LA-1993-826
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-18 |
| Publisert: | LA-1993-00826 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00826. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Knut Otterbech) mot 1. A (Forsvarer: Adv. Knut Storberget, Oslo), 2. B (Forsvarer: Adv. Petter Sørensen, Oslo) og 3. C (Forsvarer: Adv. Pål Eide, Grimstad.). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth,formann. 2. Eks.ord.lagdommer Haakon Askildsen 3. Sorenskriver Dag Carlstedt |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, §64, Legemiddelloven (1964) §20, Straffeprosessloven (1981) §373, §437 |
Statsadvokatene i Agder har 11. oktober 1993 satt A og C under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §162, første annet og femte ledd som bestemmer at det er straffbart å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen er grov fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr. legemiddelloven §20, jfr. Sosialdepartementets forskrifter om narkotika av 30. juni 1978 og Narkotikaliste av 15. august 1986, som bestemmer at bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
nr.1. A
a. Torsdag 22. april 1993 om ettermiddagen - i en leilighet i 34 i Arendal - kjøpte han ca 50 gram amfetamin av D.
nr. 1. A nr. 3. C
c. Til tid og på sted som nevnt under pkt. 1a, oppbevarte han ca 50 gram amfetamin.
II. Straffeloven §162, første jfr. femte ledd som bestemmer at det er straffbart ulovlig å tilvirke, innføre, utføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, jfr. legemiddelloven §20, jfr. Sosialdepartementets forskrifter om narkotika av 30. juni 1978 og Narkotikaliste av 15. august 1986 med senere endringer av 15. april 1988, som bestemmer at cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.
nr. 3.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. Ved en anledning i tidsrommet 17.-22. april 1993 i Kristiansand, kjøpte han ca 20 gram hasjisj.
b. Torsdag 22. april 1993 - i en leilighet i 34 i Arendal, oppbevarte han ca 17 gram hasjisj."
Det er anført at straffeloven §62 første ledd får anvendelse i relasjon til begge de tiltalte.
Tiltalen omfattet under punkt I b) også en tredje persom som var tiltalt for medvirkning i form av finansiering av omhandlede parti amfetamin. For denne tiltaltes vedkommende har retten satt lagrettens kjennelse til side og besluttet at saken mot ham skal behandles på ny for nye dommere etter reglene i straffeprosessloven §373.
A er født xx.xx.1972. Han bor i - - -vn. 14, Arendal, men er fremstilt fra varetektsfengsel i Arendal kretsfengsel. Han er sjåfør og oppgir sin inntekt til ca 4.-5000,- netto pr. måned, er ugift og har ingen å forsørge. Etter vanlig 9-årig grunnskole har han gått halvårig yrkesskole, maskin/mekanikerlinjen, og går f.t. på ettårig snekkerlinje ved yrkesskole. Han har ikke avtjent verneplikt. Han fikk i 1988 en sak om heleri og tyveri overført til barnevernsnemnda til forføyning. I november 1989 fikk han en dom for tyverier, for voldsbruk, skadeverk, promillekjøring og annen veitrafikkforseelse. Straffen ble satt til 5 måneders betinget fengsel og en bot på kr 3000,-. I 1991 ble han dømt for tyverier, voldsbruk og forskjellige veitrafikkforseelser. Straffen ble satt til 30 dager fengsel og 5 måneder betinget, som fellesstraff med den betingede delen av dommen fra 1989. Som vilkår for den betingede straffen ble satt at han utførte 150 timers samfunnstjenste. Vilkårene for slik tjeneste ble imidlertid etter en tid brutt og dommen ble endret slik at resten av den betingede straffen ble fastsatt til 90 dager, jfr. lagmannsrettens kjennelse 3.mai 1993. I juni 1992 ble han dømt til 20 dager fengsel for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, og av legemiddelloven. Denne straffen er sonet i oktober-november 1992. Han er dessuten bøtelagt 5 ganger for forskjellige forseelser. Bøtene er betalt, unntatt den siste.
Han har erkjent seg skyldig etter tiltalen.
C er født xx.xx.1971. Han bor i Arendal, er hjelpearbeider i kommunen, og oppgir sin inntekt til brutto ca kr 7500,- pr. mnd, har ingen formue. Han er ugift og har ingen å forsørge. Etter vanlig 9-årig grunnskole har han gått 2-årig yrkesskole, elektrolinjen, og har siden hatt forskjellige jobber. Han har ikke avtjent verneplikt. Han ble i januar 1991 dømt for overtredelse av straffeloven §162 første jfr. femte ledd og av legemiddelloven, til en straff av 45 dagers betinget fengsel samt en bot på kr 2000,-. I februar 1992 ble han igjen dømt for overtredelse av straffeloven §162 første jfr. femte ledd, og av legemiddelloven, til 25 dagers betinget fengsel, på vilkår av at han utfører 25 timers samfunnstjeneste.
Han har erkjent seg skyldig etter tiltalen. På grunn av opplysninger som fremkom under hovedforhandlingen ba hans prosessfullmektig likevel om at han ble frifunnet for tiltalens punkt II.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift som for tiltalte nr. 1 inneholder to hovedspørsmål i samsvar med tiltalens punkt Ia) og c), og med et tilleggsspørsmål til hvert av hovedspørsmålene om handlingen som er beskrevet i vedkommende hovedspørsmål er grov. Lagretten har svart ja på alle spørsmålene. For tiltalte nr. 2 er stilt et hovedspørsmål i samsvar med tiltalens punkt I c), med et tilleggsspørsmål om handlingen er grov, og to hovedspørsmål i samsvar med tiltalens punkt II a) og b). Lagretten har svart ja på alle spørsmålene, unntatt hovedspørsmålet som refererer seg til tiltalens punkt II b), jfr. foran. Sistnevnte spørsmål er besvart med nei.
Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn for begge de tiltalte som således blir å dømme i samsvar med dette.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Den 22. april 1993 om kvelden ble en bil stoppet av en politipatrulje i Vestfold. Føreren av bilen var svensk statsborger D. I bilen ble funnet noe amfetamin, samt en konvolutt som innholdt kr 29000,- i kontanter, og dessuten ble funnet notater om telefonnummer til Arendaldistriktet. C og hans passasjer, E ble arrestert, og spaning ble av politiet iverksatt i Arendal, herunder av en leilighet i - - -34, hvor det ble konstatert en del trafikk til og fra. Natt til 23. april 1993 tok politiet seg inn i nevnte leilighet, hvor flere personer var til stede og ble pågrepet, herunder tiltalte A. Tiltalte C ble pågrepet noe senere på natten i byen. I et kjøleskap i leiligheten ble funnet stoff som var pakket i små lynlåsposer. Stoffet ble senere ananlysert og var amfetamin blandet med druesukker. Amfetaminen hadde A dagen før kjøpt av forannevnte C, og han hadde betalt kr 30000,- for ca 50 gram amfetamin. Etter bevisføringen legges til grunn at A noen dager før hadde hatt kontakt med en såkalt bakmann som var villig til å stille midler til disposisjon. A hadde deretter spurt F om han hadde forbindelser vedr. amfetamin. Dette hadde han, idet han fra tidligere hadde truffet forannevnte C som hadde sagt at han kunne skaffe amfetamin. På denne bakgrunn ble stoffet levert av C i nevnte leilighet. Initiativet til kjøpet ble således tatt av A, som også ordnet finansieringen av det ved hjelp av en såkalt bakmann. Etter å ha mottatt amfetaminen var begge de tiltalte, samt to andre personer som også oppholdt seg i leiligheten, med på å blande stoffet opp med druesukker og legge blandingen i lynlåsposer. Det var forutsetningen at alle de medvirkende skulle ha en del av utbyttet ved videre overdragelse av stoffet, enten i form av penger eller en del av stoffet. Stoffet var således beregnet for videre omsetning.
A blir således å dømme for kjøp av ca 50 gr amfetamin og for medvirkning til oppbevaring av stoffet, i samsvar med tiltalen. C blir å dømme for medvirkning til oppbevaring av nevnte kvantum amfetamin. Dessuten blir han å dømme for mdvirkning til oppbevaring av ca 17 gr hasjisj, som omhandlet i tiltalens punkt II b), men blir å frifinne for tiltalens punkt II a), jfr. lagrettens kjennelse.
Ved straffutmålingen legges for begge de tiltalte i skjerpende retning vekt på at det dreier seg om et farlig og sterkt vanedannende stoff som var ment for videre omsetning og at stoffmengden således representerte en betydelig spredningsfare og derfor et bidrag til å opprettholde et allerede sterkt belastet narkotikamiljø. Begge har også handlet utfra et profittmotiv. Almenpreventive hensyn veier særdeles tungt i en slik sammenheng. For begge er det dessuten et skjerpende moment at de er tidligere straffedømt, jfr.foran. For A legges også i samme retning vekt på at han har spilt en svært sentral rolle ved initiativet til kjøpet og ved finansieringen av det. - I formildende retning er det ikke noe spesielt å anføre for noen av de tiltalte. A ga under politiavhør i mai 1993 en uforbeholden tilståelse. Etter det som er opplyst var den bevismessige situasjonen allerede da slik at han etter lagmannsrettens vurdering ikke hadde noe særlig annet å gjøre. I en viss utstrekning bidro han vel likevel til oppklaring av saken. Senere trakk han imidlertid tilståelsen tilbake og endret sin forklaring, og etter den tid har han snarere tåkelagt saken enn bidratt til oppklaring av den. Ny tilståelse kom først under hovedforhandlingen. Lagmannsretten finner derfor ikke å kunne tillegge hans opprinnelige tilståelse noen vekt i formildende retning.. Det tas et visst hensyn til at han har sittet relativt lenge i varetekt, jfr. nedenfor. C må etter det som er opplyst sies å være kommet inn i saken på en tilfeldig måte. Han erkjente under politiavhør det faktiske forholdet, men erkjente ikke straffeskyld, idet han mente at han ikke hadde medvirket i loven forstand. Også for han var den bevismessige situasjonen slik at han ikke hadde noe annet å gjøre enn å tilstå. Heller ikke denne tilståelsen kan derfor tilllegges noen særlig vekt ved straffutmålingen.
Etter en samlet vurderng av de relevante momentene ved straffutmålingen finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 2 måneder for A og til fengsel i 8 måneder for C, for begges vedkommende i samsvar med aktors påstand. Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse for begges vedkommende, samt prinsippet i samme lovs §64 for A.
Forsvarerne har bedt om deldom. Lagmannsretten finner at lovbruddene er så alvorlige at det ikke kan bli plass for slik dom for noen av de tiltalte.
Til fradrag i straffen går for A 150 dager for utholdt varetekt og for C 36 dager.
Det er nedlagt påstand om idømmelse av saksomkostninger etter rettens skjønn. Lagmannsretten finner imdlertid at saksomkostninger ikke bør idømmes noen av de tiltalte, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I.
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første, annet jfr. femte ledd, jfr. legemiddelloven §20, jfr. narkotikaforskriftene av 30. juni 78 og narkotikaliste av 15. august 86 - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 1 år og 2 måneder. Til fradrag i straffen går 150 dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
II.
1. C født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første, annet jfr. femte ledd, og av samme lovs §162 første jfr. femte ledd, jfr. legemiddelloven §20, jfr. narkotikaforskriftene av 30. juni 78 og narkotikaliste av 15. august 86 - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 8 måneder.
Til fradrag i straffen går 36 dager for utholdt varetekt.
Han frifinnes for en overtredelse av straffeloven §162 første jfr. femte ledd.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.