Hopp til innhold

LA-1994-111

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1994-03-08
Publisert: LA-1994-00111
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Larvik byrett - Agder lagmannsrett LA-1994-00111 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet mot A.
Forfatter: 1. Lagdommer Åse Berg, formann, byrettsdommer Jan Mydland med meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §183, §270, §255, §257, §258, §271, §52, §53, §54, §62, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437


Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 28. april 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av:

"I.

Straffeloven §270 første ledd nr.1, jfr. annet ledd, jfr. §271, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, ved at han i desember 1986 i Larvik/Tønsberg, i uberettiget vinnings hensikt forledet ansatte i Forretningsbanken (nå Fokus Bank) til å utbetale seg kr 150000 i lån, ved å underskrive falsk med sin mors, Bs navn, som kausjonist, slik at det oppsto tap eller fare for tap for banken for minst et tilsvarende beløp.

II.

Straffeloven §183, for som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et ettergjort eller forfalsket dokument, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, og som middel til forøvelsen av det der beskrevne bedrageri, benyttet som ekte eller uforfalsket det der nevnte gjeldsbrev."

Ved Larvik byretts dom av 10. februar 1993 ble tiltalte domfelt for de forhold tiltalen gjelder. Han ble dessuten domfelt for også en annen overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271 og straffeloven §183 samt for overtredelse av straffeloven §255 og straffeloven §257, jfr. §258. Straffen ble satt til fengsel i 8 måneder, hvorav 7 måneder ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år.

Tiltalte begjærte fornyet behandling, og Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 25. mars 1993 å tillate fornyet behandling ved lagmannsrett.

A er født i 1947 og er bosatt i X. Han er separert og har ett barn på 14 år å forsørge. Utover folkeskolen har han framhaldskole og 4-årig yrkesskole. De siste 4 årene har han vært arbeidsledig og mottar sosialstønad med kr 2240 pr. måned. Han har ingen formue. Han er tidligere ustraffet, men er botlagt 3 ganger for overtredelser av vegtrafikkloven i årene 1972 - 1988.

Lagmannsretten finner at tiltalte må dømmes etter begge postene i tiltalen, idet det finnes bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte har handlet slik som beskrevet i tiltalen, og at han har vært klar over hva han har foretatt seg. Hensikten med bedrageriet var å skaffe seg en uberettiget vinning.

Lagmannsretten har ved sin avgjørelse lagt avgjørende vekt på den sakkyndiges vurdering av de innsendte underskriftene og ser bort fra at andre enn tiltalte kan ha undertegnet med morens navn på gjeldsbrevet som omhandles i tiltalen. Lagmannsretten finner således at morens forverrede helsetilstand etter påkjørselen høsten 1985 ikke kan forklare at navntrekket på gjeldsbrevet er ulik hennes tidligere måte å skrive navnet sitt på. Videre vil lagmannsretten trekke frem den omstendighet at navntrekket synes å være svært lik morens navntrekk på omsetningsgjeldsbrevet fra 1988, som tiltalte i byretten innrømmet å ha skrevet selv (tiltalens post III c).

Tiltalte blir etter dette å dømme i samsvar med tiltalen.

Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på at det av almenpreventive grunner er viktig å reagere strengt overfor slike bedragerier det her er tale om. Det samme gjelder med hensyn til tyveriet av revolveren (jfr. post IV i tiltalen for byretten). I formildende retning er det lagt vekt på den forholdsvis lange tid som er gått siden de straffbare handlingene fant sted.

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 8 måneder, hvorav 7 måneder gjøres betinget med 2 års prøvetid, slik også byretten kom til. Til fradrag i straffen kommer 4 dager for utholdt varetektsfengsel.

Saksomkostninger er påstått, men lagmannsretten finner ikke å burde pålegge tiltalte å erstatte påløpne omkostninger, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. A, født i 1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271 og straffeloven §183, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder som fellesstraff med Larvik byretts dom av 10. februar 1993. I medhold av straffeloven §52 §53 og §54 utsettes fullbyrdelsen av 7 syv - måneder av straffen med en prøvetid på 2 - to - år. Til fradrag i den ubetingede del av straffen kommer 4 - fire - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.