LA-1993-708

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-03-24
Publisert:	LA-1993-00708
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sand Herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00708 A. Rettskraftig.
Parter:	Ankende part: AKS Innredning AS, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Erling Høyte, Drøbak). Motpart: KS Park Hotell Fevik, dets bo, Grimstad (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Grette, Grimstad).
Forfatter:	1. Lagmann Ola Rygg 2. Lagdommer Gunnar Hanssen 3. Kst. lagdommer Annes Cathrine Frøstrup Hanssen
Lovhenvisninger:	Panteloven (1980), Tvistemålsloven (1915) §174, Aksjeloven (1976) §8-13, Panteloven (1980) §3-17, Kredittkjøploven (1985), Avhendingslova (1992) §3-5

Tvisten gjelder spørsmålet om gyldig opprettet salgspant i inventar i tilknytning til krav i konkursbo.

KS Park Hotell Fevik, heretter kalt hotellet, ble opprettet for å drive det tidligere Park Hotell i Fevik. I forbindelse med kjøp og montering av møbler og innredning henvendte hotellet seg til firmaet AKS Innredning AS, heretter kalt AKS. Det var 2 av styremedlemmene i hotellet, Øyvind Udjus og Øyvind Simonsen, som tok kontakt med disponent Bjørn Holter i AKS i månedsskiftet januar/februar 1992.

Det var fra første stund på det rene at hotellet ikke kunne tilby oppgjør i kontante midler, men hotellet eide en hytteeiendom som var fraskilt hotellet. Denne skulle utgjøre betalingen. Da det viste seg at hytteeiendommen bare var ca en tredjedel så stor som først antatt, ca 3 mål istedet for nærmere 9 mål, ble partene enige om at hotellet skulle yte noe mer i tillegg til hytteeiendommen mot at AKS leverte innredning mv. AKS hadde på sin side hatt kontakt med sin tyske leverandør, Kleffmann, som ønsket å kjøpe denne hytteeiendommen.

Det er uenighet mellom partene om den endelige verdi av det som AKS leverte, men det er på det rene at AKS leverte det som ble avtalt av innredning. AKS besørget også en del andre tjenester i anledning monteringen mv.

Det ble avtalt at hotellet skulle yte hytteeiendommen som ble endelig verdsatt til kr 700000,- og visse øvrige ytelser, spesifisert i kjøpekontraktens pkt 10 som lyder:

"Spesielle vilkår

Selger rydder ut alt løst inventar på hytteeindommen samt kjøkkeninnredning.

Selger lar kjøleskap samt bilder på veggen være igjen.

Park Hotell Fevik tilkobler vann og kloakk til offentlig ledning.

Kjøperene betaler utgiftene til det offentlige i den forbindelse.

Dette arbeidet skal være gjort innen 1. juni 92.

Utgiftene i forbindelse med tilkobling forøvrig dekkes med 50 % hver av kjøperene og selger.

Hytta selges som fritidseiendom. Bekreftelse om dette innhentes fra kommunen av selger.

Den båthavn som ligger inntil hytteeiendommen flyttes.

Kjøperene får i såfall, dersom KS Park Hotell Fevik oppretter en slik båthavn, rett til 2 båtplasser til denne båthavnen.

Kjøperene har videre rett til, i forbindelse med utbygging av boenhetene/hotellet på selgers eiendom, å bygge et anneks på hotellets eiendom, fortrinnsvis i forbindelse med selgers utbygging av boenhetene.

Utgiftene i forbindelse med oppføring av dette anneks betales av kjøperene.

Det lages i såfall en leieavtalen mellom selger og kjøperene angående dette leide arealet og det betales kr 200,- pr. år uten indeksregulering.

Selger har, når kjøperene ikke disponerer nevnte anneks, rett til å leie dette ut mot å motta en provisjon av leiesummen i den forbindelse.

Kjøperene har bruksrett til badestranden samt rett til 2 parkeringsplasser på anvist sted på selgers grunn.

Kjøperene har videre rett til adkomst over selgers eiendom.

Dette gjelder imidlertid ikke biltransport, men rett til å bringe materialer, møbler m.m. til den kjøpte eiendom.

Fremtidige utstyrsleveranser til hotellet skjer gjennom kjøperenes firma dersom kjøperene har konkurransedyktige priser.

Kjøperene er kjent med almenhetens og hotellets gjesters rett til å bruke strandområdene både på hotellets eiendom og på nærværende eiendom frem til bryggen på den overdratte eiendom.

Kjøper har rett til, vederlagsfritt, å bruke hotellets sengeklær når hotellet er åpent.

Denne kontrakt er undertegnet i 2-to-eksemplarer hvorav kjøperene og selger får hver sitt.

Det tinglyses særskilt en erklæring vedrørende de rettigheter kjøperene har på selgers gjenværende eiendom."

Kontrakten om overtakelse av hytteeiendommen ble inngått 29. april 1992, og undertegnet av Udjus og Simonsen for hotellet og Bjørn Holter for AKS. Kleffmann undertegnet ikke, selv om det var meningen at Kleffmann og Holter skulle stå sammen som kjøpere. Det ble også utstedt skjøte fra hotellet til Kleffmann og Holter. Dette skjøtet ble ikke tinglyst. Senere ble utferdiget nytt skjøte bare til Holter. Kleffmann har imidlertid senere fått seg hytta overdratt fra Bjørn Holter.

I tilknytning til kjøpekontraktens punkt 10 ble samme dag, 29. april 1992, utstedt en erklæring som skulle kunne tinglyses på både hotellets eiendom og på hytteeiendommen. Den lyder:

"Erklæring

Mellom KS Park Hotell Fevik, som eier av gnr. 48, bnr. 13 i Grimstad, på den ene side og AKS Innredning A/S v/Styrets formann Bjørn Holter og W. Kleffmann GmbH, som eier av gnr. 48, bnr. 97 i Grimstad, på den annen side, er det dags dato inngått følgende avtale.

1. Eier av gnr. 48, bnr. 97 har rett til 2 båtplasser på den båthavn eier av gnr. 48, bnr. 13 skal opparbeide.

2. Eier av gnr. 48, bnr. 97 har rett til å la oppføre et anneks på eiendommen gnr. 48, bnr. 13, fortrinnsvis i forbindelse med selgers utbygging av boenhetene/hotellet.

En viser til særskilt avtale mellom partene om dette. Det skal i såfall utarbeides en leieavtale mellom selger og kjøpere angående den leide grunn.

Det skal betales kr 200,- pr. år uten indeksregulering.

3. Eierene av gnr. 48, bnr. 97 har rett til 2 parkeringsplasser på anvist sted på gnr. 48, bnr. 13.

4. Eierene av gnr. 48, bnr. 97 har rett til adkomst over eiendommen gnr. 48, bnr. 13. Denne adkomst gjelder imidlertid ikke biltransport, men rett til å bringe materialer, møbler m.m. til gnr. 48, bnr. 97 med bil eller andre passende kjøretøy.

5. Eierene av gnr. 48, bnr. 97 aksepterer at Park

Hotell Fevik, som eier av gnr. 48, bnr. 13, har rett til å bruke strandområdet på gnr. 48, bnr. 97 frem til bryggen, jfr. vedlagte kartskisse. Eier av gnr. 48, bnr. 97 har rett til til å bruke det på gnr. 48, bnr. 13 oppførte hotells sengeklær når hotellet er åpent.

Nærværende avtale er opprettet i 2 eksemplarer.

Avtalen kan tinglyses både på gnr. 48, bnr. 97 og på gnr. 48, bnr. 13 i Grimstad." og ble undertegnet av de samme, Udjus og Simonsen for hotellet, og Holter for AKS.

Hytteeiendommen ble overskjøtet til Holter og skjøtet til ham ble tinglyst den 2. september 1992. Erklæringen ble ikke tinglyst, og 30. september 1992 ble det åpnet konkurs i KS Park Hotell Fevik. Boet gir ikke dividende.

I anledning levering av innredningen og møblene fra AKS var det et møte hos AKS den 2. mars 1992. På dette møtet var Holter og interiørarkitekt Bjørn Johansen fra AKS til stede, og fra hotellet møtte Udjus og Simonsen. Det ble utarbeidet en 2 siders beskrivelse av det som skulle leveres. Det var delt opp i investeringsfase 1 og 2, og ble betegnet som "budsjett" for henholdsvis hovedbar, pianobar og pub. Under investeringsfase II var oppført "budsjett - Grillen" og "Budsjett - resepsjon". Det var ført opp priser i runde summer ut for den enkelte post i beskrivelsen, f eks "ismaskin, glassvasker 50000,-" og "rørlegger/Elektriker 10000,-."

Summen for investeringsfase I var inklusiv merverdiavgift beregnet til kr 1.791.432,- og for fase II til kr 300.000,-. totalt ble summen beregnet til kr 2.175.432,- inkludert merverdiavgift. Udjus/ Simonsen skrev sine navn bak på arket, men tok forbehold om at bestillingen måtte godkjennes av styret først. I styremøtet 17. mars 1992 ble saken behandlet og det heter i styreprotokollen på dette punkt:

"Sak 2 oppussing i regi av aks-innredning

Planene til AKS-Innredning ble akseptert av styret.

I henhold til avtale med AKS vil styret akseptere at det foretas oppussing av resepsjonen, hovedrestaurant peisestue, grill og Albertine for ialt kr 700000,- inkl. m.v.a.

Styret vedtok imidlertid at investeringer totalt ikke skulle overstige salgssummen for hytta på kr 700000,-.

Kontrakt i forbindelse med dette ble fremlagt og akseptert av styret. Samtykke fra D.U. og Sparebanken

Sør om frafall i hytteeiendommen er innhentet."

Det er ikke det originale arket og skrifttype i styreprotokollen, og det har vist seg at styreprotokollen har blitt endret her. Betydningen av denne endring er omstridt mellom partene.

AKS oppfattet resultatet av møtet den 2.mars som en endelig bestilling av varer og tjenester for det angitte beløp, og leverte i henhold til dette. Det var hele tiden på det rene at motytelsen fra hotellet til AKS var hytteeiendommen samt de rettigheter som tidligere er beskrevet.

AKS hevder at de sendte en ordrebekreftelse 5. mars 1992 med følgende ordlyd:

"Park Hotell Fevik 4870 Fevik

Att: Øivind Udjus

5. mars 1992

Ordrebekreftelse:

Vi viser til hyggelig møte den 2. mars d.å. og vil med dette brev få takke for ordren, med referanse til gjenomgått oppsett og budsjett.

Totalt å betale kr 1742860,-

Prisen er å forstå ekskl. merverdiavgift.

Betalingsbetingelser: Etter nærmere avtale.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at våre øvrige leveringsbetingelser fremkommer på ordrebekreftelsens bakside.

Vi takker for ordren, som skal ha vår største oppmerksomhet.

Med vennlig hilsen for Aks Innredning A/S

Bjørn Holter"

Det er i denne vist til at leveringsbetingelsene fremkommer på baksiden. På baksiden, pkt 8 av de ordinære leveringsbetingelser, heter det:

"Selger forbeholder seg salgspant i de leverte varer inntil kjøpesummen med eventuelle tillegg for renter, valuta, transport og andre omkostninger er betalt i sin helhet. Oppgjør ved tilbaketagelse av varer skal i tilfelle skje etter kredittkjøpslovens regler. Ved tilbaketagelse av varer skal selger godskrives transportkostnader og transportforsikring tilbake til Oslo."

10 juli 1992 sendte AKS faktura til hotellet på kr 700000,- tilsvarende verdien av hytteeiendommen. Da hytta var solgt til Holter, slik at ytelsen var levert, foretok ikke hotellet seg ytterligere i den anledning.

1. september 1992 sendte AKS ny faktura til hotellet, stor kr 1.391.432,- inkl mva. Hotellet foretok seg da heller intet.

Etter konkursen meldte AKS krav i boet for dette beløp, kr 1.391.432,-. AKS ved advokat Høyte skrev den 1. oktober 1992 om dette til bobestyrer advokat Sverre Grette:

"Vedr: KS Park Hotell Fevik - AKS Innredning A/S, fordringsanmeldelse

I forbindelse med leveranse til hotellet fra AKS Innredning A/Ss side avsendte selskapet som: Bilag 1: Ordrebekreftelse av 5. mars 1992. Her fremkommer det at den totale sum er kr 1742860,- eks. moms.

Forøvrig vises det til betingelsene på baksiden hvor det fremkommer at selskapet har salgspant for alle leverte varer inntil fullt oppgjør har funnet sted se: Bilag 2: Kopi av bakside av ordrebekreftelse

Som et deloppgjør på denne kjøpesummen inngikk partene som: Bilag 3: Kjøpsavtale av 29. april 92.

Her fremkommer det at AKS Innredning A/S kjøper en hytte til en kjøpesum stor kr 700000,- som skal avregnes i vareleveranser i h.t. avtale.

I tillegg er kjøper W. Kleffmann GmbH, som er en av AKS Innredning A/Ss underleverandører. Vedkommende har imidlertid ikke undertegnet avtale p.g.a. at befinner seg i Tyskland, med dette er et internt forhold mellom disse. Eiendommen er tinglyst på Bjørn Holter fordi hans selskap skylder han kr 1000000,- i h.t. regnskapet, hvilket forøvrig også er et internt forhold.

I overenstemmelse med dette avsendte AKS Innredning A/S delfaktura som: Bilag 4: Faktura av 10. juli 92 stor kr 700000,-.

Denne ble avregnet i ovennevnte hyttesalg og AKS Innredning A/S ventet noe med å avsende siste faktura i h.t. opprinnelig avtale mellom partene. Dog ble denne avsendt som: Bilag 5: Faktura av 01. september 92 stor kr 1391432,-.

Sistnevnte faktura er ikke betalt og AKS Innredning A/S gjør gjeldende sitt salgspant i de leverte varer inntil ovennevnte beløp."

Boet benektet at det forelå betalingsplikt og gyldig salgspant.

Stevning innkom Sand herredsrett 17. november 1992. Sand herredsrett avsa den 9. juni 1993 dom med følgende domsslutning:

"1. KS Park Hotell Fevik skylder AKS-Innredning kr 50000,- - femtitusen 00/100.

2. K.S. Park Hotell Fevik, dets konkursbo, frifinnes forøvrig.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Dommen ble rettidig anket av AKS ved sin prosessfullmektig advokat Erling Høyte. Det ble ikke motanket.

Hotellet har imidlertid påkjært saksomkostningsavgjørelsen i herredsrettens dom. Det er den 4. oktober 1993 avsagt kjennelse om stansning av dette kjæremålet inntil utfallet av ankesaken er avklart.

Hovedforhandling ble avholdt i Agder lagmannsrett i Skien 1. og 2. mars 1994. Advokat Erling Høyte møtte for AKS, og advokat Sverre Grette møtte for konkursboet. Disponent Bjørn Holter avgav partsforklaring på AKS' vegne. Det ble ført fem vitner, og forøvrig foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser. Dokumentasjonen vil bli nevnt i den utstrekning den har betydning for lagmannsretten avgjørelse.

Den ankende part, AKS Innredning A/S, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Bevisføringen viser at verdiene av leveransene var 2,1 mill kr inkludert merverdiavgift. Det var reelle priser, slik som partene var blitt enige om under møtet den 2. mars 1992 under forbehold om styrets samtykke og som styret senere hadde samtykket i å motta. Det var ordinære leveranser med ordinære kalkyler, og varene ble levert i henhold til bestillingen. Det ble sendt ordrebekreftelse i henhold til dette den 5. mars 1992. Interiørarkitekt Reidar Johansen hadde fått kopi av denne, og etter å ha mottatt denne kopien, satte han i gang med sitt arbeid, slik ordinær rutine var og er i AKS.

Salgspantvilkårene fremgår av ordrebekreftelsen side 2. Dette var forøvrig vilkår som Udjus/ Simonsen fra tidligere leveranser kjente til at AKS rutinemessig forbeholdt seg.

Vederlaget for leveransene var i henhold til avtale hytteeiendom kr 700000,- samt de øvrige rettigheter, verdsatt til differansen mellom leveransens verdi og hytteeiendommen, dvs kr 1 371 432,-. Disse rettighetenes verdi er verdsatt som følger:

- retten til opparbeidet kloakk 80000 : 2:kr: 40000,-

- parkeringsplasser 25000 x 2:kr: 50000,-

- retten til å bygge anneks kr:600000,-

- retten til fremtidige leveranser kr:600000,- som samlet utgjør ca 1,3 mill kr - i tillegg hytteeiendom kr: 700000,-

- samt leieinntekter fra anneks, rett til sengetøy, ca kr: 100000,-

dvs samlet verdier for tilnærmet 2, 1 mill kr.

Det forelå på avtaletidspunktet våren 1992 konkrete planer om å bygge anneks. Blant annet var arkitekt Per Tore Olsen tilkalt, og fikk i oppdrag å utarbeide en disposisjonsplan for området.

Retten til å bygge anneks var slik å forstå at for det tilfellet at hotellet ikke selv ville bygge anneks, kunne eieren av hytteeiendommen selv gjøre det.

Retten til fremtidige leveranser var basert på en normal kalkyle på bakgrunn av de konkrete utbyggingsplaner og den fortjeneste som AKS ville ha på prosjektet.

De rettighetene som punkt 10 utgjør, er ikke levert, slik at avtalen ikke er oppfylt på dette punkt. Retten til oppgjør for dette beløpet er derfor i behold, slik som faktura sendt 1. september viser. Kravet hadde på dette tidspunktet forfalt til betaling. Man var kjent med de betalingsvansker som hotellet hadde. Det forelå antisipert mislighold grunnet stor sannsynlighet for konkurs, slik som også skjedde kort tid etter. Det antisiperte misligholdet førte til at AKS måtte kunne velge å få oppfylt det tilsvarende beløp i penger som en subsidiær betalingsplikt, da hotellet ikke kunne oppfylle sin del med hensyn til rettighetene. Når boet ikke kunne betale det beløpet som det var pliktig til, trer salgspantet inn.

Vilkårene i panteloven §3-17 nr 2 og 4 for opprettelse av gyldig salgspant er oppfylt. Ordrebekreftelse er tilstrekkelig, jf Sandvik m.fl: Panterett 306. Det fremgår videre samme sted 305 at mottaker i tilfelle må protestere, hvis ikke kan salgspant etableres ved passivitet. Salgspantet er etablert ved at ordrebekreftelsen ble sendt til daglig leder Udjus, som i henhold til aksjeloven §8-13 er kompetent til å representere selskapet i et tilfelle som dette.

Salgspantet trer inn for det beløp som den utestående verdi tilsvarer. Det er vist til Augdahl: Obligasjonsrett 198 hvor kjøp og bytte drøftes. Når byttegjenstanden ikke kan restitueres, har man krav på et pengebeløp tilsvarende den verdi som byttegjenstanden representerer. Det er en ideell pantsettelse slik at pantsettelsen gjelder hele kravet. Den omfatter alt som er levert i henhold til avtalen, men slik at kravet reduseres tilsvarende med fradrag for det som til enhver tid er betalt.

Ved namsforretningen må namsmannen ta konkret standpunkt til hva pantet da omfatter ved at noe er innarbeidet i den faste eiendom. I påstanden er tatt hensyn til dette.

AKS har nedlagt slik påstand:

"AKS Innredning AS har et krav i KS Park Hotell Fevik dets bo med i alt kr 1.391.432,- og har salgspant i de leverte varer, som det rettsgyldig kan stiftes pant i, i henhold til ordrebekreftelse av 5. mars 1992.

AKS Innredning AS tilkjennes sakens omkostninger for såvel herredsrett som lagmannsrett."

Ankemotparten, KS Park Hotell Fevik, dets konkursbo har ved sin prosessfullmektig advokat Sverre Grette i det vesentlige gjort gjeldende:

Herredsrettens beskrivelse av det som har foregått mellom partene er i det alt vesentlige dekkende. Det sentrale var at AKS skulle yte møbler/innredning, mens hotellets ytelser til AKS var hytteeiendommen og noen rettigheter som ikke var særlig mye verdt. Forhandlingene mellom partene var helt klare på dette punkt. Det var irrelevant for hotellet hvilke verdier AKS mente de skulle levere varer for, bortsett fra at hotellet mente de fikk en god avtale i stand. Partene har ikke på noen måte i fellesskap gått inn på de egentlige verdier av ytelsene fra AKS. De summene som er satt opp i "Budsjett" er for vage og upresise. Det ble ikke avtalt noen subsidiær betalingsplikt i penger. Salgspant er uansett ikke etablert da ordrebekreftelsen ikke er mottatt.

Hotellet hadde ikke verdier ut over de kr 700000,- som hytteeiendommen representerte. Hotellets representanter var klar over det. Dette fremgår også av styreprotokollen. Endringen i styreprotokollen gjelder ikke realiteten i saken. Endringen skjedde for at man skulle presisere at hotellets ytelse var hytteeiendommen samt de avtalte rettigheter. Faktura sendt 10. juli 1992 angående kr 700000,- ble sendt av AKS av hensyn til orden i egne regnskaper, og partene var enige om at mottakelsen av fakturaen ikke innebar noen betalingsplikt.

Hytteeiendommen ble solgt. At skjøtningen tok tid, skyldtes i første rekke forhold som AKS/Holter og Kleffmann må ta ansvaret for da Kleffmann som tysk statsborger var avhengig av konsesjon.

Det er riktig at styreformann Hvattum vegret seg mot å utferdige nytt skjøte utelukkende til Holter da AKS/ Holter ønsket dette istedet for å avvente Kleffmanns tillatelse til konsesjon. Det var på et tidspunkt hvor Hvattum var klar over hotellets svake økonomi, og hadde derfor forståelige årsaker. Men overskjøtningen fant dog sted innen konkurs ble åpnet, slik at motytelsen ble levert.

Erklæringen om rettighetene ble underskrevet allerede i april. Det er utelukkende Holters eget ansvar at denne erklæringen ikke ble besørget tinglyst tidligere. Rett nok hadde sorenskriverkontoret visse innvendinger angående hvorvidt alt som stod der kunne tinglyses, men erklæringen ble ikke innlevert til tinglysing før i september 1992, kort tid før konkursen var et faktum. Dersom tinglysing hadde blitt foretatt av AKS/Holter, kunne det ikke være grunnlag for å reise sak.

Det hadde ingen mening å sende fakturaen den 1. september 1992, og den etablerer ingen betalingsplikt.

Uansett var verdiene av rettighetene i kontraktens pkt 10 marginale også på kontraktstidspunktet. Rettighetene knyttet til anneks var kun for det tilfellet at hotellet selv bestemte seg for å bygge ut, og slike planer forelå ikke. Arkitekt Olsen må ha misforstått. Om slike planer hadde foreligget, er det usikkert om de nødvendige offentligrettslige tillatelser ville bli gitt. Det kan heller ikke anses godtgjort at AKS har lidd noe tap ved at utbygging ikke ble foretatt.

Tilsvarende gjelder for det tilfelle at retten til å bygge ut skulle vise seg å være uavhengig av hotellets egne utbyggingsplaner. Det er tvilsomt om de ville ha latt seg realisere, og tapet er ikke fullgodt dokumentert.

Verdiene knyttet til fremtidige leveranser er like usikre. Kloakkrettighetene har ingen egenverdi.

Båtfesterettighetene kunne i tilfelle utbygging være verdt minst kr 50000,- Ved konkursåpningen mistet imidlertid samtlige rettigheter all sin verdi. Det er forøvrig ikke motanket over herredsrettens dom hvor man nettopp ble tilkjent verdiene for båtrettighetene, selv om den praktiske verdi er null nå da boet ikke gir dividende.

Det er uansett ikke inngått avtale om gyldig salgspant. Selv om salgspant eventuelt ble drøftet på møtet 2. mars 1992, og selv om Udjus/Simonsen visste at AKS vanligvis hadde dette vilkåret med i sine kontrakter, hadde ingen som representerer styret mottatt eller sett den aktuelle ordrebekreftelsen. Det er AKS som må bære risikoen for at et slikt vilkår ikke er kommet frem. Uansett har AKS ikke mottatt ordrebekreftelsen undertegnet fra hotellet, slik som også er rutine hos AKS å besørge. Det er derfor ikke inngått noen bindende avtale om salgspant.

Sett fra AKS' side var det etter deres egen fremstilling også uvanlig å sende to fakturaer i stedet for bare en på totalbeløpet ca 2,1 mill kr dersom man pr 10. juli mente at det forelå en samlet betalingsplikt for dette beløpet.

For det tilfelle at salgspant er etablert, er det uklart hva pantet i så fall skal omfatte av beløp. Det er ikke klart hva som er montert og integrert i den faste eiendom og hva som ikke er. Det er for enkelt å overlate dette til namsmannen ved eventuell utleveringsforretning.

Det vises til herredsrettens premisser hvor det fremgår at det er tvilsomt om det kan etableres salgspant når det gjelder byttehandel. Den sum som AKS angir, er uansett for høy. Kjøpesummen kan ikke være høyere enn verdien av hytteeiendommen og rettighetene.

Det er forøvrig vist til kjæremålet angående sakskostnadene og gitt uttrykk for at vilkårene for å dele omkostningene for herredsretten ikke var til stede.

Hotellet har nedlagt slik påstand:

"1. Sand herredsretts dom, domsslutningens punkt 1 og 2, stadfestes.

2. KS Park Hotell Fevik - dets konkursbo, tilkjennes saksomkostninger for begge retter."

Lagmannsretten skal bemerke: Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem.

Spørsmålet i saken er om det foreligger et pengekrav mot boet ut over kr 50000,- og om dette er sikret med salgspant.

Lagmannsretten drøfter først spørsmålet om det foreligger et pengekrav i boet ut over kr 50000,-

Det ble inngått en avtale mellom partene om en byttehandel. AKS skulle levere møbler og inventar mens hotellet skulle levere hytteeiendommen og de rettigheter som er nevnt i punkt 10 i kjøpekontrakten, også spesifisert i den erklæring av 29. april 1992 som ikke ble tinglyst. "Kjøpesummen" er med andre ord hytteeiendommen og rettighetene nevnt i punkt 10. Hytteeiendommen er verdsatt til kr 700000,-.

Det var unødvendig for hotellet å ta standpunkt til hvordan AKS internt beregnet verdien av de ytelser de skulle levere. Det sentrale for hotellet var hvilke konkrete innrednings/ møbelytelser man skulle motta samt hvilke ytelser hotellet selv skulle levere. Det er derfor ikke grunn for lagmannsretten til å komme nærmere inn på omstendighetene rundt avtaleinngåelsen, herunder den endringen som ble foretatt i styreprotokollen. Man kan ikke se at den endring som skjedde, har hatt betydning for saken.

Lagmannsretten må imidlertid vurdere verdien av de rettigheter utover hytteeiendommen som hotellet skulle yte. Rettighetenes egentlige verdi var tvilsomme allerede på avtaletidspunktet, og kan best karakteriseres som kjøp av sjanse. Om de fortonte seg som verdifulle for Holter ved avtaletidspunktet, var det hans økonomiske risiko. Muligheten til å få realisert rettighetene var svært usikre da de i praksis og trolig også rent formelt var avhengig av hotellets videre disposisjoner. Det var personlige forpliktelser og var derfor avhengige av om det fortsatt var KS Park Hotell Fevik som drev hotellet.

Gjennom senere å sende først faktura for "restbeløpet" kr 1.391.432,- mill og dernest påberope seg salgspant for dette beløpet, har AKS i realiteten søkt å "konvertere" verdien av rettighetene til det som AKS mener er verdien av sine egne leveranser. Den ankende parts krav om salgspant på kr 1.391.432,- er basert på verdien av de varer man selv har levert, og ikke på verdien av motytelsene, som åpenbart under enhver omstendighet er vesentlig lavere.

Verdiene av de summene som kravet utgjorde, rett til anneksbygging og rett til fremtidige leveranser, kunne etter avtalens innhold uansett ikke kreves oppfylt før på et senere, ikke-stipulert tidspunkt.

Lagmannsretten er enig i herredsrettens vurdering av disse ytelsene, da lagmannsretten finner at retten til å bygge ut anneks er knyttet til en forutsetning om at hotellet selv på et eller annet tidspunkt bygget ut. Det foreligger derfor ikke krav ut over de kr 50000,- som herredsretten har gitt dom for. Det er ikke motanket vedrørende de kr 50000,-.

Lagmannsretten må derfor ta standpunkt til hvorvidt verdien av de kr 50000,- som herredsretten har stipulert båtrettighetene med videre til, er sikret ved gyldig etablert salgspant.

Som herredsretten legger også lagmannsretten til grunn at salgspant kan etableres også i forbindelse med byttehandel forutsatt at panteloven øvrige vilkår er oppfylt.

Lagmannsretten tar ikke standpunkt til om salgspant var rettsgyldig etablert mellom partene, herunder om ordrebekreftelsen ble sendt. Det avgjørende for lagmannsretten er at et eventuelt salgspant ikke oppfyller vilkårene for rettsvern etter panteloven §3-17 (4). Om dette bemerkes:

Etter panteloven §3-17 (4) er det et vilkår for rettsvern at avtalen særskilt nevner både "de ting som panteretten skal omfatte" og "den kjøpesum - - - den skal sikre." Det er lagmannsrettens oppfatning at den foreliggende salgspantsettelse ikke oppfyller noen av disse vilkårene, og i hvert fall ikke kravet til angivelse av kjøpesum.

Når det gjelder kravet om angivelse av pantegjenstandene, fremgår det både av ordrebekreftelsen og av AKS' påstand at pantsettelsen i prinsippet menes å omfatte alle leverte varer. Det er her tale om en leveranse hvor noe av det leverte åpenbart faller inn under panteloven §18 (2) om salgspant i tilbehør til fast eiendom, mens noe antakelig ikke gjør det. I og med at pantsettelsen ikke er tinglyst, har AKS ikke rettsvern for salgspant i leverte ting som må regnes som tilbehør til hotellet (se om dette avhendingsloven av 3. juli 1992 nr. 93 §3-5, som riktignok ikke kommer direkte til anvendelse i denne saken idet loven trådte i kraft 1. januar 1993). Det må da i tilfelle avgjøres i forbindelse med utleveringsforretningen hvilke av gjenstandene som er pantsatt som tilbehør og hvilke som er selvstendige pantobjekter. Det kan være spørsmål om panteloven §3-17 (4) må forstås slik at det i et slikt tilfelle må angis i panteavtalen hvilke ting som pantsettes som tilbehør og hvilke som pantsettes som selvstendige gjenstander.

Med hensyn til kravet om angivelse av kjøpesum i §3-17 (4), er å bemerke at "kjøpesum" i denne saken er verdien av hytteeiendommen og de ytelser som fremgår av kjøpekontraktens pkt. 10. Kjøpesummen er ikke - slik AKS forsøker å fremstille det - pengeverdien av de samlede leveranser. Det er konkret ikke avtalt noe som helst med hensyn til hvilke krav salgspantet her skal sikre. I den trykte standardformuleringen i ordrebekreftelsen er benyttet uttrykket "kjøpesummen med eventuelle tillegg for renter, valuta, transport og andre omkostninger". Overført på den konkrete leveransen innebærer dette at salgspantet skulle sikre blant annet et krav på fremtidige leveranser til hotellet i forbindelse med en eventuell senere utbygging. Et slikt "krav" kan etter lagmannsrettens mening overhodet ikke sikres ved salgspant - det må falle utenfor begrepet "kjøpesum" i panteloven §3-17 (4). Men i så fall blir resultatet at salgspantet skulle sikre oppfyllelsen av et kompleks av motytelser, hvorav noen muligens kan sies å være "kjøpesum" i panteloven §3-17 (4)s forstand og noen ikke. Det er etter lagmannsrettens mening ganske utvilsomt at det da ikke kan sies å være foretatt en slik identifikasjon av kravsforholdet som etter loven kreves for rettsvern, jfr. Sandvik m.fl. i "Norsk Panterett" (1982) 343.

Da rettsvern ikke er etablert i dette tilfellet, kan eventuelt krav om opprettet salgspant ikke stå seg vis-avis konkursboet.

Det kunne også reises spørsmål om det i det hele tatt foreligger mislighold fra hotellets side, eller om det i stedet må betraktes som kreditormora når AKS ikke sørget for tinglysing av erklæringen slik at avtalen ble sikret rettsvern i konkurs. Tinglysing var den form for oppfyllelse som var mulig på det daværende tidspunkt. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å gå nærmere inn på denne vurdering.

Kravet kan etter dette ikke føre frem. Da herredsretten imidlertid kom til at AKS har et krav verdt kr 50000,- og det ikke er motanket, må herredsrettens dom bli å stadfeste forsåvidt angår realitetsspørsmålet, i det lagmannsretten som herredsretten er kommet til at kravet ikke kan anses sikret ved salgspant.

Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet, er ankesaken for lagmannsretten fullt ut tapt for AKS, mens saken for herredsretten må anses som dels vunnet og dels tapt. AKS har imidlertid bare fått medhold i et krav som ikke har noen økonomisk betydning og som forøvrig står i et absolutt misforhold til størrelsen av det kravet som er påberopt i saken, slik at unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd bør komme til anvendelse. Den ankende part bør betale saksomkostningene både for herredsretten og lagmannsretten.

Kjæremålet, kjæremålssak nr 93 - 709, bortfaller etter dette, da saksomkostningsspørsmålet i kjæremålet avgjøres i hovedsaken. Det vises til Høyesteretts kjennelse av 24. september 1993.

Advokat Grette har inngitt omkostningsoppgave, for herredsretten kr 19950, hvorav kr 16150 som salær, og for lagmannsretten kr 45153,50,- hvorav kr 40200 er salær. Oppgaven er forelagt advokat Høyte som ikke har hatt merknader. Samlet beløp blir kr 65103,50.

Lagmannsretten finner imidlertid at salæret bør reduseres. Saken stod i det vesentlige i den samme stilling for lagmannsretten som for byretten. Det er de samme advokater. Omkostningsoppgaven angående salær for herredsretten var kr 16150,-, i tillegg kom utgifter. Ut fra dette fastsetter lagmannsretten salæret til kr 30000,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom, domslutningens punkt 1 og 2, stadfestes.

2. AKS Innredning AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til KS Park Hotell, dets konkursbo, kr 54903,50 - femtifiretusennihundreogtrefemti femti/100- i saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.