LA-1994-348
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-28 |
| Publisert: | LA-1994-00348 |
| Stikkord: | Erstatningsrett, Transportskade |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr: 93-01463 A - Agder lagmannsrett LA-1994-00348 A. |
| Parter: | Ankende part: Vesta Forsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Tor Jacobsen). Motpart: Gundersen & Høyer Spedisjon AS (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Holst). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jan Villum, formann 2. Eks.ord. lagdommer Birger Lassen 3. Eks.ord. lagdommer Bjørn A. Paulson |
| Lovhenvisninger: | Vegfraktavtaleloven (1974) §27, §28, §29, §32, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §32, §10, §16, §40 |
Saken gjelder krav på erstatning etter transportskade på en frekvensomformer som ble fraktet fra Skien til Laxå i Sverige.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 21. mars 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Uteblivelsesdom avsagt av Skien og Porsgrunn byrett av 28. mai 1993, oppheves.
2. Gundersen og Høyer Spedisjon A/S frifinnes.
3. Partene bærer hver sine omkostninger."
Vesta Forsikring AS har påanket byrettens dom - domsslutningens pkt. 2 og pkt. 3 - til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 6. april 1995. Ingen av partene møtte. De var representert av sine prosessfullmektiger. Det ble avhørt fire vitner hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten viser til byrettens dom for så vidt gjelder saksforholdet og partenes anførsler for byretten. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for byretten. Den ankende part, Vesta Forsikring AS, har i det vesentlige anført:
Det er uomstridt at ankemotparten er fraktfører og at vegfraktloven kommer til anvendelse. Ankemotparten hefter som kontraherende fraktfører for feil begått av kontraktsmedhjelperne. Det må dessuten legges til grunn at skaden skjedde mens godset var i fraktførerens besittelse og at ingen med sikkerhet vet hvordan skaden oppsto.
Vegfraktavtaleoven §27 slår som hovedregel fast at fraktføreren er ansvarlig for skade på godset mens det er underveis. Ansvaret modereres av bestemmelsene i loven §28 og §29. Unntakene i §28 krever at fraktføreren kan godtgjøre at skaden skyldes feil eller forsømmelse fra andres side, godsets mangelfulle beskaffenhet eller forhold som fraktføreren ikke kunne unngå og heller ikke var i stand til å forebygge følgene av.
Fraktføreren i denne saken har ikke gjort noe forsøk på å godtgjøre hvor og hvordan skaden er inntruffet, og vegfraktloven §28 kommer ikke til anvendelse.
Byretten frifant fraktføreren for ansvar under henvisning til lovens §29 første ledd, bokstav b, jf. §29 annet ledd idet den kom til at emballasjen var mangelfull. Dette var en gal avgjørelse fordi det ikke kan påvises at skaden skyldtes mangelfull innpakning og fordi lovens §29 ikke kan anvendes når skadeårsaken og hendelsesforløpet ikke er kjent.
Frekvensomformeren var pakket slik at den skulle tåle en normal transport fra Skien til Laxå uten omlasting. Den var pakket på vanlig måte som ved en rekke tidligere transporter siden 1983 av samme type gods, og fraktførerens representant, som foretok pålastning, hadde ingen bemerkninger til pakningen.
Det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom emballasjen og skaden. Skaden gjelder feil ved den tekniske innmaten i omformeren, og ikke utvendige synlige feil eller skader. Etter all sannsynlighet skyldes skaden en kraftig rystelse av hele omformeren forårsaket av et fall eller et kraftig støt, og i så fall ville ikke en kraftigere emballasje ha kunnet forhindre skaden. Skaden er forårsaket av uaktsom håndtering og ikke mangelfull emballasje.
Unntakene i §29 fra fraktførerens ansvar i §27 kommer ikke til anvendelse fordi hendelsesforløpet og skadeårsaken ikke er opplyst og fordi omlastningen ble foretatt i strid med transportavtalens forutsetninger. Ved vurderingen av §29 spiller bevisbyrden en sentral rolle. Ansvarsregelen er culpa med omvendt bevisbyrde.
Når det gjelder spørsmålet om ansvar for forsinkelse og omlastning på grunn av mottakerens manglende tollkreditt, må dette tillegges fraktføreren som et speditørfaglig spørsmål. Avsenderen, Elva Induksjon A/S, hadde ingen forutstning for å kjenne til regler om tollkreditt som går inn under fraktførerens forvaringsansvar.
Elva Induksjon AS reklamerte omgående etter at emballasjen var fjernet og skaden var oppdaget. Det ble holdt besiktigelse av skaden den påfølgende dag med alle interesserte til stede. Fraktførerens forsikringsselskap, UNI Storebrand, innhentet "survey report" fra besiktigelsen samme dag.
Vesta Forsikring AS dekket tapet for Elva Induksjon AS, og saken gjelder regresskrav mot fraktføreren. Fraktførerens ansvar for erstatningens størrelse er begrenset etter vegfraktloven §32. Ved internasjonal befordring skal erstatningen ikke overstige 8,33 SDR (spesielle trekkrettigheter) for hvert kilogram av det tapte gods i bruttovekt. Det er lagt til grunn av godset med frekvensomformeren veide 850 kg.
Ankende part, Vesta Forsikring AS, har nedlagt slik påstand:
"1. Gundersen & Høyer Spedisjon AS dømmes til å betale til Vesta Forsikring AS 7080,50 SDR med tillegg av 5% p.a. renter fra og med den 15. juni 1993 og til betaling skjer. Beløpet omregnes til norske kroner etter oppgjørsdagens kurs, jf. vegfraktavtaleloven §32 fjerde ledd.
2. Gundersen og Høyer Spedisjon AS dømmes til å betale Vesta Forsikring AS' saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotparten, Gundersen & Høyer Spedisjon AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det er ikke godtgjort at skaden på frekvensomformeren skjedde under transporten, det vil si i tidsrommet fra overtakelsen av godset i Skien til utleveringen i Laxå. Det er avgitt kvittering for at godset er mottatt for omlasting i Karlstad i Sverige, uten skade, og det må derfor kunne legges til grunn at skaden ikke skjedde mellom Skien og Karlstad. Det foreligger heller ikke opplysninger om at skaden har inntruffet under transporten fra Karlstad via Ørebro til Laxå. Ved ankomsten til Laxå ble godset utlevert mottageren, NN System AS, som kvitterte uten anmerkninger.
Ved utleveringen av godset i Laxå var det kjent for mottageren - og de tilstedeværende representantene fra Elva Induksjon AS - at forsinkelsen skyldtes omlastingen av godset som ikke hadde vært forutsatt i transportavtalen. Det var derfor all grunn til å foreta en nøye undersøkelse av godset før det ble gitt kvittering for utlevering.
Under henvisning til vegfraktloven §40 annet ledd må det legges til grunn at mottakeren mottok godset i den tilstand fraktbrevet anga, nemlig uten bemerkninger om skade eller feil.
Undersøkelsesplikten for mottakeren er streng, og det er ikke godtgjort av mottakeren eller avsenderen av godset at det var i en annen tilstand enn det som fremgikk av den "rene" kvitteringen.
Vitnet Flugstad har som sakkyndig på transportskade uttalt at beskrivelsen av funnene under besiktigelsen av omformeren og emballasjen dagen etter ankomsten til Laxå, tyder på at skaden skyldes et kraftig støt mot det ene hjørnet av den innpakkete omformeren. Emballasjen var synlig skadet i hjørnet, og det var lakkskader og bulker på omformeren.
Disse skadene kan tyde på at godset ble skadet på vei fra lastebilen - etter utleveringen - til monteringshallen der utpakningen fant sted.
Ankemotparten anfører prinsipalt at skaden ikke skjedde under transporten, og det er derfor ikke tale om noe ansvar for fraktføreren etter vegfraktloven §27.
Hvis lagmannsretten mot formodning skulle komme til at skaden er skjedd under transporten, anføres subsidiært at ansvaret for fraktføreren bortfaller i medhold av vegfraktloven §29 første ledd bokstav b eller e, jf. §29 annet ledd.
Elva Induksjon AS må selv bære ansvaret for den ekstra risiko for skade på godset som oppstod ved omlastningene. Spørsmålet om tollkreditt burde vært vurdert av avsenderen, og fraktføreren kan ikke lastes for at transporten ikke var direkte fra Skien til Laxå slik det var forutsatt i transportavtalen og fraktbrevet. Det vises til vegfraktloven §16, jf. §10 annet ledd bokstav a.
Emballasjen var mangelfull for en transport av denne arten, særlig når en tar hensyn til omlastningsrisikoen. Godset var dessuten utilstrekkelig merket med hensyn til varsler om forsiktig behandling. Det er opplyst fra Elva Induksjon AS at det nå pakkes bedre ved liknende transporter til utlandet.
Ankemotparten har henvist til dom avsagt av Stavanger byrett 5. september 1988.
Ankemotparten, Gundersen & Høyer Spedisjon AS, har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom pkt. 2 stadfestes.
2. Gundersen & Høyer Spedisjon AS tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke:
Det legges til grunn som uomtvistet at ankemotparten er å anse som fraktfører og at vegfraktloven kommer til anvendelse. Likeledes er det uomtvistet at frekvensomformeren er skadet etter at den ble overtatt av fraktføreren i Skien 13. januar 1992 og før den ble pakket ut i en monteringshall i Laxå i Sverige 15. januar s.å.
Etter bevisføringen finner lagmannsretten at det ikke kan slås fast hvordan og når skaden på frekvensomformeren oppsto. Dette forhindrer ikke at lagmannsretten er kommet til at skaden er påført omformeren før utleveringen til mottakeren i Laxå, og at skaden således skjedde mens godset var under fraktførerens forvareromsorg i henhold til vegfraktloven §27.
I sin bevisvurdering har lagmannsretten lagt vekt på vitneforklaringen fra Jan Kåre Andersen som var til stede ved godsets ankomst til Laxå uten å ha ansvar for lossing eller håndtering av omformeren frem til utpakningsstedet. Andersen opplyste at han fulgte godset fra lastebil til utpakning, og at dette skjedde uten uhell av noen art. En skade etter utlevering ville vært mottakerens ansvar.
Lagmannsretten legger videre til grunn at skaden som ble påført omformeren var av en slik art at emballasjen ikke nødvendigvis ville bli ødelagt på en åpenbar synlig måte. Selv om mottakeren i Laxå kvitterte "rent" for godset ved utleveringen fra lastebilen, finner lagmannsretten at skaden allerede var skjedd. At en mer nøyaktig undersøkelse av emballasjen kunne ført til konstatering av ytre skader av mindre omfang, ville nødvendigvis ikke ha ført til bemerkning om skade på omformeren ved kvitteringen.
Skaden på omformeren var av en slik art at lagmannsretten legger til grunn at godset må ha vært utsatt for en rystelse, enten ved fall, velt eller støt. Det foreligger ingen opplysninger om hvordan et slikt uhell har skjedd.
Lagmannsretten legger til grunn at omformeren var pakket inn på en forsvarlig måte. Det er således opplyst at samme emballasje har vært vanlig ved transporter av samme art gjennom mange år, og det har ikke fremkommet bemerkninger fra transportørene vedrørende denne pakningen (emballasjen) som tydelig har vist at dette er teknisk utstyr som er spesielt ømtålig for skader ved transport og håndtering. Fraktførerne har således kjent til at dette godset måtte behandles forsiktig. Lagmannsretten er på dette grunnlag ikke enig med byretten at emballasjen var mangelfull i seg selv.
Lagmannsretten finner forøvrig at det ikke er noen klar sammenheng mellom den påståtte svakheten ved emballasjen og skadeårsaken. Dersom skaden skyldes et uhell ved fall, velt eller støt, som antatt av lagmannsretten, ville heller ikke en kraftigere emballasje, innenfor en praktisk rimelig omfang, ha kunnet forhindre skaden på den tekniske innmaten i omformeren.
Fraktføreren har etter vegfraktloven §27 et objektivt ansvar for skade på godset. Ansvaret er moderert i §28 og §29.
Slik lagmannsretten ser det har fraktføreren - Gundersen & Høyer Spedisjon AS - ikke godtgjort at skaden skyldes feil eller forsømmelse av Elva Induksjon AS eller noen form for "force majeure". Ansvarsunntaket i vegfraktloven §28 kommer derfor ikke til anvendelse.
Fraktføreren har etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke godtgjort at skaden kan være oppstått på grunn av mangelfull pakning eller utilstrekkelig merking av den transporterte omformeren.
I forhold til bestemmelsene i vegfraktloven §29 første ledd bokstav b jf. annet ledd finner retten at selv om fraktføreren skulle ha godtgjort at skaden kunne være oppstått på grunn av mangelfull pakning, anser lagmannsretten det godtgjort at det ikke er en slik konkret årsakssammenheng i dette tilfellet.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Gundersen & Høyer Spedisjon AS som fraktfører er ansvarlig for skaden som oppsto på frekvensomformeren tilhørende Elva Induksjon AS under transporten fra Skien til Laxå i henhold til vegfraktloven §27. Erstatningsansvaret er begrenset etter bestemmelsene i vegfraktloven §32 tredje ledd.
Anken har ført frem. Gundersen & Høyer Spedisjon AS har tapt saken fullstendig, og bør i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd dømmes til å betale saksomkostninger til Vesta Forsikring AS både for byretten og for lagmannsretten. Vilkårene for å benytte unntakene i §172 annet ledd finnes ikke å være til stede.
Advokat Tor Jacobsen har som prosessfullmektig for Vesta Forsikring AS fremlagt omkostningsoppgave på tilsammen kr 85.562,-. Av dette er kr 39.745,- oppgitt å gjelde byretten, hvorav kr 35.000,- er salær. Salæret for lagmannsretten er også beregnet til kr 35.000,-. I tillegg kommer ankegebyr til lagmannsretten.
Advokat Ivar Holst har som prosessfullmektig for Gundersen & Høyer Spedisjon AS protestert mot omkostningsoppgaven fra advokat Jacobsen for så vidt gjelder utgifter til oversettelse av belgisk dom med kr 4.343,- under henvisning til at dommen var helt perifer i forhold til den aktuelle sak.
Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven fra advokat Jacobsen til grunn for sin omkostningsfastsettelse med unntak av utgiftene til oversettelse av den belgiske dommen. Lagmannsretten er enig med advokat Holst i at dommen var perifer, og at det ikke er rimelig å belaste motparten en slik utgift.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Gundersen & Høyer Spedisjon AS dømmes til å betale til til Vesta Forsikring AS 7.080,50 - syvtusenogåttikommafemti - SDR (spesielle trekkrettigheter) med tillegg av 5 - fem - % p.a. renter fra og med 15. juni 1992 og til betaling skjer. Beløpet omregnes til norske kroner etter oppgjørsdagens kurs, jf. vegfraktloven §32 fjerde ledd. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.
2. Gundersen & Høyer Spedisjon AS dømmes til å betale saksomkostninger for byrett og lagmannsrett til Vesta Forsikring AS med 93.094,- - nittientusenognittifire 00/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.