LA-1994-333
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-17 |
| Publisert: | LA-1994-00333 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00333. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (aktor: statsadvokat Kjetil Omholt, Skien) mot A (forsvarer: advokat Anders Bahr, Tønsberg). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Martin Beer. 3. Eks.ord. lagdommer Bjørn A. Paulson |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §34, §35, §37d, §54, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 21. mars 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av "Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen, ranet var nøye planlagt eller gjaldt en betydelig verdi, ved at han tirsdag 07. desember 93 ca kl 1445 i X Sparebanks filial ved - - - i Z, i uberettiget vinnings hensikt, etter nøye planlegging og maskert med hette, skjerf og briller, tvang bankfunksjonær B til å utlevere kr 173600 av bankens kontanter, ved å rette en pistol mot henne, eller medvirket til dette."
Tiltalen er her gjengitt slik den lyder etter at det nevnte beløpet av aktor ble endret under hovedforhandlingen.
Det er i tiltalen gjort oppmerksom på at straffeloven §54 nr. 3, jfr. fengselsloven §41, kommer til anvendelse i forhold til prøveløslatelse fra soning av Bergen byretts dommer av 10. april 1992 og 24. juni 1992 med resttid på 203 dager. Videre er tatt forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede, og at eventuelle krav vil bli klarlagt og dokumentert før hovedforhandlingen. Det er også opplyst at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å tåle inndragning av klær og annet utstyr som ble benyttet under ranet.
Tiltalte er født januar 1958 i Bergen. Han bor i - - -, Z, men er fremstilt fra varetektsarrest. Han er ugift, men har et barn på 7 år som han har bidragsplikt for. Etter vanlig grunnskole gikk han i 1974 yrkesskole, kokk- og servitørlinjen, og i 1992 gikk han Bergen kokk- og stuertskole. Han har hatt forskjellige jobber, men har vært arbeidsledig siden 1992. Han har siden ikke hatt noen inntekt og lever av sosialstønad, har ingen formue.
Han fikk i 1972 overført en sak til barnevernsnemnda til forføyning for et grovt tyveri, og det samme i 1975 for et tyveri. I tiden 1984 - 1992 er han straffedømt i alt 8 ganger i alt vesentlig for grove og simple tyverier, for bedragerier, og heleri. De to siste dommene fikk han henholdsvis 10. april 1992 og 24. juni 1992, med fengselsstraff henholdsvis 1 år og 3 måneder, og 120 dager. Han ble 6. mai 1993 løslatt på prøve fra soning av de to nevnte dommene med 1 års prøvetid og med en resttid på 203 dager.
Han har erkjent seg ikke skyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med ett hovedsspørsmål som er i samsvar med tiltalen. Lagretten har besvart spørsmålet med ja, og retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn ved straffutmålingen:
Tirsdag 7. desember 1993 ca kl. 14.45 gikk han inn i X Sparebanks filial ved - - - i Z. Han hadde hette og skjerf over ansiktet, slik at det stort sett bare var øynene som var synlige og rettet en pistolkopi i plast mot bankfunksjonær B og krevde penger utlevert. Dette fremkalte alvorlig frykt hos henne for vold, og på denne måten tvang han henne til å utlevere seg fra bankens kasse kr 173600,-. Han forsvant deretter fra ransstedet og ble først pågrepet 13. desember 1993 i Bergen.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon overfor en slik forbrytelse. Det synes å gjøre seg gjeldende en økende tendens av bank- og postran. Av denne grunn er det nødvendig å reagere strengt. Det legges videre vekt på at bankfunksjonærer har en utsatt stilling og har et særlig krav på beskyttelse mot slike forbrytelser. Ranet gjaldt også et betydelig beløp. I skjerpende retning tillegges også vekt på at tiltalte tidligere er straffet flere ganger og har sonet dommer for forskjellige slags vinningsforbrytelser. Ranet ble begått i prøvetiden for prøveløslatelsen 6. mai 1993 fra soning av de to siste dommene som han fikk i 1992, jfr. foran, og bestemmelsen i fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3 kommer til anvendelse.
I formildende retning er det ikke noe spesielt å anføre.
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år og 4 måneder i samsvar med aktors påstand, og slik at denne straffen også inkluderer reststraffen på 203 dager etter forannevnte prøveløslatelse. Til fradrag går 187 dager for utholdt varetektsarrest i anledning saken, i tiden fra og med 13. desdember 1993 til og med i dag.
I samsvar med aktors påstand og i medhold av straffeloven §34 jfr. §37d annet ledd, dømmes han til å tåle inndragning av beslaglagte penger fra ranet kr 9337,-, til fordel for Sandefjordsbanken, samt inndragning av en jakke, en bukse, en "finlandshette", et par briller, en nylonbag, et par sko og en leketøyspistol, som alt er beslaglagt, til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §35 jfr. §37d, første ledd.
Aktor har også på vegne av fornærmede Sandefjordsbanken og bankens forsikringsselskap nedlagt påstand om erstatning på henholdsvis kr 3783,- og kr 171846,-. Tiltalte har ikke hatt noe å bemerke til kravene. Retten - dens 3 juridiske dommere - finner erstatningskravene tilstrekkelig legitimert, og gir dom for begge kravene.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir heller ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. A, født xx.xx.1958, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §267 jfr. §268 annet ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 4 - fire - måneder.
Dommen inkluderer en reststraff på 203 dager ved prøveløslatelsen fra soning av tidligere dommer av 10. april 1992 og 24. juni 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3.
Til fradrag i straffen går 187 dager for utholdt varetekt.
2. Han dømmes til å tåle inndragning
a) av beslaglagte penger kr 9337,- til fordel for Sandefjordsbanken jfr. straffeloven §34 jfr. §37d, annet ledd,
b) av en jakke, en bukse, en "finlandshette", et par briller, en nylonbag, et par sko og en leketøyspistol, alt til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §35 jfr. §37d første ledd.
3. Han dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale erstatning med kr 3783,- - kronertretusensjuhundreogåttitre - til Sandefjordsbanken, og med kr 171846,- - kroneretthundreogsyttientusenåttehundreogførtiseks - til Gjensidige Forsikring.