LA-1994-203

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-07-05
Publisert:	LA-1994-00203
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nedenes jordskifterett nr. 91-30 - Agder lagmannsrett LA-1994-00203 A. Anket til Høyesterett - HR-1995-00682K - anken nektet fremmet. Påkjært lagmannsrettens dom vedr. saksomkostninger til Høyesterett - HR-1996-00015K - kjæremålet forkastet.
Parter:	Ankende part: Håkon og Kari Marta Valle (Prosessfullmektig: Advokat Nils Juel). Ankemotpart: Kjetil Eskeland, Ove Haugland (Prosessfullmektig: Advokat Jon I. Lunde).
Forfatter:	1. Lagmann Ola Rygg, formann 2. Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug 3. Skifterettsjustitiarius Anne Cathrine Frøstrup
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §16, §172, §180, §356, §377, Jordskifteloven (1979) §21, §5, §61

Nedenes jordskifterett behandlet i årene fra 1958 til 1962 en grensegangssak på Eskeland i Gjerstad. Grensegangssaken var krevd i 1955 av Tarjei Aarhus som eier av bl.a. gnr. 34 bnr. 3. En rekke tvister mellom Tarjei Aarhus og andre grunneiere på Eskeland ble behandlet og avgjort. En tvist som ikke ble avgjort gjaldt eiendomsretten til 3 eller 4 skogholmer på Orretjernslåtten ved Orretjern. Motparter i denne tvisten var Tor Snipen som eier av gnr. 32 bnr. 5 og Gunnar Lyngstøl som eier av gnr. 32 bnr. 3. Det ble holdt rettsmøte til behandling av denne tvisten 20. juni 1962, hvor partene og vitnet Vrol Brendalsmo - som da var 72 år gammel - avga forklaring. Jordskifteretten besluttet senere, i medhold av dagjeldende jordskiftelov §21 å avslutte den del av sakskomplekset som var ferdigbehandlet og å utsette behandlingen av tvisten om skogholmene ved Orretjern. Denne tvisten var fortsatt ikke sluttbehandlet da vedkommende jordskiftedommer fratrådte i 1966, og den ble det heller ikke senere.

I november 1991 begjærte Kari Marta Valle og Håkon O. Valle samt Berte Lyngstøl ny grensegang vedrørende skogholmene ved Orretjern. Kari Marta Valle er datter av forannevnte Tarjei Aarhus, og hun og ektemannen Håkon O. Valle eier nå bl.a. gnr. 34 bnr. 3. Berte Lyngstøl er enke etter Gunnar Lyngstøl og søsterdatter av Tor Snipen. Hun eier nå eiendommene gnr. 32 bnr. 3 og 5. Som øvrige parter i saken ble oppgitt Ove Haugland som eier av gnr. 34 bnr. 16 og 17 m.fl. og Kjetil Eskeland som eier av gnr. 34 bnr. 2. Disse to eier myrområdet omkring de omtvistede skogholmene - Eskeland omkring holmen lengst i syd og Haugland omkring de øvrige. Haugland ble eier av sin eiendom i 1967, Eskeland i 1988-89.

Aust-Agder jordskifterett - saksoppnevnt jordskiftedommer Salve Kløvfjell med jordskiftemeddommere - holdt inkaminasjonsmøte 15. oktober 1993. Kari Marta og Håkon O. Valle møtte med advokat Arild Espegren som prosessfullmektig og påsto saken fremmet. Berte Lyngstøl påsto likeledes saken fremmet. Kjetil Eskeland og Ove Haugland mente at skogholmene var en del av deres eiendommer og at rekvirentene da ikke kunne kreve noen jordskiftesak. De påsto følgelig grensegangssaken avvist. Jordskifteretten avsa deretter 20. oktober 1993 kjennelse og dom med slik slutning:

I kjennelse vedrørende begjæringen fra Berte Lyngstøl:

"1. Grensegangssaken for såvidt som den gjelder de "skogholmer" gnr. 32 bnr. 3 og 5, mener å eie ved Orretjønn avvises.

2. Denne kjennelse kan påankes til overjordskifteretten jfr. jskl. §61, siste punktum. Ankefristen er 2 - to - måneder fra forkynning."

I dom vedrørende begjæringen fra Kari Marta og Håkon O. Valle:

"1. Håkon O. og Kari Marta Valle gis ikke medhold i å eie et utmarksstykke "Holmane" på Eskelandsheia.

2. Håkon O. og Kari Marta Valle må selv bære sine sakskostnader for jordskifteretten.

3. Grensegangssaka avvises."

Kjennelsen vedrørende begjæringen fra Berte Lyngstøl er begrunnet med at de holmene hun mener å eie ikke er de samme som de Kari Marta og Håkon O. Valle gjør krav på, og at selve påvisningen av området fra hennes side var så uklar at noen grensegang ikke kunne gjennomføres på forsvarlig måte.

Dommen vedrørende begjæringen fra Kari Marta og Håkon O. Valle er av disse, med advokat Nils Juel som ny prosessfullmektig, påanket til Agder lagmannsrett.

Ankemotpartene, Kjetil Eskeland og Ove Haugland - begge v/advokat Jon Isak Lunde - har imøtegått anken og påstått jordskifterettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i kommunehuset i Gjerstad 13., 14., 15. og 16. juni 1995, med befaring onsdag 14. juni. Partene møtte og forklarte seg. 15 vitner ble avhørt - tildels i forbindelse med befaringen. Av vitnene var 7 nye for lagmannsretten.

De ankende parter, Kari Marta og Håkon O. Valle v/advokat Juel, har for lagmannsretten i hovedsak anført:

Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Noe dokumentbevis for sin opprinnelige rett til skogholmene har de ankende parter ikke. Bevisene for den rett de mener å ha er eldre kart og grensebeskrivelser samt opplysninger om foretatte hogster på holmene i 1921 og 1945-46. Det har vært en alminnelig oppfatning blant bygdens folk at holmene ved Orretjern tilhører gnr. 34 bnr. 3.

Foruten selve holmene mener de ankende parter at også en del av det omkringliggende myrareal tilhører gnr. 34 bnr. 3, slik at tvisteområdet samlet utgjør bortimot 100 dekar. Det er om dette vist til en skylddeling av gnr. 34 bnr. 16 avholdt 21. juli 1930, hvor østgrensen for bnr. 16 er beskrevet å skulle gå til "en slåttemyr tilhørende gå no 34 br no 3". Dette viser at bnr. 3 eier mer enn selve holmene. Med et tvisteareal på bortimot 100 dekar kan det ikke være tvilsomt at kravet til ankesum i tvistemålsloven §356 er oppfylt, med god margin. Subsidiært på dette punkt har de ankende parter vist til bestemmelsen i tvistemålsloven §16.

Det erkjennes at det ikke ble reagert fra eierne av bnr. 3's side verken mot grensene som ble lagt til grunn for Økonomisk Kartverk eller mot at Ove Haugland omkring 1980 foretok totalavvirkning på de 2 eller 3 nordre holmene. Årsaken til passiviteten var at eierne av bnr. 3 ikke var orientert om det de skulle ha protestert mot. Eiendomsgrenser i Økonomisk Kartverk har for øvrig ingen rettslig betydning. De manglende protester endrer uansett ikke eierforholdene, idet tidsrommet er alt for kort med sikte på hevd eller andre former for ekstinktivt rettserverv.

De ankende parter påberoper seg ikke beskrivelsen i skylddelingsdokumentet av 1855, som partene nå er enige om ikke gjelder de holmene som er omtvistet i saken, men andre holmer lenger nord.

De ankende parter har nedlagt slik påstand:

"1. Skogstykket "Holmane" på Eskelandsheia ved Orretjønn tilhører Håkon O. og Kari Marta Valle og er en del av deres eiendom gnr. 34, bnr. 3 i Gjerstad.

2. Jordskifterettens avvisning av grensegangskravet oppheves og hjemvises til ny behandling i jordskifteretten.

3. Kari Marta og Håkon O. Valle tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."

Ankemotpartene, Kjetil Eskeland og Ove Haugland v/advokat Lunde, har i hovedsak anført:

Prinsipalt påstås anken avvist på grunn av for lav ankesum. Det er for tiden ikke hogstmoden skog på den produktive del av tvistearealet, jfr. om betydningen av dette kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg av 24. juni 1993 i sak Lnr. 391 K/1993, jnr. 169/1993.

Når det gjelder realiteten, tiltrer ankemotpartene jordskifterettens faktabeskrivelse og bevisvurdering. Ankemotpartene oppfatter betegnelsen "slåttemyr" i de fremlagte dokumentene slik at dette går på bruksrett og ikke eiendomsrett. Hogsten i 1946 omfattet etter ankemotpartenes forståelse av bevisene bare den sydligste av holmene - den som påstås å tilhøre Kjetil Eskeland som eier av gnr. 34 bnr. 2, og ikke de nordenforliggende holmene som påstås å tilhøre Ove Haugland som eier av gnr. 34 bnr. 16. Denne hogsten kan være foretatt etter avtale med daværende eier av gnr. 34 bnr. 2

Nils Flaten. Når det gjelder grensene som ble lagt til grunn i Økonomisk Kartverk, ble disse påvist av Ove Haugland og Nils Flatens sønn Anders Flaten. De ankende parter protesterte ikke mot disse grensene før i 1991-92. Ankemotpartene anser det for uakseptabelt at de ankende parter hevder å ha vært uvitende både om grensene i Økonomisk Kartverk og om hogsten Ove Haugland foretok ca 1980, samtidig som de mener at eierne av ankemotpartenes eiendommer må ha kjent til den hogsten som ble foretatt i 1945-46.

Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt: Anken avvises.

Subsidiært: Jordskifterettens dom stadfestes.

I begge tilfelle: Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

På anmodning fra lagmannsretten har rettsformannen i jordskiftesaken i brev av 29. mars 1994 gitt en vurdering av verdien av ankegjenstanden. Han har beregnet arealet i de ankende parters påstand til noe i overkant av 100 dekar fastmark, av dette ca 36 dekar produktivt skogareal. Han antar at salgsverdien av tvistearealet lett kommer over ankesumsgrensen på kr 20 000,-, men at det blir mer tvilsomt når arealet vurderes ut fra bruksverdien som landbruk.

Lagmannsretten, som er kommet til et annet resultat enn jordskifteretten, skal bemerke:

Den dom jordskifteretten har avsagt, og som er påanket, gjelder bare spørsmålet om Kari Marta og Håkon O. Valle er eiere av registrert grunneiendom i området, slik at de i den egenskap kan kreve jordskiftesak, jfr. jordskifteloven §5 første ledd. Hva ekteparet Valle i tilfelle eier og grensene for dette, blir å avgjøre av jordskifteretten i grensegangssaken hvis denne blir fremmet. Når dette er ankesakens tvistetema, blir det noe problematisk å fastslå verdien av tvistegjenstanden. Lagmannsretten er enig med ankemotpartene i at selv med de ca 100 dekar som de ankende parter nå pretenderer å eie, er det ikke innlysende at verdien tilfredsstiller minstekravet for anke til lagmannsrett etter tvistemålsloven §356. På den annen side er det ikke noe krav til økonomisk verdi for å kunne kreve jordskifte/grensegang, og det er altså bare spørsmålet om saken skal fremmes jordskifteretten i denne omgang har tatt stilling til. Etter tvistemålsloven §16 sammenholdt med §377 skal saken "som regel" realitetsbehandles når ankeforhandling har vært holdt, selv om anken egentlig skulle ha vært avvist etter §356. Hensett til at det som nevnt her er spørsmål om fremme av en jordskiftesak hvor det ikke gjelder noe krav til verdi, er det ikke foranledning til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §16. Ankesaken tas derfor under ordinær realitetsbehandling, uten at lagmannsretten finner grunn til å si noe om hvorvidt verdien av tvistearealet er tilstrekkelig i forhold til §356.

I motsetning til jordskifteretten kan ikke lagmannsretten se det annerledes enn at de ankende parter har godtgjort å eie grunn i området ved Orretjern. Noe dokumentbevis som direkte fastslår dette foreligger riktignok ikke, men det er flere indisier som peker i den retning.

Da det var tvist om eiendomsretten til disse holmene under jordskiftesaken i 1958-1962, var det som foran nevnt mellom Tarjei Aarnes som eier av gnr. 34 bnr. 3 og Tor Snipen og Gunnar Lyngstøl som eiere av henholdsvis gnr. 32 bnr. 5 og gnr. 32 bnr. 3. Snipen og Lyngstøl påberopte seg dengang et dokument fra 1855 om deling av gnr. 32 som omhandlet "3de ved Aarrekjenslaaten beliggende Skovholmer, som omgrændses af Gaarden Eskelands Skovslaater". Snipen og Lyngstøl mente at dette var de samme holmene som Aarnes påsto tilhørte gnr. 34 bnr. 3, en anførsel som altså er frafalt av nåværende eier av gnr. 32 bnr. 3 og 5, Berte Lyngstøl. Men det som lagmannsretten særlig har festet seg ved, er at eierne av gnr. 34 bnr. 2 og 16 - henholdsvis Ingeborg og Karl Mostad og Astrid Gjertsen - ikke var parter i tvisten om skogholmene. De var parter i jordskiftesaken, men altså ikke i tvisten om eiendomsretten til skogholmene vest for Orretjern.

Jordskifteretten har i den påankede dom sagt om dette at "de tilstøtende grunneiere den gangen heller ikke var kjent med tvisten mellom Tor Snipen og Tarjei Århus om "Holmane" og derfor ikke hadde anledning til å reagere. Dette viser etter rettens mening at de tilstøtende grunneiere den gangen i 1962 ikke har vært klar over den tvisten som var tatt opp til behandling av jordskifteretten."

Lagmannsretten har en annen vurdering av dette. Etter lagmannsrettens mening må det anses som nærmest utelukket at i hvert fall ekteparet Mostad var ukjent med tvisten mellom Aarhus og Snipen/Lyngstøl og hva den gjaldt. Sannsynligvis må også Astrid Gjertsen, som bodde i Oslo, ha vært kjent med hvilke tvister grensegangssaken gjaldt. I jordskifterettsbok av 20. juni 1962 er det sagt at saken denne gang gjaldt "eiendomsretten til 3 skogholmer på Aaretjennslåtten ved Aarretjern". Folk fra bygden kan ikke ha vært i tvil om hvilke holmer dette siktet til. Nå er det riktignok ikke nærmere klarlagt om jordskifterettsbøkene ble sendt til alle som var parter i jordskiftesaken eller bare til de parter som var direkte involvert i de spørsmål som var behandlet. Men dette har etter lagmannsrettens mening begrenset betydning. Det må uansett anses som helt usannsynlig at det i en jordskiftesak som pågikk over 4 år og med en lang rekke rettsmøter ikke var alminnelig kjent at det var tvist mellom Tarjei Aarnes og Snipen/Lyngstøl om holmene vest for Orretjern. Verken ekteparet Mostad (Ingeborg Mostad var datter av forrige eier av gnr. 32 bnr. 4 Nils Flaten) eller Astrid Gjertsen intervenerte i denne tvisten. Da ligger det etter lagmannsrettens mening meget nær å oppfatte dette som en erkjennelse av at de selv ikke hadde noen rett til holmene.

Denne oppfatningen styrkes i høy grad også av den protokollerte vitneforklaring som Vrol Brendalsmo avga i rettsmøtet 20. juni 1962. Det sies i jordskifterettsboken om dette at "Han forklarte at han alltid hadde rekna med at de 3 holmene som nå blir påvist av Tor Snipen opprinnelig hadde tilhørt Tor Snipens og Gunnar Lyngstads bruk på Brendalsmo. Men i årene rundt om 1940 da han eide Blomreishei vest og midt for 2 av holmene rekna han med at det var Knut Lie, svigerfar til Tarjei Aarhus og tidligere eier av gnr. 34, bnr. 3 som eide de 3 holmer. Han drev ut skog i holmene for Knut Lie i 1946, ca 50 m3 og fikk halve salgssummen for driften. Det var ingen protest mot denne hogst." Det ble bekreftet i lagmannsretten at slik hogst foregikk i 1946. Hogsten ble tømmer til hus bygget av Vrol Brendemos svigersønn Kåre Bråten, ett av vitnene i saken.

Det som her er kalt Blomreishei er gnr. 34 bnr. 16, som Vrol Brendalsmo var eier av fra 1930 til 1942 da han solgte til Astrid Gjertsen. Han har opprinnelig ment at holmene tilhørte Snipen og Lyngstøl, senere har han ment at de tilhørte Tarjei Aarhus. Men han nevner i sin vitneforklaring overhodet ikke muligheten for at holmene tilhørte ekteparet Mostad og/eller Astrid Gjertsen - eierne i 1962 av de eiendommene som Kjetil Eskeland og Ove Haugland eier nå. Det synes med andre ord ikke som om noen i 1958-62 har ansett Mostad og/eller Astrid Gjertsen som mulige eiere av holmene. Det er etter lagmannsrettens mening bemerkelsesverdig på bakgrunn av det som nå anføres, og den forklaring jordskifteretten har gitt på dette - at Mostad og Gjertsen ikke var kjent med tvisten mellom Aarhus og Snipen/Lyngstøl og/eller hvilke holmer dette gjaldt - kan lagmannsretten som nevnt ikke slutte seg til.

På et kart som angivelig skal være opptatt omkring 1911 er eiendommen Blomreisheistykket - i 1911 gnr. 34 bnr. 1, nå bnr. 16 - avlagt med en østgrense som ikke går til Orretjern. Kartet indikerer at man i 1911 har ment at det er et område mellom bnr. 16 og Orretjern. Dette stemmer helt overens med det som er sagt i skylddelingsdokumentet av 21. juli 1930, da bnr. 16 ble utskilt fra bnr. 7 (en del av tidligere gnr. 34 bnr. 1), og hvor østgrensen er beskrevet å gå til "en slåttemyr tilhørende gå no 34 br no 3". Det har etter lagmannsrettens mening formodningen mot seg at betegnelsen "slåttemyr" her sikter til en bruksrett. I så fall ville grensen på kartet ganske sikkert ha vært trukket helt til Orretjern, hvilket den altså ikke er. Området mellom Blomreisheistykket og Orretjern omfatter også de omtvistede skogholmene. Det ville være lite naturlig å anse området som tilhørende gnr. 34 bnr. 16 og bnr. 2 hvis både retten til myrslåtten og retten til skogen på holmene tilhører gnr. 34 bnr. 3. Kartet fra 1911 og beskrivelsen av 1930 gir tilsammen en ganske sterk indikasjon på at østgrensen for gnr. 34 bnr. 16 ikke går så langt som til Orretjern. I en annen skylddeling vedrørende Blomreishei av 25. oktober 1912 er det sagt at den fraskilte parsell begrenses på østre og søndre side "af Nils Einertsen og Knut Syversens eiendom." Knut Syversen er identisk med Knut Lie, svigerfar til Tarjei Aarnes og tidligere eier av gnr. 34 bnr. 3.

Da det i 1950-årene ble bygget en skogsbilveg i området - den såkalte "Evjevassvegen", ble Tarjei Aarhus oppført som interessent med 15 dekar "Ved Orretjern". Det kan ikke være noen tvil om at dette arealet nettopp er de nå omtvistede holmene. Lagmannsretten ser også dette som uttrykk for en rettsoppfatning dengang som stemmer overens med den rettsoppfatning som partsforholdet i tvisten i jordskiftesaken i 1958-62 og Vrol Brendemos vitneforklaring i rettsmøte 20. juni 1962 bærer bud om. Også i skogbrukstellingen for 1957 er Tarjei Aarhus oppført som eier av 15 dekar som er kalt "Holmane", uten at lagmannsretten tillegger dette noen annen betydning enn at det viser Tarjei Aarhus' egen oppfatning.

Det er også forskjellige andre enkeltopplysninger i saken som etter lagmannsrettens mening trekker i samme retning som de foran omhandlede bevismomenter, uten at retten finner grunn til å gå nærmere inn på enkelthetene vedrørende disse. Det betviles ikke at Ove Haugland og Kjetil Eskeland har oppfattet seg som eiere av sine eiendommer medregnet holmene, men det er ikke avgjørende når det viser seg at deres oppfatning ikke har historisk forankring. Noen hevd eller andre former for ekstinktivt rettserverv kan det åpenbart ikke være spørsmål om fra deres side. En samlet vurdering av bevislighetene i saken - og særlig det som fremgår av dokumentene fra jordskiftesaken i 1958-62 - må etter lagmannsrettens mening gi som resultat at Kari Marta og Håkon O. Valle som eiere av gnr. 34 bnr. 3 har eiendom i området, slik at de oppfyller vilkårene for å kunne kreve grensegang etter jordskifteloven §5 første ledd. Noe mer behøver lagmannsretten ikke å ta stilling til - det hører som nevnt under jordskifteretten i grensegangssaken å avgjøre hva som tilhører de ankende parter og hvor grensene mot ankemotpartenes eiendommer går.

Det avsies etter dette dom i samsvar med de ankende parters påstand forsåvidt realitetstvisten angår.

Anken har ført frem, og spørsmålet om saksomkostninger blir å avgjøre etter tvistemålsloven §172 sammenholdt med §180 annet ledd. Lagmannsretten er blitt stående ved at Haugland og Eskeland må sies å ha hatt fyldestgjørende grunn både for å påstå grensegangssaken avvist og for å imøtegå anken etter å ha fått medhold i påstanden om avvisning av saken for jordskifteretten. På bakgrunn av de ankende parters passivitet i tiden etter 1962 - og særlig deres passivitet etter at Haugland foretok totalavvirkning av skogen på de nordligste holmene omkring 1980 - må rettsforholdene i området ha fremstått som uklare. Saksomkostninger idømmes etter dette ikke, verken for jordskifteretten eller for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Skogstykket "Holmane" på Eskelandsheia ved Orretjern tilhører Håkon O. og Kari Marta Valle og er en del av deres eiendom gnr. 34 bnr. 3 i Gjerstad.

2. Jordskifterettens avvisning av Håkon O. og Kari Marta Valles krav om grensegang oppheves og hjemvises til ny behandling i jordskifteretten.

3. Saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten idømmes ikke.