LA-1994-224
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-25 |
| Publisert: | LA-1994-00224 |
| Stikkord: | Strafferett, Straffeloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00224 M. Anket til Høyesterett - anken tatt til følge - HR-1994-00145 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Arnfinn Hval) mot A (Forsvarer: Advokat Truls Dramer). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann. Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §148, §257, §291, §292, §45, §52, §54, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §16, §437 |
Ved Agder lagmannsretts dom av 2. desember 1993 ble A, f. 1971, domfelt for overtredelser av straffeloven §292 jfr. §291, straffeloven §291 og straffeloven §257 og idømt en straff av fengsel i 9 måneder som fellesstraff med Larvik forhørsretts dom av 8. oktober 1992, jfr. straffeloven §54 nr. 3. Av den idømte straff var på domstidspunktet 188 dager utholdt ved varetekt. A ble ved samme dom frifunnet for 4 overtredelser av straffeloven §291.
Tiltalen mot A omfattet, foruten de forannevnte pådømte forhold, også en overtredelse av straffeloven §148 første ledd 1. straffalternativ og en overtredelse av straffeloven §292 jfr. §291 i tilknytning til dette. For den førstnevnte av disse tiltalepostenes vedkommende besvarte lagretten skyldspørsmålet med nei. Lagrettens svar ble imidlertid på dette punkt satt til side av de juridiske dommerne, som besluttet at disse to postene i tiltalen skulle behandles på ny for andre dommere.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har etter dette den 9. februar 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett, for overtredelse av
"I. Straffeloven §148, første ledd, 1. straffalternativ for å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes.
Grunnlag:
Lørdag 22. mai 1993 ca kl. 02.30 i en arbeidsbod som ligger i flukt med boligeiendommen X-veien 5 i Z, dynket A bensin ut over noen pappkartonger og tente på med en lighter. Det oppsto brann og røykutvikling. B, født xx.xx.20 lå og sov i boligens andre etasje og kunne lett ha omkommet dersom brannen ikke var blitt oppdaget i tide, slik at han ble reddet ut.
II. Straffeloven §292, jfr. §291, for rettsstridig å ha ødelagt eller skadet en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, og skadeverket anses som grovt.
Grunnlag
Til tid og på sted som nevnt under post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet slik at det oppsto brann og bygningen ble påført skade for ca 48000,-."
Det er opplyst i tiltalebeslutningen at tiltalens post I er utferdiget etter beslutning av Riksadvokaten.
Det er tatt forbehold om å påstå dom for erstatning i forbindelse med straffesaken.
Saken fremmes ved Telemark lagsokn i medhold av straffeprosessloven §16.
Tiltalte A er født i X xx.xx.1971, og bor for tiden hos en søster på Y. Av utdannelse har han et grunnkurs i mekaniske fag, foruten vanlig grunnskole. Han ble løslatt fra varetekt 2. desember 1993, og er nå skoleelev. Han oppgir å være ugift, uten annen inntekt enn sosialstønad på netto ca kr 2700,- pr. mnd., uten forsørgelsesbyrde og uten noen formue. Han har ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Lagmannsretten har mottatt forklaring fra tiltalte, 10 vitner og to rettsoppnevnte sakkyndige. De sakkyndige er de samme som var oppnevnt ved forrige gangs behandling av saken.
Lagmannsretten er kommet til at tiltalte må domfelles i samsvar med tiltalen. Det er etter rettens mening ingen annen rimelig forklaring på brannen i X-veien 5 enn at tiltalte anstiftet den. Han har også i tidligere forklaringer både til politiet og til en av de rettsoppnevnte sakkyndige, psykiater Petter H. Knudsen, erkjent å ha gjort dette, og han har i disse forklaringene også gitt forholdsvis detaljerte opplysninger om hvorledes det skjedde. Nå sier han at han ikke kan huske noe før han plutselig befant seg i et brennende rom og deretter at han våknet hjemme hos seg selv morgenen etter. Det er på det rene og erkjent at tiltalte hadde drukket betydelige kvanta alkohol - i hovedsak øl - på forskjellige steder i Z om kvelden før brannen. Noe egentlig motiv for brannstiftelsen hadde tiltalte ikke - han hadde ingen tilknytning til X-veien 5 og kjente ikke eieren B som bodde der og som lå og sov i annen etasje i bolighuset da brannen i boden oppsto. Lagmannsretten legger til grunn at tanken om å anstifte brann skyldtes en kombinasjon av beruselse og en følelse av dyp depresjon hos tiltalte.
Vilkårene for domfellelse etter straffeloven §148 første ledd 1. straffalternativ er etter rettens mening oppfylt. Den rettspsykiatrisk sakkyndige har konkludert med at tiltalte var og er strafferettslig tilregnelig, og retten er enig i det og legger det til grunn. Etter straffeloven §45 skal tiltalte anses som om han hadde foretatt samme handling i edru tilstand. Det anses ikke tvilsomt at han da må anses å ha handlet forsettlig både med hensyn til selve brannstiftelsen og med hensyn til de følger brannstiftelsen kunne få.
Det foreligger etter rettens mening verken noen spesielt formildende eller noen spesielt straffskjerpende omstendigheter knyttet til selve handlingen. Vedrørende straffutmålingen ellers er å bemerke at almenpreventive hensyn kommer inn med full tyngde når det gjelder slike handlinger som dette. På den annen side har tiltalte utvilsomt hatt en problemfylt barndom og oppvekst som trolig har medført en del psykiske problemer i form av personlighetsforstyrrelser. Han har vært til behandling hos psykiater i tiden etter løslatelsen 2. desember 1993, og fungerer nå etter det som er opplyst rimelig bra. Han er i gang med et opplegg for voksenopplæring.
Foruten dommen av 2. desember 1993 er A tidligere domfelt for narkotikalovbrudd i september 1991 og for tyveri i oktober 1992 - i begge tilfeller mindre alvorlige forhold.
Retten er blitt stående ved at det bør gis en fellesstraff for de forhold han dømmes for nå og de forhold han ble dømt for 2. desember 1993. Fellesstraffen settes til fengsel i 3 år. I medhold av straffeloven §52 nr. 2 gjøres 1 år og 6 måneder av straffen betinget med en prøvetid på 3 år. Til fradrag i straffen går 188 dager for utholdt varetekt.
Som bebudet i tiltalebeslutningen er det nedlagt påstand om erstatning til UNI Storebrand med kr 47163,- og til fornærmede B med kr 1500,-. Sistnevnte beløp utgjør den egenandel B ble belastet for i forsikringsoppgjøret. Det er ikke fremsatt noen innsigelser mot erstatningskravene, og retten tar påstanden til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Tiltalte A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §148 første ledd 1. straffalternativ og av straffeloven §292 jfr. §291, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år, som fellesstraff med Agder lagmannsretts dom av 2. desember 1993, jfr. straffeloven §64 første ledd.
I medhold av straffeloven §52 nr. 2 utsettes fullbyrdelsen av 1 år og 6 måneder av straffen, med en prøvetid på 3 - tre - år.
2. A dømmes til å betale erstatning til UNI Storebrand med kr 47.163,- - førtisjutusenetthundreogsekstitre - og til B med kr 1.500,- - ettusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.