LA-1994-1
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-22 |
| Publisert: | LA-1994-00001 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr: 92-00361 - Agder lagmannsrett LA-1994-00001 A. Anket til Høyesterett - anken nektet fremmet, HR-1995-00430K . |
| Parter: | Ankende part: Hans Holta, Skien (Prosessfullmektig: Advokat Knut Ro, Oslo). Ankemotparter: 1 Blakstad, Holta & Co AS (Prosessfullmektig: Advokat Christopher Frøstrup, Skien), 2 AS Timber Co, 3 O & H Holta AS, 4 AS Herdebred, 5 AS Havlide, 6 Sofie Holtas dødsbo, 7 Ingeborg Holta (Prosessfullmektig: Advokat Lars Skjelbred, Skien). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann 2. Byrettsjustitiarius Tor Berge 3. Ekstraordinær lagdommer Bjørn A Paulson med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Avtaleloven (1918) §6 |
Saken gjelder spørsmålet om et tilbud fra ankemotpartene om kjøp av aksjer er akseptert av den ankende part på en slik måte at bindende avtale er kommet i stand.
Skien og Porsgrunn byrett, som var satt med to fagkyndige meddommere, avsa 20 oktober 1993 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Blakstad, Holta & Co. AS frifinnes.
2. Hans Holta dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom å betale Blakstad, Holta & Co. AS kr 60000 -sekstitusen- til dekning av saksomkostninger.
3. AS Timber Co., O. & H. Holta AS, AS Herdebred, AS Havlide, Sofie Holtas dødsbo og Ingeborg Holta frifinnes.
4. Hans Holta dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til sammen AS Timber Co., O & H. Holta AS, AS Herdebred, AS Havlide, Sofie Holtas dødsbo og Ingeborg Holta kr 65000 -sekstifemtusen- til dekning av saksomkostninger."
Dommen er avsagt under dissens, i det en av meddommerne kom til at det var inngått bindende avtale.
Hans Holta har ved advokat Tore Sverdrup Engelschiøn påanket dommen til Agder lagmannsrett 3 november 1993. Blakstad, Holta & Co AS har ved advokat Christopher Frøstrup gitt tilsvar 10 desember 1993. Aksjeselskapene Timber Co, O & H Holta, Herdebred og Havlide samt Sofie Holtas dødsbo og Ingeborg Holta, har ved advokat Lars Skjelbred gitt tilsvar 10 desember 1993.
Ankeforhandling ble holdt 5 - 7 desember 1994 i Tinghuset i Skien. Hans Holta møtte med advokat Knut Ro som prosessfullmektig og ga forklaring. Ankemotpartene møtte med advokatene Christopher Frøstrup og Lars Skjelbred som prosessfullmektiger, og med advokat Eilef Koslung som styreformann i alle selskapene unntatt AS Timber Co. I tillegg til hans forklaring, mottok lagmannsretten også forklaring fra Emil Aubert som styreformann i AS Timber Co og disponent for de fem selskapene. Det ble dessuten avhørt seks vitner og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Saken står for lagmannsretten i det vesentlige slik den gjorde for byretten. Det er gjort utførlig rede for saksforholdet i byrettens dom, og lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gjengi det. En mindre korreksjon for så vidt gjelder beskrivelsen av de dokumenter som utgjorde tilbudet fra ankemotpartene fremgår av lagmannsrettens domsgrunner nedenfor.
Den ankende part Hans Holta har i det vesentlige fremkommet med de samme anførsler som for byretten og som kort kan sammenfattes slik:
Hans Holta hadde ikke lyst til å selge aksjene. Han følte seg nødtvunget pga dårlig økonomi. Han hadde således akseptvilje, noe også advokat Eilef Koslung som styreformann var kjent med, jf hans brev 8 januar 1992. Holtas beslutning ble tatt 3 januar, da han undertegnet en erklæring om dette. Selve aksepten ble datert 14 januar, og avtale kom i stand ved overlevering til Ingeborg Holta 20 januar 1992. Det kan ikke ha noen betydning at aksepten er skrevet på den erklæring fra Ingeborg og Sofie Holta som var heftet til selve tilbudsbrevet fra advokatene Frøstrup, Skjelbred og Thorkildsen. Dokumentene må ses som en enhet, som en pakke, og det måtte være klart for motparten at tilbudet var akseptert. En særskilt aksept av erklæringen ville ikke ha noen mening. I samsvar med redelighetskravet i norsk rett skulle ankemotparten ha spurt Holta hva han mente med aksepten, dersom denne fremstilte seg som uklar. Ankemotpartene opptrådte for øvrig ikke selv med klarhet. Tilbudet hadde form av tre dokumenter, hvorav dokument nr to og erklæringen var rettslig sett overflødige. I overskriften på advokat Thorkildsens tilbakekallingsbrev 21 januar 1992 kalles "erklæringen" av 29 januar 1991 tilbake, ikke tilbudet. I brevets tekst er også uttrykkene "erklæringen" og "tilbudet" brukt om hverandre som synonyme begreper. Det kan ikke stilles strengere krav om klarhet til Holta enn til ankemotpartene. Holta er ikke særlig rettskyndig og benyttet ikke advokat.
Subsidiært har avtale kommet i stand ved muntlige bekreftelser ved fire anledninger i tiden 8 - 21 januar 1992 fra Holta og hans juridiske rådgiver, advokat Engelschiøn. Disse bekreftelsene kan også ses som tolkingsmomenter i spørsmålet om avtale var kommet i stand i h t den skriftlige aksepten.
Dersom lagmannsretten skulle komme til at det ikke foreligger en bindende avtale om aksjeoverdragelse, er dette et forhold som utløser bestemmelsen i tilbudet om at Ingeborg og Sofie Holta skal kjøpe aksjene i steden for selskapene.
Den ankende part har lagt ned slik påstand:
"1. Hans Holtas aksept av tilbudet av 29. januar 1991 er bindende for Blakstad, Holta & Co AS, AS Timber & Co., O. & H. Holta AS, AS Herdebred og AS Havlide, og Ingeborg Holta og Sofie Holtas dødsbo.
2. Hans Holta tilkjennes saksomkostninger av selskapene og Ingeborg Holta og Sofie Holtas dødsbo, en for alle og alle for en for byretten og lagmannsretten."
Ankemotpartene har i det vesentlige fremkommet med de samme anførsler som for byretten, og som kort kan sammenfattes slik:
Hans Holta hadde ikke til hensikt å akseptere tilbudet, han manglet akseptvilje. Erfaring fra en rekke rettsaker opp gjennom årene viser at det eneste han ønsker å oppnå, er å få tilbake aksjer han mener var urettmessig fratatt ham ved et rettsforlik i 1975. Hans hensikt var å forhandle, ikke selge aksjene sine, og derfor gikk han til Ingeborg Holta. Derfor skrev han også sin aksept på erklæringen og utformet den slik han gjorde, og som innebærer at han ikke har akseptert tilbudet overfor selskapene på en måte som gjør at de er bundet. Under enhver omstendighet har Holta uttrykt seg uklart og må selv bære risikoen for dette.
Forpliktelsen etter tilbudet var for Ingeborg og Sofie Holta bare subsidiær. Holta skulle derfor levert aksepten - dersom den var alvorlig ment - til en av de tre advokatene som hadde utferdiget tilbudet, eller til selskapenes felleskontor i Skien. Når aksepten likevel havnet der, var det en tilfeldighet og ikke noe Holta kunne regne med.
Det skjedde heller intet mellom advokat Engelschiøn og ankemotpartenes advokater som kan utlegges som muntlig aksept eller tolkingsmomenter i favør av at avtale var kommet i stand, slik Holta har anført.
Blakstad, Holta & Co AS har lagt ned slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Hans Holta dømmes til å betale saksomkostninger også i lagmannsretten."
Aksjeselskapene Timber Co m fl, Sofie Holtas dødsbo og Ingeborg Holta, har lagt ned slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Hans Holta dømmes til å betale saksomkostninger ved lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byrettens mindretall og kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse som er gitt.
Det spørsmål lagmannsretten skal ta stilling til, er om det i januar 1992 ble sluttet avtale mellom Hans Holta og ankemotpartene om overdragelse av hans aksjer i selskapene. Det er enighet om at advokatene Frøstrup, Skjelbred og Thorkildsen på vegne av ankemotpartene fremsatte tilbud om dette i brev datert 29 januar 1991, og at brevet er slik å forstå at forpliktelsen til Sofie Holta - nå hennes dødsbo - og Ingeborg Holta er subsidiær i forhold til selskapenes forpliktelse. Det er videre enighet om at tilbudet ble trukket tilbake 21 januar 1992. Uenigheten gjelder om den aksept som ble undertegnet av Hans Holta og datert 14 januar 1992 er rettet til og kommet frem til ankemotpartene på en slik måte at bindende avtale er kommet i stand.
Lagmannsretten finner det bevist at Hans Holta etter en tids overveielser bestemte seg for å akseptere ankemotpartenes tilbud. Den endelige beslutningen ble tatt 3 januar 1992 i et møte med advokat Engelschiøn, der han under overskriften "Sluttstrek" avga en erklæring om at han "føler seg nødtvunget til å undertegne tilbudet av 29. januar 1991 som akseptert". Lagmannsretten legger til grunn at det var en vanskelig avgjørelse å ta for ham. Han følte seg sterkt knyttet til familieselskapene og hadde i en årrekke kjempet for å få moralsk og økonomisk oppreisning for den urett han mente var begått mot ham ved flere anledninger, særlig i forbindelse med et rettsforlik i 1975. På den annen side hadde de økonomiske problemene tårnet seg opp for ham gjennom de senere årene, blant annet slik at aksjene var pantsatt for betydelige beløp til DnB og sin prosessfullmektig i en rekke saker, advokat Engelschiøn.
Lagmannsretten legger videre til grunn at Holta oppsøkte advokat Thorkildsen privat 19 januar 1992 om kvelden for å levere sin aksept. Han hadde uttrykt overfor Engelschiøn at han av følelsesmessige grunner ville gjøre dette personlig. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at Holta ved denne anledning ordla seg slik at avtale må anses å ha kommet i stand. Samtalen ble ganske kort fordi Thorkildsen ikke hadde anledning til å snakke med ham, og Holta ble henvist til advokat Skjelbred.
Holta oppsøkte i steden Ingeborg Holta 20 januar 1994 om formiddagen og leverte en lukket konvolutt påført hennes navn. Ingeborg Holta ønsket ikke å snakke med ham, men hun sørget for at konvolutten samme dag ble brakt til disponent Emil Aubert. Lagmannsretten legger til grunn at Holta gikk til Ingeborg Holta på grunn av det anstrengte forholdet Holta hadde fått til advokatene Skjelbred og Frøstrup i forbindelse med tidligere rettstvister. Ved å avhende sine siste aksjer følte han at han oppga sitt "arvesølv" og den siste muligheten til å få oppreisning. Det fremsto derfor også som en umulighet for ham å gå til selskapenes kontor, som ble ledet av Emil Aubert. Lagmannsretten ser det slik at det heller ikke rettslig sett var unaturlig å henvende seg til Ingeborg Holta. Hun var en av dem som i tilbudsbrevet fra de tre advokatene sto som oppdragsgiver og tilbyder, og hun var en betydelig aksjonær i selskapene. Ved tidligere anledninger da aksjer var på salg, hadde disse i stor utstrekning havnet hos henne. Under enhver omstendighet kom aksepten frem til og ble vurdert av Emil Aubert, jf nedenfor. At aksepten ble levert til Ingeborg Holta i steden for til en av de tre advokatene eller til selskapenes kontor, kan derfor ikke tillegges noen slik betydning ankemotpartene har gjort gjeldende.
Konvolutten fra Holta ble åpnet og innholdet lest og vurdert av Emil Aubert 20 januar 1994. Det er enighet om at konvolutten blant annet inneholdt de sentrale dokumentene i saken: Tilbudsbrevet av 29 januar 1991 fra de tre advokatene, en kopi av brevet med Ingeborg og Sofie Holtas underskrifter i margen, og en separat erklæring fra Ingeborg og Sofie Holta. På erklæringen hadde Hans Holta skrevet: "Jeg aksepterer denne erklæringen". Lagmannsretten legger til grunn slik Emil Aubert har opplyst for lagmannsretten, at han etter mottagelsen av aksepten straks inntok det standpunkt at den ikke innebar noen forpliktelse for selskapene fordi aksepten bare var skrevet på erklæringen. Han ba likevel sine advokater om å vurdere saken. Da han etter omlag en times tid fikk tilbakemelding om at det ikke forelå noe som bandt selskapene, ga han beskjed om at tilbudet til Holta måtte kalles tilbake dagen etter. Grunnen til dette var at selskapene hadde overveid situasjonen en tid og kommet til at de ville trekke tilbudet så fort det var mulig, fordi aksjekjøpene ikke fremsto som forretningsmessig regningssvarende. Spørsmålet var ikke drøftet formelt av styrene, men Emil Aubert anså på grunnlag av telefonsamtaler at han hadde selskapene med seg på dette standpunktet.
Lagmannsretten finner det klart at Emil Aubert ikke hadde tilstrekkelig grunn til uten videre å anse aksepten som uforpliktende for selskapene. Tilbudet var fremsatt av de tre advokatene på vegne av både selskapene og Ingeborg og Sofie Holta. Tilbudet ble presentert i form av tre sammenheftede dokumenter, som både for Holta og ankemotpartene naturlig måtte ses som en enhet. Hverken på brevet eller kopien er det satt av noen plass for aksept. Heller ikke er det lagt ved et akseptformular. Derimot er det god plass for påtegning på den vedheftede erklæringen, der Holta valgte å påføre sin aksept. At aksepten etter sin ordlyd bare skulle gjelde erklæringen, fremstår rettslig sett som meningsløst. Dertil kommer at tidspunktet for at akseptfristen kunne bringes til utløp var nær forestående. En eventuell aksept fra Holta måtte derfor komme nå. Advokat Eilef Koslung, styreformann i alle selskapene unntatt AS Timber Co, hadde da også i brev 8 januar 1992 adressert til Blakstad, Holta & Co AS v/ O & H Holta AS og med kopi til advokatene Frøstrup, Skjelbred og Thorkildsen, uttalt at han hadde "grunn til å vente at også Hans Holta vil godta det innløsningstilbud han mottok under hovedforhandlingen". Vurdert i sin sammenheng og etter hele situasjonen, måtte det etter lagmannsrettens oppfatning være nærliggende for Aubert å anta at Holta med sin erklæring av 14 januar 1922 hadde ment å akseptere tilbudet.
I denne situasjon svarer det ikke til det alminnelige lojalitets - og redelighetskrav i avtaleretten straks å anse aksepten som uforpliktende og tilbakekalle tilbudet. Isteden burde Aubert ha sørget for en avklaring fra Holta. Dette kunne han trygt ha gjort dersom det virkelig forholdt seg slik ankemotpartene har anført, at Holta ikke hadde akseptvilje og ikke hadde ment å akseptere. En henvendelse til ham ville i så fall ha ført til en bekreftelse av dette. Når Aubert likevel ikke rettet en slik henvendelse men isteden traff beslutningen om å tilbakekalle tilbudet, er det nærliggende å gå ut fra at han ikke ønsket å ta sjansen på at Holta ville bekrefte at tilbudet var akseptert, noe Aubert etter det opplyste ikke var interessert i. Under enhver omstendighet må følgen av den manglende henvendelse til Holta være, at det er inngått avtale i samsvar med innholdet i tilbudet. Lagmannsretten finner støtte for sitt syn i Huser, Avtaletolking side 79 og 417 flg, og Hov, Avtalerett side 78; jf prinsippet i avtaleloven §6 annet ledd.
Lagmannsretten tilføyer at dersom Aubert hadde opptrådt med den aktsomhet og lojalitet han hadde oppfordring til i den foreliggende situasjon, ville han fått bekreftet at ankemotpartenes tilbud var akseptert. Lagmannsretten legger således til grunn at Holta oppsøkte advokat Thorkildsen på kontoret 21 eller 22 januar 1994 for å forsikre seg om at aksepten var kommet frem. Lagmannsretten legger videre til grunn at Engelschiøn ringte til Thorkildsen 21 januar om morgenen for å forsikre seg om det samme og da bekreftet at Holta hadde akseptert tilbudet. Engelschiøn skrev og faxet dessuten to brev til advokatene Skjelbred og Thorkildsen 23 januar 1994 og bekreftet aksepten.
Anken blir etter dette å ta til følge.
Saken har ikke frembudt tvil, og lagmannsretten finner at ankemotpartene bør erstatte Holtas saksomkostninger for byretten og lagmannsretten i samsvar med reglene i tvistemålsloven §172 første ledd jf §180 annet ledd. Advokat Ro har levert omkostningsoppgave. Den omfatter advokat Engelschiøns oppgave for byretten med 197.500 kroner i salær og 5.000 kroner i omkostninger, hvortil kommer 80.000 kroner for meddommerne. For lagmannsretten har advokat Ro oppgitt et salær på 85.000 kroner med tillegg av 10.000 kroner til advokat Engelschiøn for hans arbeid før skiftet av prosessfullmektig etter at det var anket til lagmannsretten. Omkostningene er oppgitt til 5.882 kroner med tillegg av ankegebyr og utgifter til meddommerne.
Advokatene Frøstrup og Skjelbred har protestert mot advokat Engelschiøns salær for byretten og opplyst at de saksøkte for sin del ble tilkjent tilsammen 125.000 kroner. Advokat Frøstrup har dessuten protestert mot salæret på 10.000 kroner til advokat Engelschiøn for lagmannsretten. Det er anført at det bare dreier seg om utarbeidelse av ankeerklæring på to sider i en sak han førte for byretten. Advokat Ro har oversendt advokat Engelschiøns begrunnelse til byretten for den høye salæroppgaven. For øvrig er det ikke kommet merknader til protestene.
Lagmannsretten er enig med advokatene Frøstrup og Skjelbred i at salærene til advokat Engelschiøn er for høye både for byretten og lagmannsretten. I forhold til det som antas nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176, fastsettes salærene skjønnsmessig til 175.000 kroner for byretten og 6.000 kroner for lagmannsretten. For øvrig legges oppgaven fra advokat Ro til grunn. Ankegebyret utgjør 11.875 kroner og utgiftene til meddommerne 22.667 kroner. Saksomkostningene utgjør etter dette 260.000 kroner for byretten og 131.424 kroner for lagmannsretten, tilsammen 391.424 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Hans Holtas aksept av tilbudet av 29 januar 1991 er bindende for Blakstad, Holta & Co AS, AS Timber Co, O & H Holta AS, AS Herdebred og AS Havlide, og Sofie Holtas dødsbo og Ingeborg Holta.
2. Blakstad, Holta & Co AS, AS Timber Co, O & H Holta AS, AS Herdebred, AS Havlide, Sofie Holtas dødsbo og Ingeborg Holta, tilpliktes en for alle og alle for en innen to uker å betale til Hans Holta 391 424 - trehundreognittientusenfirehundreogtyvefire - kroner i saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.