LA-1993-76
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-18 |
| Publisert: | LA-1993-00076 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vest-Telemark herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00076. |
| Parter: | Oppnevnt aktor, politiinspektør Jon Borgen, Telemark politikammer, Porsgrunn mot A (Forsvarer: Advokat Ivar Danielsen, Skien. Bistandsadvokat: Advokat Edmund Frømyr, Kviteseid). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann, 2. Ekstraord. lagdommer Anfinn Sunde med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §195, §62 |
År 1993 den 17. mars ble rett satt i Statens Hus, Skien, i Telemark lagsogn.
År 1993 den 18. mars fortsatte forhandlingene.
Retten trakk seg tilbake for rådslagning. Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 22. oktober 1992 satt A, født xx.xx.1970, X, under tiltale for overtredelse av
"I.
Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han seinsommeren 1987 utenfor - - - Kro ved X, tiltvang seg samleie med B ved med makt å bære henne på baksiden av kroa, legge seg over henne, holde henne fast, legge en hånd over munnen hennes samt med makt trekke av henne klærne på underkroppen, skjønt hun gjorde den motstand hun torde og var i stand til.
II.
Straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med et barn under 14 år, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt seg som beskrevet der med B, født xx.xx.1976."
Tiltalte ble frifunnet for forholdet ved Vest-Telemark herredsretts dom av 30. juni 1992. Etter begjæring fra påtalemyndigheten besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg den 24. september 1992 at fornyet behandling ved lagmannsrett tillates.
Under hovedforhandlingen for lagmannsretten har det vært avhørt 13 vitner. Tre vitneforklaringer er avgitt ved bevisopptak for Vest-Telemark herredsrett og dokumentert. Det har videre vært foretatt dokumentasjon slik det går frem av rettsboken.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at tiltalte dømmes etter tiltalen til fengsel i ett år og tre måneder. Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig. Hans forsvarer har prinsipalt påstått tiltalte frifunnet, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Tiltalte A er gårdsarbeider på foreldrenes gårdsbruk. Han har en netto inntekt på mellom 5.000 og 6.000 kroner pr. måned og har opplyst at han har en obligasjon på 200.000 kroner, men ikke er lignet for noen nettoformue. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han er bøtelagt en gang for en trafikkforseelse, men er ellers ikke straffet. Han arbeidet etter ungdomsskolen tre år på bilverksted og har, bortsett fra tjenestetiden i Forsvaret, siden arbeidet på gården.
Lagmannsrettens flertall - rettens formann, ekstraordinær lagdommer Anfinn Sunde og meddommer Marta Rønningen - legger etter bevisførselen følgende faktum til grunn:
En kveld i juli/august 1987 like før det begynte å bli mørkt og etter en krangel med sin far, gikk fornærmede B hjemmefra til - - - Kro i X, som lå et stykke unna hennes bopel. Kroa var stengt for kvelden, og det var ingen andre personer der. Fornærmede satte seg på trappa utenfor kroa. Hun var lei seg og gråt på grunn av krangelen med faren. Tiltalte A kom da kjørende i sin brors bil og stoppet utenfor kroa. Han spurte henne om han skulle holde henne med selskap, noe hun ikke besvarte. Tiltalte løftet henne da opp slik at hun hadde ryggen sin mot hans bryst og bar henne rundt nordveggen på krobygningen og bak kroa. Fornærmede forsøkte å komme løs ved å sparke og slå. Bak kroa la tiltalte fornærmede ned på ryggen på bakken og la seg oppå henne. Han holdt hendene hennes fast med den ene hånden, mens han med den andre dels holdt henne for munnen da hun forsøkte å skrike, dels trakk ned hennes Olashorts og truse ned under knærne. Han trakk også ned sine egne benklær under knærne. Deretter presset han med makt bena hennes fra hverandre og trengte inn i hennes skjede med sitt kjønnsorgan og hadde samleie med henne. Hun gjorde motstand så godt hun kunne, men han var sterkere enn henne. Samleiet var smertefullt for henne, og hun følte det som det varte i flere timer. Det er imidlertid ikke klarlagt hvor lenge det pågikk, heller ikke om tiltalte hadde sædavgang. Tiltalte forlot deretter stedet, mens hun ble liggende i en slags sjokktilstand en stund før hun kledde på seg og gikk hjem. Der tok hun av seg shortsen og trusen. Hun så da at hun hadde blødd og gjemte plaggene i et skap. Senere vasket og kastet hun dem.
Hun fortalte ikke dette til noen fordi hun var redd for reaksjonene særlig fra faren. Først ved juletider 1989 fortalte hun til vennen C at tiltalte hadde voldtatt henne. C anbefalte henne å fortelle dette til foreldrene, men hun torde ikke dette. I begynnelsen av mars 1991 fortalte hun imidlertid venninnen D at hun var blitt voldtatt. Dagen etter fortalte D dette videre til helsesøster E, som samme dag hadde en samtale med fornærmede der også moren og sosialkurator F var til stede. Fornærmede ble deretter henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Telemark sentralsjukehus til krisehjelp. Hun ble dessuten den 27. juni 1991 undersøkt av kommunelege G i Y, som fant at hymen var helt eller delvis fjernet slik at sameleie kunne ha funnet sted. Fornærmede anmeldte voldtekten den 27. mai 1991 på lensmannskontoret i Y. Anmeldelsen ble deretter formelt opptatt ved Telemark politikammer den 7. juni 1991.
På denne bakgrunn ser lagmannsrettens flertall det slik at tiltaltes forklaring om at han ikke har vært til stede ved - - - Kro, ikke har hatt noe som helst med fornærmede å gjøre, og ikke har hatt samleie med henne som ovenfor beskrevet, er uriktig. Flertallet finner det således bevist at tiltalte har forholdt seg slik det er beskrevet i tiltalen. Flertallet legger til grunn at fornærmede gjorde den motstand hun var i stand til, og at tiltalte var klar over dette og at han ved vold tvang henne til samleiet. Flertallet legger videre til grunn at tiltalte var klar over at fornærmede var under 14 år.
Lagmannsrettens mindretall - meddommerne Øystein Lunden og Johannes Lundsett - finner at det foreligger slik rimelig og forstandig tvil om tiltaltes skyld, at han må bli å frifinne.
Tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalen for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og §195 første ledd 2. straffalternativ, jfr. loven §62 første ledd.
Når det gjelder straffutmålingen, finner lagmannsrettens flertall - rettens formann, ekstraordinær lagdommer Anfinn Sunde og meddommer Øystein Lunden - at straffen passende bør settes til fengsel i ett år og tre måneder. I skjerpende retning er lagt vekt på de allmennpreventive hensyn og alders- og styrkeforholdet mellom tiltalte og fornærmede. I formildende retning har retten tatt hensyn til at tiltalte bare var vel 17 år da handlingen fant sted.
Lagmannsrettens mindretall - meddommerne Marta Rønningen og Johannes Lundsett - finner at straffen passende bør settes til fengsel i ett år.
Slutning :
A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ og §195 første ledd annet straffalternativ, jfr. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.