LA-1993-728
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-04 |
| Publisert: | LA-1993-00728 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00728. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Arnfinn Hval) mot A (Forsvarer: Advokat Einar Nordby). Bistandsadvokater: advokat Aase K. Sigmond, advokat Peter Bjørnskau og advokat fullm. Anita Agerup. |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg,formann. Ekstraord. lagdommer Rolf Harto. Ekstraord. lagdommer Hans Jacob Hallvang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §54, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 1. mars 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han:
a. høsten 1992 i B s leilighet i -veien og/eller i sin leilighet i - - veien B på X, Tønsberg, ved flere anledninger fikk C, født 1984, og D, født 1984, til etter tur å onanere ham, etter at han hadde befølt jentene på deres blottende kjønnsorgan,
b. til tid og på sted som nevnt under punkt a ved en eller flere anledninger slikket F født 1984, på kjønnsorganet og fikk henne og C til etter tur å onanere ham.
Straffeloven §62 første ledd får anvendelse."
A er født xx.xx.1952 og bor i - - veien B på X. Han er skilt og har en datter på 16 år. Han er uføretrygdet og oppgir å motta kr 5000 netto i trygd pr. måned. Han har ingen formue. Av utdannelse utover folkeskole og framhaldsskole har han 2-årig realskole og 2 årig maskinistskole.
Tiltalte er tidligere straffedømt fire ganger, siste gang i 1989 da han ved Oslo forhørsrette ble dømt for promillekjøring samt uaktsom kjøring til en straff av fengsel i 24 dager. Ved kgl. res. av 19. oktober 1990 ble han benådet og straffen gjort betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg ble han ilagt en bot på kr 1000, subsidiært 5 dager fengsel.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffeskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt følgende spørsmålsskrift med tre hovedspørsmål:
"1. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han høsten 1992 i B s leilighet i - - veien og/eller i sin leilighet i - - veien på X, Tønsberg, ved flere anledninger fikk C, født 1984, til å onanere seg?
2. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1 ved en eller flere anledninger fikk D født 1984 til å onanere seg?
3. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han høsten 1992 i sin leilighet i - - veien B på X, Tønsberg, slikket F født 1984 på kjønnsorganet?"
Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for tre forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 1. straffalternativ.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte hadde i et par års tid bodd i samme rekkehus som en av de fornærmede, C, da han i fjor høst begikk overgrepene mot henne og hennes venninner, D og F. Han hadde fått god kontakt med C og hennes mor, og de var ofte på besøk hos hverandre. Det hendte også at C besøkte tiltalte uten at moren var med. Av og til hadde hun med seg venninner når hun besøkte ham, blant annet D og F. Sistnevnte var imidlertid med kun en gang, og det var ved den anledning at tiltalte forgrep seg på henne. C har tiltalte forgrepet seg på 3-4 ganger, mens det for Ds vedkommende dreier seg om 2-3 ganger. I tillegg til å måtte onanere tiltalte, ble de to pikene utsatt for beføling slik det er beskrevet i tiltalebeslutningen. Ett av overgrepene skjedde hjemme hos C. Tiltalte hadde kommet på besøk en kveld og tilbudt seg å lese eventyr for C og D, som skulle overnatte hos venninnen. Cs mormor som da passet barna, lot han få lov til dette, og mens han var alene med barna på soverommet for å lese for dem, benyttet han samtidig anledningen til å misbruke barna seksuelt.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i ett år. Til fradrag i straffen går 1 dag for utholdt varetektsfengsel.
De straffbare handlingene ble begått høsten 1992 i tiden frem til 27. september da anmeldelse ble inngitt. Dette innebærer at handlingene ble begått i prøvetiden etter forannevnte benådning ved kgl. res. av 19. oktober 1990. Under henvisning til at de forhold tiltalte ble dømt for ved siste dom var av en helt annen art enn de som denne sak gjelder, og at de nye forholdene ble begått helt i slutten av prøvetiden, finner retten at det ikke bør gis en samlet dom, men at det i stedet gis en særskilt dom for de nye handlingene, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
I straffskjerpende retning legges vekt på at tiltalte har gjort seg skyldig i flere tilfeller av seksuelle overgrep mot små barn på bare 7 og 8 år, og at overgrepene har medført psykiske problemer for barna. Dessuten legges vekt på at tiltalte truet barna med at de ville bli sendt på barnehjem og ikke mer få se mor og far dersom de fortalte til noen hva han hadde gjort med dem. Dette har skapt angst og usikkerhet hos barna, dels også aggresjon. Ett av barna, F, som opplevde også selve overgrepet svært skremmende, går i familieterapi sammen med sin mor. Videre er det straffskjerpende at det her er tale om et grovt tillitsbrudd, både i forhold til barna og i forhold til Cs mor.
I formildende retning finner retten intet å bemerke i tilknytning til selve de handlinger tiltalte er funnet skyldig i. Tiltalte har imidlertid problemer med helsen, og retten har tatt et visst hensyn til dette ved straffutmålingen. I tillegg til å ha et rusproblem, han har en tarmlidelse som førte til at han i fjor høst fikk utlagt tarm. Hans lege har imidlertid uttalt at tiltalte til tross for dette antas å kunne gjennomgå eventuell soning av dom.
Det er nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade begrenset oppad til kr 70000 til D, kr 50000 til F og kr 70000 til C. Erstatningskravene er behandlet og avgjort av rettens juridiske dommere. Under henvisning til det som er nevnt ovenfor om overgrepene og de skader/problemer overgrepene har ført til for barna, finner retten at betingelsene for oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3 er til stede, og at erstatningen passende kan settes til kr 25000 til hver av de fornærmede. Ved utmålingen av erstatningen er det bare i begrenset grad lagt vekt på tiltaltes økonomiske situasjon.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A. født xx.xx.1952, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 1. straffalternativ, jfr. §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett - år. I straffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale erstatning for ikke-økonomisk skade med 25.000 - tjuefemtusen - kroner til C, 25.000 - tjuefemtusen - kroner til D og 25.000 - tjuefemtusen - kroner til F.