Hopp til innhold

LA-1993-77

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-03-12
Publisert: LA-1993-00077
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Agder lagmannsrett LA-1993-00077 M.
Parter: Statsadvokat Kjetil Omholt mot A (Forsvarer: Advokat Anne Owren, Tønsberg).
Forfatter: Lagdommer Erling Strand, formann. Ekstraord. lagdommer Finn Elseth. Ekstraord. lagdommer Anfinn Sunde
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, §39, §49, Løsgjengerloven (1900) §17, §228, §229, §230, §232, §257, §258, §260, §272, §352, §35, §37d, §62, §63, Alkoholloven (1927) §53, §54, Våpenloven (1961) §33, §7, §8, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §31


År 1993 den 10. mars ble rett holdt i Statens Hus, Skien, i Telemark lagsogn.

År 1993 den 11. og 12. mars fortsatte forhandlingene.

Retten trakk seg tilbake for rådslagning.

Det ble deretter avsagt slik dom :

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 29. september 1992 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av:

"I.

Straffeloven §233 første ledd, jfr. §49, for å ha forsøkt å forvolde en annens død, ved at han 28. mai 1992 ca kl. 00.30 på bopel ved X, hugg/slo B tre ganger i hodet og en gang i venstre skulder med en øks, slik at B fikk et 10 cm langt kutt inn til hjernen ved venstre tinning og med brudd rundt hele hodeskallen, et ca 6 cm langt kutt øverst i bakhodet med inntrykking av hodeskallen, et ca 8 cm langt kutt i bakhodet med inntrykking av hodeskallen, et ca 8 cm langt kutt bak på venstre skulder samt en varig hjerneskade, men uten at B avgikk ved døden.

II.

Våpenloven §33, jfr. §7, jfr. §8 første ledd, hvoretter enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort), ved at han fredag 20. desember 1991 ca kl. 19.00 på bopel ved X, var i besittelse av et haglgevær, til tross for at han ikke hadde nødvendig tillatelse fra politimesteren."

I tiltalebeslutningen heter det videre:

"Straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse. I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om inndragning av en øks, jfr. straffeloven §35, jfr. §37d første ledd. I forbindelse med straffesaken vil det blir nedlagt påstand om at påtalemyndigheten bemyndiges til overfor tiltalte å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 7 år."

A er født xx.xx.1957. Han er uføretrygdet og han bor på Y i X. Han er ugift, men har en datter på 12 år som han er bidragspliktig til. Bortsett fra 9-årig grunnskole har han ingen utdannelse. Han har ikke avtjent militærtjeneste.

Tiltalte har to overførsler til barnevernsnemnda, den 16. mars 1973 for overtredelse av alkoholloven §54, jfr. §53 og den 10. januar 1974 for overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258. Den 16. september 1975 ble han ved Tinn og Heddal forhørsrett dømt til 120 dagers betinget fengsel for overtredelse av straffeloven §257 og §260. Ved Tinn og Heddal forhørsrett ble han den 17. juni 1976 dømt til 23 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd og straffeloven §352, annet ledd. Den 19. januar 1977 ble han av samme forhørsrett dømt til fengsel i 6 måneder for overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd 1. straffalternativ, løsgjengerloven §17 og vegtrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd. Ved Jarlsberg forhørsrett ble han den 15. desember 1977 dømt til 40 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd. Den 22. mars 79 ble han ved Tinn og Heddal forhørsrett dømt til 75 dager fengsel for overtredelse av legemiddelloven §43 første ledd, jfr. §20 og §22, og straffeloven §257. Ved Kongsberg byrett ble han den 25. mai 1981 dømt til fengsel i 30 dager for overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258, jfr. §49, og den 1. desember 1982 ble han ved Tinn og Heddal forhørsrett dømt til 45 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, jfr. §10. Ved Agder lagmannsrett ble han den 5. april 1984 dømt til fengsel i 8 måneder for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, jfr. §232 og §230 og legemiddelloven §43. Ved Agder lagmannsrett ble han igjen, den 11. april 1988, dømt til fengsel i 10 måneder for overtredelse av straffeloven §229. Den 25. august 1988 ble han ved Tinn og Heddal forhørsrett dømt til fengsel i 5 måneder for overtredelse av straffeloven §272. Ved samme forhørsrett ble han den 13. oktober 1989 dømt til 30 dager fengsel for overtredelse av straffeloven §228 første, jfr. annet ledd, jfr. §230. Den 14. juni 1990 er han ved Tinn og Heddal forhørsrett dømt til fengsel i 20 dager for overtredelse av straffeloven §257.

Han er bøtelagt fem ganger.

Tiltalte har erkjent seg skyldig etter post II i tiltalen, men ikke etter post I.

Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med følgende to hovedspørsmål:

"1. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha forsøkt å forvolde en annens død, ved at han 28. mai 1992 ca kl. 00.30 på bopel ved X, hugg og/eller slo B tre ganger i hodet og en gang i venstre skulder med en øks, slik at B fikk et 10 cm langt kutt inn til hjernen ved venstre tinning og med brudd rundt hele hodeskallen, et ca 6 cm langt kutt øverst i bakhodet med inntrykking av hodeskallen, et ca 8 cm langt kutt i bakhodet med inntrykking av hodeskallen og et ca 8 cm langt kutt bak på venstre skulder, men uten at B avgikk ved døden?

2. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrådt bestemmelsen hvoretter enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort), ved at han fredag 20. desember 1991 ca kl. 19.00 på bopel ved X, var i besittelse av et haglgevær, til tross for at han ikke hadde nødvendig tillatelse fra politimesteren?"

Lagretten har svart ja på spørsmålene.

Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn for dommen.

Tiltalte blir etter dette å dømme for en overtredelse av straffeloven §233, jfr. §49, og en overtredelse av våpenloven §33, jfr. §7, jfr. §8 første ledd. Straffeloven §63 annet ledd, jfr. tiltalens post II, iakttas.

Når det gjelder straffutmålingen skal retten bemerke:

Om ettermiddagen den 27. mai 1992 ved 16-17 tiden kom en kamerat av tiltalte, C, til tiltaltes bolig i X, et hus han leier av kommunen. Fornærmede B bodde på denne tiden hos tiltalte. C hadde med 12 hele flasker pils, som de tre drakk opp. Senere på kvelden fikk de også tak i en flaske vodka som de drakk opp sammen.

C reiste omkring kl. 22.30. Til da hadde det ikke vært noe bråk eller krangel. Tiltalte og B var senere en kort tur innom huset til en eldre mann i nærheten, men det ble til at de dro hjem til tiltalte.

Han sa da til B at han ville legge seg en stund, og gikk også opp i annen etasje og la seg. B begynte å spille på et musikkanlegg i første etasje, og dette irriterte tiltalte seg så sterkt over at han skrudde ut hovedsikringen. Det førte til en krangel mellom ham og B, og til at B kom opp trappen for å få tiltalte til å sette sikringen inn igjen.

Ved sengen hadde tiltalte stående en øks. Idet B var kommet innenfor døren til soverommet slo tiltalte til ham med øksa i hodet slik at han besvimte. Tiltalte slo fornærmede B i alt fire ganger med øksa, slik som beskrevet i spørsmål 1 til lagretten. Retten finner det klart at det 10 cm lange kuttet i venstre tinning og kuttet i den venstre skulderen er blitt tilført B ved hugg med økseeggen.

Tiltalte sprang deretter fra stedet til et hus i nærheten, hvor han ringte til politiet, og fortalte at han hadde slått B. Da politiet kom til stedet, var B våknet av besvimelsen og satt på en benk ved inngangsdøren.

Retten legger i skjerpende retning vekt på den meget brutale handling tiltalte har begått. Han har uprovosert tildelt fornærmede fire harde og farlige slag med en øks, hvilket førte til at han fikk betydelige skader, slik det fremgår av spørsmålet til lagretten. Tiltalte kan åpenbart ikke ha hatt kontroll over de konsekvensene slagene med øksen kunne få. Av almenpreventive grunner må det reageres strengt mot en slik grov voldsforbrytelse.

I skjerpende retning legger retten videre vekt på at tiltalte flere ganger tidligere er dømt for voldsforbrytelser.

I formildende retning legges noe vekt på at tiltalte har hatt en vanskelig oppvekst, og at han meldte seg for politiet.

Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Til fradrag går 289 dager for utholdt varetektsfengsel.

Videre finner retten at vilkårene for idømmelse av sikring er til stede. I samsvar med de sakkyndiges erklæring finner retten at tiltalte er en person med mangelfullt utviklede sjelsevner. Videre finner retten at det på grunn av det er fare for at tiltalte vil begå nye alvorlige straffbare handlinger, spesielt voldsforbrytelser. Retten er kommet til at påtalemyndigheten bør bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil fem år. Retten har ved utmålingen av fengselsstraffen tatt hensyn til at det besluttes sikring som nevnt.

Retten tar til følge statsadvokatens påstand om inndragning av den øksen som ble benyttet ved den straffbare handlingen, jfr. straffeloven §35.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §233, første ledd, jfr. §49 og våpenloven §33, jfr. §7, jfr. §8, første ledd, sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.

Til fradrag i straffen går 289 - tohundreogåttini - dager for utholdt varetekt.

2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler overfor A som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.

3. Han dømmes til å tåle inndragning av en øks, jfr. straffeloven §35, jfr. §37d, første ledd.