LA-1993-641
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-22 |
| Publisert: | LA-1993-00641 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00641. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft, Skien). Bistandsadvokat: Advokat Jon Evert Christensen, Skien. |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg, formann. Ekstraord. lagdommer Finn Elseth. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 17. august 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han:
a) i tidsrommet 1983 - 1986 ved - - - i - - -dal, ved en rekke anledninger fikk B, født 1977, til å onanere ham, samt ved en eller flere anledninger stakk en finger inn i hennes skjede,
b) i tidsrommet 1984 - 1986 ved - - - i - - -dal, ved flere anledninger fikk C, født 1978, til å onanere ham."
A er født xx.xx.1931 og bor i - - -veien 13 i Arendal. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er uføretrygdet og oppgir å motta ca kr 7000 netto pr. måned i trygd. Han har ingen formue. Utover folkeskolen har han ingen utdannelse. Han er tidligere ustraffet.
Tiltalte har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 2 hovedspørsmål som svarer til tiltalebeslutningen. Lagretten har svart ja på begge spørsmålene.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 1. straffalternativ.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte har i mange år vært en venn av foreldrene til de fornærmede og har vært oppfattet nærmest som en bestefar for B, C og deres to søsken. Helt fra barna var ganske små, var tiltalte ofte barnevakt og tok del i stellet av dem. Overgrepene skjedde vanligvis når han var alene i huset med barna. Det legges til grunn at han minst en gang befølte B på hennes kjønnsorgan og stakk en finger inn i skjeden hennes. Hun lå da på sofaen i stuen. Tiltalte tok av henne buksen og begynte å beføle henne i skrittet. B forsøkte å forhindre dette ved å presse bena sammen, men tiltalte presset da med makt bena hennes fra hverandre. Da dette overgrepet fant sted, var B 6-7 år gammel. Overgrepene i form av onanering skjedde en rekke ganger over en periode på 2-3 år. Ofte forgrep han seg på henne når hun hadde lagt seg for natten. Det hendte at han da vekket henne og ba henne sette seg på fanget hans, hvoretter han fikk henne til å onanere seg.
Når det gjelder C, legges det til grunn at tiltalte fikk ham til å onanere seg i alle fall et par ganger. Dette skjedde i forbindelse med at tiltalte tilbød seg å lese for C når han skulle legge seg. Også C var 6-7 år da tiltalte første gang forgrep seg på ham.
I straffskjerpende retning legges vekt på at det her er tale om mange tilfeller av seksuelle overgrep mot små barn over en lang periode, 2-3 år. Det er videre tale om et grovt tillitsbrudd overfor såvel barna som deres foreldre. Allmennpreventive hensyn tilsier i et tilfelle som dette en streng reaksjon.
Overgrepene er til dels blitt oppfattet som skremmende, spesielt av piken. Det antas at det er som følge av disse overgrepene at hun har hatt problemer med å forholde seg til det annet kjønn, inkludert sin far. Hun føler selv at hun nå trenger bistand/behandling hos psykolog. Også gutten har hatt problemer. Det er for hans vedkommende tale om ikke ubetydelige adferdsmessige problemer. Videre nevnes at til tross for at testresultater før han begynte på skolen, var tilfredsstillende, har han også rent faglig sett klart seg dårlig på skolen. Det er imidlertid etter bevisførselen i lagmannsretten noe uklart i hvilken grad hans problemer kan tilskrives de seksuelle overgrepene han har vært utsatt for.
I formildende retning er det tillagt en viss vekt at det nå er gått ca 7 år siden de straffbare forhold opphørte. Etter Høyesteretts praksis er det likevel bare i begrenset grad rom for å ta hensyn til tidsforløpet i saker som den foreliggende. Denne saken kom for øvrig opp etter at tiltalte, som de siste par år har bodd i Arendal, igjen skulle komme på besøk til de fornærmedes familie sist vinter. Dette reagerte B på og betrodde seg til en venninne om det hun hadde vært utsatt for, i håp om å få overnatte hos venninnen for å slippe å møte tiltalte. Etter at mor til venninnen fikk kjennskap til hva B hadde fortalt, ble barnevernet varslet og saken anmeldt.
Retten har videre merket seg tiltaltes opplysning om at han har dårlige helse - han oppgir å lide av Bechterews sykdom - samt at hans samboer er avhengig av hans hjelp til mange gjøremål i huset, hvilket ifølge forsvareren bør tilsi en betinget straff. Retten finner imidlertid at de forbrytelser tiltalte dømmes for, er så alvorlige at det ikke er grunnlag for å gjøre straffen betinget, verken helt eller delvis.
Lagmannsretten finner etter dette at straffen passende bør settes til fengsel i 1 år og 4 måneder, som er i samsvar med aktors påstand. Til fradrag i straffen går 15 dager for utholdt varetektsfengsel.
Aktor har nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) til de fornærmede, begrenset oppad til kr 40000 til hver av dem. Erstatningskravene er behandlet og avgjort av rettens juridiske dommere.
Under henvisning til det som er nevnt ovenfor om overgrepene, finner retten at betingelsene for oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, er til stede, og at oppreisningen passende kan settes til kr 30000 for B og kr 20000 for C. Ved utmålingen av erstatningen er særlig tatt hensyn til hyppigheten og grovheten av de forbrytelser som er begått, mens det i bare begrenset utstrekning er lagt vekt på tiltaltes økonomiske situasjon.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1931, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 1. straffalternativ, jfr. §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 år og 4 måneder.
I straffen fragår 15 dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra idag å betale erstatning for ikke-økonomisk skade til følgende personer:
B med kr 30.000
C med kr 20.000.