LA-1993-804
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-10 |
| Publisert: | LA-1993-00804 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr.: 92-2157 - Agder lagmannsrett LA-1993-00804. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Magnar Pedersen) mot A (Forsvarer: Adv. Morten Wexels). |
| Forfatter: | Lagdommer John Årseth, formann, kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §418, §422, Havneloven (1984) §28, §6, Sjøloven (1893) §370, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom 26. februar 1993 ble A domfelt for overtredelse av straffeloven §239 annet straffalternativ, §422 annet ledd, §418 første ledd nr. 1 og 3, jfr. annet ledd, jfr. sjøveisregel nr. 2 og nr. 6, og av havneloven §6 jfr. §28 første ledd pkt. d, jfr. havnereglementet for Porsgrunn havnedistrikt. Straffen ble satt til fengsel i 2 år. Etter begjæring fra domfelte har Høyesteretts kjæremålsutvalg 30. mars 1993 samtykket i fornyet behandling av saken ved lagmannsretten.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har deretter, 23. april 1993, satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §239, annet straffalternativ, for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død, og de foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, ved at han lørdag 25. juli 1992 ca kl. 22.30, som fører av Marshan 21 fots fritidsbåt H - - - med 200 hk. utenbordsmotor nordover elven ved broen i Porsgrunn, ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom, idet han i beruset tilstand holdt en uforsvarlig høy hastighet, slik at han mistet herredømmet over båten og kjørte inn i en lysbøye, med den følge at en av de tre passasjerene ombord, B, ble så sterkt skadet at han døde på sykehus 20. august 1992.
II. Straffeloven §422 annet ledd, for om fører av skip forsettlig eller uaktsomt å ha beruset seg under tjenesten eller når denne forestod, ved at han til tid og på strekning som nevnt under post I, og efter å ha drukket øl og vin, første den der omhandlede båt mens han var beruset av alkohol, idet blodprøve tatt av ham samme kveld kl. 23.40 viste at han da hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,63 promille i minsteverdi.
III. Straffeloven §418 første ledd nr. 1 og 3., jfr. annet ledd, for forsetlig eller uaktsomt å ha overtrådt forskrift gitt i medhold av sjøfartsloven §370 nr. 1-2 og/eller under navigeringen handlet slik at fartøyet voldte eller ble utsatt for fare eller skade, og det foreligger skjerpende forhold, jfr. sjøveisregel nr. 2, hvorefter intet i disse reglene skal frita noe fartøy eller fører for følgene av en hvilkende som helst forsømmelse fra å følge disse reglene, eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler om almindelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi, jfr. sjøveisregel nr. 6, hvorefter et fartøy alltid skal gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt, og kan stoppes på en distanse som passer til de rådene omstendigheter og forhold, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I og II og som fører av den der omhandlede båt, forholdt seg som der beskrevet, og med de følger som der nevnt. IV.
Havneloven av 8. juni 1984 nr. 51, §6, jfr. §28, første ledd pkt. d), hvorefter den straffes som overtrer vedtak efter kapitel II, jfr. Havnereglement for Porsgrunn havnedistrikt, vedtatt av Porsgrunn havnestyre 3. januar 1935 og stadfestet ved Havnedirektørens skrivelse av 8. januar 1935, med ikrafttredelse 15. januar 1935, hvorefter det er bestemt at innenfor Torsberg Fyr og videre oppover elven skal maskindrevne fartøyer gå med sakte fart, dog ikke over 6 nautiske mil (knop) i timen, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, førte den der omhandlede båt med en hastighet av minst 25-30 knop, til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet var 6 knop."
Tiltalebeslutningen er her gjengitt slik den lyder etter et par mindre vesentlige rettelser gjort av aktor under hovedforhandlingen.
Det er i tiltalen tatt forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede i saken.
Tiltalte er født xx.xx.1960. Han bor i - - -veien 16, X, er ugift, men har samboer, har ingen å forsørge. Han er vaktmester og har oppgitt sin inntekt til brutto ca kr 170000,- pr. år, og ingen formue. Etter vanlig 9-årig grunnskole gikk han i 1977-78 1-årig yrkesskole, maskin- og mekanikerlinjen. Senere har han arbeidet som billakkerer, som snekker, og i de siste årene som vaktmester. Han er ikke tidligere straffedømt, men er i tidsrommet 1979-1984 botlagt 6 ganger for forskjellige veitrafikkforseelser.
Fornyet behandling ble holdt i Skien 8. - 10. november 1993. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalens punkt I, II og III, men skyldig etter punkt IV. Underdirektør Johan Sakshaug, Statens Rettstoksikologiske Institutt ga forklaring som oppnevnt sakkyndig. Dessuten ble avhørt 12 vitner, og retten foretok befaring til ulykkesstedet.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten følgende til grunn:
Lørdag 25. juli 1992 dro tiltalte ut på en båttur sammen med kameratene C og D. Turen var avtalt på forhånd og startet ved 14-tiden. Tiltalte disponerte en lånt båt, en Marshan 21 som hadde påmontert en 200 hk 6-sylindret Mercury bensin påhengsmotor. Båten hadde 4 sitteplasser, og var utstyrt med hydraulisk fjernstyrt tiltmekanisme for motoren, og med håndgear og fotgass. Tiltalte har opplyst at båtens maksimumsfart tidligere var målt til ca 60 knop. Tiltalte var fortrolig med båten fra tidligere bruk av den. Han var også forøvrig, som tidligere båteier, fortrolig med raske båter. Han var alene i båten fra, men tok etter avtale de to andre med fra Porsgrunn. Disse to hadde begge med en del pilsnerøl i båten. Det er imidlertid noe uklart hvor mye det var. C har opplyst at han hadde med 12-15 halvflasker. D har forklart at han hadde med seg en 6-pakning øl, mens C og tiltalte har ment at D hadde med 2 slike 6-pakninger. De var først innom Langesund og fylte bensin, og deretter gikk turen mot Kragerø. Underveis stoppet de og så på en seilerregatta, og dro deretter til Kragerø. Det ble drukket øl underveis, også av tiltalte. I Kragerø kom de i kontakt med 8-10 andre ungdommer som holdt til i en større båt, en Cobra 35. En av disse var B. Det ble til at alle gikk ombord i Cobraen og med denne dro de ut på fjorden. Ombord i Cobraen ble det drukket både øl, vin og brennevin. Tiltalte drakk noe øl og smakte også på noe vin. Etter en tid dro de alle tilbake til Kragerø, og var der innom Lanternen, hvor det også ble drukket noe øl. Ca. kl. 2100 bestemte tiltalte og hans to kamerater seg for å dra tilbake til Porsgrunn. B ønsket å være med dem i båten. Han ble advart mot dette av sin venn E, som også var fører av nevnte Cobra. E har forklart at han prøvde å hindre B i å bli med, bl.a. fordi han anså såvel tiltalte som hans to kamerater som uskikket til å føre motorbåt på grunn av deres beruselse. B ble imidlertid med i båten på turen tilbake til Porsgrunn, og med tiltalte som båtfører. De kjørte opp mot båtens maksimumsfart i åpent farvann. Etter et kort opphold i Brevik, hvor de kjørte inn i bryggen, fortsatte de i stor fart innover Frierfjorden. Det legges til grunn at hastigheten ble nedsatt noe før båten passerte broen. Fra Torsberg lykt og oppover elva er maksimal lovlig fart 6 knop i timen. Tiltalte har antatt at han på strekningen holdt minst 25-30 knop, med henvisning til at han pleide å kjøre med slik fart. Et båtvant vitne som observerte båten fra kaien utenfor Down-Town i Porsgrunn har karakterisert hastigheten som sinnsykt fort, som galskap, og har anslått båtens hastighet til ihvertfall 55-60 knop. Også et annet vitne, som bor ved elva rett inn for ulykkesstedet og som så båten komme oppover elva, har karakterisert farten som uansvarlig høy. Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at båtens fart fra Porsgrunnsbroen og opp elveløpet til ulykkesstedet har vært minst 30 knop.
Tiltalte fikk ved ulykken noen skader i ansiktet og har forklart at han ikke husker noe av det som hendte på tilbaketuren fra de dro fra Langesund og til han befant seg på sykehuset. Om dette er en følge av en bevisst psykologisk fortrengning av den fatale hendelsen, eller en følge av nevnte skade, eller av andre grunner, finner lagmannsretten unødvendig å ta standpunkt til.
Det ble tatt blodprøve av tiltalte kl. 2340 på ulykkesdagen. Ved den kliniske undersøkelsen ble han funnet å være ved full bevissthet, og orientert for tid og sted,og ble betegnet som lett alkoholpåvirket. Analyseresultatet av blodprøven viste at han ved prøvetakningen hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,63 promille i minsteverdi. Tiltalte har gitt noe vekslende forklaringer om sitt alkoholinntak på ulykkesdagen, varierende fra 3-4 til 6-7 halvflasker øl. Den oppnevnt sakkyndige, underdirektør Johan Sakshaug ved Statens Rettstoksikologiske Institutt, har i sin uttalelse 16. november 1992, med supplerende uttalelse under hovedforhandlingen, funnet at et oppgitt ølkvantum på 6 halvflasker er en god del for lite i forhold til analyseresultatet. Under forutsetning av at tiltaltes alkoholinntak har skjedd i tiden 1700 - 2100, og at han i tillegg til de nevnte 6 flaskene har drukket ytterligere 3-4 halvflasker pils like før den siste båtturen begynte fra Kragerø, har den sakkyndige antatt at tiltalte kl. 2230 hadde en forholdsvis raskt stigende alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,2 promille eller mer. Under forutsetning av at tiltalte drakk alkohol frem til kl. 2215, og at dette siste inntaket også anslås til 3-4 halvflasker, er det antatt som overveiende sannsynlig at tiltalte kl. 2230 hadde en svært raskt stigende alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,8 promille eller mer.
Som nevnt er det ikke gitt presise forklaringer om tiltaltes alkoholinntak. Lagmannsretten viser til at det var en god del øl i båten da de la ut på turen, og at det også var ikke lite drikkevarer av forskjellig slag ombord i den forannevnte Cobraen. Tiltalte har opplyst at han på Lanternen i Kragerø, en kort tid før tilbaketuren, drakk en halvliter øl. Det foreligger ikke opplysninger som gir grunn til å anta at tiltalte har drukket noe på tilbaketuren under det korte oppholdet i Brevik. Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte har inntatt det alt vesentlige av sitt alkoholkonsum mens de var ute i fjorden, og under båtturen i Cobraen. Det vises i denne forbindelsen til vitneforklaring om de ombordværendes tilstand da de dro fra Kragerø, og andre vitners karakteristikk av dem da de kom til Brevik. Lagmannsretten finner således ikke å kunne bygge på en slik forutsetning som ligger til grunn for den sakkyndiges forannevnte konklusjoner. Lagmannsretten finner det godtgjort at tiltaltes alkoholkonsentrasjon i blodet ihvertfall ikke har vært stigende på ulykkestidspunktet.
Lagmannsretten finner det bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte har handlet slik som beskrevet i tiltalen, at han har vært klar over hva han gjorde, og at han måtte forutsette at det kunne skje en alvorlig ulykke. Han har godt kjent i farvannet, var klar over faremomentene ved trafikk på elva, og visst om den gjeldende fartsbegrensningen på strekningen. Han har i beruset tilstand tatt en sjangse og har således handlet bevisst uaktsomt. Kjøringen må betegnes som uvettig og nærmest hasardiøs. Båten må betegnes som en "fartsmaskin" og med betydelig skadepotensiale. Føring av en slik båt og med fart som nevnt foran krever full konsentrasjon. Elveløpet er relativt smalt, og tiltalte måtte være forberedt på både møtende og kryssende trafikk i elva, særlig på en sen sommerkveld som i dette tilfellet. Elveløpet er innfartsveien til Telemarkskanalene. Det er stedvis sterk overflatestrøm i elva og han passerte Porsgrunnsbroa som er en pilarbro med smale passasjer. Tiltalte var beruset, med nedsatt kritisk evne. Med henvisning til dette legges til grunn at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Lagmannsretten finner således at tiltalte må bli å dømme for overtredelse av straffeloven §239 annet straffalternativ, i samsvar med tiltalens punkt I, idet det finnes bevist utenfor rimelig tvil at han har handlet slik som beskrevet i tiltalepunktet. Det er årsakssamenheng mellom kjøringen og dødsfølgen.
Forholdet rammes også av straffeloven §422 annet ledd, idet det med henvisning til det som er nevnt foran finnes bevist at han forsettlig har beruset seg før han førte den omhandlede båten på strekningen som beskrevet under tiltalepunkt I og var beruset på ulykkestidspunktet. Lagmannsretten legger til grunn at alkoholkonsentrasjonen i blodet under nevnte kjøring og på ulykkestidspunktet har vært ca 1,6 promille, jfr. foran. Med henvisning til dette og til omstendighetene forøvrig slik disse er beskrevet foran, finner lagmannsretten at han under kjøringen som nevnt under tiltalepunkt I var beruset i slik forstand som straffeloven §422 annet ledd forutsetter.
Han blir dessuten å dømme i samsvar med tiltalepunktene III og IV, idet retten finner at bestemmelsene i disse tiltalepunktene kan anvendes i konkurrens. Etter lagmannsrettens oppfatning er bestemmelsene i punkt III generelle aktsomhetsbestemmelser som gjelder for ethvert farvann, herunder fartsregler, mens bestemmelsene i punkt IV er en ren hastighetsbestemmelse som gjelder for et bestemt farvann. Bestemmelsene verner således noe ulike interesser.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon overfor slik hensynsløs båtkjøring som i dette tifellet, og foretatt under beruselse. Det bemerkes også at tiltalte er en godt voksen person som en burde forvente en betydelig større forståelse hos for de alminnelige krav til aktsomhet som må stilles til båtførere. I formildende retning er det ikke noe spesielt å anføre, bortsett fra at den tragiske hendelsen synes å ha gått sterkt inn på ham. Tiltalte er tidligere ikke straffedømt.
Aktor har nedlagt påstand om en straff av fengsel i 2 år. Lagmannsretten har vurdert om ikke straffen burde settes noe høyere, men er etter en samlet vurdering av de relevante momentene kommet til at straffen ikke bør settes høyere enn påstått. Straffen fastsettes således til 2 års fengsel. Det er ikke oppgitt noe om utholdt varetekt i anledning saken. Straffeloven §62 første ledd er anvendt ved straffutmålingen. I forhold til tiltalepunktene III og IV er dessuten samme lovs §63 annet ledd anvendt.
Det er ikke nedlagt påstand om erstatning slik det ble tatt forbehold om i tiltalen.
Det er heller ikke nedlagt påstand om idømmelse av saksomkostninger. Lagmannsretten finner imidlertid at tiltalte bør idømmes saksomkostninger, jfr. straffeprosessloven §436 og §437. Beløpet fastsettes til kr 5000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 annet straffalternativ, av straffeloven §422 annet ledd, av straffeloven §418 første ledd nr. 1 og 3, jfr. annet ledd, jfr. sjøveisregel nr. 2 og nr. 6, og av havneloven §6 jfr. §28 første ledd pkt d) jfr. havnereglementet for Porsgrunn havnedistrikt, vedtatt 3. januar 1935 og stadfestet 8. januar 1935 - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 2 -to- år.
2. Han dømmes til å betale saksomkostninger til statskassen med kr 5000,- -kronerfemtusen-.