LA-1993-839
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-11 |
| Publisert: | LA-1993-00839 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal byrett Nr 93-00047 A - Agder lagmannsrett LA-1993-00839 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: H.r.advokat John Parr, Mandal). Motpart: UNI Storebrand Skadeforsikring A/S (Prosessfullmektig: Advokat Ingvar R. Lind, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann 2. Lagdommer Tore-Jarl Christensen 3. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Anne-Kristine Hagli |
| Lovhenvisninger: | Forsikringsavtaleloven (1989) §13-8, Tvistemålsloven (1915) §180, §10-3, Forsikringsavtaleloven (1989) |
I sak mellom A og UNI Storebrand Skadeforsikring A/S avsa Mandal byrett den 20. september 1993 dom med slik domsslutning:
"1. Saksøkte frifinnes.
2. Saksøkeren pålegges å erstatte saksøkte saksomkostninger med kr 20500,- - kronertyvetusenfemhundre 00/100 -. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager."
Saksforholdet og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens domsgrunner.
A med høyesterettsadvokat John Parr som prosessfullmektig har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. UNI Storebrand Skadeforsikring A/S ved advokat Ingvar Reichelt Lind har imøtegått anken, og har påstått byrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling i saken ble holdt 2. juni 1994 i Kristiansand. Den ankende part møtte og forklarte seg. Det ble dokumentert skriftlige bevis, som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning de har betydning for saken.
Den ankende part ved advokat Parr har i hovedsak anført:
B tok sitt liv den 17. november 1991. Saken gjelder gjenlevende ektefelle As krav på ulykkesforsikring. Selskapet har påberopt seg punkt 4.1 annet ledd i forsikringsvilkårene. Det heter her at UNI Storebrand ikke svarer for selvmord eller forsøk på selvmord, med mindre kravstilleren kan sannsynliggjøre at dette skyldes en akutt sinnsforvirring - som skyldes ytre årsak - og ikke en sinnslidelse. Det anføres at denne bestemmelsen er ugyldig fordi den er i strid med den nye forsikringsavtaleloven §13-8. Loven er på dette punkt preseptorisk, jfr. §10-3. Det er i strid med loven at vilkårene pålegger forsikringstakeren bevisbyrden for at selvmordet skyldes en akutt sinnsforvirring. Videre er det i strid med loven at den akutte sinnsforvirring må skyldes en ytre årsak. Ved tolkningen av §13-8 må man holde seg til lovteksten, og se bort fra det som står i forarbeidene.
Dette innebærer at man ved bevisvurderingen må legge til grunn det faktum man finner mest sannsynlig. Videre er selskapet ansvarlig etter polisen dersom selvmordet skjedde i et anfall av akutt sinnsforvirring, uten at sinnsforvirringen behøver å ha noen ytre årsak.
Det følger av dette at selskapet er ansvarlig dersom B ikke forsto rekkevidden av sin handling da hun begikk selvmord, og dette skyldtes en akutt sinnsforvirring. Det er en rekke momenter i saken som taler for at hun ikke forsto rekkevidden av sin handling. Hun må ha hatt et slags nervøst black-out, slik at hun ikke skjønte at hun tok sitt eget liv. Det vises til at hun og mannen var på fest kvelden før selvmordet, og at de trivdes der. B hadde meget å leve for. Hun hadde to barn som hun var glad i, og hun var også glad i sin mann. Det var et bra forhold mellom ektefellene, selv om de hadde sine problemer, som i de fleste ekteskap. Det stedet hvor hun skjøt seg, ligger bare tre kilometer fra hjemmet, og hun ble funnet ca 50 meter fra bilen. Det har altså ikke gått lang tid fra hun kjørte hjemmefra til hun tok sitt liv. Et indisium på at hun handlet i en akutt sinnsforvirring er også at hun ikke etterlot seg noen skriftlig melding til de etterlatte. Dette er vanlig ved planlagte selvmord. Avdøde hadde vært på ferieturer både til Danmark og til Seljord. Dette stemmer ikke med planlegging av selvmord.
B hadde ingen slik sinnslidelse som omhandlet i forsikringsavtaleloven §13-8 første ledd 3. punktum. Kort før hun tok sitt liv, vurderte hennes lege henne som ikke suicidal. Når det gjelder tidligere selvmordsforsøk, anføres at disse ikke var alvorlig ment. Antagelig har hun bare tatt flere tabletter enn foreskrevet av legen for å få sove.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. A tilkjennes ulykkesforsikringssum stor kr 350000,- med 18 % rente fra 31. mai 92 til 31. desember 93 og deretter 12 % rente til betaling skjer.
2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herredsretten. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Ankemotparten ved advokat Lind har i hovedsak anført:
Byrettens dom er riktig og bør stadfestes.
De aktuelle forsikringsvilkårene er utformet etter at man fikk den nye forsikringsavtaleloven, og er i samsvar med loven. Ved tolkningen av loven er det ikke riktig å se bort fra lovens forarbeider. Etter den gamle forsikringsavtaleloven dekket ulykkesforsikringen overhodet ikke selvmord. Den nye loven gjorde den endring at selvmord dekkes hvor forsikringstakeren er utilregnelig, og utilregneligheten skyldes en akutt sinnsforvirring.
Det er adgang til å formulere forsikringsvilkårene slik at forsikringstakeren må bevise at selvmordet skyldes akutt sinnsforvirring på grunn av ytre årsak, jfr. NOU 1983:56 94. Det vises også til Ot.prp.nr.49 (1988-89) 116.
Det følger av forsikringsvilkårenes punkt 4.1 annet ledd jfr. forsikringsavtaleloven §13-8 at for at ulykkesforsikring skal utbetales, må avdøde ha vært i en slik sinnstilstand at hun ikke forsto rekkevidden av sin handling, og dette må skyldes en akutt sinnsforvirring på grunn av en ytre årsak, og ikke en sinnslidelse.
Prinsipalt anføres at B forsto rekkevidden av sin handling da hun begikk selvmord. Det er ikke noe ved avdødes oppførsel i tiden før selvmordet som tyder på noe annet. Det vises til måten hun oppførte seg på den dagen selvmordet ble begått, og til uttalelser fra hennes lege. Legen hadde flere samtaler med henne den siste tiden før hun tok sitt liv. Det fremgår av hans uttalelser at hun var meget deprimert, men velordnet og med innsikt i de problemer hun hadde. Videre vises til måten selvmordet ble begått på. B må først ha funnet frem geværet og tatt frem ammunisjon, deretter kjørte hun et stykke av gårde i bilen sin, tok av fra hovedveien og plasserte bilen slik at den ikke kunne ses fra veien. Hun gikk så bak en stor stein, hvor hun ble funnet. Alt tyder på at hun var seg fullt bevisst hva hun gjorde.
Subsidiært, dersom retten skulle komme til at avdøde ikke forsto hva hun gjorde, anføres at det ikke er sannsynliggjort at hennes handling skyldtes en akutt sinnsforvirring på grunn av en ytre årsak. Ut fra forarbeidene til forsikringsavtaleloven, jfr. NOU 1983:56 82 annen spalte og side 94 første spalte, anføres at "sinnslidelse" i forsikringsavtaleloven §13-8 første ledd 3. punktum også omfatter akutt sinnsforvirring. For at selskapet skal være ansvarlig må den akutte sinnsfovirring skyldes en ytre årsak, en plutselig, dramatisk og gjerne enkeltstående begivenhet. Noe slikt foreligger ikke i dette tilfelle. Dersom B var sinnsforvirret da hun begikk selvmord, er det i tilfelle tale om en lidelse som har flere årsaker, og har bygget seg opp over tid. Avdøde hadde mange problemer, som hadde sin årsak i en vanskelig barndom, ekteskapsproblemer, rykter som ble satt ut om henne i bygda, samt at hun ble arbeidsløs og dermed også fikk økonomiske problemer.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er enig med byretten, og kan vise til byrettens fyldige begrunnelse.
Det er ikke tvilsomt at utgangspunktet i ulykkesforsikring er at selskapet ikke svarer for selvmord. Det er tale om et forsettlig fremkalt forsikringstilfelle, og etter forsikringsavtaleloven §13-8 første ledd 1. punktum er selskapet da ikke ansvarlig. I annet punktum er gjort unntak for de tilfelle hvor den forsikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling. Selskapet har imidlertid etter forsikringsavtaleloven §13-8 første ledd 3. punktum anledning til å ta forbehold om at det ikke svarer for selvmord som følge av sinnslidelse. Det følger av forarbeidene, Ot.prp.nr.49 (1988-89) 116, at dette kan sees som en presisering av ulykkesforsikringens avgrensning mot sykdomsrisiko. Ifølge odelstingsproposisjonen er unntaket ikke ment å dekke tilfelle hvor ellers friske mennesker helt uventet blir satt ut av spill, og foretar handlinger de ellers ikke ville foretatt, hvor bakgrunnen er en plutselig ytre begivenhet som fremkaller for eksempel forgiftning eller sjokk. Etter lagmannsrettens syn er vilkåret i punkt 4.1 annet ledd i den aktuelle ulykkesforsikring i samsvar med den adgang forsikringsavtaleloven §13-8 gir til å fraskrive seg ansvar for selvmord. Etter rettens syn må selskapet også ha adgang til å pålegge de etterlatte bevisbyrden for at selvmordet skyldes akutt forvirring på grunn av ytre årsaker, og ikke en "lidelse" i medisinsk forstand. Det vises for så vidt til forarbeidene og til Knut S. Selmer: Forsikringsavtaleloven med forarbeider side 248. Lagmannsretten er imidlertid enig med byretten i at det i det foreliggende tilfelle i og for seg ikke er nødvendig å ta stilling til om det er adgang til å legge bevisbyrden på de etterlatte. Etter en vurdering av bevisene i saken finner lagmannsretten det ikke sannsynlig at B s selvmord skyldes en slik akutt sinnsforvirring at selskapet blir ansvarlig. Lagmannsretten viser her til byrettens vurdering av de faktiske forhold i saken.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens saksomkostningsavgjørelse. Anken har ikke ført frem, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør den ankende part erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten. Advokat Lind har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 20000,- hvorav kr 18000 er salær. Den ankende part har ikke hatt innsigelse mot oppgaven, som legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til UNI Storebrand Skadeforsikring AS kroner 20000 - kronertyvetusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.