LA-1994-26
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-20 |
| Publisert: | LA-1994-00026 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1994-00026. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola Rygg, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Martin Beer 3. Herredsrettsdommer Stig Viken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Straffeloven (1902) §233, §35, §37b, §39, Arveloven (1972) §73, Straffeprosessloven (1981) §3, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 4. januar 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett, for " overtredelse av Straffeloven §233 første ledd, for å ha forvoldt en annens død, ved at han natt til onsdag 1. september 1993 i - - - - gate i X, med et 22 kaliber salonggevær avfyrte to skudd mot hodet på sin far B, slik at faren døde senere samme dag av hodeskadene."
Det er i tiltalebeslutningen bebudet nedlagt påstand om inndragning av to gevær og diverse andre enkeltgjenstander, samt påstand om delvis fradømmelse av arverett og om bemyndigelse til å anvende sikringsmidler mot tiltalte etter straffeloven §39 nr. 1 a)-f) for et tidsrom av inntil 5 år.
Tiltalen er uttatt etter Riksadvokatens ordre av 28. desember 1993.
Tiltalte A er født i 1945 i X. Han har vært varetektsfengslet siden 2. september 1993. Frem til farens død og varetektsfengslingen bodde han i foreldrenes hjem i - - - - gate i X. Moren døde 21. august 1993, og familieboligen er nå solgt slik at tiltalte nå er uten bolig. Han har vært uføretrygdet siden 1984, da han måtte amputere det ene benet, og får utbetalt ca kr 6500,- pr. måned i uføretrygd. Før han ble uføretrygdet hadde han forskjellig slags arbeid. Han har ingen formue. Han er skilt og uten forsørgeransvar.
Tiltalte har møtt i retten og forklart seg. På spørsmål om han erkjente seg straffskyldig etter tiltalen svarte han at han ikke kan huske å ha avfyrt skuddene mot faren, at han regner med at han likevel må ha gjort det, men at han i hvert fall ikke var seg handlingen bevisst og ikke kan ha ment å ta livet av sin far. Lagmannsretten har oppfattet tiltaltes svar dithen at han ikke erkjenner straffeskyld for forsettlig drap.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift bestående av et hovedspørsmål som svarer til tiltalen.
Lagretten har svart ja på spørsmålet.
Retten har besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for dommen i saken.
Tiltalte blir etter dette å domfelle overensstemmende med tiltalen.
Til straffutmålingen skal retten - bestående av de 3 juridiske dommerne, lagrettens ordfører og de 3 øvrige uttrukne medlemmene av lagretten - bemerke:
Tiltaltes mor, som han følte seg svært sterkt knyttet til, døde av sykdom bare vel en ukes tid før faren ble drept. Forholdet mellom tiltalte og faren var generelt mindre godt og til tider fiendtlig. Tiltalte mente at faren hadde behandlet både moren og ham selv dårlig, og han følte at faren nedvurderte ham og generelt viste en nedlatende holdning overfor ham som person. Tiltalte har forklart, og retten legger til grunn, at faren i forbindelse med morens bortgang varslet om at han kunne komme til å gi bort familieboligen og flytte til en aldersbolig, slik at tiltalte ikke lenger hadde noe sted å bo. Bakgrunnen for drapshandlingen er etter rettens mening en kombinasjon av sorgfølelse og avmakt knyttet til morens bortgang, en oppsamlet bitterhet mot faren, fortvilelse over muligheten for å miste hjemmet og beruselse på handlingstidspunktet. Det er på det rene at tiltalte over lang tid har hatt et alkoholproblem. Blodprøve tatt av ham kl. 6 om morgenen 1. september viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,95 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin. Han har i politiforklaringer gitt uttrykk for at han etter morens bortgang følte et ansvar for å gi faren "en lærepenge" for hans behandling av moren, som selv ikke hadde kunnet ta igjen overfor ham.
Om ettermiddagen og kvelden før drapshandlingen hadde tiltalte vært på fisketur sammen med vitnet C, som siden juni 1993 hadde vært en slags støttekontakt for ham. Tidligere på dagen hadde det vært en uoverensstemmelse mellom tiltalte og faren angående noe arbeid de to holdt på med ute i hagen. Uoverensstemmelsen om dette, som gjaldt måten arbeidet burde gjøres på, var imidlertid bilagt da tiltalte og C dro på fisketur ved 17-tiden om ettermiddagen, og faren ønsket dem god tur da de dro. Etter at tiltalte og C var kommet tilbake fra fisketur, spiste de hjemme hos C, hvor tiltalte fikk servert en flaske øl. C kjørte deretter tiltalte hjem ca kl. 22,30. Faren hadde da lagt seg. Tiltalte husker svært lite av det som skjedde i timene fra han var kommet hjem og til skuddene falt. Det er imidlertid på det rene at han drakk noe brennevin han hadde stående i sin leilighet, og at han foretok flere telefonoppringninger utover natten mellom kl. 00,15 og kl. 03,00. Etter at faren var blitt skutt, ringte han til Vestfold Sentralsykehus, til politiet og til C og sa fra at faren var skadet og måtte ha hjelp. Da politiet, ambulansefolkene og C kom til stede, lå B blødende i sengen på sitt soverom med to skuddsår i bakhodet. Han døde på sykehuset noe senere på dagen.
To rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige har foretatt observasjon av tiltalte, og har avgitt rapport datert 14. desember 1993. De har konkludert med at tiltalte ikke var sinnssyk på handlingstidspunktet eller på observasjonstidspunktet, at han heller ikke var bevisstløs eller ved sterkt nedsatt bevissthet på handlingstidspunktet, og at han har mangelfullt utviklede men ikke varig svekkede sjelsevner. Den ene av de sakkyndige, avdelingsoverlege Hans-Gustav Theodor, har møtt under hovedforhandlingen og avgitt forklaring. Han fastholdt konklusjonene i rapporten.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Som bebudet i tiltalen er det nedlagt påstand om sikring etter straffeloven §39 første ledd a)-f) for et tidsrom av inntil 5 år. Retten tar først stilling til sikringsspørsmålet.
Et vilkår for sikringsdom er etter straffeloven §39 første ledd nr. 1 at der er fare for at tiltalte på nytt vil foreta en straffbar handling av samme karakter som den han er kjent skyldig i, og at denne fare kan knyttes til foreliggende mangler ved sjelsevnene. Retten anser ikke dette vilkåret som oppfylt i det foreliggende tilfelle. Etter rettens mening var drapet på B en situasjonsbetinget handling knyttet til tiltaltes opprørte sinnsstemning etter morens død og hans sterkt negative følelsesmessige holdning til sin far, som ble dramatisk forsterket ved farens tilkjennegitte tanker om å gi bort familieboligen og dermed gjøre tiltalte hjemløs. Det er etter rettens mening ikke noen slik nærliggende fare for nye voldshandlinger fra tiltaltes side etter endt soning at det kan gi grunnlag for bemyndigelse til sikring av ham. Påstanden om sikringsbemyndigelse tas etter dette ikke til følge.
Retten er blitt stående ved en straff av fengsel i 9 år, med fradrag av 142 dager pr. 20. januar 1994 som tiltalte har sittet varetektsfengslet. I straffskjerpende retning har retten lagt vekt på at drapet etter all sannsynlighet ble begått mens faren lå og sov i sin seng, og at tiltalte avfyrte et skudd til mot farens hode etter at han må ha sett at han hadde truffet med det første skuddet. I formildende retning er tatt hensyn til den nedtrykte sinnsstemning tiltalte på handlingstidspunktet befant seg i - foranlediget av morens død og utsiktene til å bli gjort hjemløs av faren, og til tiltaltes alminnelige livssituasjon. Hans tilværelse var etter det inntrykk retten har fått preget av få lyspunkter og personlige problemer som han ikke maktet å finne noen løsning på. Hans faste holdepunkt i livet synes å ha vært moren, inntil hun ble syk og døde.
Som også bebudet i tiltalebeslutningen er det nedlagt påstand om inndragning av to gevær - drapsvåpenet samt et haglgevær, og diverse tilhørende gjenstander. Det er ikke reist noen innsigelser mot at de nevnte gjenstandene inndras, og retten tar påstanden om dette til følge.
Endelig er det nedlagt påstand om at tiltalte delvis fradømmes arveretten etter sin far, idet han bare skal få arve halvparten av boets netto aktiva. Bakgrunnen for denne påstanden er at B og hustru D i 1974 opprettet ektepakt, hvoretter det alt vesentlige av ekteparets felles formue ble særeie for B. Skifte av boet er ikke avsluttet, men det er opplyst at det trolig vil være ca kr 440000,- til utlodning. Tiltalte har akseptert at han fradømmes arverett for en halvpart av boets netto, og retten - bestående av de 3 juridiske dommerne - tar påstanden til følge. I samsvar med begjæring fra forsvareren tas det med i domsslutningen at tiltaltes arvelodd dog skal utgjøre et minstebeløp, som retten finner å kunne fastsette til kr 200000,- forutsatt at det blir minst et slikt beløp til utlodning.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Domsslutning:
1. Tiltalte A, f. 1945, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - år, med fradrag av 142 - etthundreogførtito - dager for utholdt varetekt pr. 20. januar 1994.
2. I medhold av straffeloven §35 annet ledd og §37b inndras følgende gjenstander tilhørende A:
Et BRNO salonggevær kaliber 22, et enkeltløpet haglgevær, en patron kaliber 22, helmantlet med hulspiss, en patronhylse kaliber 22, en patronhylse antakelig kaliber 22, et BSA kikkertsikte, 3 esker patroner.
3. I medhold av arveloven §73 første ledd, jfr. straffeprosessloven §3 første ledd nr. 5, fradømmes A delvis arverett etter sin far B, slik at han gis rett til å arve halvparten av boets netto aktiva begrenset nedad til kr 200000,- - tohundretusen - forutsatt at boets netto ved utlodningen minst utgjør nevnte beløp.