LA-1994-184
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-25 |
| Publisert: | LA-1994-00184 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg skifterett Nr. 92-01517 - Agder lagmannsrett LA-1994-00184 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Revisjonsfirmaet Bjørnsgård og Beckmann (Prosessfullmektig: Adv. Morten Steenstrup). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommerne Asbjørn Nes Hansen, Gunnar Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §12, §90, Domstolloven (1915) §106, §108, Tvistemålsloven (1915) §108, §242, Finanstilsynsloven (1956) §2, Straffeprosessloven (1981) §142, §13, §77, §91 |
Saken gjelder habilitetsinnsigelse mot revisor i et konkursbo. Den 23. desember 1992 ble det åpnet konkurs i finansmeglerfirmaet B. Holt Jacobsen AS ved Tønsberg skifterett. Som revisor i boet ble oppnevnt statsautorisert revisor Leif Wiig. Han hadde da en halvdagsstilling i Kredittilsynet, og omfanget av hans oppdrag ble etter avtale med bobestyreren begrenset slik at spørsmål som gjaldt Kredittilsynets forhold til konkursdebitors virksomhet ikke skulle behandles av borevisor men av bobestyreren. Revisjonsrapport fra borevisor ble avgitt 12. august 1993. I rapporten er det reist kritikk bl.a. mot selskapets revisor, revisjonsfirmaet Bjørnsgård og Beckmann AS. Revisjonsfirmaet reiste ved brev 14. desember 1993 innsigelser mot revisor Wiigs habilitet og krevet at skifteretten i medhold av konkursloven §91 første ledd jfr. §13 av eget tiltak tilbakekalte oppnevnelsen av Wiig med tilbakevirkende kraft. Som grunnlag for begjæringen ble anført den tilknytning Wiig hadde til Kredittilsynet. Ved brev 1. februar 1994 besluttet skifteretten ikke å etterkomme begjæringen. Nærmere om sakens enkeltheter og begrunnelsen for resultatet fremgår av brevet.
Bjørnsgård og Beckmann AS har påkjært skifterettens avgjørelse til Agder lagmannsrett og påberoper seg såvel saksbehandlingsfeil ved oppnevnelsen av revisor Wiig som rettsanvendelsesfeil ved skifterettens vurdering av hans habilitet. Revisor Wiig har fått anledning til å avgi uttalelse til kjæremålet. Lagmannsretten har av eget tiltak tatt opp spørsmålet om revisorfirmaet har rett til å påkjære skifterettens beslutning og har i denne forbindelse påpekt at tilbakekall av oppnevnelse etter konkursloven §91 første ledd jfr. §13 bare kan skje etter begjæring av skyldneren eller en fordringshaver eller av skifteretten etter eget tiltak, men ikke etter begjæring av konkursskyldnerens revisor. Revisjonsfirmaet har opplyst at de etter denne henvendelse har anmeldt en mindre fordring i boet og dermed har status som fordringshaver i boet. Lagmannsretten finner etter dette ikke grunnlag for å avvise saken på grunn av manglende kjæremålskompetanse.
Bjørnsgård og Beckmann har i det vesentlige anført følgende:
Det innebærer en saksbehandlingsfeil at skifteretten ikke på første skiftesamling den 25. januar 1993 etter oppnevnelsen av Wiig tok opp hans stilling til nærmere diskusjon når skifteretten forut for oppnevnelsen var gjort oppmerksom på Wiigs tilknytning til Kredittilsynet. Av konkursloven §90 følger det at revisoroppnevnelser som må antas å være kontroversielle, skal fremlegges på skiftesamling. Hadde Wiigs tilknytning til Kredittilsynet vært opplyst på denne måten, ville han sannsynligvis ikke vært ønsket som borevisor. Den kjærende part bestrider Wiigs opplysning om at han 29. januar 1993 opplyste om sin forbindelse til Kredittilsynet.
Skifteretten har gjort seg skyldig i rettsanvendelsesfeil når den begrunner sin avgjørelse med at borevisor ikke er tillagt beslutningsmyndighet med hensyn til boforvaltningen, omstøtelseskrav eller erstatningskrav fra boet side. En borevisor har i stor grad direkte beslutningsmyndighet i bobehandlingen, og utover dette vil han rent faktisk ha avgjørende beslutningsmyndighet i en rekke forhold. Skifteretten tar feil når den uttaler at borevisors oppgave i stor utstrekning er å utrede objektivt konstaterbare forhold ved skyldnerens forretningsførsel på grunnlag av de foreliggende regnskaper. Wiig har i sin rapport tatt hensyn til og konkludert ut fra en rekke skjønnsmessige hensyn.
Skifteretten har videre gjort seg skyldig i rettsanvendelsesfeil når den har lagt til grunn at habiliteten for revisor må vurderes som for en sakkyndig. Etter den kjærende parts oppfatning må revisors habilitet bedømmes etter samme retningslinjer som for dommere. Konkursloven bestemmelser i §91 jfr. §12 om habilitet for revisor er strengere enn de generelle bestemmelser for habilitet for sakkyndige etter tvistemålsloven §242 og straffeprosessloven §142 første ledd.
Følgende forhold må etter den kjærende parts oppfatning medføre inhabilitet for Wiig: Han var tidligere ansatt i Kredittilsynets avdeling for tilsyn med revisorer og er nå engasjert på konsulentbasis. Kredittilsynet har vært involvert ved registreringen og vurderingen av konkursdebitors låneformidlingsvirksomhet og en samarbeidsavtale med Fokus Bank. Borevisors rapport reiser skarp kritikk mot den kjærende part bl.a. fordi det ikke var påsett at en sikkerhetsstillelse på 25 millioner kroner var på plass. Dette avlaster indirekte Kredittilsynet for sterk kritikk som tilsynet er blitt utsatt for ved sin rolle ved vurderingen av konkursdebitors virksomhet, herunder den nevnte sikkerhetsstillelse. Det er fare for at dette hensyn har hatt en skjerpende virkning på kritikken av selskapet og revisjonsfirmaet. Wiig har i sin innberetning brutt med skifterettens og bobestyrerens forutsetninger om at han ikke skulle vurdere Kredittilsynets forhold til konkursdebitors virksomhet.
Den kjærende part påpeker videre at Kredittilsynet i brev 23. februar 1994 har uttalt at revisor er inhabil til på vegne av Kredittilsynet å utføre tilsyn med Bjørnsgård og Beckmann AS. Dette må få betydning også for Wiigs stilling som borevisor.
Bjørnsgård og Beckmann har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Tønsberg byretts beslutning av 1.februar 1994 oppheves.
Subsidiært:
2. Borevisor Leif Wiig kjennes inhabil som borevisor i konkursbo nr. 92-1517 - B. Holt Jacobsen AS og oppnevnelsen av revisoroppdraget tilbakekalles."
Leif Wiig mener det er klart at han ikke er inhabil. Hans begrunnelse for dette kan sammenfattes slik:
Det er ikke noe krav i konkursloven §90 om at skiftesamlingen skal uttale seg om oppnevnelse av borevisor som allerede er foretatt. Den kjærende part uttalelser om hva som ville ha blitt resultatet om spørsmålet var kommet til behandling, er rene spekulasjoner som ikke fremstår som troverdige. Wiig fremholder at han allerede 29. januar 1993 opplyste til konkursskyldnerens revisor om sin tilknytning til Kredittilsynet.
Det er positivt feil at borevisor har noen beslutningsmyndighet etter konkursloven og revisorloven.
Det hevdes at borevisors rolle etter uttalelser i konkursloven forarbeider må sammenlignes med en sakkyndig. Av forarbeidene fremgår det videre at det ikke kan settes like strenge habilitetskrav til revisor som til en dommer. Det vises i denne sammenheng til at konkursloven §12 åpner for at en person som har vært konkursskyldnerens forretningsmessige rådgiver kan oppnevnes som revisor.
Wiig uttaler at han klart vil være inhabil til å delta ved Kredittilsynets behandling av en innberetning om revisors forhold, som han har anbefalt bostyret å inngi.
Lagmannsretten skal bemerke:
Innledningsvis bemerker lagmannsretten at den har forstått den begrensing i borevisors oppdrag som ble satt i forståelse med skifteretten og bobestyreren, slik at han ikke skal beskjeftige seg med eventuelle forsømmelser som er begått fra Kredittilsynets side i relasjon til konkursdebitors og dennes revisors forhold.
Lagmannsretten kan ikke finne at det foreligger noen saksbehandlingsfeil ved at spørsmålet om revisoroppnevnelse ikke ble tatt opp på første skiftesamling. Konkursloven §90 påbyr oppnevnelse av borevisor på første skiftesamling medmindre det allerede er foretatt oppnevnelse etter §77 fjerde ledd. I den foreliggende sak hadde skifteretten allerede foretatt oppnevnelse etter sistnevnte bestemmelse da første skiftesamling ble holdt, og i utgangspunktet var det derfor ingen foranledning til å ta spørsmålet opp i skiftesamlingen. Det er antatt av Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 2 238 at et kontroversielt revisorvalg bør utstå til skiftesamlingen, og det kan hevdes at også en kontroversiell oppnevnelse som allerede er foretatt, bør bringes opp på skiftesamlingen. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det på oppnevningstidspunktet eller på tiden for den første skiftesamling forelå omstendigheter som skulle tilsi at revisorvalget fremsto som kontroversielt. Det er vanskelig å forstå at noen av de møtende på skiftesamlingen skulle ha innvendinger mot at revisor hadde tilknytning til Kredittilsynet.
Konkursloven §91 jfr. §12 inneholder inhabilitetsregler for bl.a. revisor. Den aktuelle bestemmelse i den foreliggende sak er §12 første ledd nr. 6 som fastsetter at det ikke må oppnevnes noen til revisor som "på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet". Denne bestemmelse er utformet etter forbilde av tvistemålsloven §108 om inhabilitet for dommere m.v. Lagmannsretten er enig med skifteretten og Wiig i at konkursloven §12 første ledd nr. 6 ikke kan fortolkes like strengt som domstolloven §108. Det vises i denne sammenheng til NOU 1972 64 sp. 2. Den kjærende part har vist til at Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 1 260 uttaler at habilitetsreglene avviker fra domstolloven §106 og §108 på enkelte punkter og at de dels er strengere og dels er lempeligere. Denne uttalelse knytter seg såvidt skjønnes i første rekke til forholdet mellom bestemmelsene i konkursloven §12 første ledd nr. 1 til 5 og domstolloven §106, jfr. eksempelvis 262-63 der det påpekes at reglene i konkursloven §12 første ledd nr. 4 er strengere enn de tilsvarende bestemmelsene i domstolloven §106 nr. 5.
Som inhabilitetsgrunn er påberopt Wiigs tilknytning til Kredittilsynet. Wiig var frem til 1. oktober 1993 engasjert som leder av Kredittilsynets seksjon for revisjon og revisorer, såvidt skjønnes i halvdagsstilling. Senere har han utført de samme oppgaver for Kredittilsynet som engasjert revisor etter kredittilsynsloven §2. Han har aldri hatt noe arbeid for Kredittilsynet som gjelder konkursdebitors virksomhet eller den kjærende parts forhold. Lagmannsretten kan ikke se at Wiigs tilknytning til Kredittilsynet i seg selv skulle gjøre ham inhabil som borevisor. Formålet og oppgavene for Kredittilsynet og borevisor er i ikke liten grad sammenfallende, nemlig å avdekke eventuelle uregelmessigheter ved konkursdebitors økonomiske disposisjoner som kan gi grunnlag for kritikk og eventuell straffeforfølgning, herunder også forhold som gjelder revisjonen av den virksomhet konkursskyldneren har drevet. Dette forhold taler imot å anse Wiig som inhabil.
Slik lagmannsretten ser det må det kreves påvist særlige forhold som gjør at tilknytningen til Kredittilsynet skulle medføre at Wiig ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet. Den kjærende part har gjort gjeldende at det er fare for at Wiig i sin rapport har forsterket kritikken mot revisjonsfirmaet på en slik måte at dette er egnet til å frita Kredittilsynet for ansvaret ved forsømmelser fra tilsynets side eller å minimalisere dette ansvar. Et slikt resonnement fremstår for lagmannsretten som så fjerntliggende at det ikke kan tillegges noen vekt. Det er ikke påvist konkrete holdepunkter for å anta at Wiig har hatt en slik motivasjon for kritikken mot den kjærende part, og en sterk kritikk er for øvrig neppe egnet til å gi en slik effekt som den den kjærende part hevder.
Det er fra den kjærende parts side påpekt at Wiig vil være inhabil ved Kredittilsynets behandling av konkursdebitors og den kjærende parts forhold, hvilket Wiig forøvrig har erklært seg enig i. Dette skyldes hans verv som borevisor. Det følger ikke av dette at han også skulle være inhabil som borevisor.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Skifterettens beslutning stadfestes.