LA-1993-841
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-18 |
| Publisert: | LA-1993-00841 |
| Stikkord: | Gjeldsordning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00841. |
| Parter: | Kjærende part: A og B, |
| Forfatter: | Kst.lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, lagdommer Gunnar Hanssen, lagdommer Erling Strand |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsordningsloven (1992) §2-1, §3-1 |
Saken gjelder spørsmålet om to ektefeller kan oppnå gjeldsordning sammen, jf gjeldsordningsloven §3-1.
A født xx.xx.1953 og hans kone B født xx.xx.1961 har søkt om gjeldsordning sammen. Skien og Porsgrunn namsrett la til grunn at de samlete gjeldsforpliktelser utgjorde da namsretten behandlet saken kr 1994890,- og at det var oppgitt at kun A, og ikke B, som er ansvarlig for gjelden.
Under henvisning til gjeldsordningsloven §2-1, fjerde ledd fant namsretten at det ikke forelå grunnlag for at partene kunne få gjeldsordning sammen.
Skien og Porsgrunn namsrett avsa 7. oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"Søknad om gjeldsforhandling fra A og B tas ikke til følge."
Partene har rettidig påkjært namsrettens avgjørelse. Partene har anført at de begge er ansvarlige for gjelden ved at de siden 1987 har utgjort et ligningsmessig fellesskap med svært sammenføyd økonomi.
Partene giftet seg i 1985 og har hatt felleseie. Huset er bygget i fellesskap, de har tre fellesbarn og felles ligning. Hustruen har vært hjemmeværende. Gjelden til bolig er opptatt felles. Det er vist til fotokopier av obligasjonene. Hustruen har samtykket i panteheftelsene. Det er også vist til rundskriv fra Barne- og Familiedepartementet av 18. mars 1993 punkt 8.
Kjæremålet avsluttes med å be om at søknaden om gjeldsordning tas til følge.
Lagmannsretten ser saken slik: Lagmannsretten legger til grunn at det totale gjeldsansvaret samlet er som beskrevet av namsretten.
Gjeldsordningsloven §2-1 siste ledd fastsetter at to eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld.
Ot.prp.nr.81 (1991-92) 55 første spalte bemerkes at adgangen til å søke om gjeldsordning sammen med en annen person, er "betinget av at de har felles gjeld, herunder at den ene har kausjonert for den andres gjeld. Fordi en gjeldsordning innebærer en stor grad av frivillighet og medvirkning fra skyldneren under hele gjeldsordningsperioden bør den helst begrenses til enkeltpersoner. Når ektefeller eller andre som bor sammen har en sterkt sammenbundet økonomi vil imidlertid denne bestemmelsen være aktuell."
I rundskriv fra Barne- og Familidepartementet av 18. mars 1993 pkt 8 omtales hvorledes man skal forholde seg i de tilfelle hvor gjeldsordning oppnås for ektefeller eller samboende. Familien vil bli behandlet som en økonomisk enhet. Videre omtales at det kan oppstå vanskelige avgrensningsspørsmål i de tilfelle hvor en av ektefellene søker gjeldsforhandling. Rundskrivet gir ikke uttrykk for at praksis skal være mer liberal enn loven og forarbeidene gir uttrykk for.
Det er vedlagt kopier av pantobligasjonene tatt opp i forbindelse med finansiering av den felles bolig. Samtlige obligasjoner viser at det er A som har påtatt seg gjeldsansvaret mens hustruen har samtykket i pantsettelsen slik som kreves ved pantsettelse av felles bolig når ektefellene er gift. Et slik samtykke innebærer ikke at man har påtatt seg ansvaret for gjelden og derved hefter for den.
Det bemerkes at gjeldsansvaret vurdert i forhold til gjeldsordningsloven må være det ansvar som ektefellene har påtatt seg utad overfor kreditorene. Man kan ikke få gjeldsordning ved at ektefellene legger til grunn at de seg i mellom hefter gjensidig for det gjeldsansvaret den ene har påtatt seg utad. Dette spørsmålet er forøvrig nærmere drøftet i Agder Lagmannsretts kjennelse av 12. august 1993, kjæremålssak nr 522/ 93.
Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem. Skien og Porsgrunn namsretts kjennelse blir å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Skien og Porsgrunn namsretts kjennelse stadfestes.