LA-1993-887

Instans:	Agder lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1994-07-14
Publisert:	LA-1993-00887
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Holmestrand herredsrett Nr 93-00498 - Agder lagmannsrett LA-1993-00887 B. Rettskraftig.
Parter:	Saksøker: Statens vegvesen v/vegsjefen i Vestfold Norges Statsbaner (Prosesfullmektig: Advokat Arne Lie). Saksøkt: Gustav Wammen m.fl. (Prosesfullmektig: Advokat Halvor Storemoen).
Forfatter:	1. Lagmann Ola Rygg, skjønnsstyrer med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Fylkeskommuneloven (1961)5, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8

Holmestrand herredsrett avhjemlet 29. juli 1993 skjønn til fastsettelse av erstatninger i forbindelse med ekspropriasjon av grunn m.v. til omlegging av E-18 fra Eik i Drammen kommune til Helland i Holmestrand kommune, på strekningen fra fylkesgrensen til Bergsenga. For 3 av de saksøktes vedkommende ble saken hevet, etter at det var oppnådd enighet om de erstatningsmessige spørsmål. For de øvrige 23 eiere og rettighetshavere til 22 takstnumre ble det fastsatt erstatninger. Saksøkere ved skjønnet var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Vestfold (i forhold til 24 takstnumre) og Staten v/Norges Statsbaner (i forhold til 4 takstnumre).

Saksøkerne v/advokat Arne Lie har begjært overskjønn i forhold til 14 eiere av 13 takstnumre - takst nr. 1-8, 1012, 15 og 20.

Asta Marie Bakkes dødsbo - takst nr. 17 - har v/advokat Halvor Storemoen begjært overskjønn til forhøyelse av tilkjent erstatning for nærføringsulemper.

Drammen byrett har senere - 7. januar 1994 - avhjemlet skjønn vedrørende samme veg- og jernbaneanlegg på den tilstøtende strekningen i Buskerud fra Eik til fylkesgrensen. Også for denne strekningen er det begjært overskjønn. Overskjønnet her hører under Eidsivating lagmannsrett, og vil først komme opp senere.

Overskjønnsforhandling ble holdt i Sande nye rådhus 6., 7. og 8. juni 1994, med befaring av eiendommene 6. og 7. juni og med skjønnskonferanse i Tinghuset i Tønsberg 9. juni. For saksøkerne møtte sivilingeniør Øivind Andersen og overingeniør Finn Smith fra Statens Vegvesen og overingeniør Carl Erik Fagernæs og avdelingsingeniør Ingrid Erlandsen fra Norges Statsbaner, sammen med advokat Lie. Av de saksøkte møtte ved inkaminasjonen av overskjønnet Gudrun Johnsrud (eier av takst nr. 3) og Olav Haug (eier av takst nr. 11), ammen med advokat Storemoen. Hvem av de saksøkte som møtte under den senere befaring av eiendommene (befaringen omfattet ikke takst nr. 8), fremgår av rettsboken.

Statens Vegvesen og Norges Statsbaner v/advokat Arne Lie har sammenfatningsvis anført:

I. Erstatningene for dyrket mark er etter saksøkernes mening satt for høyt. Ved tidligere skjønn for omlegging av E-18 i Vestfold har høyeste erstatning for dyrket mark vært kr 15,- pr. m2. Dette gjelder gårdsbruk med intensiv drift og med tilgang til vanning. Ren kornjord har vært taksert lavere. Det kan ikke ses å være grunnlag for å verdsette dyrket mark i Sande høyere enn den beste jorda i Tønsberg, Stokke og Sandefjord. De saksøkte må i tilfelle påvise at jorda i Sande har et høyere avkastningspotensiale som gir grunnlag for en slik høyere verdi. Et annet forhold som kommer inn er at lønnsomheten i landbruksnæringen generelt har gått tilbake de seneste år, og politiske signaler tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Dette burde gi seg utslag på dagens erstatningsnivå for dyrket mark.

Marginalkalkyle-metoden, som Holmestrand herredsrett har anvendt ved det aktuelle skjønn, synes å ha ledet til uriktige resultater - for høye erstatninger, spesielt for takst nr. 10, 11 og 12 hvor det er tale om avståelse av forholdsvis store arealer.

Prisnivået for dyrket mark ved de to skjønn som til nå er avholdt er av stor økonomisk betydning for saksøkerne, fordi det må forutsettes å bli lagt til grunn også ved senere skjønn vedrørende den fortsatte omlegging og utbygging av E-18.

II. Også erstatningene for arronderingsulemper er etter saksøkernes mening satt for høyt. Herredsretten synes ikke i tilstrekkelig grad å ha tatt hensyn til at grunnerstatning etter marginalkalkyle-metoden innebærer at det gis erstatning for frigjort arbeidskraft for all fremtid. Tilpasningsplikten tilsier at ekspropriaten plikter å bruke den frigjorte arbeidskapasitet til å kompensere for tidsulempen ved endret arrondering m.v.

III. Etter saksøkernes mening oppstår det overhodet ikke erstatningsbetingende nærføringsulemper for noen berørte landbrukseiendommer som følge av den aktuelle omleggingen.

IV. Det hefter også feil ved verdsettingen av erstatningsjord som er tilbakeført til enkelte av de saksøkte. Når en ekspropriat får erstattet sitt tilpasningstap i forbindelse med avstått areal fullt ut, må erstatningsarealene verdsettes etter samme prinsipper som det areal som avstås. Dette kan også ses på som en del av tilpasningsplikten. Spesielt for takst nr. 15 påberopes at erstatningsarealet er verdsatt på uriktig måte.

V. Avsavnsrenten påstås likeledes å være satt for høyt. Både 11,5 %, som Holmestrand herredsrett har benyttet, og 10 % som Drammen byrett benyttet for strekningen på Buskerud-siden av fylkesgrensen, er for høyt etter det alminnelige rentenivået nå. Det er enighet om hvilke tiltredelsestidspunkter som skal legges til grunn for de enkelte saksøkte.

Saksøkerne har nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De erstatningsposter overskjønnsbegjæringene omfatter reduseres/faller bort.

3. Verdien av erstatningsjord/tilleggsjord høynes.

4. Asta Marie Bakkes dødsbo dekker selv sine saksomkostninger."

De saksøkte v/advokat Storemoen har i hovedsak anført:

Det reises ikke noen innsigelse mot at overskjønnet fremmes. Men de saksøkte er generelt helt uenige i de anførsler som kravet om overskjønn er begrunnet med.

De saksøkte mener at de erstatninger for dyrket mark som er tilkjent ved det aktuelle skjønnet ikke står i noe misforhold til de erstatninger som er tilkjent ved tidligere E-18-skjønn lenger sør i Vestfold. Avståelsene nå gjelder veldrevne gårdsbruk med svært god produksjonsevne, beliggende i et rikt jordbruksmiljø. Forholdene er relativt ensartede på de berørte eiendommene, bortsett fra boligeiendommen takst nr. 17.

Også de utmålte erstatninger for arronderingsulemper mener de saksøkte ligger på et riktig nivå.

Saksøkernes generelle betraktninger om tilpasningsplikt ved arealreduksjon endrer ikke det forhold at dekningsbidraget pr. gjenværende arealenhet synker som følge av omkjøringsulemper og uhensiktsmessig arrondering av restarealet.

Det kan ikke ses å være noen grunn til å operere med en høyere tålegrense for gårdsbruk enn for boligeiendommer med hensyn til nærføringsulemper.

Den avsavnsrenten herredsretten har fastsatt - 11,5 % - påstås opprettholdt.

De saksøkte har nedlagt slik felles generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De tilkjente erstatninger forhøyes.

3. De saksøkte tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten skal, om de generelle spørsmål overskjønnsbegjæringen fra saksøkerne reiser, bemerke:

Avståelsene skal anses som ett samlet erverv, dels til Statens Vegvesen for fremføring av ny E-18 og dels til Norges Statsbaner for fremføring av ny dobbeltsporet jernbanelinje. Det interne forholdet mellom saksøkerne er skjønnet uvedkommende.

Skjønnsforutsetningene, inntatt på 4-12 i Holmestrand herredsretts skjønn, skal gjelde uforandret også for overskjønnet - dog med en endring som gjelder takst nr. 1 og med et tillegg for takst nr. 15 om at Vegvesenet skal legge drensledning på en nærmere angitt strekning. Anleggsulemper skal etter pkt. 3.5 i skjønnsforutsetningene holdes utenfor skjønnet.

Den nye E-18 på strekningen blir en 4-felts motorveg i 29 meters bredde til Bergsenga. Videre skal det anlegges en 2felts tilførselsveg i 7 meters bredde fra Bergsenga til Gutu, som de første 4-5 år vil bli benyttet som hovedveg E-18. Trafikkmengden er beregnet til ca 17.000 kjøretøyer pr. døgn. På tilførselsvegen etter overgangsperioden på 4-5 år er trafikkmengden beregnet til ca 7500 kjøretøyer pr. døgn.

Jernbanelinjen blir på hele strekningen liggende 12-20 meter på østsiden av nye E-18, i en bredde av noe over 11 meter. Det vil passere 32 persontog med maksimalfart 110 km/time samt 4 godstog med maksimalfart 80 km/time pr. døgn. Prognosert trafikkutvikling er 54 persontog med maksimalfart 200 km/time og 10 godstog med maksimalfart 100 km/time pr. døgn.

I planløsningen inngår anlegg av en såkalt "viltkorridor" - en gjennomgang beplantet på begge sider hvor viltet skal kunne passere uten å hindre trafikken eller bli skadet. Arealene som medgår til anlegg av "viltkorridor" avstås ikke; inngrepet består i klausulering, men av en såvidt omfattende karakter at det erstatningsmessig skal regnes likt med avståelse. Driftsulemper i forbindelse med anlegg av "viltkorridor" skal holdes utenfor skjønnet.

Ad erstatningsnivået for dyrket mark:

Det er ikke fra de saksøktes side fremlagt noen konkrete tall for avlingsmengde eller driftsresultat som kan gi grunnlag for noen bruksverdiberegning. Lagmannsretten har funnet det naturlig å ta utgangspunkt i statskonsulent Heies utredning om jordbruksareal på parsellen nord for fylkesgrensen (sak nr. 92-02328 ved Drammen byrett - skjønn avhjemlet 7. januar 1994 - hvor statskonsulent Heie var rettsoppnevnt sakkyndig). Dekningsbidraget for eiendommene i dette skjønnet er beregnet til kr 1140,- pr. mål. Lagmannsretten finner å kunne legge til grunn at de beste arealene som nærværende overskjønn omfatter, gir et dekningsbidrag tilsvarende det statskonsulent Heie har beregnet for eiendommene på Buskerudsiden. Videre har lagmannsretten valgt å bruke 6 % som kapitaliseringsrentefot ved bruksverdiberegningen. Det leder til en ukorrigert marginalverdi på kr 19000,- pr. mål. For arealer med lavere anslått avlingsnivå enn det som gir et dekningsbidrag på kr 1140,- pr. mål, er det foretatt en forholdsmessig reduksjon. Som herredsretten har lagmannsretten for de fleste takstnumres vedkommende beregnet inntektstapet med utgangspunkt i en marginalkalkyle. For to av de saksøkte, Bjørn Martin Bamrud som eier av takst nr. 10 og Olav Haug som eier av takst nr. 11, er det imidlertid tale om såvidt store arealavståelser (henholdsvis ca 21 % og ca 34-35 % av eiendommenes dyrkede areal) at det etter lagmannsrettens mening ikke er naturlig å ta utgangspunkt i noen marginalbetraktning.

Lagmannsretten har for hvert takstnummer foretatt en helt konkret vurdering av hvor mye det er rimelig å regne med at eieren eventuelt vil kunne spare av faste kostnader som følge av redusert driftsareal. Tilpasningsmulighetene er vurdert både ut fra hvor mye areal som avstås, hvor stor del dette utgjør av eiendommens dyrkede areal, og hvor på eiendommen det avståtte areal befant seg. Erstatningsfradrag på grunn av tilpasningsmuligheter er tatt hensyn til ved fastsettelsen av grunnerstatningene, slik at de driftsulemper som er ansett påført er erstattet med fullt beløp. Det er generelt søkt iakttatt at en tapspost som er erstattet på en måte, ikke kommer igjen i annen sammenheng og dermed blir erstattet en gang til.

Lagmannsretten er kommet til at riktig prisnivå for dyrket mark ved de avståelsene overskjønnet gjelder, er kr 12-15 pr. m2. Det er et prisnivå noe i underkant av de erstatninger Holmestrand herredsrett tilkjente, men forskjellen er ikke særlig stor. For noen av de saksøkte er tilkjent erstatning på kr 16,- pr. m2 opprettholdt, og for ett enkelt takstnr. er erstatningen for et mindre areal avstått i 1990 forhøyet til kr 19,- pr. m2.

For de eiendommene som både har avstått areal og fått tillagt erstatningsareal, er lagmannsretten enig med saksøkerne i at når tilpasningstap i forbindelse med avstått areal erstattes med fullt beløp, må m2-prisen både for avstått og tillagt areal verdiberegnes etter samme beregningsprinsipp. Lagmannsretten har fulgt den regel at hvor det er avstått mer areal enn det som er tillagt, er både avstått og tillagt areal verdiberegnet etter marginalkalkyle-metoden. Når det er tillagt mer areal enn det som er avstått, er det benyttet gjennomsnittsberegninger både på avstått og tillagt areal.

Vestfold fylkeslandbruksstyre har ved konsesjonsbehandling godkjent kr 4000,- pr. mål for dyrket mark, både som en øvre prisgrense for hele eiendommer og som alminnelig prisnivå for tilleggsjord. Denne verdien er fremkommet ved en bruksverdiberegning med kapitalisering etter 9 %, i henhold til gjeldende retningslinjer fra Landbruksdepartementet (rundskriv av november 1989). I og med at lagmannsretten som nevnt foran har valgt å benytte 6 % som kapitaliseringsrentefot, blir det tilsvarende prisnivå kr 6.000,- pr. mål for tilleggsjord av samme kvalitet som den hvor marginalverdien er satt til kr 19.000,- pr. mål.

Lagmannsretten er oppmerksom på at en slik beregningsmåte innebærer at jord av samme kvalitet kan få helt forskjellig verdi, avhengig av forholdene på den eiendommen jorda blir tillagt (tilpasningsmulighetene, og om eieren har fått et større eller et mindre areal å fordele de faste kostnadene på). Men også i andre sammenhenger er det slik ved ekspropriasjon at det kan være avvik mellom den objektive verdi av det som avstås og det individuelle tap en ekspropriat påføres. Prinsippet om at det er ekspropriatens individuelle tap som skal erstattes, innebærer med nødvendighet at erstatningen for jord av samme kvalitet som avstås fra eller legges til ulike takstnumre kan bli forskjellig.

Ad erstatning for ulemper:

For noen av de berørte eiendommene har omleggingen ført til driftsulemper - oppdeling av driftsarealet og/eller lenger kjørevei til deler av driftsarealet, enten som en permanent tilstand eller i en overgangsperiode. Slike tap knytter det seg ingen rettslige problemer til; de skal erstattes fullt ut, det er bare spørsmål om å beregne hva hva de økte driftsomkostningene på grunn av slike ulemper beløper seg til.

Noen av de saksøkte er av herredsretten tilkjent erstatning for nærføringsulemper (i hovedsak tapt utsikt). Saksøkerne har prinsipalt anført at slik erstatning ikke skulle ha vært tilkjent noen, og har i den forbindelse gjort gjeldende at det må opereres med en høyere tålegrense for nærføringsulemper for landbrukseiendommer enn for boligeiendommer. Dette er lagmannsretten ikke enig i - i hvert fall når det gjelder tapt utsikt, slik som i nærværende sak. Den prismessige betydning av god eller dårlig utsikt ved omsetning av eiendommer vil lagmannsretten tro er omtrent den samme hva enten objektet er et gårdsbruk eller en boligeiendom. Om det kan tenkes å være noen slik forskjell ved andre typer nærføringsulemper (lukt, støy), finner lagmannsretten ikke grunn til å si noe om. I motsetning til det som gjelder for arronderingsulemper, vil nærføringsulemper bare være erstatningsmessige når de enten overstiger den alminnelige tålegrensen etter granneloven §2 eller må anses som særulemper, jfr. vederlagsloven av 6. april 1984 §8 annet punktum. Forholdet til tålegrensen vil bli vurdert i de spesielle skjønnsgrunner for de takstnumre hvor erstatning for nærføringsulemper er aktuelt.

Ad avsavnsrente: Alt ervervet areal som omfattes av overskjønnet er forhåndstiltrådt. Det er enighet mellom partene om når de ervervede arealer skal anses tiltrådt. For 3 av de saksøkte - eierne av takst nr. 3, 11 og 15 - er tiltredelsen skjedd i oktober- desember 1992, og for de øvrige saksøkte i mars/ april 1993. Forskjellen får ingen betydning i forhold til prosentsatsen for avsavnsrenten. Avsavnsrenten skal gjenspeile det alminnelige rentenivå i perioden fra tiltredelsen til utbetaling finner sted; de saksøkte skal stilles i samme økonomiske posisjon som om erstatningene var blitt utbetalt samtidig med at de ervervede arealer ble tiltrådt - for ulempeerstatningenes vedkommende det tidspunkt da ulempene inntrådte. Herredsrettens fastsettelse av avsavnsrenten til 11,5 % er ikke nærmere begrunnet. Lagmannsretten er enig med saksøkerne i at satsen nok er i høyeste laget som et gjennomsnittsnivå for perioden som helhet, og fastsetter prosentsatsen til 10, som svarer til det Drammen byrett fastsatte i sitt skjønn av 7. januar d.å. For det arealet på 1.040 m2 dyrket mark som eieren av takst nr. 11 Olav Haug avsto i 1990, blir vurderingsgrunnlaget et noe annet enn for areal avstått i 1992-1993. For dette arealet opprettholdes herredsrettens sats på 11,5 %.

Lagmannsretten går så over til å behandle de enkelte takstnumre ved overskjønnet.

Takst nr. 1, gnr. 78 bnr. 1, eier Gustav Wammen.

Gnr. 78 bnr. 1 er en jordbrukseiendom på ca 480 mål, hvorav ca 348 mål er dyrket mark. Driftsformen er korndyrking. Avstått areal er i herredsrettens skjønn oppgitt til 8250 m2 dyrket mark, men i takstboken ved overskjønnet til 6400 m2. Grunnerstatningen er ved herredsrettens skjønn satt til kr 16,- pr. m2. I skjønnsforutsetningene ved underskjønnet inngikk at eiendommen skulle motta ca 6500 m2 skoggrunn (lauvskog) fra NSB, og herredsretten har fastsatt verdien av dette arealet til kr 2,- pr. m2. Ved overskjønnet er denne forutsetning bortfalt. Skjønnsforutsetningene for øvrig er uforandret. Vegomleggingen innebærer at jordet vest for nåværende E-18 blir delt i to ved fremføring av ny Unnelsrudlinje, fylkesveg F-34. For den arronderingsulempe dette medfører, har herredsretten tilkjent en ulempeserstatning på kr 20.000,-.

Overskjønnet gjelder erstatningen på kr 16,- pr. m2 for dyrket mark og erstatningen på kr 20.000,- for arronderingsulemper.

Avstått areal er tiltrådt 22. mars 1993.

Lagmannsretten legger til grunn at avståelsen for denne eiendommen ikke foranlediger noen driftsmessig tilpasning. Eieren sparer etter rettens mening ikke noen arbeidsomkostninger ved den arealreduksjon det er spørsmål om (2,4 % av dyrket areal), slik gjenværende areal er arrondert. Det er snarere spørsmål om ikke avståelsen medfører økt tidsforbruk ved maskinell bearbeiding av jorda, på grunn av dobbelt sett med vendeteiger.

Lagmannsretten finner det riktig med en noe annen fordeling av grunnerstatning og ulempeserstatning enn den herredsretten har fastsatt.

Erstatningen for dyrket mark settes til kr 14,- pr. m2.

Erstatningen for arronderingsulemper settes til kr 33.000,-.

Takst nr. 2, gnr. 77 bnr. 5, eier Bente K. Jordanger.

Gnr. 77 bnr. 5 er en landbrukseiendom på ca 123 mål, hvorav ca 108 mål er dyrket mark. Det avstås ca 2 600 m2 dyrket mark, som av herredsretten er erstattet med kr 16,- pr. m2.

Avstått areal er tiltrådt 5. mars 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten vurderer denne eiendommen som bonitetsmessig noenlunde likeverdig med takst nr. 1. Det avståtte arealet har muligens en noe mindre bruksverdi enn eiendommens areal for øvrig, fordi det hadde en litt uhensiktsmessig arrondering. Avståelsen medfører at eieren antakelig vil få redusert sine maskinkostnader noe, men likevel ikke så mye at det bør gi noe erstatningsmessig utslag. Noen tilpasning eller innsparinger ellers medfører avståelsen ikke.

Lagmannsretten er blitt stående ved samme erstatning for dyrket mark som for takst nr. 1, kr 14,- pr. m2.

Takst nr. 3, gnr. 77 bnr. 3, eier Gudrun Johnsrud.

Gnr. 77 bnr. 3 er en landbrukseiendom på ca 245 mål, hvorav ca 124 mål er dyrket mark. Det avstås ca 9 250 m2 dyrket mark, som av herredsretten er erstattet med kr 16,- pr. m2. I tillegg er det ervervet rett til å benytte et areal på 12 m2 for oppsetting av en bardunmast, samt rett til å anlegge og å ha liggende høyspentkabel i bakken fra bardunmasten og ca 30 m østover til ekspropriasjonsgrensen. For dette inngrep har herredsretten tilkjent en samlet erstatning på kr 5.000,-. For ulemper ved omlagt adkomst til et skogareal på ca 118 mål er tilkjent en erstatning på kr 2.000,-. Overskjønnet gjelder bare erstatningen for dyrket mark.

Avstått areal er tiltrådt 11. oktober 1992. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten er for dette takstnummers vedkommende kommet til at den tilkjente erstatning på kr 16,- pr. m2 bør opprettholdes. Eiendommen mister sitt mest lettdrevne areal, og får ingen driftsmessige innsparinger av betydning.

Erstatningen opprettholdes uforandret med kr 16,- pr. m2.

Takst nr. 4, gnr. 77 bnr. 1, eier Tore Martin Johnsrud.

Gnr. 77 bnr. 1 er en landbrukseiendom på ca 283 mål, hvorav ca 171 mål er dyrket mark. Det avstås ca 18.000 m2 dyrket mark til veggrunn, ca 500 m2 dyrket mark til jernbanegrunn og ca 220 m2 areal som var veggrunn før inngrepet. Ca. 2500 m2 dyrket mark båndlegges til såkalt "viltkorridor". Dyrket mark er av herredsretten også for dette takstnr. erstattet med kr 16,- pr. m2 når det gjelder de ca 18 500 m2 som avstås til veggrunn og jernbanegrunn, og kr 15,- pr. m2 for de ca 2 500 m2 som båndlegges til "viltkorridor". Veggrunnen er også erstattet med kr 16,- pr. m2. Det er videre gitt ulempeserstatning med kr 22.000,- for omlagt og forlenget driftsveg og med kr 22.000,- for driftsulemper p.g.a. skyggevirkninger og uttørring ved anlegg av "viltkorridor". Avvirket lauvtømmer er erstattet med kr 200,-.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark (herunder for areal båndlagt til "viltkorridor"), erstatningen for veggrunn og erstatningen for ulempe ved forlenget driftsveg.

Avstått areal er tiltrådt 10. mars 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret, bortsett fra en endring i pkt. 5 som ligger utenfor det overskjønnet omfatter. Lagmannsretten fastsetter erstatningen for avstått dyrket mark til kr 14,- pr. m2, som for takst nr. 1 og 2. For areal klausulert i forbindelse med anlegg av "viltkorridor" fastsettes erstatningen til kr 13,- pr. m2.

Eiendommens driftsareal var også tidligere delt i to, av den gamle jernbanelinjen. Eieren får imidlertid nå ca 1400 meter lenger veg til ca 40 mål på østsiden av nye E-18 enn før omleggingen. Lagmannsretten mener at tilkjent erstatning for arronderingsulemper, kr 22.000,-, er klart utilstrekkelig, og forhøyer denne posten til kr 35.000,-.

Erstatning for 220 m2 veggrunn faller bort, idet lagmannsretten ser det slik at det ikke er riktig å erstatte dette i tillegg til full erstatning for arronderingsulemper.

Erstatning for avstått dyrket mark settes til kr 14,- pr. m2.

Erstatning for areal til "viltkorridor" settes til kr 13,- pr. m2.

Erstatning for arronderingsulemper settes til kr 35.000,-.

Takst nr. 5, gnr. 77 bnr. 7 og 8, eier Hans-Jørgen Galleberg.

Gnr. 77 bnr. 7 og 8 er en landbrukseiendom på ca 238 mål, hvorav ca 124 mål er dyrket mark. Det avstås 25 m2 dyrket mark til jernbanegrunn, som av herredsretten er erstattet med kr 16,- pr. m2. Eiendommen mottar et areal på ca 3.000 m2 fra takst nr. 6. Dette arealet har herredsretten verdsatt som skoggrunn til kr 1,50 pr. m2. Videre er det gitt ulempeserstatning (forlenget driftsveg til jord og skog) med kr 25.000,-. Gran- og lauvtømmer (61,79 m3) er erstattet med kr 8500,-.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark og verdsettingen av det arealet eiendommen mottar fra takst nr. 6.

Avstått areal er tiltrådt 22. april 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten er som nevnt foran enig med saksøkerne når det gjelder prinsippene for erstatningsutmåling hvor saksøkte har fått tillagt erstatningsareal. Eieren av takst nr. 5 mottar ca 3.000 m2 fra takst nr. 6, og avstår bare et ubetydelig areal på ca 25 m2. Ut fra utgangspunktet om samme verdsettingsprinsipp både for avstått og tillagt areal, og etter foretatte korreksjoner, settes prisen på erstatningsarealet til kr 2,50 pr. m2 og på det avståtte areal til kr 6,- pr. m2 (tilsvarende en tilleggsjord-pris på kr 4,- pr. m2 etter bruksverdiberegning med kapitaliseringsrente 9 %, jfr. foran).

Erstatning for avstått dyrket mark settes til kr 6,- pr. m2.

Pris på erstatningsareal settes til kr 2,50 pr. m2.

Takst nr. 6, gnr. 82 bnr. 2 og 3, eier Anders J. Røed.

Gnr. 82 bnr. 2 og 3 (i underskjønnet angitt som bnr. 2 og 4) er en landbrukseiendom på ca 399 mål, hvorav ca 352 mål er dyrket mark og ca 42 mål skog. Det avstås ca 16.000 m2 dyrket mark, av herredsretten erstattet med kr 16,- pr. m2, og ca 4 500 m2 skogsmark som er erstattet med kr 1,50 pr. m2. Ca. 3 750 m2 dyrket mark klausuleres for anlegg av "viltkorridor", og er erstattet med kr 16,- pr. m2. I tillegg er Røed tilkjent kr 27.000,- i erstatning for skyggevirkning på tilstøtende areal på nordsiden av korridoren. Gran- og lauvtømmer (22,81 m3) er erstattet med kr 2700,-. Overskjønnet gjelder bare erstatningen for dyrket mark.

Avstått areal er tiltrådt 16. mars 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten opprettholder for dette takstnummer den av herredsretten utmålte erstatning, kr 16,- pr. m2 både for avstått areal og for areal klausulert i forbindelse med anlegg av "viltkorridor".

Takst nr. 7, gnr. 77 bnr. 6, eier Nils-Iver Ildjarnstad.

Gnr. 77 bnr. 6 er en landbrukseiendom på ca 255 mål, hvorav ca 172 mål er dyrket mark og ca 74 mål skog. Det avstås ca 3 900 m2 dyrket mark, av herredsretten erstattet med kr 15,- pr. m2, og ca 500 m2 skogsmark som er erstattet med kr 1,50 pr. m2. I arealet på 3 900 m2 inngår et ikke nærmere kvantifisert areal som er ervervet til eiendom for anlegg av "viltkorridor". Avvirket tremasse er erstattet med kr 1 600,-. Også denne eiendommen mottar areal fra takst nr. 6, ca 750 m2. Prisen for dette arealet er satt til kr 1,50 pr. m2. Ulemper forårsaket av anlegg av "viltkorridor" samt forlenget driftsveg er erstattet med kr 15.000,-. Endelig er det gitt en erstatning på kr 0,70 pr. m2 i avsavnsgodtgjørelse i anleggsperioden.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark samt verdsettingen av arealet som mottas fra takst nr. 6.

Avstått areal er tiltrådt 5. mars 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten finner også for dette takstnummers vedkommende å burde opprettholde den av herredsretten utmålte erstatning for avstått dyrket mark, medregnet klausulert areal til "viltkorridor", kr 15,- pr. m2. Prisen på erstatningsarealet må imidlertid forhøyes vesentlig, ut fra de prinsipper lagmannsretten har valgt å basere seg på når det gjelder de av de saksøkte som både avstår og mottar areal og som det er nærmere redegjort for foran. Prisen på erstatningsarealet settes til kr 10,- pr. m2.

Erstatning for avstått og klausulert dyrket mark settes til kr 15,- pr. m2.

Prisen på erstatningsareal settes til kr 10,- pr. m2.

Takst nr. 8, gnr. 83 bnr. 1, eier Ingvar Omre.

Gnr. 83 bnr. 1 er en landbrukseiendom på ca 284 mål, hvorav ca 127 mål er dyrket mark. Det avstås ikke noe areal fra denne eiendom, men det båndlegges ca 3 750 m2 dyrket mark til anlegg av "viltkorridor". Dette arealet er av herredsretten erstattet med kr 16,- pr. m2. I tillegg er det gitt kr 10.000,- i erstatning for ulemper p.g.a. "viltkorridoren". Overskjønnet gjelder bare grunnerstatningen. Befaringen omfattet ikke denne eiendommen.

Lagmannsretten opprettholder tilkjent erstatning, kr 16,- pr. m2, uforandret.

Takst nr. 10, gnr. 83 bnr. 8, eier Bjørn Martin Bamrud.

Gnr. 83 bnr. 8 er en landbrukseiendom på ca 548 mål, hvorav ca 159 mål er dyrket mark og ca 384 mål skog. Det avstås ca 33,4 mål dyrket mark (i herredsrettens skjønn ved en feil oppgitt til ca 43.400 m2), ca 2.600 m2 beitemark og ca 10 mål skogsmark fra eiendommen. Avståtte arealer er erstattet med henholdsvis kr 14,-, kr 3,- og kr 1,50 pr. m2. Granog lauvtømmer (114,77 m3) er erstattet med kr 15 400,-. Ca. 3 100 m2 dyrket mark er klausulert i forbindelse med anlegg av "viltkorridor", og erstattet med kr 14,- pr. m2. Ulempeserstatning er gitt med kr 10.000,- for "viltkorridor", kr 25.000,- for nærføringsulemper og kr 20.000,- for ulemper med forlenget driftsveg.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark (herunder for klausulering i forbindelse med anlegg av "viltkorridor"), nærulemper og driftsulemper (forlenget driftsveg). Det er spesielt anført at Bamrud har fått en særfordel ved en mer hensiktsmessig utnyttelse av tunet på eiendommen, og at det samlet vurdert ikke er grunnlag for noen erstatning for nærulemper.

Avstått areal er tiltrådt 16. mars 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten bemerker at det fra denne eiendom avstås et såvidt betydelig areal dyrket mark (ca. 21 %) at det åpenbart reiser spørsmål om tilpasning av driftsopplegget til den endrede situasjon. Når det gjelder arbeid, kan ikke lagmannsretten forstå annet enn at det her må ligge til rette for full tilpasning av den frigjorte arbeidskapasitet. Det må også kunne forutsettes en viss innsparing av maskinkostnader ved en såvidt betydelig arealreduksjon som den det her er tale om. Som herredsretten vurderer også lagmannsretten jordkvaliteten på denne eiendommen til å ligge et par kroner lavere pr. m2 enn det som tilsvarer verdien av jord av toppkvalitet. Erstatningen for avstått og klausulert dyrket mark fastsettes etter dette til kr 12,- pr. m2.

Erstatningen for arronderingsulemper bør derimot etter lagmannsrettens mening forhøyes vesentlig, selv om det tas hensyn til at eieren også tidligere hadde nokså lang vei til en del av driftsarealet (han hadde da bro over jernbanelinjen). Lagmannsretten fastsetter erstatningen under denne post til kr 40.000,-. Når det gjelder nærføringsulemper, vises til det som er sagt om dette i rettens allminnelige skjønnsgrunner foran. Som nevnt der mener lagmannsretten at tålegrensen - i hvert fall med hensyn til slike ulemper som tapt utsikt - må være den samme i forhold til landbrukseiendommer som i forhold til boligeiendommer. Lagmannsretten er ikke enig med saksøkerne i at ulempene for dette takstnummer faller innenfor tålegrensen etter granneloven §2, selv ikke når det ses hen til anlegg av støyskjerm og de foretatte forbedringer av tunet på eiendommen. Lagmannsretten er blitt stående ved at den tilkjente erstatning bør økes noe - til kr 35.000,-.

Erstatning for avstått og klausulert dyrket mark settes til kr 12,- pr. m2.

Erstatning for arronderingsulemper settes til kr 40.000,-.

Erstatning for nærføringsulemper settes til kr 35.000,-.

Takst nr. 11, gnr. 83 bnr. 4, 13, 17 og 22, eier Olav Haug.

Gnr. 83 bnr. 4, 13, 17 og 22 er en landbrukseiendom på ca 567 mål, hvorav ca 131 mål er dyrket mark og ca 422 mål skog. Det avstås ca 45,5 mål dyrket mark og ca 9 mål skog, begge deler med noe på hver side av jernbanelinjen. Herredsretten har erstattet dyrket mark med kr 14,- pr. m2, skogsmark med kr 1,50 pr. m2, avvirket gran- og lauvtømmer med kr 9.900,-, ulemper ved forlenget driftsveg med kr 20.000,- og nærulemper med kr 10.000,-. I pkt. 12 i de spesielle skjønnsforutsetninger for dette takstnummer er bedt fastsatt erstatning for et areal på ca 1.040 m2 dyrket mark ved nåværende E-18 som er avstått i 1990. Erstatningen for dette arealet er av herredsretten satt til kr 16,- pr. m2.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark, for driftsulemper (forlenget driftsveg) og nærulemper. Det er fra saksøkersiden spesielt anført at herredsretten med hensyn til erstatningen for ca 1.040 m2 dyrket mark avstått i 1990 ikke synes å ha vurdert betydningen av ulikt tiltredelsestidspunkt.

Avstått areal er tiltrådt 8. desember 1992. Skjønnsforutsetningene er uforandret, bortsett fra en endring av pkt. 4 som ikke omfattes av overskjønnet.

Lagmannsretten bemerker at det også fra dette takstnummer avstås et betydelig areal dyrket mark (vel tredjeparten av eiendommens dyrkede areal før inngrepet), slik at det også her er høyst aktuelt å vurdere tilpasningsmulighetene. Bonitetsmessig er det ikke nevneverdig forskjell på det areal dyrket mark som avstås fra takst nr. 11 og det som avstås fra takst nr. 10. Lagmannsretten vurderer imidlertid tilpasningsmulighetene - spesielt med hensyn til frigjort arbeidskraft - til å være dårligere for Haug enn for Bamrud, slik at den av herredsretten tilkjente erstatning for dyrket mark, kr 14,- pr. m2, etter lagmannsrettens mening bør opprettholdes for dette takstnummer.

For 1.040 m2 dyrket mark ved gamle E-18, avstått i 1990, har lagmannsretten funnet å burde forhøye erstatningen til kr 19,- pr. m2.

Erstatning for driftsulemper forhøyes til kr 25.000,-.

Nærføringsulempene for dette takstnr. er noe mindre enn for takst nr. 10, men etter lagmannsrettens mening overstiger de også her tålegrensen. Lagmannsretten er kommet til at kr 10.000,- som erstatning for nærføringsulemper er for lavt, og forhøyer beløpet til kr 20.000,-.

Erstatningen for avstått dyrket mark opprettholdes med kr 14,- pr. m2.

Erstatningen for 1.040 m2 dyrket mark ved gamle E-18 forhøyes til kr 19,- pr. m2.

Erstatningen for arronderingsulemper settes til kr 25.000,-.

Erstatningen for nærføringsulemper settes til kr 20.000,-.

Takst nr. 12, gnr. 88 bnr. 1, 2, 5 og 6 og gnr. 89 bnr. 4, eier Per-Olaf Reese.

Eiendommen er en landbrukseiendom på ca 187 mål, hvorav ca 158 mål er dyrket mark. Det har inntil nylig vært drevet grønnsakdyrking der, og det er investert en del i spesialutstyr for slik drift, blant annet vanningsanlegg. Etter at eieren gikk konkurs, ble ekspropriasjonsarealet utskilt som eget bruk og restarealet overført til sønnen. Det avstås ca 13 300 m2 dyrket mark - erstattet med kr 16,- pr. m2, ca 6.500 m2 beitemark - erstattet med kr 3,- pr. m2 medregnet 3 m3 vedskog og ca 1 500 m2 annet areal (veggrunn) - erstattet med kr 3,- pr. m2. Et klausulert areal dyrket mark på ca 100 m2 er også erstattet med kr 16,- pr. m2.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark. Det er fra saksøkernes side spesielt anført at gartnerivirksomheten på eiendommen har vært tapsbringende, og at det således ikke er grunn til å sette erstatningen for dyrket mark på dette takstnummer høyere enn for de omkringliggende eiendommene.

Avstått areal er tiltrådt 5. april 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten bemerker at det også fra takst nr. 12 avstås et såvidt betydelig areal dyrket mark (8-9 %) at tilpasningsbetraktninger må komme inn. Eiendommen vil senere måtte avstå ytterligere areal til videreføringen av E-18 sørover - anslagsvis ca det dobbelte av det areal som allerede er avstått. Eiendommen vil etter dette på noe sikt være et deltidsbruk, noe som etter lagmannsrettens mening tilsier full tilpasning av frigjort arbeidskapasitet. Arealet påstås ikke lenger erstattet etter bruksverdi basert på grønnsakproduksjon. Erstatning for avstått dyrket mark settes til kr 12,- pr. m2.

Takst nr. 15, gnr. 89 bnr. 1 og 8, eier Einar Bøyum.

Gnr. 89 bnr. 1 og 8 er en landbrukseiendom på ca 356 mål, hvorav ca 208 mål er dyrket mark og ca 140 mål skog. Det avstås ca 18 mål dyrket mark - erstattet med kr 15,- pr. m2, ca 450 m2 veggrunn - erstattet med kr 3,- pr. m2, ca 1.450 m2 skogsmark/tomtegrunn - erstattet med kr 3,- pr. m2 og ca 200 m2 hagegrunn - erstattet med kr 15,- pr. m2. Ca. 250 m2 hagegrunn, avstått til oppføring av støyvoll, er erstattet med kr 30,- pr. m2, og 8 frukttrær er erstattet med kr 5.000,-. Eiendommen mottar ca 9 mål tilleggsjord fra takst nr. 11. Prisen for dette arealet er av herredsretten fastsatt til kr 4,- pr. m2.

Overskjønnet gjelder erstatningen for dyrket mark,erstatningen for de 250 m2 hagegrunn som avstås til oppføring av støyvoll samt prisen for tilleggsjorda som skal overtas fra takst nr. 11. Det er fra saksøkernes side spesielt anført at det for landbrukseiendommer ikke er grunnlag for å erstatte hagegrunn på samme måte som for mindre villaeiendommer, idet de økonomiske konsekvenser er langt mindre dominerende.

Avstått areal er tiltrådt 11. november 1992. Som nevnt foran er det for dette takstnummer kommet inn et tillegg i skjønnsforutsetningene om anlegg av drensledning på en nærmere angitt strekning. På de punkter som er av betydning for overskjønnet, er skjønnsforutsetningene uforandret.

Lagmannsretten bemerker at eieren av dette takstnummer er en eldre mann som bor på gården, mens driftsarealet er bortleid. Det avstås ca 18 mål dyrket mark, mens eiendommen mottar ca 9 mål erstatningsareal - av vesentlig dårligere kvalitet enn det som avstås - fra takst nr. 11. Lagmannsretten er kommet til at tilkjent erstatning for avstått dyrket mark, kr 15,- pr. m2, bør reduseres til kr 13,- pr. m2, mens m2- prisen på tilleggsarealet bør forhøyes fra kr 4,- til kr 6,-.

Erstatningen for 250 m2 hagegrunn opprettholdes uforandret med kr 30,- pr. m2. Til saksøkernes anførsler vedrørende denne post skal retten bemerke at det avståtte hageareal ikke kan erstattes av annet areal på eiendommen, og at det da ikke kan ses å være grunnlag for å sette erstatningen lavere enn om det gjaldt en villaeiendom.

Erstatningen for dyrket mark settes til kr 13,- pr. m2.

Prisen for tillagt areal settes til kr 6,- pr. m2.

Erstatning for hagegrunn opprettholdes uforandret med kr 30,- pr. m2.

Takst nr. 17, gnr. 89 bnr. 9, tidligere eiere Asta Marie Bakkes arvinger.

Gnr. 89 bnr. 9 er en boligeiendom på ca 1.700 mål, som nå eies av Iris og Einar Johansen. Forholdet til de nåværende eierne er oppgjort, men selgerne - Asta Marie Bakkes arvinger - mener å ha et krav mot Statens Vegvesen fordi de etter morens død måtte selge eiendommen for en vesentlig lavere pris enn de ville ha oppnådd hvis det på salgstidspunktet ikke hadde foreligget planer for omlegging av E-18. Arvingene, to søstre bosatt henholdsvis i Sverige og i USA, fikk av herredsretten tilkjent kr 15.000,- i erstatning for nærulemper, og har begjært overskjønn med krav om vesentlig forhøyet erstatning - i prinsippet tilsvarende antatt reduksjon av eiendommens salgsverdi. Det er herunder vist til erstatninger tilkjent eierne av to naboeiendommer som ikke er parter ved overskjønnet - Arne Risa som eier av takst nr. 16 (tilkjent kr 50.000,-) og Knut Bøyum som eier av takst nr. 18 (tilkjent kr 130.000,-). De to søstrene er født og oppvokst på eiendommen, men det er ikke anført at de for øvrig har hatt noen annen tilknytning til den enn at deres foreldre bodde der til sin død.

Det er ikke avstått noe areal fra dette takstnummer. Lagmannsretten har funnet erstatningsvurderingen knyttet til dette takstnummer problematisk. Forholdet til granneloven §2 tredje ledd var såvidt skjønnes ikke trukket frem ved herredsrettens skjønn. Herredsretten har tilkjent Asta Marie Bakkes arvinger kr 15.000,- i erstatning for nærføringsulemper ut fra en vurdering av at dette svarer til arvingenes økonomiske tap. Lagmannsretten er imidlertid enig med arvingene i at det i så måte er et misforhold mellom tilkjent erstatning for dette takstnummer og takst nr. 16, og at verdireduksjonen for takst nr. 17 nok er en god del større enn den erstatning de er tilkjent. Spørsmålet er imidlertid om en riktig anvendelse av granneloven leder til at de ikke har krav på noen erstatning overhodet, slik Statens Vegvesen har påstått.

Granneloven §2 tredje ledd foreskriver at "I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden - - -". Spørsmålet er om det for arvinger er forholdene på arvefallstidspunktet ventelighetsvurderingen skal ta utgangspunkt i, eller om arvinger mer eller mindre kan kreve å komme i samme erstatningsmessige posisjon som arvelateren ville ha gjort. Asta Marie Bakke, som eide eiendommen, døde 14. mars 1992. Vedtak om ekspropriasjon ble truffet 15. september 1992, men det er på det rene at det allerede i mars var i høy grad påregnelig med en omlegging av E-18 som ville berøre eiendommen. Eiendommen ble solgt for kr 400.000,-, etter først å ha vært avertert tilsalgs for kr 620.000,-. Anvendelsen av granneloven §2 tredje ledd for eiendommer som den aktuelle eier har arvet, er drøftet blant annet i dom om Fornebu flyplass ( Rt-1974-524 på 534-536), i dom om Flesland flyplass ( Rt-1977-1155 på 1161-1162) og i dom om Kjevik flyplass ( Rt-1982-588 på 593-594). I Fornebu-dommen er det slått fast at når det gjelder erstatning for økonomisk tap, må som hovedregel forholdene slik de var da arvingen ervervet eiendommen være utgangspunktet for hva som kunne anses ventelig, og at det avgjørende er om virksomheten urimelig er til skade for arvingen. "Han har arvet en eiendom som lå slik til at den senere utvikling av virksomheten på naboeiendommen ikke var uventelig." ( Rt-1974-535 øverst). Det er således avgjort i denne dommen at en arving må akseptere en lavere erstatning enn arvelateren ville ha fått - eventuelt ingen erstatning overhodet - hvis eiendommen er blitt mindre verdt på grunn av en utvikling som var påregnelig på arvefallstidspunktet men som ikke var påregnelig da arvelateren ervervet eiendommen.

Granneloven §2 tredje ledd sier at det skal "leggjast vekt på" hva som er ventelig etter forholdene på ervervstidspunktet. Det er med andre ord ikke slik at en påregnelig negativ utvikling ubetinget avskjærer erstatning.

Lagmannsretten er blitt stående ved at saksøkerne i prinsippet har rett med hensyn til forholdet til granneloven §2 tredje ledd, slik denne bestemmelsen er blitt fortolket og anvendt av Høyesterett i de 3 nevnte flyplass-dommene. Lagmannsretten vurderer imidlertid resultatet som lite rimelig for Asta Marie Bakkes arvinger slik det er, og kan ikke godta at det forverres ytterligere ved at de ved overskjønnet også mister den erstatning de er blitt tilkjent. Noen forhøyelse av erstatningen kan det imidlertid - med det foran nevnte rettslige utgangspunkt - ikke bli spørsmål om.

Erstatning for nærføringsulemper opprettholdes etter dette uforandret med kr 15.000,-.

Takst nr. 20, gnr. 83 bnr. 16, eiere Anne Lene Henriksen og Marianne Slåen.

Gnr. 83 bnr. 16 er en landbrukseiendom på ca 323 mål, hvorav ca 48 mål er dyrket mark. Det avstås ca 850 m2 dyrket mark - erstattet av herredsretten med kr 15,- pr. m2, og ca 6 350 m2 beitemark/skog - erstattet med kr 2,50 pr. m2. Avvirket lauvtremasse (14,36 m3) er erstattet med kr 1.150,-. Overskjønnet gjelder bare erstatningen for dyrket mark.

Avstått areal er tiltrådt 30. mars 1993. Skjønnsforutsetningene er uforandret.

Lagmannsretten opprettholder tilkjent erstatning kr 15,- pr. m2 uforandret.

Ad overskjønnsomkostningene:

For de takstnumre hvor saksøkerne har begjært overskjønn - og det gjelder alle bortsett fra Asta Marie Bakkes arvinger - følger det av skjønnsloven §54 første ledd sammenholdt med §54a at saksøkerne må erstatte de saksøktes omkostninger i anledning overskjønnet, uavhengig av hva resultatet er blitt i forhold til hver enkelt.

Når det gjelder Asta Marie Bakkes arvinger, må omkostningsspørsmålet avgjøres etter skjønnsloven §54a første ledd. Avgjørelsen av deres erstatningskrav har som nevnt voldt tvil, og lagmannsretten ser det slik at arvingene må sies å ha hatt rimelig grunn til å begjære overskjønn når de - uten at forholdet til granneloven er trukket frem - er tilkjent en erstatning som etter lagmannsrettens mening står i klart misforhold til den som er tilkjent nærmeste nabo.

Advokat Storemoen har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 42.800,- hvorav kr 41.500,- er advokatsalær. Kr. 6.500,- av salæret gjelder takst nr. 17. Oppgaven legges til grunn.

Overskjønnet er enstemmig på alle punkter.

Slutning :

1. Statens Vegvesen v/vegsjeften i Vestfold og Norges Statsbaner tilpliktes å betale slike erstatninger til de saksøkte som angitt i skjønnsgrunnene foran.

2. Avsavnsrenten fastsettes til 10 - ti - prosent fra tiltredelsestidspunktene, men til 11,5 - elleve 5/10 - prosent når det gjelder erstatningen for 1.040 m2 dyrket mark ved gamle E-18 til eieren av takst nr. 11 Olav Haug.

3. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Vestfold og Norges Statsbaner pålegges innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet å erstatte de saksøktes overskjønnsomkostninger med kr 42.800,- førtitotusenåttehundre.