LA-1993-813

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-11-01
Publisert:	LA-1993-00813
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00813.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (aktor: Statsadvokat Per Halsbog mot A (forsvarer: Advokat Morten Kjensli).
Forfatter:	1. Lagdommer Åse Berg,formann. 2. Eks.ord.lagdommer Hans Jacob Hallvang med meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §418, Sjøloven (1893) §370, Straffeprosessloven (1981) §436, §437

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 20. april 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:

"Straffeloven §418 første ledd nr. 1 og 3. for uaktsomt å ha overtrådt sjøveisreglene og for under navigering å ha handlet slik at fartøyet ble voldt eller utsatt for fare eller skade, jfr. sjøfartsloven §370 nr. 1, jfr. de internasjonale sjøveisregler fastsatt 1. desember 1975, regel 2, bestemmelsen om at intet i disse regler skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgende av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi, ved at han fredag 1. mai 1992 ca kl. mars 30 som ansvarshavende fører av havseileren - - - på 36 fot og med 3 mann ombord, utenfor Ferder fyr på veg mot Oslo, av uaktsomhet unnlot å sørge for at det ble tatt korrekt posisjon som værforholdene tilsa for derved å sikre seg riktig kurs, med den følge at båten kom ut av kurs, på vestsiden av Ferder fyr, og at han etter passeringen av fyret ikke hadde kontroll med posisjonen, noe som førte til at båten kom inn mot Hjerteskjærbrottene og B ble skyllet overbord av en brottsjø og omkom, og videre at han som fører og ansvarlig under de rådende forhold ikke sørget for at samtlige ombord tok på seg redningsvester slik alminnelig sjømannsskikk ville tilsi."

Tiltalebeslutningen er gjengitt slik den ble etter at aktor foretok enkelte rettelser under hovedforhandlingen.

Ved Tønsberg byretts dom av 25. januar 1993 ble tiltalte domfelt for det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen til en ubetinget bot av kr 10000, subsidiært 10 dager fengsel, samt ilagt saksomkostninger med kr 5000.

Domfelte begjærte fornyet behandling av saken ved Agder lagmannsrett, subsidiært påanket han dommen på grunn av rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 26. mars 1993 å tillate lagmannsrettsbehandling.

Tiltalte, som er født februar 1956, er disponent og har en inntekt på kr 200000 pr. år. Hans formue utgjør kr 300000. Han er skilt og har to barn å forsørge. Utover gymnas har han ingen utdannelse. Han er tidligere ikke straffedømt.

Hva angår de faktiske forhold som retten legger til grunn med hensyn til tiltaltes erfaring som seiler, planleggingen og formålet med turen samt hendelsesforløpet inntil tiltalte og hans to kamerater vendte turen hjemover ca 20 nautiske mil utenfor Ferder, vises til byrettens dom der det heter:

"De faktiske forhold som legges til grunn:

Tiltalte har ikke båtførerprøve eller annen navigatør utdannelse. Han har imidleritd drevet med jolleseiling fra han var 11-12 år. Han leide seg båt fra sommersesongen 1984 frem til kjøpet av egen båt i 1988.

Båten var en Forgus 36 fot som ble kjøpt ny i nevnte år.

Tiltalte har vært mannskap på 5,5 meter seilbåt og også litt på 6 meter.

Tiltalte hadde før han kjøpte båten vært mannskap på 5,5 meter og også litt på 6 meter båt.

Han har seilt ca 5000 nautiske mil med en havkrysser.

Tiltalte eide båten sammen med C. Både når tiltalte har leid båt og på den nåværende båt var det alltid han som har vært skipsfører.

Båten er utstyrt med rulle-genova på 45 kvm og et storseil på 30 kvm. Seilnummer er N- - - - -. Båten er videre utstyrt med 28 hk Volvo Penta samt med VHF (very high frequency), og kjennesignal er LA- - - - -. Båten er også utstyrt med en AP-navigator som fungerer og vanlig logg. Videre har båten også mobiltelefon ombord med ekstra antenne for forsterkelse av signaler. Det er videre i båten full kartreferanse, som er plastemballerte og i meget god stand. Kartene befant seg i båten, men under den aktuelle turen ble det ikke markert noe på selve kartet. Det er ikke radar ombord.

Tiltalte hadde selv klargjort båten før denne turen, og blant annet sørget for at det lå tre vanlige seilervester ombord. Av redningsutstyr ombord ellers var det bak på hekken hesteskoredningsbøye. Tiltalte hadde også sørget for å seile en prøvetur to dager før den 30. april, for å forsikre seg om at alt fungerte.

Videre hadde tiltale avtalt med en annen kamerat - som selv har båt - om å reise sammen til Skagen, men det var ikke avtalt å seile samtidig.

Tiltalte hadde også på forhånd sjekket værmeldingen om kvelden den 29. april. Varselet var 12 sekundmeter sydlig.

Turen startet i Oslo den 30. april 1992 klokken 11.00.

Det var planlagt å ha ca en dags opphold i land i Skagen for så å seile tilbake igjen. Med ombord var i tillegg til tiltalte hans kamerater, D og den omkmne B. Ut fra Oslo gikk de med motor og gjorde ca 6-7 knop. Drivstofftanken er på ca 120 - 130 liter. Det vil si at de kan kjøre noe over 20 timer på denne.

Turen gikk inn Tjømeleia. De ringte også om morgenen, og på vei utover ca klokken 18.00 til Tjøme radio og Rygge for å få bekreftet værutviklingen. Det ble da opplyst at vindstyrken var ca 10 - 15 sekundmeter ved Færder. Vindretningen var syd/sydvestlig og dreiende.

Tiltalte anså ikke dette som mye vind i forhold til båt, utstyr og erfaring.

Ca. klokken 21.30 ble seilene heist ved Burø øst av Tjøme. På vei utover ble båten styrt via en motorisert selvstyrer. Samtlige ombord satt i cockpiten og samtlige styrte via autopiloten. Når de satte seil, satte de et rev i storseilet i tillegg til full genova.

Vindretningen var da sydvestlig og tiltalte antar at det blåste 7 - 8 sekundmeter. Tiltalte hadde ingen betenkligheter med å sette seil og fortsette utover.

Kursen ble satt mot Torbjørnskjær hvor de gjorde et slag ca klokken 00.30. Ut til rett etter slaget var det D som styrte båten. Ca. klokken 01.00 overtok tiltalte roret, og D gikk ned for å legge seg. På veien ut til og med slaget antar tiltalte at vinden økte på med en hastighet til 10 - 11 sekundmeter i snitt. Hele veien utover til slaget, og etter dette, satt B under kalesjen oppe i cockpiten.

Etter slaget satte de kurs ca 240 grader nedover til posisjon 58 grader 46 minutter nord, 10 grader 9 minutter øst. Denne posisjonen ble notert av avdøde.

Klokkeslettet for posisjonen var 03.30. Tiltalte vurderte på dette tidspunkt å snu på grunn av at de ville bruke for lang tid til Skagen. Denne vurdering ble således ikke gjort på grunn av været. Beslutningen ble tatt i samråd med B og D, som var blitt vekket av sikkerhetsmessige grunner og som kom opp på dekk. Vindstyrken var da ca 15 sekundmeter da de snudde og det duskregnet. Den nye kursen ble lagt mot en posisjon av ca 2 nautiske mil øst av Færder fyr."

I tillegg til det utstyr som er nevnt ovenfor, bemerkes at båten også var utstyrt med kompass.

Fra snupunktet til Færder brukte de ca tre timer. Det var hele tiden tiltalte som sto til rors, mens D tok seg av navigeringen. Både D og B oppholdt seg i cockpiten under kalesjen. Så lenge de fulgte kursen øst for Færder, var navigatoren i bruk. På grunn av vindforholdene viste det seg etter hvert å bli vanskelig å holde den opptrukne kurs, idet vinden hele tiden presset båten mot vest. Etter et par timer bestemte de seg derfor for å endre kursen og valgte å seile leden vest for Færder. Tiltalte bad om farvannsbeskrivelse, og D opplyste at han kunne seile midt i leden. Tiltalte så også selv på kartet. De brukte nå ikke lenger navigatoren.

Helt siden de snudde, hadde de sett lysblinkene fra Færder fyr. Etter en stund - det var da begynt å lysne - så tiltalte også selve fyret og de andre bygningene på øya. Rett forut så han også Store-Færder og de andre øyene som ligger like ved denne. Til tross for denne observasjonen, og som må antas å ha fått ham til å skjønne at han var kommet altfor langt øst i leden, unnlot han å legge om kursen i vestlig retning, og seilte i stedet videre i nordlig retning slik at båten 7-8 minutter etter å ha passert Færder kom inn mot Hjerteskjærbrottene, der ulykken skjedde.

Retten finner at tiltalte er sterkt er å bebreide at han ikke tidligere endret kurs. Farvannet var ukjent for både tiltalte og de to andre, og vær- og seilforholdene var vanskelige. Tiltalte burde på denne bakgrunn ha vært spesielt påpasselig med å følge opp Ds tidligere anvisning om å følge midtleden da han så at de befant seg så nær land. Retten bebreider ikke tiltalte at han tidligere under seilturen baserte seg på Ds anvisninger når det gjaldt navigeringen, men situasjonen blir en annen når han selv ser at de er kommet ut av kurs. Han kan da ikke fraskrive seg ansvaret ved å henvise til at han ikke fikk beskjed av D om å endre kurs. Retten finner på denne bakgrunn at tiltalte ikke opptrådte så aktpågivende som situasjonen krevde, og finner at det er grunnlag for å konstatere strafferettslig uaktsomhet fra tiltaltes side. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §418 første ledd nr. 3.

Retten finner det unødvendig å ta stilling til spørsmålet om forholdet også rammes av sjøveisreglene §2, som aktor mener også er overtrådt. Det er for det første usikkert om sjøveisreglene overhodet gjelder når det ikke er tale om sammenstøt mellom fartøyer, og for det andre antas nevnte bestemmelse i nærværende sak kun å få noen praktisk betydning for spørsmålet om det også var uaktsomt av tiltalte ikke å sørge for at samtlige ombord tok på seg redningsvester. Retten er imidlertid av den oppfatning at tiltalte ikke kan bebreides for dette. Retten har i den forbindelse lagt avgjørende vekt på at tiltalte hadde lagt frem tre seilervester og at de andre var gjort oppmerksom på hvor de lå. Ettersom det her er tale om voksne personer som alle var vant til å seile, og også hadde seilt mye sammen, er retten av den oppfatning at tiltalte måtte kunne overlate til den enkelte å avgjøre om vest skulle benyttes.

Retten finner at straffen passende kan settes til en bot på kr 5000, subsidiært 5 dager fengsel. Ved straffutmålingen er det intet spesielt å anføre, hverken i skjerpende eller formildende retning.

Retten finner at tiltalte bør dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 5000, jfr. straffeprosessloven §436 første ledd, jfr. §437 siste ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §418 første ledd nr. 3 til å betale en bot til statskassen stor 5000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige med 5000 - femtusen - kroner.