LA-1993-822
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-04 |
| Publisert: | LA-1993-00822 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00822. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: statsadvokat Gunnar S. Andreassen) mot A (Forsvarer: advokat Pål Eide, Grimstad). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Ekstraord. lagdommer Bjørn A. Paulson 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Anne Kristine Andreassen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §129, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §229, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §5, §6 |
År 1994 den 2. februar ble rett holdt i Jurysalen i Posthusgården i Arendal i Aust-Agder lagsogn.
År 1994 den 3. og 4. februar fortsatte forhandlingene.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Agder har den 18. oktober 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter straffeloven §229, 3. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å skade en annen på legeme eller helbred, eller hensette noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, og legemsbeskadigelsen har hatt døden eller betydelig skade på legeme eller helbred tilfølge, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Søndag 4. oktober 1992 ca kl. 01.00 i Juskestredet i Grimstad, slo han B med knyttet neve i høyre øyeregion. Handlingen førte til at B ble blind på det høyre øyet.
A er født i 1966 og bor på X i Grimstad. Han er sandblåser og maler, er for tiden permittert, og oppgir at han siste år hadde en bruttoinntekt på ca kr 280000 og at han er uten formue. Han er gift, men har ingen forsørgelsesbyrde. Utover grunnskole har han kokkeutdannelse og har fagbrev som kokk.
Han er tidligere straffedømt én gang. Ved Oslo byretts dom av 25. april 1985 ble han dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, §6 annet ledd og §5 første ledd. Straffen, 36 dager fengsel, er sonet.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt følgende spørsmål:
"Er tiltalte A skyldig i å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Søndag 4. oktober 1992 ca kl. 01.00 i Juskestredet i Grimstad, slo han B med knyttet neve i høyre øyeregion, slik at synsnerven ble skadet, og det oppsto brudd med knusningsskade i høyre kjevehule.
2. Tilleggsspørsmål
Har legemsbeskadigelsen beskrevet i 1. spørsmål hatt betydelig skade på legeme eller helbred til følge, nemlig blindhet på det høyre øyet, og/eller at han var syk til etter 31. januar 1993?"
Lagretten har besvart begge spørsmål med ja, og lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen. Tiltalte blir derfor å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §229 første ledd, 3. straffalternativ.
Ved straffutmålingen legges følgende faktiske forhold til grunn:
Lørdag kveld den 3. oktober 1992 var tiltalte sammen med fornærmede B og andre kamerater i Grimstad, hvor de besøkte utesteder. De hadde tidligere på kvelden nydt alkohol, og tiltalte var noe beruset.
Noe etter midnatt, antagelig ca kl. 01.00 den 4. oktober 1992, oppholdt tiltalte og hans kamerater seg utenfor en restaurant i Juskestredet i Grimstad sentrum. Det var kommet til flere ungdommer som tiltalte kjente, bl.a. fornærmedes bror C. Det oppsto nå klammeri mellom tiltalte og C, og tiltalte fikk herunder et slag i ansiktet slik at det oppsto et rift i leppen. For å hindre at det utviklet seg til slagsmål, gikk fornærmede mellom dem, og fikk dempet gemyttene. Han tok deretter tiltalte til side, og de to gikk noen meter unna de øvrige og snakket sammen. Fornærmede antok at tiltalte etter dette var blitt rolig, og snudde seg fra ham og gikk tilbake til der hvor de andre bekjente sto. Tiltalte fulgte etter fornærmede, og kom opp bak ham uten at fornærmede ble klar over det. Tiltalte tildelte nå fornærmede et slag med knyttet hånd mot ansiktet. Det legges til grunn at det var et kraftig svingslag, og at slaget traff fornærmede mot høyre øye. Som følge av kraften i slaget falt fornærmede overende på bakken.
Allerede samme natt fikk fornærmede en stor hevelse ved høyre øye. Neste dag var hevelsen så stor at øyet var fullstendig lukket. Tiltalte oppsøkte fornærmede denne morgenen, og kjørte ham til legevakten i Grimstad, hvor vakthavende lege ikke oppdaget hvor alvorlig skaden var, men antok at det dreide seg om et vanlig "blått øye". Fornærmede ble derfor sendt hjem med beskjed om å ta smertestillende tabletter og å holde seg i ro.
Den 5. oktober 1992 ble fornærmede innlagt på Aust-Agder sentralsykehus. Undersøkelser viste at fornærmede hadde brudd i overkjeven på høyre side med knusningsskader av taket i høyre kjevehule som utgjør gulvet i øyehulen. Det hadde utviklet seg en kraftig infeksjon med puss i øyehulen, som ble forsøkt tømt ved at det ble lagt inn dren.
Den 6. oktober 1992 ble fornærmede undersøkt av overlege Filseth, som er spesialist i øyesykdommer. Det ble da konstatert at øyet var blindt. Overlege Filseth har som sakkyndig for lagmannsretten uttalt at synsnerven etter all sannsynlighet var ødelagt ved det kraftige slaget mot selve øyeeplet, og at dette er årsaken til at øyet ble blindt. Den sakkyndige bygger sin konklusjon på bred erfaring med andre lignende skadetilfeller. Overlege Filseth har ikke sett sammenheng mellom abcessdannelsen i øyehulen og den omstendighet at fornærmede ble blind på øyet.
Den 11. oktober 1992 ble fornærmede overført til Rikshospitalet hvor han ble operert og ble værende til 27. oktober, da han ble tilbakeført Aust-Agder sentralsykehus. Han var innlagt der til 9. november 1992, og ble ved utskrivelsen fortsatt sykmeldt til 31. januar 1993.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, ekstraordinær lagdommer Paulson, sorenskriver Andreassen og meddommerne Karlsen og Sachs Olsen finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 8 måneder. Mindretallet, lagdommer Thomassen og meddommerne Tjølsen og Lauvrak finner at straffen bør fastsettes til fengsel i 10 måneder.
Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 8 - åtte - måneder, i samsvar med flertallets resultat.
I straffskjerpende retning legger den samlede rett vekt på at tiltaltes slag mot fornærmede synes å ha vært uprovosert, og at tiltalte slo den helt uforberedte fornærmede bakfra slik at han ikke hadde noen mulighet til å verge seg eller forsøke å dukke unna slaget. Tiltaltes handling må karakteriseres som grov voldsanvendelse. Det dreier seg om en legemsbeskadigelse som har hatt betydelig skade til følge, hvilket må få adskillig betydning ved straffutmålingen. Også almenpreventive hensyn tilsier en streng straffreaksjon. Det er en økende tendens til voldsanvendelse i samfunnet, og det er nødvendig at domstolene reagerer med fasthet for å demme opp for denne utvikling.
Når lagmannsrettens flertall, til tross for de foreliggende skjerpende omstendigheter, finner at straffen kan utmåles mildere enn statsadvokatens strafforslag, skyldes dette at det også foreligger tungtveiende formildende omstendigheter.
Etter å ha slått fornærmede forsøkte tiltalte å hjelpe ham. Han viste også omsorg for fornærmede ved å besøke ham neste dag, og å kjøre ham til lege. Tiltalte og fornærmede var gode venner og hendelsen har gått hardt inn på tiltalte. Han beklager idag sterkt det som skjedde, og uttaler bekymring for fornærmedes fremtid.
Det teller også som en strafformildende omstendighet at det har gått lang tid siden det straffbare forhold fant sted, inntil saken nå kommer til pådømmelse, hele 1 år og 4 måneder, uten at denne forsinkelse kan lastes tiltalte. Saken burde ha blitt fremmet til pådømmelse tidligere, særlig fordi det dreier seg om en at de sakstyper som påtalemyndigheten etter Riksadvokatens ordre skal gi særlig prioritet.
Mindretallet er enig med flertallet i at de forannevnte formildende omstendigheter må få betydning. Mindretallet finner likevel ikke å kunne tillegge de formildende omstendigheter den samme straffreduserende virkning som flertallet har lagt til grunn for straffutmålingen.
Statsadvokaten har i tillegg til straff påstått tiltalte dømt til å betale erstatning til fornærmede for utgifter til legebehandling med kr 1366. Tiltalte har ikke hatt noen innvendinger mot dette, og har sagt seg villig til å betale erstatningsbeløpet.
Statsadvokaten har også påstått tiltalte dømt til å betale erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art med kr 30000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 pkt a.
Erstatningskravene behandles og avgjøres av lagmannsrettens tre fagdommere, som finner at tiltalte må dømmes til å erstatte fornærmede hans legeutgifter med kr 1366. hvilket han har sagt seg villig til.
Når det gjelder kravet om erstatning (oppreisning) etter skadeserstatningsloven §3-5 pkt a, finnes kravet å burde tas til følge med kr 20000. Det er på det rene at den skade fornærmede fikk har ført til store plager for ham. Det må likevel legges til grunn at endel av plagene, de som er knyttet til betennelsen i øyehulen, var upåregnelige skadefølger. Ved undersøkelsene på Rikshospitalet fant man at det allerede før tiltalte ble slått hadde foreligget en infeksjon i kjevehulen, i røttene til 2 tenner i overkjeven på venstre side. Tennene ble trukket. Betennelsen i kjevehulen kan være årsak til at også øyehulen ble infisert etter at det ved slaget mot fornærmedes ansikt oppsto knusningsskader og åpen forbindelse mellom kjevehulen og øyehulen. En slik skadeutvikling har som nevnt ikke vært påregnelig, og dette må tillegges betydning ved vurderingen av oppreisningskravet.
Saksomkostninger finnes ikke å burde ilegges. Tiltalte er permittert og uten fast arbeide.
Domsslutning:
1. A, født i 1966, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §129 første ledd, 3. straffalternativ, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning til B for utgifter til legebehandling med kr 1366 - ettusentrehundreogsekstiseks -.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning (oppreisning) til B for skade av ikke-økonomisk art med kr 20000 - tyvetusen - jfr. skadeserstatningsloven §3-5 pkt a.
4. Saksomkostninger ilegges ikke.