LA-1993-879
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-30 |
| Publisert: | LA-1993-00879 |
| Stikkord: | Militærnekting, Militærnekterloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr 93-00471 - Agder lagmannsrett LA-1993-00879 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Nærum). Ankemotpart: Staten v/Justisdeptartementet (Prosessfullmektig: Advokat Johan Henrik Frøstrup |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Lagdommer Erling Strand. Lagdommer Gunnar Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Den 19. august 1993 avsa Skien og Porsgrunn byrett dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1979 - - - - - fyller ikke vilkårene for å bli fritatt fra å utøve militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1."
Saksforholdet og partenes anførsler for byretten, fremgår av dennes dom.
A, med advokat Bjørn Nærum som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.
Advokat Johan Henrik Frøstrup, som prosessfullmektig for staten, har imøtegått anken.
A avga forklaring for lagmannsretten. Det ble avhørt ett vitne, som er nytt for lagmannsretten, As far, B.
A har i hovedsak anført:
Byretten har tatt feil både når det gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. A har et dypt forankret livssyn som i styrke og reservasjonsløshet er slik at han ikke vil kunne gjøre militærtjeneste av noen art uten at det kommer i konflikt med hans alvorlige overbevisning. Det gjelder uten unntak, enten det er tale om forsvar av landet mot en fiende som er i ferd med å okkupere det eller har okkupert det, deltakelse i FN-tjenesten eller frigjøringsstyrker.
A har anført at han i flere år har hatt denne overbevisningen og følelse av samvittighetskonflikt ved tanken på å gjøre militærtjeneste. Overbevisningen har fått en dypere personlig forankring med et viktig grunnlag i hans tro på læren til Jehovas Vitner etter hvert som han er blitt eldre. Han er vokst opp i religiøst hjem, der troen har vært bygd på Jehovas Vitner. Både hans foreldre og brødre er medlemmer av Jehovas vitner, og han har nå følge med en pike som er tilknyttet denne menigheten. Selv er han ennå ikke medlem, men har gått på møter og også deltatt i studieopplegg i menigheten. Særlig siden 1992 har han vært ganske aktiv. Han tror fullt og fast på læren til Jehovas Vitner, har han forklart. Den alvorlige overbevisning som hindrer ham å gjøre militærtjeneste av enhver art har også rot i denne troen, og er blitt stadig mer grunnfestet av den. Han har snakket med sine foreldre og brødre om at han ikke kan gjøre militærtjeneste. De støtter ham i hans syn, men har ikke øvet press på ham, fordi de mener han selv må ta avgjørelsen ut fra sin tro og overbevisning. Militærtjeneste er ikke forenlig med læren til Jehovas Vitner, og såvidt han kjenner til gis medlemmene der alltid fritak. Hans far og to brødre er således fritatt for å gjøre militærtjeneste.
A hevder at det nå ikke kan legges vekt på at han på sesjonen i april 1989, da han enda ikke var fylt 19 år, unnlot å krysse av i rubrikken "sivil tjeneste" i spørreskjemaet han fylte ut. Hans overbevisning var da ikke så utviklet, og han følte ikke at det var nødvendig å ta opp spørsmålet om fritak på sesjonen. Hans første søknad ble sendt den 20. august 1990, hvor han blant annet ga uttrykk for at hans overbevisning hadde grunnlag i troen på læren til Jehovas Vitner. Etter avslag på denne søknaden og en senere søknad undertegnet han villighetserklæringer, den siste i januar 1993. Han sier at han ikke har noen annen forklaring på det enn at han følte seg i en presset situasjon. Etter å ha fått innkalling, sendte han den 17. februar 1993 ny søknad om fritak. Villighetserklæringene kan ikke tas som uttrykk for at han har vinglet i sin overbevisning. Det er likevel klart at hans overbevisning har utviklet seg i styrke, både når det gjelder følelsesmessig og religiøs forankring og alminnelig gjennomtenkning. Det er hans nåværende holdning som skal legges til grunn ved avgjørelsen av om loven vilkår for fritak er til stede.
For lagmannsretten har A forklart at han ut fra sitt syn ikke kan godta andres holdning om å gjøre militærtjeneste. Hans prosessfullmektig har fremholdt at det er uriktig lovanvendelse når byretten la vekt på at han, da saken var oppe der, uttalte at han lot andre ha sitt syn på spørsmålet. Prosessfulllmektigen har videre fremholdt at det er uriktig å legge vekt på at A har hatt en nyanseforskjell i svaret på dette spørsmålet tidligere, særlig på bakgrunn av at han har sagt om at Jehovas Vitner skal være politisk nøytrale. De skal bare gjøre sine synspunkter, som ikke er av politisk art, gjeldende gjennom religiøs virksomhet. Nyanseforskjellene før og nå i svaret på dette spørsmålet og enkelte andre av avansert og til dels spesiell hypotetisk karakter, må ses på bakgrunn av at det nok ligger utenfor det A er vant til å formulere seg presist om spørsmål av denne art. A gir derimot klare overbevisende svar når det gjelder hovedgrunnlaget for sin egen overbevisning, og de nevnte nyanseforskjellene i svarene på enkelte spørsmål han har fått har ingenting å gjøre med at hans alvorlige overbevisning ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt, og har det absolutte innhold loven krever.
Det må åpenbart også være uriktig av byretten å ha lagt en viss vekt på at A er jaktinteressert. Menneskelivet er unikt og kommer både religiøst og ellers i en annen stilling enn livet til dyrene.
A har for lagmannsretten uttalt at han er i mot militær våpenproduksjon.
Prosessfullmektigen har anført at As overbevisning er slik at den både med hensyn til alvor, styrke og innhold oppfyller loven vilkår for fritak for militærtjeneste. Ved avgjørelsen må det foretas en helhetsvurdering, hvor innholdet og styrken i overbevisningen ses i sammenheng.
Det er riktig at han i 1991 fikk en dom for promillekjøring. Det er noe han skammer seg over. Han mener det ikke kan være avgjørende for hans søknad. Hans tro på Jehovas Vitner var ikke så modnet da.
A er villig til å utføre vanlig siviltjeneste, selv om tjenestetiden da blir lenger.
A har lagt ned slik påstand:
"Vilkårene for fritakelse for A, f. xx.xx.1970 for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, er til stede."
Staten v/ Justisdepartementet har i hovedsak anført :
Det er riktig som anført av A at det er hans nåværende holdning som skal være avgjørende for om vilkårene for fritak er til stede. Det han har uttalt i lagmannsretten kan isolert sett gi inntrykk av at det nødvendige innhold i overbevisningen er til stede, selv om en del av forklaringen er endret siden saken var oppe for byretten, og nå virker "lært". Det skal sterke grunner til for å få fritak. As vingling under sakens gang - helt siden sesjonen - tyder på at hans overbevisning ikke har den styrke og fasthet som kreves. Særlig er det grunn til å legge vekt på at han to ganger har underskrevet villighetserklæringer, siste gang så sent som 14/1 - 1993. Det er først når han blir innkalt til militærtjeneste søknadene om fritak kommer. Villighetserklæringene og hans skiftende forklaringer, blant annet at han tidligere har sagt at han godtar at andre har sitt eget syn på spørsmålet om militærtjeneste, gir grunn til å tvile på om innholdet i overbevisningen tilfredsstiller loven vilkår for fritak. Hans benektende svar på spørsmålet om man kan ha våpenproduksjon er også gitt en mer absolutt form nå.
As tilknytning til Jehovas Vitner - hvor han for øvrig ikke er medlem - er ikke tilstrekkelig grunn til fritak. Særlig ikke når han så mange ganger har vist skiftninger av standpunkt til spørsmålet om å gjøre militærtjeneste. At han er straffedømt, gir også grunn til tvil om styrken i den religiøse overbevisning han viser til.
A har ikke bekreftet at han skal ta voksen dåp og bli medlem av Jehovas Vitner. Han er heller ikke medlem av noen pasifistisk forening. Det gir grunn til tvil om styrken i hans overbevisning fyller loven krav.
Det er nok så at hans jaktinteresse ikke direkte er uforenlig med fritaksvilkårene, men det virker underlig at en pasifist har en slik interesse, og det anføres at det er et moment som bør has for øye ved helhetsvurderingen av om As overbevisning er av det nødvendige alvor.
Det foreligger som nevnt ikke opplysninger om at A deltar i arbeide for pasifistiske ideer. Sammenholdt med at han så ofte har skiftet standpunkt, blant annet ved at han to ganger har undertegnet villighetserklæringer, tyder det på at han ikke har tenkt tilstrekkelig igjennom spørsmålet, og at overbevisningen ikke har den fasthet og styrke loven krever.
Helhetsinntrykket må være at overbevisningen ikke er så sterk at det vil føre til en samvittighetskonflikt for ham å gjøre militærtjeneste av noen art. Vilkårene for fritak er da ikke til stede.
Staten v/ Justisdepartementet har lagt ned slik påstand:
"1. Skien og Porsgrunn byretts dom av 19. august 93 stadfestes.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §1 kan den vernepliktige fritas dersom det er grunn til å gå ut fra at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning.
Lagmannsretten er kommet til at A fyller vilkårene for fritak. Helhetsinntrykket er at han har en overbevisning som er reservasjonsløs med hensyn til ikke å kunne gjøre militærtjeneste av noen art, og at hans overbevisning nå har et alvor og en slik fasthet og styrke at han ikke vil kunne gjøre militærtjeneste uten å komme i konflikt med den.
A har for lagmannsretten sagt at han ser menneskelivet som så unikt at intet kan rettferdiggjøre å ta liv. Han er helt konsekvent i sitt syn her. Som det fremgår av anførslene, har han særlig vist til sin tro på læren til Jehovas Vitner, som han er vokst opp med, og som særlig de siste årene er modnet og blitt grunnfestet hos ham.
Lagmannsretten finner det sannsynlig at A i flere år har hatt en overbevisning som har gjort det vanskelig for ham å utføre militærtjeneste uten samvittighetskonflikt. Det har nok i stor grad hatt sammenheng med oppveksten i det religiøse miljøet sammen med foreldrene og brødrene. Men det er ikke sannsynlig at As overbevisning hele tiden har vært av den karakter og det alvor som kreves for fritak. Det avgjørende er imidlertid hvordan hans overbevisning er i dag. Helhetsinntrykket er at overbevisningen har blitt vesentlig sterkere den siste tiden - og at hans livssyn i så måte har fått en dypere forankring, også når det gjelder troen på Jehovas Vitners lære. Det er grunn til å anta at kontakt med menigheten og personer som deler troen der har utviklet overbevisningen, slik at den er dypere og mer bevisst, og at den nå er så sterk at det vil føre til alvorlig konflikt for ham å gjøre militærtjeneste. Hans far har i sin vitneforklaring gitt uttrykk for at han mener å ha sett at sønnen har vært inne i en slik utvikling.
Lagmannsretten finner grunn til å gå ut fra at A i ett års tid eller vel det har hatt en slik alvorlig overbevisning som loven krever. At A har nyansert svarene på enkelte spørsmål fra saken var oppe i byretten, finner ikke lagmannsretten å kunne tillegge vekt. Dels anses forskjellene i svarene å være uten reell innholdsmessig betydning, og dels må de tilskrives As enkle måte å ordlegge seg på, og ikke reelle endringer i hans syn.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at anken må tas til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita A for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965 §1, er til stede.