LA-1993-988
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-01 |
| Publisert: | LA-1993-00988 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - LA-1993-00988. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (aktor: førstestatsadvokat Edward Dahl) mot A (forsvarer: advokat Morten Kjensli). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Ekstraord. lagdommer Martin Beer. Meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §260, Legemiddelloven (1964) §20, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §373 |
År 1994 den 31. januar ble rett satt i Jurysalen, Posthusgården, Arendal, i Aust-Agder lagsogn.
År 1994 den 1. februar fortsatte forhandlingene.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Agder reiste den 11. oktober 1993 tiltale mot A og to medtiltalte for forbrytelse mot straffeloven §162, første, annet og femte ledd. Saken ble behandlet ved Agder lagmannsrett 16. - 18. november 1993.
For As vedkommende svarte lagretten nei på skyldspørsmålet. Lagmannsrettens fagdommere fant at tiltalte åpenbart var skyldig, og satte lagrettens frifinnende kjennelse til side og besluttet at saken mot ham skulle behandles på ny for nye dommere etter reglene i straffeprosessloven §373.
Statsadvokatene i Agder har den 10. desember 1993 på ny satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter Straffeloven §162, første, andre og femte ledd som bestemmer at det er straffbart å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen er grov fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr. legemiddelloven §20, jfr. Sosialdepartementets forskrifter om narkotika av 30. juni 1978 og Narkotikaliste av 15. august 1986, som bestemmer at bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Torsdag 22. april 1993 i Arendal, medvirket han til at bl.a. B og C kjøpte ca 50 gram amfetamin av D. Han finansierte kjøpet med kr 30000,-, eller deler av dette beløpet."
A er født 1966 og bor i Arendal. Han er selvstendig næringsdrivende og oppgir å ha en bruttoinntekt på ca kr 300000 pr. år, og en formue på ca kr 700000. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ingen utdannelse utover grunnskole.
Tiltalte er straffedømt en gang tidligere, idet han ved Nedenes forhørsretts dom av 9. januar 1984 ble dømt for overtredelse av straffeloven §260, første jfr. fjerde ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd og §5 første ledd. Straffen ble fastsatt til betinget fengsel i 35 dager, samt en bot til statskassen stor kr 2000,- subsidiært 10 dager fengsel. Han har i tidsrommet fra 8. oktober 1990 til 10. oktober 1992 syv ganger vedtatt forelegg, vesentlig for trafikkforseelser.
Under forhandlingen for lagmannsretten har statsadvokaten påstått tiltalte frifunnet for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd. Han har påstått tiltalte dømt for én overtredelse av straffeloven §162, første og femte ledd, og har for denne påstand lagt til grunn tiltaltes tilståelse.
Tiltalte har for lagmannsretten erkjent at han den 22. april 1993 medvirket til at bl.a. B og C kjøpte amfetamin, idet han var med på å finansiere kjøpet med kr 5000,-. Lagmannsretten anser tiltaltes forklaring som en uforbeholden tilståelse, og finner at denne tilståelse støttes av sakens øvrige bevis, særlig vitneforklaringer fra de tidligere medskyldige. Tiltaltes forklaring er overensstemmende med hva han har forklart til politiet under etterforskningen.
Tiltalte blir således å dømme for en overtredelse av straffeloven §162, første og femte ledd, mens han overensstemmende med statsadvokatens påstand blir å frifinne for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på at det dreier seg om et farlig narkotikum, og at tiltalte med sin finansiering av kjøpet har bidratt til fare for spredning av narkotika til nye brukere. Hensynet til almenprevensjonen veier også forholdsvis tungt ved straffutmålingen.
I formildende retning er det tatt et visst hensyn til tiltaltes uforbeholdne tilståelse.
Straffen fastsettes til fengsel i 32 dager. Tiltalte har sittet i varetekt fra 23. juli til 23. august 1993, slik at straffen anses utholdt ved varetekt. Straffen er i samsvar med statsadvokatens påstand.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 1966, dømmes for én forbrytelse mot straffeloven §162, første og femte ledd til en straff av fengsel i 32 - trettito - dager, som anses sonet ved utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.