LA-1993-774
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-06 |
| Publisert: | LA-1993-00774 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lyngdal skifterett - Agder lagmannsrett LA-1993-00774 A. Anket til Høyesterett, hvor lagmannsrettens kjennelse oppheves, se HR-1993-00798 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Adv. Andreas Bjørn Salvesen, Farsund). Motpart: B (Prosessfullmektig: Adv. Tore H. Pettersen, Kristiansand). |
| Forfatter: | Kst.lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Asbjørn Nes Hansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §396, Skifteloven (1930) §27, §175, §180, §97, Skjønnsprosessloven (1917) §33, §125, §26 |
Lyngdal skifterett avsa den 6. mai 1993 kjennelse under behandling av felleseieskifte med følgende slutning:
"1. As krav om at varebeholdningen på gatekjøkkenet medtas som aktivapost på skiftet avvises.
2. Registeringsforretningens post 236 - Mercedes stasjonsvogn - medtas på skiftet som aktivapost med kr 58500,-
3. A pålegges å betale B saksomkostninger med kr 4000,- firetusen, innen 2 - to - uker fra forkynning av kjennelsen."
Denne avgjørelse er påanket til Agder lagmannsrett av A. Ankemotparten har gjort gjeldende at slutningens punkt 1 ikke kan påankes, men er gjenstand for kjæremål, og videre at saken for denne delens vedkommende må avvises da spørsmålet om verdsettelsen av gatekjøkkenet allerede er rettskraftig avgjort ved skiftetakst, slik skifteretten har lagt til grunn.
Den ankende part har ikke hatt innvendinger mot at angrepet på pkt 1 i slutningen behandles som kjæremål.
Advokat Pettersen er muntlig orientert om dette ved telefon av 9. september 1993. Begge prosessfullmektigene er tilsendt prosesskriftene med frist til 21. september 1993 for å uttale seg.
Advokat Salvesen har i anledning kjæremålet gjort gjeldende at
"Det er riktig som anført av skifteretten at adgangen til overskjønn er oversittet jfr. skjønnsprosessloven A 33.
Spørsmålet er imidlertid om omløpsaktiva i det hele tatt er medtatt i skiftetaktsten av 4. september 1992. Det må m.a.o. tas standpunkt til hva som er rettskraftig avgjort.
Skifteretten kom i sin kjennelse av 6. mai 1993 frem til at det i skiftetaksten, både er tatt hensyn til omløpsaktiva og til anleggsaktiva, jfr. dommen side 6. Om dette er riktig vil det være riktig å avvise spørsmålet om varebeholdningen av gatekjøkkenet. Den ankende part påstår imidlertid at retten her har tatt feil i sin vurdering. Den ankende part påstår at taksten fra 4. september 1992 kun relaterer seg anleggsaktiva. Det foreligger således ingen rettskraftig avgjørelse for så vidt gjelder omløpsaktiva. Dette betyr at adgangen til å reise sak om dette spørsmål ikke er avskåret. Dette betyr at det må kunne holdes skiftetakst for så vidt gjelder omløpsaktiva.
Det betyr også at det må tas hensyn til omløpsaktiva ved skiftet.
Ved vurderingen av hva som er rettskraftig avgjort ved skiftetakst må det tas utgangspunkt i hva som går frem av skiftetaksten, det er m.a.o. skiftetaksten fra 4. september 1992 som må tolkes, jfr. Hov, Rettergang i sivile saker 485.
Under spørsmålet om hva som er rettskraftig avgjort ved skiftetakst av 4. september 1992 ønsker den ankende part å føre takstmannen som vitner. At det er adgang til dette bestrides av den ankemotparten under henvisning til at det ikke er adgang til å føre dommere - fagdommere såvel som legdommere - som vitner. I utgangspunktet er dette korrekt, jfr. Hov, Rettergang i sivile saker, 485 og 387. Disse uttalelser kan imidlertid ikke gjelde adgangen til å føre takstmenn i en skiftetakst som vitner. Dette fordi det ved skiftetakst ikke blir tatt standpunkt til juridiske spørsmål - det er kun en takst det skal tas standpunkt til."
Advokat Pettersen har gjort gjeldende at:
"Skifteretten har fattet en korrekt avgjørelse og gitt en korrekt begrunnelse forsåvidt gjelder spørsmålet om avvisning. Det vises til rettsbok for Lyngdal skifterett av 31. juli 92 hvorav det fremgår at partene ble enige om at næringsvirksomheten/gatekjøkkenet skal utlegges B til skiftetakst.
Det hevdes at skifteretten har gjort en korrekt avgjørelse i saken når kravet om at varebeholdningen på gatekjøkkenet skal medtas som aktivapost på skiftet er avvist. Det er korrekt lovanvendelse å henvise til skifteloven §125 jfr. skjønnsloven §33. Det vises forøvrig til skifterettens avgjørelse."
Lagmannsretten ser saken slik: Det følger av hovedregelen i tvistemålsloven §396 at kjæremål er det riktige rettsmiddel overfor punkt 1 i skifterettens kjennelse. Det vises også til Augdahl, Skifteloven 3. utgave 50 der det fremgår at kjæremål er rettsmiddelet når en tvist avvises fra skifteretten, jf også skifteloven §27 jf §26.
At det er nyttet betegnelsen "anke" kan ikke være til hinder for at realiteten i saken kan behandles som kjæremål når rettsmiddelet også oppfyller vilkårene for kjæremål. Uriktig benevning er en feil som lar seg avhjelpe, jf tvistemålsloven §97.
Det bemerkes at advokat Salvesen etter anmodning fra retten over telefon den 24. august har opplyst at skifterettens kjennelse ble forkynt for den ankende part 14. mai 1993. Ankeerklæringen er mottatt 25. mai 1993 slik at den er inngitt også innen tidsfristen for kjæremål.Han har i prosesskrift av 23. august 1993 akseptert at dette spørsmålet behandles som kjæremål, og har i prosesskrift av 30. august utdypet sitt syn om at omløpsaktiva, dvs varebeholdningen ikke er verdsatt ved skiftetaksten. Advokat Salvesen er videre ved telefon 8.september 1993 kjent med at det derved påløper gebyr da dette blir å betrakte som separat kjæremål.
Angrepet mot punkt 1 i skifterettens kjennelse går ut på at varebeholdningen ikke er medtatt ved skiftetaksten om gatekjøkkenet og at verdsettelse av disse aktiva således ikke er foretatt. Lagmannsretten er enig med skifteretten når det gjelder forståelsen av skiftetaksten. Lagmannsretten viser til mandatet for taksten, hvor det heter at "boets gatekjøkken på X - vurdert som bedrift - skal utlegges B til skiftetakst".
Det fremgår videre av selve taksten at "inventar, løsøre og innredning" i gatekjøkkenet er vurdert, og senere at "det utstyr m.m. som tilhører bedriften" er medtatt. Det er uttrykkelig gitt tilkjenne enkelte poster man ikke har tatt hensyn til ved verdsettelsen. Det gjaldt "finansiering og/ eller låneforhold/gjeld i forbindelse med overtakelse og drift av gatekjøkkenet". Det er ikke uttalelser i dokumentene som tyder på at varebeholdningen ikke er medtatt.
I likhet med skifteretten er lagmannsretten etter dette kommet til at taksten må oppfattes slik at den gjelder alle aktiva som knytter seg til gatekjøkkenet, herunder varebeholdningen. Skiftetaksten er etter det opplyste rettskraftig. Det er derfor en riktig avgjørelse når skifteretten har avvist As påstand om at verdien av varebeholdningen skal medtas blant boets aktiva i tillegg til den verdi for gatekjøkkenet som følger av skiftetaksten.
Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste forsåvidt gjelder slutningens punkt 1. Den øvrige del av saken blir å fremme som vanlig ankesak.
Saksomkostninger er krevet med kr 1500 i anledning kjæremålet. Lagmannsretten finner at den kjærende part bør pålegges å erstatte motpartens kostnader i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §175 jf §180 annet ledd. Bs prosessfullmektig, advokat Pettersen, har opplyst at søknad om fritt rettsråd er til behandling hos fylkesmannen. Kopi av kjennelsen sendes derfor fylkesmannen i Vest-Agder til orientering.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse stadfestes forsåvidt gjelder slutningens punkt 1.
2. B tilkjennes sakskostnader kr 1500 - femtenhundre som blir å betale innen 2 - to - uker.