LA-1994-128
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-20 |
| Publisert: | LA-1994-00128 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Flekkefjord herredsrett Nr. 93-00205 - Agder lagmannsrett LA-1994-00128. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Gunnar S. Andreassen) mot A. (Forsvarer: Advokat Per Øyvind Andersen, Y). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen 2. Ekstraord. lagdommer Haakon Steen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §64, Veitrafikkloven (1965) §3, §52, §53, §54, §31, Forurensningsloven (1981) §28, §79, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har 10. februar 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. §3. Det faktiske grunnlag for tiltalen er i tiltalebeslutningen beskrevet slik:
"Den 13. januar 1992 ca kl. 16.00 på E-18 i X ved Y, kjørte A sin Ford Taunus personbil med prøvekjennemerke RA - - . Under kjøringen var han ikke tilstrekkelig aktpågivende og varsom, slik at han for sent ble oppmerksom på og/eller unnlot å bremse ned da han oppdaget B, født xx.xx.1982, som syklet på høyre side i fartsretningen.
Da B syklet ut i vegbanen for å krysse E-18, ble han påkjørt og så sterkt skadet at han døde."
I tiltalebeslutningen heter det videre:
"Tiltalebeslutningen er utferdiget etter ordre fra riksadvokaten.
Tiltalte ble ved Flekkefjord herredsretts dom av 15. desember 1993 domfelt for det forholdet tiltalebeslutningen gjelder, men har begjært fornyet behandling fordi han mener seg uskyldig dømt. Samtykke til fornyet behandling er gitt av Høyesteretts kjæremålsutvalg den 27. januar 1994."
A er født xx.xx.1973. Han bor på X i Y. Han er for tiden arbeidsledig. Han er ugift, har ingen å forsørge og oppebærer 3500 kroner i måneden i trygd. Han har ingen formue. Ved Flekkefjord herredsretts dom 1. oktober 1993 ble han dømt til betinget fengsel i 45 dager og en ubetinget bot på 1500 kroner for grove tyverier, tyveri, forsøk på tyveri, skadeverk, heleri, legemiddelloven, fartsovertredelse og overtredelse av forurensningsloven §79 jfr. §28 første ledd. Han har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Hovedforhandling ble holdt i Kristiansand 18. og 19. april 1994. Tiltalte møtte og forklarte seg. Det ble avhørt 8 vitner. Retten mottok også forklaring fra ingeniør Johan Klungland, Biltilsynet, som var oppnevnt som sakkyndig.
Lagmannsretten er kommet til at tiltalte må dømmes etter tiltalen.
Lagmannsretten har ut fra det bevisbyrdeprinsipp som gjelder i strafferetten ved sin bedømmelse av hendingsforløpet i det vesentlige lagt tiltaltes egen forklaring til grunn. Det ble på stedet ikke gjort funn som kunne utpeke hvor tiltaltes bil og den forulykkede støtte sammen, og tiltaltes bil avsatte heller ikke bremsespor som kunne gi indikasjoner på hvilken fart som ble holdt. Det er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å bygge på vitneuttalelser om tiltaltes hastighet og kjøring umiddelbart før ulykken ved bedømmelsen av hvilken fart han holdt da ulykken inntraff.
Ulykkespunktet ligger på en strekning der den høyest tillatte hastighet er 50 km/t. Veibanen var bar, men fuktig etter et forutgående regnvær. Det var overskyet vær. Det var begynt å skumre, men fremdeles dagslys. Tiltalte kom kjørende hjemmefra i retning mot Y. Ved ulykkesstedet er det autovern på begge sider. Vegbredden mellom autovernene er 8 meter. På veiens venstre side i retning mot Y er det gang og sykkelsti på den annen side av autovernet. På ulykkesstedet er det en åpning i autovernet inn til gang- og sykkelstien der det er innkjørsel til to eiendommer. Foran tiltalte og i samme retning som ham syklet B på høyre side av veien i kjørebanen. Da tiltalte hadde mulighet for å se B, befant denne seg omkring 100 meter foran tiltaltes bil. Det legges til grunn at tiltalte i hvert fall ble oppmerksom på B da han var 50-60 meter unna.Tiltalte må på god avstand ha sett eller burde ha sett at det var et barn som syklet der. Det er ikke opplyst at B skilte seg ut fra en normal 9-10 åring med hensyn til størrelse, og han kjørte en liten såkalt "cross-sykkel" som er vanlig for barn i denne aldersgruppe.
Det legges til grunn at tiltalte holdt en hastighet på 50-60 km/t. Da han nærmet seg B la han bilen ut mot midten av veien og løftet foten fra gasspedalen. Før han rakk å passere gutten, svingte denne plutselig til venstre uten å gi noe tegn, antagelig for å kjøre gjennom åpningen i autovernet og inn på gang- og sykkelstien. Tiltalte hadde da en fart på omkring 50 km/t. Han styrte sin bil mot venstre for å unngå kollisjon samtidig som han bremset. Sykkelen ble imidlertid truffet av høyre del av bilens frontparti. Sykkelen ble slengt mot autovernet på veiens høyre side. B ble kastet opp på bilens motorpanser, så mot frontruten og deretter i en bue opp i luften og ned i veibanen på venstre side. Et øyenvitne har beskrevet ulykkesbildet dithen at det så ut som om en filledukke ble slengt opp i luften. B døde antagelig momentant, trolig av hodeskader.
I forhold til veitrafikkloven §3 stilles det meget strenge krav til en bilførers aktsomhet overfor barn som oppholder seg på eller ved veien. Det vises i denne sammenheng til trafikkreglenes §13 nr. 2 bokstav a, hvor dette kommer til uttrykk. Aktsomhetskravet vil variere med barnets alder. I det foreliggende tilfelle var forulykkede nesten 10 år gammel, men også for denne aldersgruppe må det utvises en særlig og kvalifisert grad av forsiktighet sammenlighet med det som fremstiller seg som aktsom opptreden i forhold til voksne. Lagmannsretten kan ikke se at den tiltalte har etterlevet den her nevnte forsiktighetsnorm. Den forulykkede befant seg på en trafikkert vei i en nokså ubeskyttet posisjon. Tiltalte forsøkte å passere ham i en hastighet som lå omkring den høyest lovlige, og rent bortsett fra den faresituasjon som syklisten innebar, er forholdene på stedet slik at det ikke fremsto som forsvarlig å kjøre vesentlig hurtigere enn fartsgrensen. Tiltalte har således bare i begrenset utstrekning tatt hensyn til det faremoment som den forulykkede representerte. I det vesentlige opptrådte han på samme måte som bilførere i alminnelighet ville ha gjort om det hadde dreiet seg om forbikjøring av en voksen syklist. Han har ikke hatt omtanke for at det var en trafikant på ikke mer enn 10 år som befant seg foran ham, og at dette kunne innebære en fare for uventede situasjoner. I denne forbindelse kunne det være nærliggende for tiltalte, som var godt kjent på stedet, å tenke seg muligheten av at gutten ville forsøke å komme seg inn på sykkelstien og vekk fra den trafikkerte veibanen på E-18. Tiltalte skulle, slik trafikkreglenes §13 nr. 2 bokstav a påbyr, ha redusert farten betraktelig, og i så fall ville sannsynligvis ulykken vært unngått.
Den overtredelse tiltalte er funnet skyldig i, er begått forut for Flekkefjord herredsretts dom 1. oktober 1993. Straffeloven §64 kommer derfor til anvendelse. Lagmannsretten er kommet til at det bør idømmes en fellesstraff for de forhold som er pådømt tidligere og for det forhold tiltalte nå er funnet skyldig i. Fellesstraffen settes til 90 dagers betinget fengsel. Videre opprettholdes bøtestraffen på 1500 kroner, den subsidiære fengselsstraff på 5 dager og inndragningen av en Ford Granada grill. I skjerpende retning er tatt hensyn til den fare tiltaltes kjøring representerte og til at B døde som følge av ulykken. På den annen side er tiltaltes forhold ikke av kvalifisert graverende karakter. Tiltalte har ikke vært seg bevisst at hans kjøring innebærer en fare, og Bs svingmanøvre kom overraskende på ham. Det foreligger etter rettens oppfatning ikke grunnlag for å idømme ubetinget fengselstraff.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 og for de forhold han ble funnet skyldig i ved Flekkefjord herredsretts dom 1. oktober 1993 til en straff av betinget fengsel i 90 - nitti - dager med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52, §53 og §54 og til en bot på 1500 - ettusenfemhundre - kroner, eller, hvis boten ikke betales, til fengsel i 5 - fem - dager. Han dømmes videre til å tåle inndragning av en Ford Granada grill.