LA-1993-775
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-28 |
| Publisert: | LA-1993-00775 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Marnar jordskifterett Nr 5-1992 - Agder lagmannsrett LA-1993-00775 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Kari Kløgetvedt, Kurt Kløgetvedt (Prosessfullmektig: H.r.advokat Helge Tofte). Ankemotpart: Peder Vigemyr (Prosessfullmektig: Advokat Olav Andreas Bryge). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann 2. Lagdommer Steinar Thomassen 3. Sorenskriver Ommund Vareberg |
| Lovhenvisninger: | Servituttlova (1968) §2, §9, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Tvisten gjelder rett til bryggeplass i Kjelkevika på Monsøya ved Ny Hellesund i Søgne. Vedkommende brygge ligger på gnr. 21 bnr. 9, som eies av Peder Vigemyr. Han fremmet krav om rettsutgreiing og grensegang ved Marnar jordskifterett for å få fastslått om gnr. 21 bnr. 11, 18 og 22 og eiendommer utskilt fra denne eiendom hadde rett til å bruke brygga. Jordskifteretten avsa 10. juni 1993 dom i tvisten med slik domsslutning:
"1. I forbindelse med gårdsdrift har grn. 21, bnr. 11, 18, 22 og 106 bruksrett til den østligste av bryggene på gnr. 21, bnr. 9 i Kjelkevika, med fortrinnsrett for gnr. 21, bnr. 11, 18 og 22 til å benytte retten framfor gnr. 21, bnr. 106.
2. Gnr. 21, bnr. 74 har ikke rett til båtplass på gnr. 21, bnr. 9 i Kjelkevika.
3. Punktfeste nr. 1 under gnr. 21, bnr. 106 har ikke rett til båtplass på gnr. 21, bnr. 9 i Kjelkevika.
4. En eventuell tomt som skal fradeles gnr. 21, bnr. 22 til Ernst Ovesen har ikke rett til båtplass på gnr. 21, bnr. 9 i Kjelkevika.
5. Partene betaler sine egne omkostninger med saka."
I jordskifterettens rettsbok er videre grensen for brygga og bruksretten etter slutningens pkt. 1 angitt med koordinatpunkter, og to av punktene er avmerket med bolt i stein.
Bruksrettspretendentene er alle i slekt med hverandre. Arnhild Ertzeid eier hovedbruket bnr. 11, 18 og 22. Hovedbruket ble delt ved en avtale av 5. januar 1987. Den ene del beholdt de opprinnelige bruksnumre og tilfalt Are Ertzeid, Arnhild Ertzeids far. Den annen del ble gitt betegnelsen bnr. 106, og tilhører Are Ertzeids tante, Hildur Øvrevik. Det er disse to eiendommer som er gitt en begrenset bruksrett i domsslutningens pkt. 1. Den her omtalte deling av hovedbruket er resultatet av en minnelig ordning av en tvist som oppsto etter at Are Ertzeid arvet bnr. 11, 18 og 22 ved testament fra sin tante, Solveig Ovesen, som satt med eiendommen etter gjensidig testament mellom henne og tidligere avdød ektefelle, Torbjørn Ovesen. Bnr. 74 og punktfeste nr. 1 under bnr. 106, som er omhandlet i domsslutningens pkt. 2 og 3, er to hytteiendommer som ble etablert omkring 1958 og senere formelt tilskjøtet og bortfestet til henholdsvis Rolf og Kurt Kløgetvedt, som er brødre og nevøer av daværende eier av hovedbruket, Torbjørn Ovesen. Rolf Kløgetvedt er død, og hans ektefelle, Kari Kløgetvedt, sitter med bnr. 74 i uskifte. Ernst Ovesen, som er nevnt i domsslutningens pkt. 4, er en fetter av brødrene Kløgetevedt, og ble i den nevnte avtale av 5. januar 1987 gitt rett til å få fradelt en hyttetomt innen 1. januar 1997. Det har ennå ikke lyktes å oppnå nødvendig offentlig samtykke til slik fradeling.
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for jordskifteretten og jordskifterettens begrunnelse for resultatet fremgår av jordskifterettens dom.
Kari Kløgetedt og Kurt Kløgetvedt har påanket jordskifterettens dom til Agder lagmannsrett forsåvidt gjelder domsslutningens pkt. 2 og 3. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 21. og 22. juni 1994. Av de ankende parter møtte Kurt Kløgetvedt og ga forklaring. Videre møtte Kari Kløgetvedts to sønner, Kjetil og Bjørn Kløgetvedt. De avga begge forklaring. Retten mottok videre forklaring fra ankemotparten, Peder Vigemyr og hans mor, Åsta Møll. Det ble fremlagt en del dokumenter, som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning det er av betydning. Lagmannsretten foretok befaring av det omtvistede bryggeområde. Saken står i samme stilling for lagmannsretten som for jordskifteretten.
Kari Kløgetvedt og Kurt Kløgetvedt har i hovedsak begrunnet sin anke slik:
Deres bryggerett er avledet av den rett som bnr. 11 og 22 fra gammelt av har til en brygge i Kjelkevika. Ved etableringen av deres hytteiendommer ga Torbjørn Ovesen rett til å bruke hovedbrukets brygge. Jordskifteretten tar feil når den er kommet til at hytteeiendommene først ble gitt slik rett ved avtalen av 1987.
Hovedbrukets bryggerett var ikke begrenset til landbruksformål, og en anvendelse av bryggen til ferie- og rekreasjonsøyemed ligger innenfor de rammer som følger av servituttloven §2 annet ledd. En deling av bryggeretten slik at også de utskilte hytteeiendommer blir tillagt andeler av denne, er ikke i strid med servituttloven §9 annet ledds 1. punktum. For Vigemyrs eiendom kan den beskjedne bruk som utøves av de ankende parter ikke på noen måte anses å overskride det man må avfinne seg med i skjærgården etter nåtidens forhold.
Det kan ikke ikke legges vekt på uttalelser fra de ankende parter side som tilsynelatede gir uttrykk for at de har bare en begrenset rett. Slike uttalelser må ses på bakgrunn av den strid som var oppstått innen familien etter at det var blitt kjent at Are Ertzeid var tiltestamentert hovedbruket, og som en reaksjon mot at det i den nevnte avtale fra 1987 og over hodene på brødrene Kløgetvedt var inntatt klausuler om at de var gitt rett til båtplass i Kjelkevika, om utbygging av havna for å dekke behovet for alle og om at det skulle betales vederlag for rettighetene. Henvendelsene til ektefellene Møll (Peder Vigemyrs foreldre), som brødrene den gang hadde det beste forhold til, skjedde for å beskytte både egne og Mølls interesser.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Til gnr. 21 bnr. 74 og punktfeste nr. 1 under gnr. 21 bnr. 106 i Søgne hører rett til båtplass i Kjelkevika under gnr. 21 bnr. 9 i Søgne.
2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."
Peder Vigemyrs anførsler kan sammenfattes slik:
Den bryggerett som tillå hovedbruket bnr. 11 og 22 var avgrenset til å gjelde jordbruksformål, slik jordskifteretten er blitt stående ved i forhold til pkt. 1 i sin domsslutning.Allerede av den grunn måtte Torbjørn Ovesen være avskåret fra å overføre bryggerett til utskilte fritidseiendommer.
Selv om retten ikke skulle være formålsbestemt som nevnt, må en oppdeling og videre overføring til fritidseiendommer være avskåret fordi dette ville falle utenfor de rammer som godtas etter servituttloven §2 annet ledd og §9 annet ledd 1. punktum. En økning av antall bruksberettigede etter en bryggerett medfører en innskrenkning i eller hinder for grunneierens egen rådighet over området. I et tilfelle som det foreliggende må bruksrettspretendentene henvises til å bruke ekspropriasjonsinstituttet for å oppnå sine mål.
Det bestrides forøvrig at det fra eieren av bnr. 11, 18 og 22 ble gitt noe bindende tilsagn om delaktighet i hovedbrukets bryggerett i Kjelkevika den gang hytteeiendommene ble etablert. Bestemmelser om dette er ikke inntatt i skjøte ogfestekontrakt. Det bemerkes i denne forbindelse at en annenhytteeiendom, som ble utskilt fra bnr. 11, 18 og 22 - bnr.80 - ble tillagt båtplass først 13 år etter utskillelsen i 1962. I brev fra Rolf Kløgetvedt til Åsta og Nils M. Møll i januar 1988 heter det at både han og broren Kurt var klar over at de bare hadde en midlertidig brukstillatelse som de kunne bli fratatt når som helst. Rolf og Kurt Kløgetvedt ble gitt bryggerett i avtalen fra 1987, hvilket indikerer at de ikke hadde slik rett fra tidligere. Fra Kløgetvedts side ble Vigemyr, kort tid etter at sistnevnte ble tilskjøtet bnr. 9 i 1974, forespurt om fortsatt bruk av brygga, og i 1984 ba de hans far om tillatelse til å utbedre brygga. Den slags henvendelser hadde vært unødvendige dersom man på Kløgetevedts side mente å ha en regulær bryggerett.
Vigemyr har nedlagt slik påstand:
"1. Marnar jordskifteretts dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Peder Vigemyr tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er under tvil kommet til et annet resultat enn jordskifteretten. Tvilen knytter seg til uttalelsen i brev 14. januar 1988 fra Rolf Kløgetvedt til Åsta og Nils M. Møll om at han og broren hele tiden har vært klar over at de hadde en midlertidig tillatelse som kunne bli fratatt dem når som helst. Det var denne og andre uttalelser i samme retning som ga støtet til den foreliggende tvist. Forøvrig finner lagmannsretten at omstendighetene i saken tilsier at det til bnr. 11, 18 og 22 var knyttet en bryggerett som rettighetshaveren kunne dele med de to utskilte hytteeiendommer, og at hytteeiendommene faktisk ble tillagt bryggerett på denne måten.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å anta at hovedbrukets bryggerett var begrenset til landbruksformål, slik Vigemyr hevder og slik jordskifteretten har lagt til grunn når den gjelder pkt. 1 i jordskifterettens domsslutning. Det er ikke fremlagt skriftlig dokumentasjon med tilknytning til stiftelsen av bryggeretten. Av et skjøte for bnr. 11 og 22 fra 1903 fremgår det at det til disse bruksnumre hørte en veirett fra sjøen over bnr. 9. I en overenskomst fra 1956 mellom de daværende eiere av bnr. 9 på den ene side og bnr.11 og 22 på den annen side heter det at bnr. 11 og 22 har en gammel bruksrett til en steinbrygge på bnr. 9. Ved overenskomsten ble denne retten flyttet til en annen steinbrygge, hvilket visstnok innebar en stadfestelse av en ordning som hadde vært praktisert i flere årtier. I overenskomsten er det ikke nevnt at bruksretten var formålsbestemt. I 1956 var forøvrig jordbruksdriften på bnr. 11, 18 og 22 opphørt, og dette taler imot at den overenskomst som da ble opprettet varment å regulere en landbruksbestemt rettighet. Riktignok er det så at bryggeretten opprinnelig kan ha vært anvendt hovedsaklig som et ledd i den landbruksmessige utnyttelse av bnr. 11 og 22, således til å frakte gjødsel til dyrkede arealer og til å bringe ut avling og ved, slik som forklart under hovedforhandlingen. Den faktiske bruk i tidligere tider kan imidlertid ikke være avgjørende for den rettslige avgrensning av retten og til hinder for at bryggen i dag kan brukes til andre og mer aktuelle formål, således i forbindelse med hytte- og fritidseiendommer, som nå representerer den dominerende utnyttelse i et skjærgårdsområde som Ny Hellesund. Det vises i denne forbindelse til servituttloven §2 annet ledd hvoretter det ved bedømmelsen av om bruksutøvelsen er urimelig og derved i strid med paragrafens første ledd, skal legges vekt på hva som er i samsvar med "tida og tilhøva".
Lagmannsretten kan heller ikke finne noe rettslig til hinder for at eieren av hovedbruket bnr. 11, 18 og 22 kunne gi de to aktuelle hytteeiendommer del i den bryggerett som ligger til hovedbruket, dersom dette ikke fører til slike ulemper for den tjenende eiendom at eieren av denne har et berettiget krav på å motsette seg en slik utvidelse av kretsen av bruksberettigede. Etter lagmannsrettens oppfatning ligger bruksutnyttelsen idag klart innenfor de rammer som må aksepteres. Bryggen er riktignok synbar fra bebyggelsen på bnr. 9, menligger i relativt god avstand fra denne - omkring 60-70 meter - og inntil en nå gjengrodd vei som ble anlagt antagelig i 1911-12 til bruk for almenheten. Hver av hytteeiendommene har en åpen båt av mindre type liggende ved bryggen. Bryggen brukes ikke av andre, heller ikke av hovedbruket som har sin båtadkomst ved en brygge ved bebyggelsen på motsatt side av øya.
Rolf og Kurt Kløgetvedt kom i brev til ektefellene Møll i 1987 og 1988 med uttalelser om bryggerettens innhold som er påberopt fra Vigemyrs side. Dette gjelder særlig en uttalelse fra Rolf Kløgetvedts side om at han og broren var klar over at det dreiet seg om en midlertidig tillatelse som når som helst kunne trekkes tilbake. Slike uttalelser kan reise adskillig tvil om Torbjørn Ovesen i sin tid ga brødrene Kløgetvedt del i hovedbrukets bryggerett. Uttalelser som den refererte må imidlertid ses på bakgrunn av i hvilken sammenheng de ble gitt. Som nevnt i de ankende parters anførsler, var brødrene Kløgetvedt da i et motsetningsforhold til Are Ertzeid og reagerte på at deres bryggerett ble forsøkt regulert i avtalen av 1987 mellom Ertzeid og Hildur Øvrevik. Formålet med henvendelsene til Mølls var åpenbart å alliere seg med eieren av bnr. 9 mot Ertzeid og Øvrevik, og i den forbindelse mest mulig søke å redusere de rettigheter Ertzeid og Øvrevik mente å ha i Kjelkevika. Det er altså bryggeretten som tilligger hovedbruket uttalelsene i første rekke er myntet på og ikke primært innholdet i hytteeiendommenes rettigheter. Uttalelsen kan således ikke tas til inntekt for at hytteeiendommene i forhold til bnr. 9 skulle ha en svakere stilling enn bnr. 11 og 22. Det tilføyes at Kløgetvedtbrødrene da de kom med sine uttalelser ikke kjente til overenskomsten fra 1956 der det tydelig fremgår at hovedbruket har en rettsbeskyttet bryggerett. Forsåvidt hviler deres uttalelser på mangelfullt kjennskap til de rettslige forhold.
Heller ikke de øvrige omstendigheter som Vigemyr har anført mot at Torbjørn Ovesen ga de utskilte hytteeiendommer del i bryggeretten, kan føre frem. Det fremheves i denne sammenheng at begge eiendommer brukte brygga i omkring 30 år før det ble reist innsigelser mot bruken fra den tjenende eiendoms side. Det vises videre til at det er tale om fritidseiendommer på en øy, og at båtplass for en hytte med en slik beliggenhet fremtrer som en nødvendighet. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at det har formodningen for seg at de to aktuelle eiendommer allerede fra de var etablert, ble tilsagt en regulær båt- og bryggeplass.
Anken har ført frem, og spørsmålet om saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten reguleres av tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172. Saken har frembudt adskillig tvil på grunn av de uttalelser som i 1987 og 1988 ble avgitt fra de ankende parters side, og lagmannsretten finner etter dette at hver av partene bør bære sine omkostninger for begge instanser i samsvar med unntaksbestemmelsen i §172 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Til gnr. 21 bnr. 74 og punktfeste nr. 1 under gnr. 21 bnr.106 i Søgne hører rett til båtplass ved og bruk av den steinbrygge i Kjelkevika på gnr. 21 bnr. 9 i Søgne som er innmålt av jordskifteretten slik det fremgår av jordskifterettens rettsbok og vedlegg til denne.
Erstatning for saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten idømmes ikke.