LA-1994-142
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-25 |
| Publisert: | LA-1994-00142 |
| Stikkord: | Rettsgebyr, Rettsgebyrloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark namsrett Nr. 93-00212 - Agder lagmannsrett LA-1994-00142. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Espen Blom Nordby, Gjettum. Motpart: Mette H. Willoughby (Prosessfullmektig: Adv. Stephan D. Eid, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, lagdommerne Asbjørn Nes Hansen, Åse Berg |
| Lovhenvisninger: | Rettsgebyrloven (1982) §10, §5b, Sameigelova (1965) §15 |
Nedre Telemark namsrett har ved kjennelse av 31. desember 1993 tatt til følge en begjæring fra Mette Hole Willoughby om oppløsning av et påstått sameie i en boligeiendom i Seljord mellom Hole Willoughby og Espen Blom Nordby. Hole Willoughby og Blom Nordby har tidligere vært gift, og begjæringen om oppløsning av sameiet i boligeiendommen i Seljord er en oppfølgning og fortsettelse av tidligere forsøk på å komme frem til et skifte av fellesboet, senest ved offentlig skifte for Oslo skifterett. Blom Nordby har motsatt seg oppløsning ved tvangssalg etter sameieloven §15 blant annet med den begrunnelse at eiendommen er besluttet utlagt til ham av Oslo skifterett, slik at det ikke lenger er noe sameie i denne som kan kreves oppløst. Espen Solum har påkjært namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. I forbindelse med kjæremålet er han av namsretten pålagt å innbetale rettsgebyr med kr 2850,-.
Espen Solum har påkjært også gebyrbeslutningen til Agder lagmannsrett, og det er dette kjæremålet det skal tas stilling til nå. Han begrunner kjæremålet med at saken er gebyrfri etter rettsgebyrloven §10 nr. 6, som gjør unntak fra gebyrplikt for "sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold."
Lagmannsretten skal bemerke:
I rundskriv G-138/88 av 15. oktober 1988 om rettsgebyrloven er på 18 sagt følgende om rekkevidden av unntaksbestemmelsene i loven §10:
"Fritaksbestemmelsene gjelder for tvistemål ved de ordinære domstoler. §10 hjemler således ikke gebyrfritak for etterfølgende tvangsfullbyrdelse. Heller ikke hjemler §10 gebyrfritak for midlertidig forføyning behandlet av namsretten. Blir imidlertid en begjæring om midlertidig forføyning behandlet av den domstol som behandler saken etter §10, skal det ikke betales gebyr for dette rettergangsskritt. Fritaksbestemmelsen i §10 har tilsvarende anvendelse ved ankebehandling. Er en sak gebyrfri etter reglene i rettsgebyrloven §10, omfatter gebyrfritaket også kjæremål i tilknytning til saken."
Spørsmålet er om en slik oppløsningsbegjæring som den foreliggende kan sies å være en "sak mellom - - fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling - - - og om lignende økonomiske forhold." Er den det, er også kjæremål i tilknytning til saken gebyrfrie.
Rettsgebyrloven §10 knytter gebyrfriheten til saker som gjelder nærmere oppregnede spørsmål. Det er med andre ord ikke avgjørende i hvilken prosessuell form saken reises, men hva tvistespørsmålet gjelder. Det bør etter lagmannsrettens mening være tilstrekkelig for gebyrfritak at saken etter en rimelig fortolkning kan gå inn under saker som er ment fritatt for gebyr. Eller, sagt på en annen måte: Det bør kreves en klar hjemmel for gebyrplikt i saker som etter sin art kan sies å falle inn under oppregningen av unntak i §10. Den foreliggende oppløsningsbegjæring er i formen en ordinær begjæring om oppløsning av et sameie i fast eiendom, men gjelder reelt en uavgjort tvist om hvorvidt et aktivum som har tilhørt partenes fellesbo fortsatt gjør det. Det bør da ikke legges avgjørende vekt på at tvisten som her kommer opp i form av en begjæring om oppløsning etter sameieloven §15, istedenfor som skiftetvist eller i form av et ordinært sivilt søksmål. Forholdet er at hvis Espen Nordby i kjæremålssaken vedrørende oppløsningsbegjæringen gis medhold i at hans innsigelser ikke er åpenbart grunnløse, må et krav om oppløsning fremmes som en ordinær sivil sak hvor hovedtvistetemaet vil være om eiendommen fortsatt må anses å tilhøre fellesboet. En slik sak antas i så fall å være gebyrfri ut fra ordlyden i §10 nr. 6 - det vil måtte sies å være en sak mellom fraskilte om forhold som der angitt. De beste grunner synes således å tale for å anse også en slik begjæring som den foreliggende som gebyrfri etter §10 nr. 6, på grunn av dens tilknytning til skifteoppgjøret mellom partene. Når saken som sådan anses gebyrfri, gjelder det samme med hensyn til kjæremålet over skifterettens kjennelse av 31. desember 1993 og også med hensyn til kjæremålet over gebyrvedtaket. For så vidt gjelder kjæremålet over namsrettens gebyrvedtak, foreligger for øvrig dobbelt grunnlag for gebyrfritak, idet det følger av rettsgebyrloven §5b at det ikke betales gebyr for kjæremål over en domstols gebyrbeslutning.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Namsrettens gebyrbeslutning av 7. februar 1994 oppheves. Ved namsrettens fortsatte behandling legges til grunn at saken er gebyrfri etter rettsgebyrloven §10 nr. 6.