsidiært har A anført at han føler seg sikker på at den maskinen som ble taksert til kr 45000,- er en annen enn den DNB Finans hevder at selvskyldnerkausjonen gjelder. Det er sannsynlig at den riktige maskinen var verdt bortimot kr 300000,-, og at han derfor skulle vært godskrevet et beløp i denne størrelsesorden.
Videre har A bestridt kravet om inkassoomkostninger. Under ankeforhandlingene frafalt DNB Finans dette kravet.
A har lagt ned slik påstand:
"1. A frifinnes.
2. A tilkjennes saksomkostninger for Skien og Porsgrunn byrett samt saksomkostninger og rettsgebyr for lagmannsretten."
DNB Finans har i hovedsak anført:
Det er ikke tvilsomt at selvskyldnerkausjonen av 27. februar 1987 gjelder en leasingavtale for en caterpillar hjullaster, med leietid fra 27. februar 1987, der leieberegningsgrunnlaget er ført opp med kr 410000,-, altså det samme beløpet som i kausjonsdokumentet. Det vises forøvrig til forklaringen fra markedssjef Tore Berge om at det er utelukket at selvskyldnerkausjonen er utstedt i forbindelse med den leasingkontrakten A har nevnt, og som gjelder et langt lavere beløp.
A kan ikke høres med at kausjonsansvaret opphørte da han i 1989 solgte sin aksjebeholdning i Simbas Labrador - etter det opplyste 95% - til tredjemann. Det ble ikke foretatt noe i den forbindelse som kunne frita ham for kausjonsansvaret, og i seg selv medførte overdragelsen ingen endring i kausjonsforholdet.
Ankemotparten ble ikke kjent med advokat Ole Fredrik Olsens brev av 25. oktober 1989, som A har vist til, før saken om kausjonsansvaret kom opp for byretten. Simbas Labrador var imidlertid kjent med kravene fra Nevi Finans, som hadde fremmet dem i to brev noen dager før, den 20. og 21. oktober 1989. Det er usannsynlig at Simbas Labrador ikke mottok brevene fordi de var stilet til selskapets tidligere adresse, Kirkegt. 41, Porsgrunn. Brevene kom ikke i retur. Dessuten er kravet fra Nevi Finans ført opp på en fremlagt liste over gammel gjeld som de nye eierne av Simbas Labrador hadde satt opp, hvilket viser at kravet må ha vært mottatt. Simbas Labrador kunne imidlertid ikke gjøre opp for seg, og selskapet gikk senere konkurs, den 4. mars 1991. Det er riktig at kausjonskravet ikke er meldt til boet, men det får ingen betydning for kausjonsansvaret. Av den foreløpige innberetningen, datert 25. februar 1992, fremgår det at det ikke vil bli utbetalt dividende til uprioriterte kreditorer eller kreditorer med prioritet av 2. klasse.
A har ikke kunnet påvise noe som gir grunnlag for hans anførsel om at det foreligger forhold fra ankemotpartens side som medfører at han ikke lenger er ansvarlig etter selvskyldnerkausjonen.
Ved avregningen er A godskrevet for den hjullasteren som selvskyldnerkausjonen gjelder, og ikke for en annen av mindre verdi, slik han hevder. Hans anførsel om dette er helt udokumentert. I samsvar med fast praksis ble A varslet om takseringen, men han tok ikke kontakt i den forbindelse.
Kravet etter leasingavtalen overstiger kausjonsansvaret, jfr. det som fremgår om dette i byrettens dom.
For lagmannsretten legger DNB Finans ikke ned påstand om dom for inkassoomkostningene. Videre endres rentesatsene i påstanden til den vanlige forsinkelsesrenten.
DNB Finans har opplyst at As far, B, ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 20. januar 1994 ble dømt til å betale selskapet Kr.410000,- med tillegg av renter som selvskyldner for leasingkontrakten. Fra DNB Finans side ble det under ankeforhandlingen uttalt at man anså ham som solidarisk forpliktet med A overfor selskapet.
DNB Finans har lagt ned slik påstand:
"1. A dømmes til å betale til DNB Finans A/S kr 410000,- med tillegg av 18 % rente p.a. fra 1. mars 1990 til og med 31. desember 1993 samt 12 % rente p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
2. DNB Finans tilkjennes sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten - med de endringer som fremgår av ankemotpartens påstand - og kan i det vesentlige tiltre byrettens begrunnelse.
A har ikke bestridt sin underskrift på selvskyldnerkausjonen av 27. februar 1989 for «de forpliktelser med renter, provisjon og omkostninger, som Simbas Labrador A/S har eller måtte få til A/S Nevi Finans i henhold til leasingavtale.» Garantien er videre angitt til kr 410000,- + renter og omkostninger.
Det er fremlagt kopier av to leasingavtaler med samme dato som erklæringen om selvskyldnerkausjon, den 27. februar 1989. I den ene er leasingobjektet angitt til «tårn + kompressor (1 stk. NEMEK Kl-21 serie nr. 50152 + 1 stk. Atlas kompressor 20 m3)», og prisen inkl. mva. og omkostninger er oppgitt til kr 160000,-. I den andre leasingavtalen er leasingobjektet angitt å være «1 stk brukt caterpillar», og leieberegningsgrunnlaget er oppgitt å være kr 410000,-. Begge leasingavtalene er underskrevet av A og en representant for A/S Nevi Finans.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på at selvskyldnerkausjonen gjelder den sistnevnte leasingavtalen, hvor leieberegningsgrunnlaget svarer til garantibeløpet. A har ikke kunnet underbygge sin anførsel om at kausjonen gjelder den førstnevnte leasingavtalen, der beløpet er vesentlig mindre.
Det er på det rene at hovedfordringen, i dette tilfelle leasingavtalen, er misligholdt. Etter kausjonsrettslige regler gir misligholdet fordringshaveren, DNB Finans, rett til å kreve selvskyldnerkausjonisten, A, for sitt tilgodehavende innen garantiens ramme.
Det er ikke kommet frem noe i saken som gir holdepunkt for at As kausjonsansvar opphørte da hans aksjer i Simbas Labrador ble solgt. På spørsmål om det har han i lagmannsretten forklart at han i forbindelse med salget ikke tok noe initiativ for å bli løst fra ansvaret etter selvskyldnerkausjonen.
A har som grunnlag for frifinnelse påberopt tilbudet som de nye eierne av Simbas Labrador kom med til kreditorene i brev av 25. oktober 1989. Lagmannsretten finner at denne anførselen ikke kan føre frem. Som anført av DNB Finans hadde Nevi Finans allerede sendt brev til Simbas Labrador med krav om betaling. Det førte ikke til at Nevi Finans fikk oppgjør. Verken det som hendte i denne forbindelse eller ved den senere konkursen i Simbas Labrador er slik at det kan få betydning for As forpliktelse etter selvskyldnerkausjonen. Lagmannsretten vil forøvrig bemerke at den legger til grunn det faktiske hendelsesforløp DNB Finans har redegjort for under sine anførsler når det gjelder disse forholdene.
Det anses bevist at kravet som DNB Finans har etter den misligholdte leasingavtalen overstiger det garantiansvaret som A har etter selvskyldnerkausjonen.
Lagmannsretten finner ikke at det er sannsynlig at A i kravet fra DNB Finans er blitt godskrevet for en annen maskin av mindre verdi, slik han subsidært har anført. Hans anførsel om dette er udokumentert og heller ikke sannsynliggjort på annen måte. Verdianslaget bar preg av å være basert på en nokså løs oppfatning fra hans side, og lagmannsretten finner ikke å kunne bygge på det.
Punkt 1 i påstanden fra DNB Finans blir etter dette å ta til følge.
Saksomkostninger.
As anke har ikke ført frem når det gjelder kausjonsansvaret, men rentepåstanden er som det fremgår endret i hans favør. Videre har DNB Finans under ankeforhandlingen ikke lagt ned påstand om erstatning for omkostninger til inkasso, jfr. punkt 2. i byrettens dom. Lagmannsretten finner at spørsmålet om erstatning for saksomkostninger etter dette blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174. A bør imidlertid erstatte DNB Finans saksomkostninger i det hele både for byrett og lagmannsrett etter unntaksregelen i §174 annet ledd idet det har fremgått av omstendighetene at rettssaken og de vesentlige utgifter er voldt ved de tvistepunktene hvor han har tapt.
Dnb Finans har fremlagt omkostningsoppgave for lagmannsretten på kr 18775,-, hvorav kr 18400,- er salær til prosessfullmektigen og resten utgifter. For byretten ble det fremlagt omkostningsoppgave på kr 28543,- hvorav kr 24800,- er salær og resten utgifter. Lagmannsretten finner å kunne legge oppgavene til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A dømmes til innen - 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til DNB Finans A/S - 410000.- - firehundreogtitusen kroner - med tillegg av -18- atten - prosent rente p.a. fra 1. mars 1990 til og med 31. desember 1993 samt - 12 - tolv - prosent rente p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
2. A dømmes til innen - 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte DNB Finans A/S saksomkostninger for byretten med - 28543,- - tjueåttetusenfemhundreogførtitre - kroner og for lagmannsrett med - 18775,- - attentusensjuhundreogsyttifem kroner.