LA-1994-305
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-04 |
| Publisert: | LA-1994-00305 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00305. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (aktor: statsadvokat Per Halsbog, Skien) mot A (forsvarer: adv. Kjell Bjørn Hoffstad, Tønsberg). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann 2. Eks.ord. lagdommer Martin Beer 3. Sorenskriver Odd Nørstebø med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §227, §39, §212, §39b |
Det ble avsagt slik dom: Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 22. april 1994 fremmet sak mot A for Agder lagmannsrett i medhold av straffeloven §39b nr. 2 med påstand om sikringsbemyndigelse for en periode av 5 år etter straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f.
A er født i xx.xx.1934. Han er uten fast arbeid, for tiden soningsinnsatt i Skien kretsfengsel. Han er skilt og uten forsørgelsesbyrde, og han har ingen inntekt eller formue. Han har ingen utdannelse utover folkeskole.
Ved Agder lagmannsretts dom av 12. november 1993 ble han dømt til en straff av fengsel i 6 år for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §227 2. straffalternativ. Dommen var en fellesstraff med Agder lagmannsretts dom av 11. november 1992, der han ble dømt til 4 års fengsel for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr. 3. Etter det opplyste er dommen av 12. november 1993 anket til Høyesterett, og anken er henvist til behandling, men saken er utsatt i påvente av lagmannsrettens behandling av sikringsspørsmålet.
Det heter i dommen av 12. november 93 at det i tiltalebeslutningen er tatt forbehold om at det ville bli nedlagt påstand om sikring. Dette var imidlertid blitt utsatt, idet de sakkyndige ikke hadde fullført den judisielle observasjon av tiltalte.
Den sakkyndige erklæring foreligger nå, og den ene av de to sakkyndige har forklart seg for lagmannsretten. De sakkyndige har konkludert med at A har varig svekkede sjelsevner. Den rettsmedisinske kommisjon har uttalt at erklæringen ikke gir grunnlag for noen forføyning fra kommisjonens side.
Lagmannsretten finner at vilkårene for sikring foreligger. Retten er således enig med de oppnevnte sakkyndige i at A har varig svekkede sjelsevner. Videre finner retten at det på grunn av dette er særlig fare for at tiltalte på ny vil begå straffbare handlinger av den art han er dømt for, også etter løslatelsen av den fengselsstraff han nå soner. Det vises til at A tre ganger er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, første gang i 1980, da han fikk 6 månders betinget fengsel for forbrytelse mot straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, og deretter de to nevnte dommene i Agder lagmannsrett. Riktignok har han ikke tidligere sonet fengselstraff for slike overgrep. Retten viser imidlertid til at han kort tid etter den første dommen i lagmannsretten på ny lokket til seg en liten pike med godterier, og forgikk seg mot henne. Det vises for så vidt til lagmannsrettens dom av 12. november 93. Det forhold at han hadde møtt i retten, hvor det ble gjort klart at hans tidligere overgrep hadde påført de fornærmede betydelige psykiske skader, og ble dømt til en straff av 4 års fengsel, ser ikke ut til å ha hatt noen virkning. A benekter fortsatt alle de overgrep han er dømt for. Han har åpenbart fortrengt dette, og synes å mangle såvel selvinnsikt som innsikt i de fornærmedes situasjon. Når han i en situasjon hvor han ventet på å sone den første dommen, på ny forgikk seg, viser dette etter rettens syn at han har en meget mangelfull impulskontroll. Retten tviler sterkt på at soning av fengselsstraffen vil ha særlig virkning på ham, og finner det nødvendig å idømme sikring for å beskytte små barn han måtte komme i kontakt med etter løslatelsen.
Videre finner retten det nødvendig å gi bemyndigelse til å anvende samtlige sikringsmidler etter straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f. Sikringstiden settes til 5 år.
Retten er klar over at det ved straffutmålingen vanligvis tas hensyn til at tiltalte også idømmes sikring. Det kan retten ikke gjøre i dette tilfellet, ettersom lagmannsretten tidligere har idømt fengselsstraff. Ettersom saken etter det opplyste skal behandles i Høyesterett, vil det imidlertid der være mulig å se reaksjonene i sammenheng.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f overfor A for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.